EN FLERKULTURELL SKOLE

Presentasjon om: "EN FLERKULTURELL SKOLE"— Utskrift av presentasjonen:

1 EN FLERKULTURELL SKOLE
1AU Mennesker 2 av Maibrit Bo, Danmark – brukt i brosjyre for psykisk helse

2 INNHOLD Begrepsbruk Innvandring Tap og vinning i migrasjonssituasjonen
Ulike innlemmingsstrategier K S - HiØ

3 NØKKELBEGREPER En flerkulturell skole
Tap og vinning i en migrasjonssituasjon Ulike innlemmingsstrategier K S - HiØ

4 Begrepsbruk Minoritet – majoritet Norsk – etnisk norsk
Bindestreksidentitet Kindereggbarn Neger, pakkis, svart, svarting, Fremmedkulturell - fremmedspråklig Verdinøytrale begrep. Regjeringens forslag Hvem er innvandrer? (SSB) K S - HiØ

5 EN FLERKULTURELL SKOLE
En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 K S - HiØ

6 VI – OG DE ANDRE Hvordan er og lever en ”typisk nordmann”?
Hvordan er og lever ”en innvandrer”? Kari Spernes HiØ

7 KS - HiØ

8 OPPGAVE ”Hybelleilighet til leie” Grupper på 4-5 personer
Oppgave ark 1 (ca 10 – 15 min.) Oppgave ark 2 (ca 10 min) (utdeles når oppgavene på ark 1 er ferdige) Oppsummering i plenum K S - HiØ

9 Tegneseriestripe ”Påsan” Are Kalvø 1996: Kunsten å være neger
Kari Spernes - HiØ

10 Norsk innvandringshistorie
Innvandring i middelalderen Selektiv innvandringskontroll (1800 tallet) Innvandring før og etter 1975 Argumenter som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner? Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975) Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975) Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn) Integreringsproblemer Trussel (muslimene vil overta) K S - HiØ

11 Innvandrerbefolkningen i prosent av hele befolkningen 1. januar 2008
I dag består innvandrerbefolkningen av nær personer. Denne gruppa utgjør 9,7 prosent av befolkningen. Kari Spernes HiØ

12 Innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn 1970 - 2008
Om lag personer kommer fra andre nordiske land, fra resten av Vest-Europa og Nord-Amerika, fra de ti nye EU-landene i Øst-Europa, fra resten av Øst-Europa og fra Tyrkia og land i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Kari Spernes HiØ

13 De 15 største innvandrergruppene i Norge – 1. januar 2007
Kari Spernes HiØ

14 De 15 største innvandrergruppene i Norge 1. januar 2008
Kari Spernes HiØ

15 Årsak til innvandring Kari Spernes HiØ

16 Begreper knyttet til personer som har flyktet fra forfølgelse, fengsling eller krig
Flyktning: Personer som er på flukt av forskjellige årsaker, f.eks. krig, uroligheter eller menneskerettighetsovergrep. Overføringsflyktning: En person som har fått flyktningstatus av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og som UNHCR ber om bosetting for. Fra 2005 har kvoten vært på 1000 plasser. (Treårig kvote) Asylsøker: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Opphold på humanitært grunnlag: Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når andre sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet. K S - HiØ

17 Dagens innvandringspolitikk
Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsloven) § 5: Med utlending forstås i denne loven enhver som ikke er norsk statsborger Innstamming av asylpolitikken 3. sept. 2008 K S - HiØ

18 Hva forstår vi som tap … som vinning … i migrasjonssituasjonen?
VINNIG Kari Spernes, HiØ

19 Migrasjonsprosessen Kari Spernes - HiØ Hjemlandet Reisen
Det nye landet Kari Spernes - HiØ

20 HJEMLANDET Situasjonen i landet Gode/vonde minner Nettverk Eiendeler
Avskjed!? Kari Spernes, HiØ

21 REISEN I eget hjemland Transitt Mål - landet K S - HiØ

22 I NORGE Grensen Politiet Asylmottaket Ventetid Glad/trist melding
Ny ventetid Bosetning K S - HiØ

23 ET NYTT LIV I ET NYTT HJEMLAND
Foreldrenes situasjon Tap Vinning Barnas situasjon Kari Spernes, HiØ

24 UTFORDRINGER Hvordan kan vi i skolen bidra til å gjøre tapsopplevelsene mindre og vinningsopplevelsene større? Kari Spernes, HiØ

25 Innlemmingsstrategi !? Hva betyr det å innlemmes i et samfunn?
Styrt innenfra / utenfra Kan innlemmingsstrategiene være forskjellige på ulike nivåer? Mikro – barnet og familien Meso – barnehagen, skolen og lokalsamfunnet Makro – kommune/stat utdanningssystemet/utdanningspolitikken Kari Spernes - HiØ

26 Innlemmingsstrategi og ideologi
Kan det være sammenheng mellom innlemmingsstrategi og ideologi? Hvilken sameksistens er ønskelig? pluralisme assimilering (mangfold) (likhet) Kari Spernes - HiØ

27 Ulike Innlemmingsstrategier
segregering assimilering Kari Spernes - HiØ

28 Segregering Påtvunget segregering Valgt segregering (separatisme)
Bosetningsmønster Arbeidsforhold Politiske sammenheng Tanker om repatriering (hjemsending) Valgt segregering (separatisme) Tar kun del i den opprinnelige kulturen Barna skjermes fra ”ytre” kulturpåvirkninger Er fremdeles der man var ved ankomst til Norge. Kari Spernes, HiØ

29 Assimilering Fullstendig identitetsbytte. Gir avkall på opprinnelig kultur. Kari Spernes, HiØ

30 Integrering - Oppgave Dann grupper på 3-5 personer
Bruk dere selv til å illustrere begrepet integrering (10 min.) Vi velger den gruppa som vi mener best illustrer begrepet Hvorfor ble denne gruppa valgt? Kari Spernes, HiØ

31 Integrering - inkludering
Forandringer i integreringsbegrepet i offentlige dokumenter fra 1973 og fram til i dag Integrere seg / inkludere dem Engen: Integrerende sosialisering Kari Spernes, HiØ

32 Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat?
Slik lykkes innvandrerbarna Internasjonal undersøkelse – 13 deltakerland deriblant Norge Viser fire ulike ”typer” Kari Spernes, HiØ

33 Den diffuse typen Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse. Kari Spernes, HiØ

34 Den etniske typen Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent. Kari Spernes, HiØ

35 Den nasjonale typen Den nasjonale typen passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. Kari Spernes, HiØ

36 Integreringstypen Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent Kari Spernes, HiØ

37 OPPGAVE Hvordan brukes integreringsbegrepet i barnehage og skole?
Hvilken innlemmingsstrategi tror dere er den mest vanlige i skolen? Er det et bevisst valg av strategi? Er strategien styrt innenfra eller utenfra? Kari Spernes, HiØ