Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Pirat sektor? - hvordan de kommersielle velferdskonsernene utarmer velferdsstaten Linn Herning, Rådgiver, For velferdsstaten Velferdskonferansen 2010 13.-14.september
2
En ny virkelighet i velferdsstaten - De nye, kommersielle aktørenes inntog De nye kommersielle aktørene er av en annen karakter enn tidligere private innslag i velferdsstaten fordi formålet er profitt, ikke å utgjøre et alternativ eller supplement til det offentlige. De nye kommersielle aktørene – Internasjonale storselskaper som ISS. – Internasjonale eller nordiske omsorgskonsern som Aleris og Norlandia. – Holdingselskaper med investeringer i ulike sektorer, eid av norske omsorgsmillionærer, eksempelvis Vista Holding AS som eier barnehager, eldreboliger med mer. – Vikarbyråer, som Adecco Helse AS, som både driver utleie av helsepersonell og drifter sykehjem i Oslo. – Kontraktører, som Boenheten AS i barnevernet, som videreformidler konsulenttjenester fra selvstendig næringsdrivende. – Internasjonale investeringsselskaper, som finske Capman Buyout som eier 60-70 prosent av barnehagekjeden Espira (tidligere Barnebygg).
3
Konkurranseutsatte sykehjem i Oslo – De nye omsorgskonsernene Første kontrakt startet i 2000, av Oslos åtte konkurranseutsatte sykehjem er alle i dag drevet av kommersielle aktører. – Adecco Helse AS (Midtåsenhjemmet og Ammerudlunden), – Aleris Omsorg AS (Lambertseter), – Attendo Care AS (Hovseterhjemmet og Paulus), – Carema Omsorg AS (St. Hanshaugen) og – Norlandia Omsorg AS (Madserud og Oppsalhjemmet) Alle disse selskapene er datterselskaper i store internasjonale/nordiske omsorgskonsern. Alle er helt eller delvis eid av investeringsselskaper (risikokapitalselskaper). Alle selskapene har sterke bånd til skatteparadis. Dette er de nye, kommersielle omsorgskonsernene. Deres formål er å tjene penger på å drifte velferdstjenester med sikker betaling fra det offentlige.
4
Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Konkurranse på lønn, pensjon og bemanning Lønn – Lavere lønninger (ca.30.000) – Timelønn heller enn fast månedslønn – Uten tillegg for ubekvem arbeidsliv Pensjon – Innskuddsbaserte pensjonsordninger koster mye mindre og regnskapsføres på en annen måte enn det offentliges ytelsesbaserte pensjonsordninger. Bemanning – Ulike turnuser, doble vakter og lignende – Innleid/midlertidig – Mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene)
5
Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Strategisk selskapsstrukturering og markedsanalyser ”Å utnytte markedet” – Konsentrert i store markeder (sentrale strøk) – Markedet for det enkle, men godt betalte – Ekstrabetaling fra de som kan (minimumsvelferd for alle) Selskapsstrukturering – Uoversiktlige konsernstrukturer og skatteparadis – Ta ut profitt gjennom andre poster enn ”utbytte” (”Seks måter å unngå utbyttebegrensing” i heftet) – Skille drift, eiendom og bemanning.
6
Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Emmek AS Eiendomsselskap MKE Holding AS Morselskap Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Mereo AS Inkassoselskap De nye aktørene - bare en barnehage? Eierstruktur i Askeladden barnehage, Grimstad Kjøper arbeidskraft fra Leier eiendom av.... Offentlige tilskudd til drift av barnehage Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage 100 % 50% 100 % Forvalter investeringstilskudd..
7
Ta tjenestene tilbake! - Det har noe å si hvem som driver Den nye, kommersielle virkeligheten innen offentlige tjenester gjør kampen for det universelle og offentlige velferdssamfunnet enda viktigere. Må avlive myten om at det ”ikke har noe å si hvem som utfører tjenestene, dersom det offentlige betaler”. Det har noe å si hvem som driver det offentlige tjenestetilbudet fordi de kommersielle aktørenes formål er å tjene penger, mens velferdsstatens grunntanke er gi etter evne og få etter behov Vise de konkrete erfaringene og konsekvensene med de kommersielle omsorgskonsernenes inntog.
8
Ta tjenestene tilbake! - Alternativet: Drift i offentlig egenregi Det beste alternativet til konkurranseutsetting, privatisering og markedsretting, er at offentlige velferdstilbud drives av det offentlige. Offentlig egenregi er normaltilstanden! Det er ingen lover eller avtaler som forhindrer offentlig drift, verken i Norge, EØS-avtalen eller WTO-avtalen, men det finnes en del forutsetninger for å unnta tjenester fra konkurranse. Parallellseminar C4 – Ta tjenstene tilbake! ”Ta tjenestene tilbake!” -artikkelserie på www.velferdsstaten.no
9
Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 1: Forbud mot privat profittuttak Barnehageforslaget – Utbyttebegrensning – Tilbakeføring av offentlig tilskudd ved salg Privatskoleloven – Forbud mot kommersielle aktører – Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter – Forbud mot oppsplitting og tilbakeleie Privatskolelovens forbud mot privat profittuttak (”alle pengene skal komme elevene til gode”) bør overføres til alle velferdstjenester!
10
Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 2: Like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår Siden de kommersielle aktørenes beste konkurransefortrinn er kutt i personalutgifter, vil alle tiltak for å harmonisere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår hemme de kommersielle aktørenes inntog og posisjon. Arbeid for tariffavtaler! Lovverk mot sosial dumping Ta ”sosiale hensyn” i anbudskonkurranser Men: Innsyn, ettersyn og kontroll er nødvendig, men omfattende og til tider vanskelig…
11
Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 3: Prioriter ideelle fremfor kommersielle Begrensede anbudskonkurranser Dersom en tjeneste er vedtatt konkurranseutsatt eller underlagt lovverket om offentlige anskaffelser, kan i mange tilfeller de kommersielle aktørene stenges ute. Både EØS-lovverket og det norske lovverket åpner for å prioritere ideelle aktører innen helse- og omsorgssektorene.
12
”Private sugerør i fellesskapets kasser” www.velferdsstaten.no Hefter kan bestilles gratis!
Liknende presentasjoner
