HF-B. Hovedorganisasjones Fellestiltak- Bedriftsutvikling få til økt verdiskaping gjennom bred medvirkning fra de ansatte i bedriftene. HF-Bs målsetting.

Presentasjon om: "HF-B. Hovedorganisasjones Fellestiltak- Bedriftsutvikling få til økt verdiskaping gjennom bred medvirkning fra de ansatte i bedriftene. HF-Bs målsetting."— Utskrift av presentasjonen:

1 HF-B

2 Hovedorganisasjones Fellestiltak- Bedriftsutvikling få til økt verdiskaping gjennom bred medvirkning fra de ansatte i bedriftene. HF-Bs målsetting er å være en faglig og økonomisk støtteordning for bedrifter og bransjer.

3 Utvikling av samarbeidet mellom LO og NHO Avtale om produksjonsutvalg i 1945 Samarbeidsprosjektet LO/N.A.F. i 1960- årene Tiltak knyttet til Tilleggsavtale I "Avtale om bedriftsutvikling " siden 1982 Innebar et skifte fra en struktur-orientering til en prosess eller dialogorientering.

4 Utvikling av samarbeidet mellom LO og NHO Struktur-orienteringa innebar en vektlegging av konkrete organisasjonsmessige ordninger og formaliserte beslutningsprosesser, eks. styrerepresentasjon. Dialog-tilnærming innebar større vekt på deltakelse i de bedriftsinterne prosesser som skaper de spørsmålene det skal besluttes om.

5 Utvikling av samarbeidet mellom LO og NHO Bransjesatsningen sprang del ut av et ønske om å legge mer tyngde i Tilleggsavtale I, og dels utfra et opplevd behov for i sterkere grad å engasjere forbund og landsforeninger i bedriftsutvikling.

6 Hva er nytt i bransjestrategien? Større nærhet og kjennskap mellom nivåene i utviklingsarbeidet forankring i bransjespesifikke strategier og behov sterkere oppfølging og veiledning av enkeltbedrifter rekruttering av flere bedrifter

7 Hva er nytt i bransjestrategien? Bransjeprogrammene skulle være uttrykk for en felles forståelse og strategi mellom bransjepartene basert på identifikasjon av spesifikke bransjebehov. Hva skiller HF-Bs bransjeprogram fra andre program?

8 HF-Bs bransjeprogram de er partsbaserte de stiller krav til medvirkningsbaserte arbeidsformer de opererer med bredere resultatmål, dvs de har et verdiskapingsbegrep som omfatter mer enn økonomi.

9 Premisser for samarbeidet Erfaringer viser at de beste utviklingsresultater oppnås der løsninger er utviklet i et nært samarbeid mellom partene i bedriften og der de berørte arbeidsgrupper er trukket inn i prosessene. Samarbeid og involvering bør starte så tidlig som mulig i utviklingsarbeidet, helst før selve planleggingen av arbeidet settes i gang. Stikkordene her er eierforhold, forankring, motivasjon og forbedring.

10 Tommelfingerregler for partsbasert utviklingsarbeid Forankring, både i "topp" og "bredde", er nødvendig Gjennomføringen av arbeidet er partenes felles ansvar Sett realistiske mål Husk god kommunikasjon Utvikling er en kontinuerlig prosess

11 Noen prinsippper: basere utviklingsarbeidet på faktiske behov i bedriften kartlegge status og utgangspunkt før bedriften går i gang med et eventuelt utviklingstiltak formulere mål og virkemidler i prosjektet formulere kortsiktige, lett oppnåelige mål, ved siden av de mer langsiktige

12 Noen prinsippper: definere og komme til enighet om hvilke områder som prosjektet skal konsentreres omkring, ikke minst for å unngå at prosjektet blir for omfattende informere og motivere alle ansatte sette av tid til erfaringsutveksling og evaluering av utviklingsarbeidet, både underveis og etter at det er gjennomført

13 Tiltak som HF-B støtter: Kartleggingskonferanser HF-B støtter primært bedrifter som etablerer en prosjektmedarbeiderordning Bransjeprogram Forskning i tilknytning til bransjeprogrammene Faglig støtte

14 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 Selv om det å få til mer medvirkning i utviklingsarbeid er vanskelig, så viser de fleste programmene både at det lar seg gjøre og at det også utvises stor oppfinnsomhet med å utvikle nye former. Ny og mer aktive former for arbeidstakermedvirkning er etablert i bransjer som ikke tidligere har en tradisjon for samarbeidsbasert bedriftsutvikling. (Kjøtt- og Fiskeindustri, Elektrobransjen.)

15 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 Har lagt grunnlag for en holdningsendring, men det er usikkert hvor dype og brede disse holdningsendringene er og hvor robuste de nye arbeidsformene er. Kompetanseoppbygging har stått sentralt i flere av programmene. Men det er ingen automatikk i at høyere kompetansenivå gir bred medvirkning.

16 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 Det som konkret er oppnådd varierer betydelig både mellom bransjer og mellom enkeltbedrifter innen samme bransje, fordi: Forutsetningene for samarbeidsbaserte bedriftsutvikling varierer Konkurransebetingelsene, markedsutviklingen og andre allmenne forutsetninger varierer De konkrete mål en har satt seg og de virkemidler som er valgt varierer mye.

17 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 Kunnskapen om samarbeidsbasert bedriftsutvikling gir begrensede generaliseringsmuligheter: Det som fremmer bedriftsutvikling ett sted under bestemte forutsetninger kan hemme det et annet sted under andre forutsetninger.

18 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 Styrke ved den norske samarbeidstradisjonen: Gjensidig tillit og nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Svakhet ved den norske samarbeidstradisjonen: Konsensusprinsippet innen bedriftsutvikling skaper en slags «fredsplikt» mellom partene. Bedriftsutvikling blir lite politisert.

19 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 I en større undersøkelse av alle omstillinger i norsk arbeidsliv fra l989 - 1992 viser at de fleste omstillinger var ledelsesstyrte. I langt de fleste bedriftene var både ledelse og tillitsvalgte fornøyde med resultatene. I de fleste tilfelle var tillitsvalgte involvert i og innforstått med omstillingene, og et mindre antall ansatte deltok.

20 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 Det er kanskje slik at deltakelse i utviklingsarbeid appellerer til få, og dessuten at det også er få det er bruk for? Kanskje er den hyppige bruk av ordet utviklingsORGANISASJON i seg selv med på å lede oppmerksomheten i retning av det formaliserte og formaliserbare og bort fra det prosessuelle.

21 Bransjeprogrammene - evaluering i 1994 Det er utviklet nye arenaer og nye samspillsformer. Skal dette ha livskraft må de gi handfaste resultater i form av at det øker bedriftens lønnsomhet, gir bedre arbeidsmiljø og reduserer sykefravær og turn-over, trygger arbeidsplassene, gir bedre kvalitet i produksjon og produkt, øker de ansattes kompetanse i vid forstand.