Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i LK06

Presentasjon om: "Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i LK06"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i LK06
Fremmedspråklærerne ved ILS/UiO November 2010

2 Mål for arbeidet vårt Utvikle en eksamensform og vurderingskriterier som samsvarer med en felles tolkning av læreplanens kompetansemål for Kommunikasjon og Språk, kultur og samfunn Sikre sammenhengen mellom sluttvurdering, underveisvurdering og elevers egenvurdering slik at elevene kan utvikle sin kompetanse i forhold til målet Språklæring SLK-ILS/UiO-2010

3 Disposisjon Det europeiske Rammeverket og Språkpermen og kommunikativ kompetanse (4-11) LK06: Læreplanene og muntlig språkferdighet/kompetanse (12-15) Samsvar mellom mål og eksamen - Washback-effekt - Reliabilitet og validitet (16-20) Dissekering av læreplanens 3 ”muntlig-kompetanser” (21-34) SLK-ILS/UiO-2010

4 Europarådets arbeid med fremmedspråk Rammeverket =Common European Framework for Languages:Learning, Teaching, Assessment → Felles europeisk nivåbeskrivelse : vender seg til alle som arbeider med moderne språk, har som mål å stimulere til refleksjon om mål og metoder Ment å lette kommunikasjon om moderne fremmedspråk og danne et tolkningsfellesskap rundt læreplaner, eksamener og vitnemål I Norge har Rammeverket dannet grunnlaget for arbeidet med læreplaner i engelsk/fremmedspråk/andrespråk og for vurdering av kompetanse på disse områdene Rammeverket utgjør det teoretiske grunnlaget for Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio) SLK-ILS/UiO-2010

5 Europarådets arbeid med fremmedspråk Rammeverket Common European Framework for Languages:Learning, Teaching, Assessment er en beskrivelse av hva det vil si å kunne bruke språk på ulike nivåer og i ulike kontekster (det offentlige liv, opplæring og utdanning, arbeidslivet og den personlige sfæren). har tre hovednivåer som igjen er inndelt i to undernivåer. Beskrivelsen viser hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige på disse nivåene. Stor vekt på kommunikasjon (Å kunne bruke språk = å ha kommunikativ språkkompetanse → Felles europeisk nivåbeskrivelse Fokus på egenvurdering (se komp. s. 17) Motiverer for flerspråklighet SLK-ILS/UiO-2010

6 KOMMUNIKATIV KOMPETANSE: KOMPETANSEOMRÅDER OG FERDIGHETER
Generelle kompetanser Språkkompetansene Lingvistisk komp. Sosial komp. Lytteforståelse Komp. til å lære Lesefor-ståelse Sosioling vistisk komp. Muntl.inter-aksjon (=spontan-samtale) Muntl.pre -sent. Temaer og Situasjoner Sosiokulturell komp. ”Tolke” Funksj. komp. Skrive Pragmatisk Kompetanse Strategi-komp. Diskurs-komp. SLK-ILS/UiO-2010

7 Gi uttrykk for egne meninger og følelser (funk. k.)
LK06 konkretiserer språkkompetansene i den blå ytre sirkel slik Kompetansemålene Kommunikasjon Nivå 1 Gi uttrykk for egne meninger og følelser (funk. k.) Kommunisere med forståelig uttale (lingv. k.) Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner (lingv. k.) Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding (lingv. og diskurs k.) Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner (sosiolingv. k.) Bruke lytte- og talestrategier tilpasset formålet (str.k.) SLK-ILS/UiO-2010

8 Mastery (”Full mestring”) C1
RAMMEVERKETS NIVÅBESKRIVELSER AVANSERT NIVÅ (Proficient user) C2 Mastery (”Full mestring”) C1 Effective Operational Proficiency (”Effektiv språkbruk”) SELVSTENDIG NIVÅ (Independent user) B2 Vantage (”Oversikt” ???) ”gunstig sted” B1 Threshold (”Terskel”) ELEMENTÆR NIVÅ (Basic user) A2 Waystage (”Underveis”) A1 Breakthrough (”Gjennombrudd”) SLK-ILS/UiO-2010

9 SLK-ILS/UiO-2010

10 Språkpermens tre deler http://www. fremmedspraksenteret. no/index. php
Språkpass Oversikt over/dokumentasjon av språkkompetansene (eksamensbevis, vitnemål, uttalelser… pluss Rammeverkets skjema for egenvurdering) Språkbiografi -Hvilke språk en lærer/har lært, hvor og hvordan, observasjoner og erfaringer knyttet til språk- og kulturmøter. -Sette mål for og vurdere språklæring (jfr. ”jeg kan”-sjekklistene), reflektere over språklæring (samtaler, logg…), inkl. utforske læringsstrat… Språkmappe Utvalgt materiale som kan dokumentere og illustrere språk- og interkulturell kompetanse som er nevnt i passet og biografien (både egne produkter og det som går på forståelse, for eksempel ulike tekster, lyd- og videoinnsp. …) Ego: altfor stort spenn!!! Vil ikke bli godt nok tilpasset verken språklig eller innholdsmessig. Husk her de nye A2 fra exper SLK-ILS/UiO-2010

