Ebøker på biblioteket om prosjektet og erfaringer så langt.

Presentasjon om: "Ebøker på biblioteket om prosjektet og erfaringer så langt."— Utskrift av presentasjonen:

1 ebøker på biblioteket om prosjektet og erfaringer så langt

2 om prosjektet nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling/NB (tilsammen 1,6 MNOK) 2009: lukket pilottesting 2010: utlån til vanlige lånere 2011: forbedre tjenesten, mer innhold, kobling mot bibsyst et Buskerud-prosjekt: Drammen, Kongsberg og Nore og Uvdal teknisk leverandør: CappelenDamm/digitalbok.no om prosjektet

3 litt grunnleggende:

4 hva er ebøker? «bøkene svar på mp3» ikke en papirbok, men en elektronisk fil rundt en halv MB felles standard filtype og kryptering digitale bøker som leses på lesebrett sekundært: på datamaskin eller mobiltelefon

5 hva er et lesebrett? bokas iPod liten datamaskin tilpasset ebøker enkel funksjonalitet har plass til 500-50000 bøker batterikapasitet: 7500 blainger laget for å være god å lese på pris: 500,- til 3500,-

6 hva er e-lån? utlån av ebøker fra biblioteket 1: via en nettside (utlånsportal) 2: Rett til nettbrett dekryptering skjer på lånerens datamaskin/brett ila året: direkte nedlastning til lesebrett som er på nett, fungerer allerede for iPad og Android tilknyttet vanlige lånekort boka leveres ikke tilbake - den slutter å virke

7 Hanlin V60 Cybook Gen 3 Brett vi har lånt ut:

8 Sony 300 og 600

9 Sony 900 Nook Entourage

10 Mange lånere bruker iPad, vi låner ikke ut

11 vet vi at dette kommer?

12 ja, det ser slik ut USA: har kommet Amazon Kindle: eksistert i tre år Amazon selger mer ebøker enn papir 2008: 1,2% 2009: 3,3% 2010: 8,3% 2011: 15-20% av det totale USA-bokmarkedet (AAP) UK: 2010 6% av totalsalget av bøker. 300% vekst i 2010. (PA) kindle-kundene kjøper langt flere bøker enn andre priser: fra 50,- til 120,- NOK for bestsellere++ ny bok på under 60 sekunder det kommer, men når og i hvilken form vet vi enda ikke

13 hva skal vi da med dette flotte bygget? Hva skal vi da med dette flotte biblioteket?

14 skal biblioteket drive med dette? like selvfølgelig som papirbøker fremtidens kanal for utlån ta en tydelig posisjon tidlig låne ut lesebrett - unngå teknologikløft nå nye brukergrupper men: ebøker ikke noe mål i seg selv

15 ebøker sett med bibliotekets øyne vårt hovedmål er å skaffe lånerne gode vilkår vi skal gjøre informasjon og litteratur tilgjengelig for alle, på best mulig måte vi forstår at de som produserer innholdet skal ha betalt vi skaper gode lesere og vi markedsfører bøker

16 gode vilkår for e-lån Bakgrunn: Få på plass noen prinsipper, tale bibliotekenes sak, dialog med de andre aktørene i bransjen Åndsverksloven NBFs utvalg for ebøker i bibliotek Prinsipper

17 Prinsippene 1. Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. Ebøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek.

18 Prinsippene 2. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut.

19 Prinsippene 3. Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.

20 Prinsippene 4. Plattformuavhengighet. Ebøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig.

21 Prinsippene 5. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse.

22 Prinsippene 6. Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen gjelder må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger.

23 må på plass innkjøpsordning for ebøker avklaringer rundt fri lånerett/fjernlån hva skal skje med samlingene og eierskap? oppdatert lov om åndsverk? hva blir NBs rolle? - «Nasjonal base» - ansvar for nasjonale avtaler - ikke-kommersiell, men likevel en aktør?

24 vil eboka erstatte pboka?

25 nei først en marginal tilleggskanal vil leve side om side i mange år den fysiske bokhylla vil alltid eksistere for storkonsumenter av litteratur svaksynte - eldre som er åpne for ny teknologi som reiser mye

26 noen erfaringer alle lesebrett utlånt på to dager (65 stk.) i starten venteliste på brett ca. 1500 utlån av ebøker så langt utlån av lesebrett - lav terskel for å prøve

27 mer erfaringer Utlån av lesebrett: kjønnsfordeling 55/45 kvinner/menn 10% utenbys lånere (med hindre) hovedtyngde alder: 30-60 (80%) største aldersgruppe: 50-60 (30%) flere over 70 enn under 30

28 praktiske utfordringer det virker en del synes det er litt klønete varierende kompetansenivå utlån av lesebrett gjør det hele litt mer komplisert biblioteket som helpdesk - ønsker vi det? forventninger til service i biblioteket framtidige løsninger er heldigvis enklere

29 om forretningsmodeller: en bok - en låner overføring av modellen fra papir biblioteket kjøper inn et antall lisenser av hver tittel låner ut til en låner av gangen ventelister når utlånt HarperCollins: digital slitasje/26 utlån «beklager, fila er utlånt»

30 forretningsmodeller: betaling per utlån «den svenske modellen» veldig god utnyttelse av begrensede midler ingen ventelister lavere terskel for kjøp + mindre digital kassering frykt for å kannibalisere ebok-salget men: begrensninger trengs vil folk eie boka uansett?

31 forretningsmodeller kombinasjon av de to max antall paralelle utlån for bestsellere/nyheter frontlist/backlist? pris per utlån for alt annet gir fleksibilitet og oversikt føles trygg for forlagene (?) mindre fare for påvirkning av salget

32 har ikke fasiten men det bør være lov å tenke nytt vi bør forsøke forskjellige modeller i dag vi bør stille noen krav historien har vist at det er klokt å spille på lag med teknologien sitter Kulturrådet med nøkkelen?

33 forholdet bibliotek-forlag egentlig har vi alt å tjene på å samarbeide vi bør få til løsninger som funker for de som konsumerer litteratur vi bør få til løsninger som funker for de som produserer litteratur sammen lager vi gode lesere - også digitalt

34 Takk for meg