Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Entrepriseformer NESOs Formannskole 18 2013- 2014 4.1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Entrepriseformer NESOs Formannskole 18 2013- 2014 4.1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Entrepriseformer NESOs Formannskole 18 4.1

2 Mål med forelesningen Gi et innblikk og en forståelse for dagens og fremtidens entrepriseformer Vite hva en entrepriseform er Kjenne de mest vanlige entrepriseformer og kunne tegne en organisasjonsplan for dem Vite hva som er forskjellen på entrepriseform og kontraktstype

3 Entrepriseformer Valg av entrepriseform er et valg av arbeidsfordeling
mellom byggherre og entreprenør. Valget avhenger av: Byggherrens rammebetingelser - risikotaking - kompetanse - kapasitet - byggherrens ønske om løpende delaktighet og innflytelse Prosjektets størrelse og kompleksitet Markedssituasjonen

4 Entrepriseformer Entreprisekonglomeratet: = rådgiver = byggherre
arkitekt EL Byggherre = rådgiver = byggherre = entreprenør VVS bygg grunn transport sanitær ventilasjon

5 De mest kjente entrepriseformene
Delt entreprise Delentreprise med administrerende sideentreprenør Hovedentreprise Hovedentreprise med tiltransporterte eller administrerte sideentreprenører Generalentreprise Totalentreprise

6 Nye entrepriseformer Samhandlingsmodell - Partnering
DBO (design-build-operate) – Totalentreprise med drift/vedlikehold DBFO (design-build-finance-operate OPS (offentlig-privat samarbeid) – Bygging inkl. drift/vedlikehold som offentlig vei frem til overtakelse etter gitt periode (20-25 år) BOOT (build-own-operate-transfer) – Bygging inkl. drift/vedlikehold som privat vei frem til overføring som offentlig vei etter gitt periode

7 Byggherrestyrte delte entrepriser
Byggherren forestår prosjekteringen og kontraherer selv alle deltagende entreprenører. Prosjektmaterialet leveres til entreprenørene som har ansvar for at de beskrevne byggearbeidene leveres i rett tid med kontraktsmessig utførelse.

8 Delt entreprise Delt entreprise er en entrepriseform som er en logisk konsekvens av fagskillet. Den er karakterisert ved at byggherren setter bort arbeidene i de enkelte fag direkte til de respektive håndverkmestre eller entreprenører, en for hvert fag. Alle entreprenørene står på samme linje, de har samme status, og de har hver sin individuelle avtale (kontrakt) med byggherren.

9 med administrerende sideentreprenør
Delentreprise med administrerende sideentreprenør BH PROSJEKTERING BYGGELEDELSE ADM. SIDEENT. SIDE- ENT. SIDE- ENT. LEVER.

10 CM-modell Dette er en prosjektform hvor byggherren bistås av en profesjonell konsulent - Construction Manager (MC), i alle stadier av byggefasen. Dette kan sees på som en utvidet form for prosjektledelse av byggherrestyrte delte entrepriser.

11 Construction Management
B H CON MAN LEVER. ARBEID LEVER. ARBEID LEVER. ELEM. LEVER. PROSJ. PROD. PROSJ.

12 Hovedentreprise Uten å bryte handverksloven har en kunnet koble sammen flere fag i en avtale mellom byggherren og en entreprenør. Denne entreprenøren må da for egen regning slutte avtale med andre entreprenører for fag han selv ikke er godkjent for iht. PBL. Dette mønster fremgår av figurene som følger, vi kaller det hovedentreprise, og vi kaller den “overordnede” entreprenøren for hovedentreprenør.

13 Hovedentreprise (forts.)
De entreprenørene som hovedentreprenøren engasjerer, kaller vi underentreprenører. Det er altså intet kontrakts- forhold mellom dem og byggherren. Vi bruker betegnelsen hovedentreprise når bare noen av underentreprisene er samlet slik under en hatt, mens andre står på linje med hovedentreprenøren og har avtaler direkte med byggherren. Disse kaller vi sideentreprenører, og vi snakker om sideentrepriser. Det er nokså vanlig at de bygningsmessige arbeidene settes bort på hovedentreprise, mens de tekniske installasjonene settes bort på sideentreprise.