11 Fransk: Siris språkprofil
B1 B2 C1 C2 Lytting Lesing Interaksjon Muntl. Prod. Skriving SLK-ILS/UiO-2010

12 Grunnleggende ferdigheter:
LK06 og muntlig Tester/ prøver/ eksamen ”operasjonaliserer” det læreplanen definerer som muntlig. Hva sier læreplanen eksplisitt og implisitt om muntlig? Grunnleggende ferdigheter: ”Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.” Hovedområdet Kommunikasjon: ”[…] dreier seg om formidling av mening [innhold] gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling.” >>> SLK-ILS/UiO-2010

13 I Hovedområdet: Kommunikasjon II Kompetansemålene
Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i […] muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner (spontan samhandling) (=dialog) Presentere ulike emner muntlig (muntlig produksjon) (=monolog) (Obs! ikke høytlesning av egne eller andres tekster) Gi uttrykk for egne meninger og følelser Kommunisere med forståelig uttale Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner Bruke lytte- og talestrategier tilpasset formålet Forstå innholdet i lengre … muntlige autentiske tekster i ulike sjangere Delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner Presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig Gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner Kommunisere med god uttale og intonasjon Tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner Velge og bruke lytte-, tale-, ……strategier tilpasset formål, situasjon og sjanger SLK-ILS/UiO-2010

14 Hovedområdet: Språk, kultur og samfunn
Kompetansemålene Nivå I samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur Kompetansemålene Nivå II drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner… smlgn., livsvilkår, aktuelle samfunnsforhold, … gjøre rede for sider ved geografi, historie … beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og opplevelser i tilkn. … …. Hva slags ”relevante opplysninger” og hva slags ”hovedinnhold” i muntlige tekster skal elevene finne frem til/forstå? Hva kan de spontane samtalesituasjonene handle om? Hva kan de ulike emnene som elevene skal presentere (beskrive, fortelle...) handle om? SLK-ILS/UiO-2010

15 Hovedområdet: Språk, kultur og samfunn
Både for nivå I og II: Kunnskaper/innhold er en del av kompetansemålene. Og de er en del av vurderingsgrunnlaget for kompetansemålet muntlig kommunikasjon: lytting, spontan samhandling og muntlig produksjon. SLK-ILS/UiO-2010

16 Kommentar til kompetansemålene
KOMMUNIKASJON Kompetansemålene er eksplisitt/implisitt relatert til bare lytte bare tale både lytte og tale Derfor   SLK-ILS/UiO-2010

17 >>>Samsvar mellom mål og eksamen
Til eksamen skal en finne igjen elementene i kompetansemålene (eksamen skal reflektere læreplanen; eksamen operasjonaliserer læreplanen) > dvs: vi bør teste 1) lytteforståelse 2) spontan samhandling 3) muntlig produksjon Blir konsekvensen separate prøver i 1) 2) 3)? SLK-ILS/UiO-2010

18 Washback-effekt Eksamen har alltid en washback-effekt, dvs eksamens form/format/innhold/vurderingskriterier (kjennetegn) har en tilbakevirkende kraft på undervisningen og læreres/elevers oppfatning av hva som er viktig å lære og å kunne i faget > dvs at eksamen bør være læringsfremmende sett i forhold til kompetansemål SLK-ILS/UiO-2010

19 Sentrale begrep i vurdering
Reliabilitet (pålitelighet) = vurderingen er konsistent, dvs. at samme besvarelse/prestasjon gir samme resultat/karakter uavhengig av hvem som vurderer krever et ”tolkningsfellesskap” (jfr vurderingsrettleiing i R94) dvs. de som vurderer bruker de samme vurderingskriteriene Men reliabilitet er ikke nok, prøven må være valid Validitet (gyldighet) Prøven skal teste det som man ønsker å teste (måle), dvs. samsvar mellom det vi ønsker å teste og det vi faktisk tester Konstruktet muntlig språkferdighet/kompetanse operasjonaliseres ved en prøve/test Det vil for eksempel si at kompetansemålet spontan samhandling skal prøves /vurderes ved en prøve i spontan samhandling, ikke muntlig produksjon SLK-ILS/UiO-2010

