Samhandlingskompetanse – kommer det av seg selv?

Presentasjon om: "Samhandlingskompetanse – kommer det av seg selv?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingskompetanse – kommer det av seg selv?
Ragnhild Hellesø dr. polit., post-doc. Institutt for helse og samfunn, ASH, Universitetet i Oslo Utdanningskonferanse NSF 01. mars 2010 To temaer: Samhandling og kunnskapsutfordringar.

2 Tema Sentrale føringar Utfordringar og grep i samhandlingsreforma
Samhandlingskjeder i helsetenesta eHelse Kompetanseutfordringar Forskningsutfordringar

3 Styringsperspektiv Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven
Lov om psykeisk helsevern Nasjonal helseplan Omsorgsmeldinga Fra stykkevis til helt…(NOU 2005:3) Og bedre skal det bli… 2007 Samhandlingsreforma

4 Krav til helsepersonell
“Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonells kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen forøvrig” ”Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell” (Helsepersonelloven § 4)

5 Styringsperspektiv Wisløffutvalet (2005)
samhandling krev meir fokus på organisatoriske og juridiske tilhøve, god og effektiv informasjonsutveksling og elektronisk samhandling Nasjonal Helseplan ( ) mangel på samhandling er den største utfordringa helsetenesta står ovafor

6 Kva er samhandling? Samhandling er
”aktivt samarbeid og handlinger mellom alle som direkte eller indirekte er involvert i pasientbehandlingen” (NOU 2005:3) ” uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg i mellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte (St.meld. Nr 47, )

7 Hovudutfordringar Utfordringar
Fragmentert, ikkje koordinert helseteneste Forebygga og redusera kronisk sjukdomsutvikling Demografisk utvikling Satsingsområde IKT i helse- og omsorgssektoren Kompetent helsepersonell

8

9 Konsekvensar av ineffektiv samhandling
Kompliserer utskrivingsplanlegginga (Satsinger, 2005, Gronroos, 2005) Truar pasientsikkerheten (Cook et al 2000) Forlengar liggetid (Naylor et al 1999) Aukar reinnleggingane (Kjekshus, 2005, Taylor et al 2005, Crotty et al 2005) Makteslause pasientar (Efraimsson, 2003)

10 Utvikling Personar over 80 år År 2000: 190 000 År 2030: 320 000
Personar i yrkesaktiv alder per eldre 4,7 3,5 2,9

11 Sentrale føringer - Samspill 2.0
I løpet av 3 år skal 80 % av kommunikasjonen mellom samhandlingspartane i helsetenesta skje elektronisk (i dag er 20 % elektronisk) EPJ – ein føresetnad for elektronisk samhandling

12 Hovudgrep i samhandlingsreforma
Satsingsområder: Klarare pasientrolle Endra kommunerolle Økonomiske insentiv Utvikling av spesialisthelsetenesta Tydlegare prioriteringar

13 Klarare pasientrolle Utarbeida pasientforløp
Pasientar sine behov for heilhetlige tenester skal vera styrande Pasientforløpsperspektivet skal styra myndighetene og tenestene sitt arbeid

14 Endra kommunerolle Tydelegare politikkutforming: Innhald, fagutvikling/kvalitet, kompetanse, utdanning, forskning etc. Fokus på forebygging Samspel mellom helse- og kommunale tenester Lærings- og mestringstenester Tverrfaglege team Koordinatorrolle

15 Samhandlingskjeder Spesialist- Kommune- helsetjenesten
Servise og støttetjenestene Den akuttmedisinske kjeden Den medisinske samhandlingskjeden Den omsorgsmessige samhandlingskjeden Kommune- helsetjenesten Spesialist- Den veiledede samhandlingen Egentlig heng desse samhandlingskjedene saman, men det kan vera hensiktsmessig å analytisk gjera eit skille for å sjå meir grundig på den enkelte kjeda. Nasjonal IKT/NSEP, 2005

16 Den omsorgsmessige samhandlingskjeda (1)
Samhandling i den omsorgsmessige kjeda er det som kan gi størst gevinst både for pasientane og helseføretaka (Nasjonal IKT, 2005) Omfattar: Meldingar Informasjonsuthenting/saksbehandling Informasjonsformidling Avtalar Praktiske tilhøve etc