14 Hovedentreprise B H PROSJ. H-ENTR S-ENTR S-ENTR U-ENTR U-ENTR U-ENTR

15 Hovedentreprise med tiltransporterte eller administrerte sideentreprenører
Byggherren står for prosjekteringen og entreprenøren er ansvarlig for utførelsen, med administrasjon av andre entrepriser engasjert av byggherren (sideentreprenører). Byggherren er da ansvarlig for feil og tidsoverskridelser når en sideentreprenør ikke overholder sine plikter.

16 Generalentreprise Byggherren forestår prosjekteringen og leverer prosjektmaterialet til entreprenøren som har ansvar for at alle byggearbeider leveres i rett tid med kontraktsmessig utførelse.

17 Generalentreprise, forts.
Når prinsippet med hovedentreprise gjennomføres helt ut slik at det dekker alle arbeider inklusive installasjonene, betegner vi formen som general-entreprise. I det mønsteret finnes det bare én entrepre-nør med avtale direkte med byggherren, og vi kaller ham generalentreprenør. Alle andre er under-entreprenører med avtale bare med general-entreprenøren.

18 Totalentreprise De formene som er beskrevet foran, har alle det til felles at bare utførelsen av byggearbeidene inngår i avtalen(e), eventuelt i prisen. Når også prosjekteringen er inkludert, får vi en form som vi kaller totalentreprise. Vi skal merke oss at entrepriseformen er uavhengig av måten avtalene er kommet i stand på (altså kontraheringsformen), om det er etter konkurranse eller direkte forhandlinger for eksempel.

19 Totalentreprise, forts.
I en totalentreprise får man anvendt entreprenørens kunnskaper og erfaring ved prosjektering. I tillegg har byggherren kun en kontraktspart å forholde seg til uansett om det skyldes prosjektering eller utførelse.

20 Totalentreprise B H PROSJ. T-ENTR U-ENTR U-ENTR U-ENTR U-ENTR

21 ”Samhandlingsmodell” - Partnering
Samhandling oppnås når prosjekter organiseres og gjennomføres slik at alle aktører blir gode. Det forutsetter forståelse og respekt for hverandres kompetanse og behov. Bærende idé Samhandling mellom ledende rådgivere og ledende entreprenører/leverandører skaper verdier for kunden og hverandre som ingen av dem greier å skape alene.

22 Samhandlingsmodell, forts.
Samhandling skjer ved at bruker, byggherre, rådgivere, entreprenører og sentrale leverandører samarbeider og er i balanse. Samhandling kan ved at entreprenøren(e) medvirker i prosjekteringsgruppen fra et tidlig stadium med en biytelse av servicelignende karakter. Entreprenøren deltar i et forum hvor man er med på å påvirke planlegging, kravspesifikasjon og løsninger.

23 Samhandlingsmodell – Aktører og kompetanse
Bruker: - Funksjonskompetanse Byggherre: - Prosesskompetanse - Teknisk og driftsmessig kompetanse Rådgiver: - Utforming, design, tekniske løsninger - Prosjekteringskompetanse Entreprenør: - Produksjons- og innkjøpskompetanse - Styringskompetanse Leverandør: - Komponent- og systemkompetanse

24 Samhandlingsmodell, forts.
Entreprenøren velges ut ifra en rekke kriterier med et poengsystem som vektlegger kompetanse, organisasjon, kvalitetssikring, økonomistyringssystem, gjennomførings-kapasitet, pris på faste ytelser, påslagsprosent, m.m. Eksempel på kriterier og vekting: Kompetanse og erfaring 20 % Prosjektgjennomføring % Organisasjon og styringssystem 20 % Pris %

25 Samhandlingsmodell, forts.
Kontrakt entreprenører Intensjonsavtale om bygging og bistand rådgivning. Basert på anbudsgrunnlag og priser Inkl. avtale bistand rådgivning Incitament på kostnadsreduserende tiltak Kontrakt kan avbestilles om samhandling ikke fungerer eller mål ikke nås (mot å betale for opparbeidet honorar).

