Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer

Presentasjon om: "Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer
Sensorer AD og DA-konvertering INF 1411

2 Dagens temaer Sensorer for temperaturmåling
Måling av strekk, press og væskestrømmer Hastighetsmåling Digital-til Analog konvertering (DAC) Analog-til-Digital konvertering (ADC) Dagens temaer er hentet fra kapittel ekstrastoff dekket kun av forelesning INF 1411

3 Temperaturmåling Måling av temperaturer er avgjørende på ulike områder, bla i industrielle prosesser, helse, varme og energi etc etc Tidligere tiders temperaturmålere var basert på varmeutvidelseskoeffisienter til ulike matererial som kvikksølv og etanol, og avlesningen var med det blotte øye Dagens temperaturmålere er transducere: Temperatur-avlesningen konverteres til en spenning eller strøm som er proporsjonal med temperaturen INF 1411

4 Temperaturmåling (forts)
Det benyttes i dag hovedsaklig tre typer transducere: Termokoblinger Temperaturavhengig resistans Termistorer Felles for dem alle er at de har begrensinger i temperatur-område, presisjon, linearitet og hastighet Begrensningene trekker som regel i motsatt retning, dvs at om man velger høy presisjon har man lite temperaturområde Ikke-linearitet kan relativt enkelt kompenseres INF 1411

5 Termokoblinger Termokoblinger er en type temperatursensorer som baserer seg på Seebeck-spenningen Hvis to ulike metaller eller metall-legeringer forbindes, oppstår det et elektrisk felt i overgangen i størrelsesorden mV Størrelsen på feltet øker og er tilnærmet lineært proporsjonalt med temperaturen Termokoblinger kan måle fra -250 til 2000o C, men for en gitt metallkombinasjon er området mye mindre Heat Metal A Metal B VAB + - INF 1411

6 Termokoblinger (forts)
Enhver metall-metall overgang vil produsere et elektrisk felt, og derfor vil også tilkoblingen til en termokobling introdusere en ny termokobling Det er derfor viktig at man kompenserer for parasitt-spenningene som introduseres INF 1411

7 Termokoblinger (forts)
En teknikk går på å ha en referansetemperatur (f.eks isvann med 0 grader) med en ekstra termokobling Referansen gjør at man introduserer en ny termokobling men med kjent temperatur og kjent Seebeck-spenning, og denne kan da trekkes fra den målte spenningen i den ønskede måleproben INF 1411

8 Termokoblinger (forts)
Som regel er det ikke praktisk å ha en ismaskin for å lage en referansetemperatur Mer vanlig er å bruke en temperaturavhengig strømkilde for å kompensere for den ekstra Seebeck-spenningen Den uønskede termokoblings-spenningen kanselleres av Vc. Output er kun funksjon av VT. + Copper (Cu) VT Vc Av AvVT Measuring thermocouple Constantan Cu + - Cu - - + Ic En uønsket termokoblingsspenning oppstår mellom kobber og konstantan-overgangen. +V Strømkilden genererer en spenning i en resistor som matcher den uønskende termokoblingsovergangen INF 1411

9 Resistansedetektorer
En annen utbredt temperaturmåler er utnytting av temperatur-avhengig resistans (RTD) RTD’er har også problem med parasitteffekter, fordi tilkoblingslederne også tilfører temperaturavhengig resistans Temperaturen måles enten ved å måle spenningsfallet over en motstand med konstant strøm, eller endringen i resistans i en brokobling (som måles som en spenningsendring) INF 1411

10 Termistorer En tredje type temperaturmåler er terminstorer som er en type halvleder hvor resistansen synker med økende temperatur Termistorer har en logaritmisk (ikke lineær) karakteristikk Termistorer har smal bånd-bredde, men er raske, presise og billige Brukes bla integrert på CPU’er for å styre viftehastighet Termistorer kan også brukes i brokoblinger INF 1411

11 Måling av strekk, trykk og væskestrøm
Strekk eller bøyning kan måles med en mostandstråd som ender motstand ved strekk eller sammentrykning INF 1411

12 Måling av strekk, trykk og væskestrøm
Samme oppsett som for temperaturmåling brukes for trykk og strekkmåling Trykk og strekk er enklere å måle fordi det ikke er nødvendig å kompensere i like stor grad INF 1411

13 Måling av strekk, trykk og væskestrøm
Trykk kan måles ved å feste en strekksensor på en fleksibel membran Væskestrøm kan måles ved å beregne trykkforskjellen mellom to punkter med ulik diameter INF 1411

14 AD og DA-konvertering Verden er stort sett analog, dvs alt er kontinurerlige verdier Kjernen i beregningssystemer er som regel digital Analoge signaler Digitalt system Analoge signaler Analog til Digital konverter Digital til Analog konverter INF 1411

15 AD og DA-konvertering (forts)
For å kunne kommunisere med omverdenen trengs derfor kretser for å Konvertere fra analoge signaler til digitale signaler (kalt A/D-konvertere eller ADC) Konvertere digitale signaler til analoge signaler (kalt D/A-konvertere eller DAC) Det finnes en rekke ulike algoritmer for kretser for ADC og DAC, avhengig av krav til hastighet, nøyaktighet, effektforbruk, pris etc Kravet til oppløsning er som regel gitt av det digitale systemet (hvor mange bit det arbeider med) INF 1411