17 Den omsorgsmessige samhandlingskjeda (2)
Komplisert prosess Identifiserte dysfunksjonar Forseinkingar Konfliktar Dårlege rutinar Dårleg samordning Ulike perspektiv Utilstrekkeleg informasjon (Sintef, 2008)

18 Informasjonskvalitet ved utskriving
Inneheld feil eller er ufullstendig (Turpin, 2000, Payne et al, 2002, Ward et al, 2003, Hellesø, 2005, Melby et al 2010) Fråverande eller kjem for seint (Hellesø et al, 2005, Snøfugl/Hellesø, 2007, Paulsen/Grimsmo, 2008) Uklart kva innhaldet skal vera (Hellesø,2005, Melby/Hellesø, 2008, Hellesø et al, 2010)

19 Kulturmotsetnader Kontekst og kompetanse påverkar
Vurdering av pasientane sine behov Forståing av begrept utskrivingsklar (Hellesø/Fagermoen, 2010)

20 IKT i helsetenesta - eHelse
eHelse er bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å møta behova i befolkningen, hos pasientar, helsepersonell, helseadministratorar og poitikarar (EUs ministerråd, 2003)

21 eHelse Pleie- og omsorgssektoren står for hovuddelen av kommunikasjonen med helseforetaka ved inn- og utskriving av pasientar IKT er i liten grad tatt i bruk for å betra samhandlinga mellom aktørane God informasjonsflyt er viktig for å sikra kvaliteten på tenestetilbodet (Riksrevisjonen (2008) Innad i kommunen Innad i sjukehus Mellom sjukehus og kommune Mitt fokus er interorganisatorisk Mest fokus til no har vore på elektronisk samhandling mellom sjukehus og fastlegar I kommunen. Det er rimeleg sidan dette utgjer eit stort omfang av informasjonsutveksling, som bruk av epikriser ved utskriving. Ei av satsingane i var kommuneprogrammet md utviking av elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstenesta. Ser ein på utfordringane slik Nasjonal IKT og Riksrevisjonen peikar på, må det eit betydeleg trykk til for å betra helsetenesta til it stort antal pasientar. Asymmetri i IKT utviklinga? I tillegg til Riksrevisjonen, skriv Steinar Pedersen, som er avd.leiar ved Telemed og Gerd Ersdal som er medisinsk rådgivar ved same institusjon: “Inntil alle kommuner er med, må både spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester ofte bruke eksisterende system med telefon og papirmeldinger parallelt med et nytt elektronisk samhandlingssystem. Verken kommunene eller spesialisthelsetjenesten kan dermed ta ut gevinsten av IKT i pleie- og omsorgstjenesten før alle kommuner deltar.” kan ein lesa I Nordlys 23.okt.

22 eHelse på mange felt Befolkning Pasienter/ brukere
Helsepersonell/Utdanning/ studenter Helse-administratorer/politikre Førebyggande og helsefremmande informasjon Sjukdomsspesifikk informasjon MinJournal EPJ Meldingsløft Kjernejournal Planleggings-verktøy NMDS Websider tilpassa spesielle grupper Individuell plan Trygghetsnett Kunnskaps- og erfaringsutveksling Beslutningsstøtte-system Faglige system:PPS Statistikk Samdata Omsorgsteknologi Sjølvstendig livsteknologi Retningslinjer Rettleiarar IPLOS KOSTRA

23 Samhandlingskompetanse
Behov for til nye årsverk fram mot 2030 Må utdanna rett omfang og rett kompetanse tilpassa helse- og omsorgstenestene sine krav Tilpassa framtidige kommunale oppgåver Pasientforløpstenkning ein grunnleggjande premiss

24 eHelsekompetanse Frå fokus på system til informasjonskompetanse
Frå lokale system til verktøy som sikrar og underlettar samhandling

25 Nokre forskningsutfordringar
Kva er kompetansemessige føresetnader og effektar av Nye rollar – både for pasientar og helsepersonell Nye samarbeidsformer og arbeidsprosessar Endring av perspektiv - frå behandling i SHT til forsvarlige helseteneste i KHT Utvikling og bruk av eHelse

26