26 Samhandlingsmodell forts.
Rett til å avbryte samarbeidet ved to milepæler: ved avsluttet konseptutviklingsfase ved sluttført detaljplanlegging Byggherren har et særlig ansvar for å få til ønsket utvikling Viktig! Motstridende mål – ”Krig” Felles mål – Samhandling

27 ”Build, Own, Operate and Transfer” (BOOT)
Med denne modellen påtar utbygger seg å prosjektere, bygge, eie og operere et bygg. Eksempel: Sykehjem Avhengig av politisk vilje til privatisering. En interessant modell for fremtiden

28 Fasedelt byggeprosjekt
Programmering Prosjektering Kontrahering Produksjon Faseforskjøvet byggeprosjekt Programmering Prosj. Kont Prod. Prosj. Kont. Prod. Prosj. Kont. Prod.

29 Ansvarsfordeling i byggeprosessen
Ansvarsområde Utførelse Tid Økonomi Koordinering Biytelser Tegninger Beskrivelse Koord./prosjektering Tekn. løsninger Prosjektpris Prosjektkoord. Ansvarlig ved: Hver del-entrpr. Byggherre Hoved-/generalentr. Delentrpr. Hoved-/generalentreprise Totalentr.

30 Byggherrens og entreprenørens delaktighet, risiko og ansvar ved ulike entrepriseformer
Økende BOOT Totalentreprise Samarbeidsmodell Entreprenør Generalentreprise Hovedentreprise CM-modell Minkende Delentrepriser Minkende Byggherre Økende

31 Partenes involvering i entrepriseformer
Forklar og pek på modellen hvor det vises til entreprenørens involvering og delaktighet.

32 Andel mellom de ulike entrepriseformer for antall og verdi
Totalentreprise CM Delt entreprise Verdi Generalentreprise Antall Hovedentreprise Egen regi Totalentreprise brukes på forholdsvis store prosjekter, men ikke de største. Både generalentreprise og hovedentreprise benyttes stort sett i mindre prosjekter. Delt entreprise i store prosjekter.

33 Oppsummering - Entrepriseformer
Risikoen følger oppgavefordelingen - hver av partene har risikoen innenfor sitt arbeidsområde. Derfor; vær nøye med oppgavefordelingen og grensesnittene. Hver av partene har risikoen for sine egne bidrag enten disse utføres av han selv eller andre (underentreprenører, konsulenter eller andre). Jo mer detaljstyrt prosjektet er fra byggherrens side, jo større risiko har han. Jo større valgfrihet som er overlatt til entreprenøren, jo større risiko har han. Ikke bland entrepriseformer med kontraktstyper.

34 Kontraktstyper Regningsarbeid Enhetspriskontrakt
Funksjonskontrakt – Forutsatt at funksjonskravene blir oppfylt, har entreprenøren frihet til å velge arbeidsmetode, materialer, løsninger, etc. Funksjonskontrakt for drift og vedlikehold av vegnett – Består av en funksjonsbeskrivelse, en enhetsprisdel med regulerbare mengder og en regningsarbeidsdel som benyttes til tillegg og endringsarbeider

35 Kontraktstyper (forts.)
Målpriskontrakt – samarbeidskontrakt med incitamentsordning hvor risiko for gevinst eller tap deles likt mellom partene. Kontraktspris (K) = Fortjeneste (F) + Sluttsum (S) + (Målpris (M) – S)/2 Fastpriskontrakt – ikke for forandringer i arbeidets omfang Fikssumkontrakt – inkl. forandringer i arbeidets omfang


Laste ned ppt "Entrepriseformer NESOs Formannskole 18 2013- 2014 4.1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google