Kompetente barn og unge

Presentasjon om: "Kompetente barn og unge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompetente barn og unge
Kursrekke 3 2.Samling 28.okt.2008 KOMPETANSE

2 Program 1.arbeidsøkt for deltakerne: Erfaringsutveksling fra mellomperioden Etterlesing fra 1.samling 2.arbeidsøkt for deltakerne: Kompetansebegrepet Lunsj Kompetente barn og unge – Kompetansebegrepet i lys av verdiforankring, menneske- og læringssyn, nye læreplaner og praksis” v/ Ruth Ingrid Skoglund 3.arbeidsøkt for deltakerne: Kompetanse Metoderefleksjon Hva skal skje på egen arbeidsplass fram til neste samling? et kompetente barn

3 Høydepunkt Virkeligheten vår blir skapt av det vi fokuserer på og måten vi snakker om dette på Vi har en innebygd trang til å fokusere på problemer, - det som er negativt, det vi ikke får til, det vi mangler osv. Fokus på det vi får til (våre suksesser) gir stolthet og energi og gir oss kunnskap om hvordan vi kan få til mer av det som er bra

4 Høydepunkt-intervju Organisering: Gå sammen i par Del I Oppgave:
Bruk 5 – 7 min. hver og fortell hverandre om en positiv ting som skjedde i mellomperidoen i forbindelse med planlegging eller gjennomføring av arbeidet med verdier i personalet. - hva skjedde? - hva gjorde at det var et høydepunkt? - hva gjorde du? - hvordan virket det på de andre? - hva gjorde de andre? - hva bidrog mest til høydepunktet?

5 Høydepunkt- intervju forts.
Organisering: Hel gruppe Del II Oppgave: Nå skal hver og en fortelle den andre sin historie. Den som eier historien skal ikke kommentere. Bruk 5 – 7 min. på hver historie

6 Fellesskapets praksis
Verdier P3 I.v. F.v Individuell læring Org. læring P2 P1 Individuell praksis Fellesskapets praksis Individ Fellesskap

7 Fellesskapets praksis
Kompetanse P3 I.v. F.v Individuell kompetanse Org. kompetanse P2 P1 Individuell praksis Fellesskapets praksis Individ Fellesskap

8 Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner. Kunnskapsløftet, Det arbeidende mennesket

9 KOMPETENTE BARN OG UNGE I BARNEHAGE OG SKOLE
KOMPETENTE BARN OG UNGE I BARNEHAGE OG SKOLE 9 Kurs i Bergen kommune høsten 2008 v/ Ruth Ingrid Skoglund 9

10 HVORFOR SETTE FOKUS PÅ BARN OG UNGE SOM KOMPETENTE?
Begrepet kompetent – kompetanse – hva innebærer det? Det kompetente barn - kompetent til hva? Synet på barnet og på læring Læringsbegrepet – utfordret i tilknytning til Kunnskapsløftet – og ny Rammeplan for barnehagen. Å påstå at barn er kompetente er like diffust som å poengtere det motsatte. Kompetansebegrepet kan bli et uheldig begrep hvis det brukes til å rettferdiggjøre pedagogiske mål og virksomheter som kanskje ikke alltid er til barns beste. Å se barn som kompetente kan føre til at vi pålegger dem et altfor stort ansvar for egen læringsprosess. Haugaløkken (1994) sier at kompetansebegrepet tradisjonelt er blitt forstått som ”evne til” å utføre en bestemt handling. Et individs kompetanse kan komme til uttrykk gjennom for eksempel tilpasningsdyktighet, evne til å kunne forestille seg ting eller situasjoner og planlegge ting som skal skje. Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet mener at barnehagen må gi barn læring, opplevelse og erfaring som oppleves meningsfull av barna selv, og som gir kompetanse som ruster barna for senere utfordringer. Begrepet innbefatter også …”en dimensjon av intensjonalitet, i og med at tro på egne evner og muligheter er nødvendig – om ikke tilstrekkelig – forutsetning for å handle i en gitt situasjon (her Eide og Winger 1996) Anvendt på en reflektert måte gir begrepet ”det komptente barnet” et signal om at barn bør ses som ressursterke, nyskjerrige og kunnskapssøkende. 10 10

11 BARNET ER KOMPETENT: Barnet er subjekt – en person med og skaper egen identitet Barnet er født relasjonelt, søker kontakt og samspill Barnet er aktivt handlende, undersøkende, utforskende Barnet er meningssøkende og meningsskapende Barnet er sårbart og utlevert til ”verden”. 11

12 ”DET HANDLER OM Å LEVE” Hva gjør oss syke/ funksjonsudyktige?
Hva gjør oss syke/ funksjonsudyktige? Hva bidrar til helse og livskvalitet? Hva bidrar til pedagogisk invalidisering? Hva bidrar til kompetansefremmende læring? Befring, 2007 12