20 En god eksamen Vurderingen skal være reliabel
- vurderingskriterier > tolkningsfellesskap Eksamen skal være valid - samsvar mellom det vi ønsker å prøve og det vi faktisk prøver Eksamen skal ha en positiv washback-effekt - være læringsfremmende, samsvare med kompetansemålene SLK-ILS/UiO-2010

21 Hvordan prøve lytteforståelse? Om bl.a. reliabilitet og validitet
Lytteforståelse K06 Hvordan prøve lytteforståelse? Om bl.a. reliabilitet og validitet Spontantale eller opplesning? Lytte en eller to ganger? Ta notater/notere stikkord? Svare på norsk? Hvorfor? Svare muntlig eller skriftlig? (problem i forhold til forskriftene. Internasjonalt er det vanlig å teste lytteforståelse skriftlig. Se kursets nettsted: Spesielt for fransk/tysk/spansk med mange eksempler) Nivå 1 finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster Nivå 2 forstå innholdet i lengre skriftlige og muntlige autentiske tekster i ulike sjangre SLK-ILS/UiO-2010

22 Lytteforståelse Rammeverket
Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (for eksempel svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie. nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. B1: Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå hovedinnholdet i mange radio- og TV-program om aktuelle saker eller om emner som er av personlig eller faglig interesse for meg, når man snakker relativt langsomt og tydelig. B2: Jeg kan forstå lengre sammenhengende tale og foredrag og følge komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent. Jeg kan forstå de fleste nyhets- og aktualitetsprogram på TV. Jeg kan forstå de fleste filmer der man bruker standard tale. SLK-ILS/UiO-2010

23 Lytteforståelse: Språkpermen
A2: Jeg kan forstå det som blir sagt i enkle hverdagssituasjoner Jeg kan forstå hovedtrekkene i enkle, tydelige beskjeder, for eksempel i telefonen eller på en jernbanestasjon... B1: Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk tydelig og på standardspråk Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk Jeg kan følge korte fortellinger og lengre foredrag, hvis temaet er kjent og det brukes standardspråk Jeg kan forstå hovedinnholdet i nyheter på radio og i lydopptak, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk Jeg kan forstå detaljerte anvisninger, nyheter og informasjon, for eksempel værmeldinger eller på en telefonsvarer... B2: Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis det snakkes med normal hastighet ……….. ……… med mer. A2 mistet ”hovedinnholdet. Burde ha vært språkdifferensiert mer! SLK-ILS/UiO-2010

24 Om lytting: Ha i mente til senere i dag
Hvordan kan de nasjonalt utarbeidede lytteprøvene brukes som utgangspunkt i et nytt prøveformat for lytting? Hvordan kan alternative kilder (Internett, video, film, tv-nyheter…) brukes? SLK-ILS/UiO-2010

25 Muntlig produksjon – Rammeverket
Muntlig produksjon Zusammenhängend sprechen S’exprimer oralement en continu Producción oral Spoken production A2: Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. B1: Jeg kan gi en enkel framstilling av hendelser, erfaringer, drømmer, håp og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og beskrive reaksjonene mine. B2: Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. SLK-ILS/UiO-2010

26 Muntlig produksjon – Språkpermen
A2: Jeg kan si hva jeg liker eller ikke liker Jeg kan beskrive personer, ting og steder jeg kjenner godt, på en enkel måte Jeg kan gi en kort presentasjon av noe jeg har god kjennskap til og har forberedt Jeg kan på en enkel måte si hva jeg synes om noe... B1: Jeg kan fortelle om noe jeg har opplevd, og om egne reaksjoner, drømmer, forhåpninger og ambisjoner Jeg kan snakke om ting jeg vil gjøre i framtiden Jeg kan snakke om abstrakte ting som filmer eller musikk, og beskrive reaksjonene mine Hvis jeg får foreberede meg, kan jeg gi en forståelig presentasjon og svare på klare spørsmål Jeg kan kort beskrive hvordan jeg gjør noe, for eksempel lage mat eller stelle et dyr... SLK-ILS/UiO-2010

27 Hvordan prøve muntlig produksjon?
Om bl.a. reliabilitet og validitet Muntlig produksjon kan ikke være høytlesning av egne skrevne tekster (fra forberedelsesdelen hvis forberedelses tid) ikke være høytlesning av andres tekster (klipp og lim) fra forberedelsesdelen fordi høytlesning ikke er kompetansemål baseres på stikkord notert under forberedelsestiden SLK-ILS/UiO-2010