13 ET HELHETLIG LÆRINGSPERSPEKTIV
Viktig – kunnskap og erkjennelse om barns læring og utvikling må stadig vurderes (kritisk) opp mot offisielle mål og funksjoner barnehage og skole skal ha. Tredelt målsetting: Tilpasset opplæring for alle ut fra hensynet til barnas beste Ivareta barns rett til et etisk troverdig, impuls-givende og oppvekstfremmende miljø Videreføre sentrale verdier i kultur og samfunn som likestilling, demokrati og vern om enkeltmenneskets integritet. 13 13

14 LÆRING I ET HELHETLIG PERSPEKTIV
Befring 2007 Atferdslæring Kognitiv læring Holdningslæring (holdningslager) Sosio- emosjonell læring 14 14

15 LÆRING ER EN TOTALPROSESS
Alle kan lære- livslang læring Læring er en totalprosess av sammenvirkende funksjoner som omhandler atferd, kognitive, sosiale og emosjonelle egenskaper og holdninger både til seg selv, til andre, til arbeid, læring, idèer, og livsytringer. Læring er knyttet til situasjoner, sosiale og kulturelle sammenhenger Mennesket er intensjonalt – aktør og konstruktør i eget liv, læring og utvikling. Læring må være meningsfylt Læring innebærer også medlæring For at barn skal medlære konstruktive holdninger til seg selv og andre, trengs det bevisstgjøring rundt kommunikasjonsmønstre, inkludert hvordan man møter barn fra en annen kulturbakgrunn. Selve kommunikasjonsmønstre mellom pedagog og barn skaper forutsetninger for læring av moralske holdninger. 15 15

16 KOMPETANSEFREMMENDE PEDAGOGIKK
Helhetlig pedagogisk teori med fokus på forhold som er vesentlige for å realisere en god barnehage og skole for alle: Oppvekst og forebyggingsansvar (beskyttelse, utvikling/ læring og deltakelse) Verdig og inkluderende skolemiljø Kompetanseorientering Opplegg for læring og liv Anerkjenning og oppmuntring Positiv fokusering Faktorer og forhold som bidrar til at barn og ungdom blir rusta til å møte livet og en ukjent framtid. Komme gjennom barne- og ungdomstida med minst mulig skade? 16 16

17 VERDIG OG INKLUDERENDE BARNEHAGE – OG SKOLEMILJØ
Alle barn skal få oppleve respekt omsorg og rettferdighet. En sentral pedagogisk oppgave å skape et trygt, inkluderende og raust oppvekstmiljø for alle barn. Hensynet til det enkelte barns ve og vel er overordna alle andre hensyn. Handle til beste for alle barn Barn trenger vern om selvrespekt og følelse av egenverdi – personlig integritet Mangfold innebærer berikelse Har dere hørt begrepet ”det typiske barnehagebarn?” 17 17

18 EN PEDAGOGISK RELASJON ER EN ANERKJENNENDE RELASJON
Anerkjennelse – likeverdig subjekt – enkeltmenneskets ukrenkelige verdi Barn som medmenneske. Barnets utvikling er avhengig av anerkjennende relasjoner. Anerkjennende relasjoner - grunnleggende kvalitetskjennetegn for pedagogisk handling. Pedagogisk relasjon – en relasjon som har sitt eget opphav, ikke effekt av noe annet, men er noe eget i seg selv, allerede i utgangspunktet. Pedagogisk relasjon – ikke avledet fra sosiale, politiske eller økonomiske omstendigheter. Respekt for barnets personlighet, opplevelsesverden - barns perspektiv Ikke å basere seg på et pedagogisk grunnlag, vil kunne bety at den voksnes intensjon i forhold til barnet i for stor grad reguleres ut fra forhold som ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnets egenart og behov, som for eksempel skiftende samfunnsforhold eller tidstypiske politiske og sosiale trekk ved utdanning og oppdragelse. Det som gjør den pedagogiske relasjonen nødvendig, er nettopp at vi i vårt komplekse samfunn ikke er enige om hva som er rett og godt for barn, hva å være en selvstendig voksen og nyttig borger, og hvordan vi bringer barn og unge inn i en kultur og samfunn på en god måte 18 18

19 ANERKJENNENDE RELASJONER – FORUTSETING FOR GOD LÆRING
Personlige mål, verdsetting, anerkjenning og oppmuntring er nært relaterte begreper. Oppmuntring - oppløftende støtte og positive tilbakemeldinger stimulere ønskelige læringsaktiviteter Gleden ved å få noe til. Oppleve seg selv på en positiv måte og oppmuntre til optimisme og pågangsmot og energi. Barnets verdsetting av seg selv grunnlag for positivt selvbilde – andres kjærlighet og anerkjennelse stor betydning. 19

20 KOMPETANSEORIENTERING
Kompetanseorientering – klargjøre hvilke former for læring og opplæring som bør ha prioritet. Kompetanseorientering: grunnlag for operasjonalisering av barnehagens og grunnskolens oppgave: Å hjelpe barn og unge til å bli funksjonsdyktige (livsdyktige??) i sin hverdag og bidra til at de blir parate til å møte framtidas utfordringer og påkjenninger. (Befring 2007) (min parentes) 20

21 KOMPETANSEMÅL Stort repertoar av kunnskap, praktisk dyktighet og holdninger Livskompetanse Etisk og moralsk kompetanse (lære ansvar for andre) Operasjonell kompetanse, lese, skrive regne, samtale (digital kompetanse) Allmenn og individuell kompetanse Sosio-emosjonell kompetanse Krever et allsidig barnesentrert læringsmiljø, samhandling med hjemmebakgrunn, nærsamfunn, arbeids- og kulturliv. Hindrer passivisering og isolasjon av skolens virksomhet Livskompetanse – ta vare på seg selv, kunne fungere som god aktør i eget liv. Evne til å finne seg til rette, til arbeid, samarbeid, personlig stabilitet, fleksibilitet, selvtillit og pågangsmot. 21 21

22 GODE LÆRINGSSITUASJONER OG GRUNNLEGGENDE LÆRINGSEFFEKTER.
Positiv energi blir utløst av gode opplevelser, kan føre barn og unge inn i gode læringsspiraler i motsetning til mangelfull mestring, hemmende holdninger og lært hjelpeløshet. Læring må ha mening Utvikling av personlig kompetanse Utvikling av personlig livsmestring Å ha tiltro til egne evner og mulighet til å påvirke eget liv og sette egne mål 22

23 ET LITE LYS KAN ENDRE ET HELT LIV
Anerkjennende og positiv grunnholdning medfører gjerne større åpenhet og respektfull interesse for mangfold og variasjon hos barna Diagnostisering kan være både nødvendig og viktig, men enhver pedagog har ansvar for å se barnet i et helhetlig perspektiv. Kartlegge løfterike egenskaper hos barnet. Gi barnet tro på egen kompetanse. Nordal Rolfsens lesebok fra 1860 ”Læsebok for folkeskolen” I forordet til 1. utgave i 1892 skriver han : ”Mit største mål har været at gjøre denne bok kjær for de smaa, og det er min overbevisning at dersom dette maal ikke blev naad, burde bogen med rette regnes som døg og magteløs at være”. I over 60 år viste denne boka veg for en skole med potensiale til å skape både innlevelse, leseglede og lærelyst. 23 23

24 HVA ER Å VÆRE EN KOMPETENT PEDAGOG?
Å se barnet – anerkjennende relasjoner, ikke en profesjon, men en relasjon ( Se Tone Sævi) Foreldre og lærere er barnets beskyttere – fordi de mer enn andre voksne verner barnet på en omtenksom måte og ser hele barnets ve og vel. Pedagogisk relasjon – intensjon om å forstå barnets liv og situasjon bedre. Å se barnets kompetanse – og bidra til å videreutvikle allsidig kompetanse Å drøfte hva som er god læring i barnehage og i skole – og vite hva som er forutsetning for at god læring skal skje. Å arbeide målrettet for at alle barn skal lære og være kompetente. 24

25 ER BARNEHAGEN OG SKOLEN ET BERIKENDE STED Å VÆRE?
Skaper vi et ”berikende” livs – og læringsmiljø? Barnet trenger å bli møtt med positive forventninger for å kunne utvikle livsoptimisme og pågangsmot. trenger å bli møtt med tillit tiltro for å utvikle selvtillit og tro på egen læring trenger å vite at de er verdifulle for å kunne utvikle selvrespekt og tro på egen kompetanse. trenger å vite at den enkelte er viktig for læringsfellesskapet og for hverandre. 25

26 LITTERATUR: Eide, B. og Winger, N. (1996) Kompetente barn og kvalifiserte pedagoger i den nye småskolen. Befring, E. (2007).”Kva er det som som gjer den gode skolen god?” Den forløysande pedagogikken som vegvisar for ein kvalitetsskole. I: Kaldestad, O.H; Reigstad, E; Sæther, J; Sæthre, J. (red). Grunnverdier og pedagogikk. Sævi, T. (2007) ”Den pedagogiske relasjonen – en relasjon annerledes enn andre relasjoner”. I: Kaldestad, O.H; Reigstad, E; Sæther, J; Sæthre, J. (red). Grunnverdier og pedagogikk. Bae, B. (2006) Å se barnet som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehagen. Rammeplanen for Barnehagen (2006) Kunnskapsløftet (2006) Har dere vært på et berikende kurs i dag? Dette har vi hørt før., eller dette har gitt oss inspirasjon til å jobbe videre med barns kompetanse, ut fra en sterkere bevissthet om hvor grunnleggende viktig jobb vi gjør for det enkelte barn – og for barnegruppa. 26 26