28 Ha i mente til senere i dag: Hvilke oppgavetyper egner seg for å prøve elevenes evne til ”muntlig produksjon”? Noen spørsmål Organisering? Fagrapport som premiss for temavalg/innhold ? Situasjonsbestemt presentasjon (hvem ”snakker” eleven til og hvorfor) ? Elevers / lærers bruk av evt forberedelsestid? Bruk av hjelpemidler? Fremføringen? Faglig oppfølgingssamtale? (som da blir spontansamtale)?? Vurderingskriterier? SLK-ILS/UiO-2010

29 Spontan interaksjon/samhandling = SPINT
Nivå 1 Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner Nivå 2 Delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner SLK-ILS/UiO-2010

30 Spontan interaksjon/samhandling Rammeverket
Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtaler som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. B1: Jeg kan klare meg språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå når man reiser i et område der språket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller emner som er viktige i dagliglivet (for eksempel familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser) B2 Jeg kan bruke språket så flytende og spontant at samtaler med morsmålsbrukere ikke byr på særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. SLK-ILS/UiO-2010

31 Spontan samhandling/interaksjon – Språkpermen A2
Jeg kan gjøre meg forstått ved hjelp av enkelt språk, hvis jeg får hjelp. Jeg kan invitere noen og reagere på innbydelser, forslag og beklagelser, og jeg kan reagere hvis noen spør meg om lov til noe. Jeg kan forstå og reagere når noen snakker til meg om dagligdagse ting, hvis jeg kan spørre om hjelp. Jeg kan diskutere og gjøre enkle avtaler om hva vi skal gjøre, hvor vi skal, når vi skal møtes osv. Jeg kan stille og svare på enkle spørsmål som angår temaer jeg kjenner godt, for eksempel skole, familie, hobbyer, musikk eller sport. Jeg kan chatte med noen på Internett om ting som interesserer meg. Jeg kan gjennomføre enkle telefonsamtaler, for eksempel si hvem jeg er, spørre etter noen, oppgi telefonnummeret mitt eller forstå en enkel beskjed. Jeg kan be noen om å gjenta noe de har sagt eller snakke langsomt, hvis jeg ikke forstår. Jeg kan på en enkel måte uttrykke hva jeg synes om noe og begrunne min holdning. Jeg kan delta i korte samtaler med venner om felles interesser. Jeg kan gi eller følge enkle instrukser, som for eksempel veibeskrivelser. Jeg kan uttrykke at jeg er enig eller uenig med noen SLK-ILS/UiO-2010

32 Spontan samhandling / interaksjon Språkpermen
B1 Jeg kan delta i de fleste samtaler om temaer jeg har god kjennskap til eller er interessert i, hvis den andre snakker tydelig og holder seg til standardspråk Jeg kan reagere på hva andre sier i hverdagssamtaler, for å vise at jeg forstår og er interessert Jeg kan sjekke at andre forstår hva jeg sier. Jeg kan delta I lengre samtaler med venner om temaer vi er interessert i. Jeg kan uttrykke og reagere på følelser som overraskelse, glede, tristhet, usikkerhet eller likegyldighet. Jeg kan gå inn i samtaler om kjente temaer. Jeg kan hjelpe med å løse praktiske problemer, for eksempel i et prosjektarbeid, si hva jeg synes og spørre andre hva de tenker. Jeg kan takle de fleste hverdagssituasjoner. Jeg kan chatte forholdsvis lenge på internett med andre som har de samme interessene som jeg. Jeg kan forklare hvorfor noe er et problem, og kommentere andres meninger. SLK-ILS/UiO-2010

33 Strategier for muntlig samhandling Språkpermen
Jeg øver meg på å snakke språket. Jeg tør å snakke selv om jeg vet at jeg gjør feil. Hvis jeg mangler et ord, prøver jeg å finne en annen måte å uttrykke meg på. Jeg får den jeg snakker med til å hjelpe meg å formulere en setning. Jeg signaliserer med kroppsspråk det jeg har lyst til å formidle. SLK-ILS/UiO-2010

34 Ha i mente til senere i dag: Om SPINT (=spontan interaksjon, samhandling)
Interaksjon lærer-elev eller to elever? Hvordan få til en tilnærmet autentisk samtale mellom ”likeverdige” partnere? Hvordan få til en samtale der eleven på best mulig måte får vist sin kompetanse? En del av interaksjonskompetansen er at eleven skal bruke flere språkfunksjoner, for eksempel gi og spørre etter informasjon, uttrykke u/enighet ... Hvilken type oppgaver egner seg? Rollekort; være seg selv eller en annen... ? SLK-ILS/UiO-2010

35 Se komp. s. 18. Qualitative aspects of spoken language use
SLK-ILS/UiO-2010