16 Analog-til-digital konvertering
En PC har flere enheter knyttet til seg som kan ses på som AD-konvertere: Tastatur Mus Mikrofon Alle har til oppgave å omforme ytre analoge signaler til digital representasjon som benyttes til videre beregninger Det aller vanligste er en ADC som konverterer en analog spenning til et bitmønster, dvs én signallinje inn (analog) og N signallinjer ut (en linje for hvert bit) INF 1411

17 Analog-til-digital konvertering (forts)
ADC BN-1Vs Vin N bit B1Vs B0Vs Vs er den spenningen som brukes for å angi logisk ’1’, mens Bi enten er ’0’ eller ’1’, så VsBi er derfor enten 0 volt eller Vs volt INF 1411

18 ADC med teller Vd + _ Va Binærteller DAC Nullstill Klokkesignal MSB
Digital output Komparator LSB Vd DAC + _ Analog input Va INF 1411

19 ADC med teller (forts) Spenning Va Avrundingsfeil Vd Klokkepuls Så lenge Va er mindre enn Vd, vil telleren fortsette å telle Avrundingsfeilen skyldes at den digitale telleren har endelig oppløsning INF 1411

20 ADC med teller (forts) Avrundingsfeilen kan gjøres vilkårlig liten ved å øke antall bit i telleren og det digitale signalet Jo flere bit, desto langsommere blir ADC’en For å konvertere Va, trengs Vd/Va antall klokkesykler Største ulempen med denne ADC’en er at den ikke klarer å følge det analoge signalet hvis det varierer over tid, med mindre man nullstiller telleren og starter på nytt Hvis man erstatter den binære telleren med en opp-ned teller kan man følge tidsvarierende signaler bedre INF 1411

21 ADC med opp/ned teller Vd + _ Va U/D-teller DAC Nullstill Klokkesignal
Opp/Ned kontroll MSB Digital output Komparator LSB Vd DAC + _ Analog input Va INF 1411

22 ADC med opp/ned teller ADC med vanlig teller ADC med opp/ned teller
Vd Vd Cp ADC med vanlig teller Cp ADC med opp/ned teller I motsetning til ADC med vanlig teller, vil det minst signifikante bitet endre verdi rundt Va selv når Va ikke endrer seg INF 1411

23 ADC med suksessiv tilnærming
Største ulempen med tellende ADC’er er at de trenger i verste fall 2N intervaller for å telle seg opp til riktig spenning Istedenfor en teller kan man bruke en bruke en programmerbar enhet som gjør et binærsøk etter riktig verdi, og den trenger maks N intervaller for å finne spenningen Enheten starter med å sette ’1’ i MSB og de andre bit’ene til ’0’. Hvis Vd fortsatt er lavere enn Va, settes det nest mest signifikante bit’et til 1. Hvis Vd er høyere enn Va, settes det mest signifikate bitet til 0 og de resterende til 1 Prosessen over gjentas helt til det er det minst signifikante bitet som må endres. INF 1411

24 ADC med parallell komparator
Det tre foregående ADC’ene er langsomme (i varierende grad) siden de baserer seg på suksessive tilnærming En raskere måte er å gjøre sammenligning i parallell, uten bruk av klokkesignaler Hastigheten til en ADC med parallellkomparator er begrenset av tidsforsinkelsen gjennom opamp’er og digital logikk alene Ulempen er at det kreves ekstra hardware: N-1 komparator for N bit N motstander for N bit Hvis hastighet er det viktigste vil man velge denne typen ADC Ingen problemer med tidsvareierende input-spenninger INF 1411

25 ADC med parallell komparator (forts)
For å forstå denne typen ADC, trenger man å skjønne hva en prioritetsenkoder gjør En prioritetsenkoder en en ren digital krets som har M input-linjer og N outputlinjer, og hvor 2N ≥ M Verdien på de N output-linjene angir det mest siginifikante bitet i M som har en ’1’ W7 W6 W5 W4 W3 W2 W1 Y1 Y2 Y3 1 INF 1411

26 ADC med parallell komparator (forts)
V(=konstant) Va R + _ W7 Prioritets-enkoder 7/8 V Y2 R + _ W6 6/8 V Y1 R + _ W2 2/8 V Y0 R + _ W1 1/8 V R INF 1411

27 Dual-slope ADC Dette er en mye brukt ADC som er basert på integrasjon
Kresten bruker få komponenter og kan lages med så høy oppløsning som ønskelig Området det skal måles i kan også settes ved en referanse-spenning Vref, og man får samme oppløsning uavhengig av hva Vref er. En av fordelene ved kretsen er at den kan gjøres immun mot støy i input-signalet, f.eks fra lysnettet (50 Hz) INF 1411

28 Dual-slope ADC (forts)
Fast utladningsrate Høy inputspenning Middels inputspenning Lav inputspenning Lite digitalt tall Fast samplingsintervall Middels digitalt tall Stort digitalt tall INF 1411

29 Dual-slope ADC (forts)
Analog input S2 S1 Nullstill Va - + - + Vref Teller Analog bryter Integrator Digitaldel Cp Komparator Referansespenning (negativ) INF 1411

30 Dual-slope ADC (forts)
Telleren nullstilles og kondensatoren lades først ut (S1 er åpen og S2 lukkes) Kondensatoren i integratoren lades opp over et fast tids-intervall (kalt samplingsintervallet) av input-spenningen ved at S1 kobles til Va og S2 åpnes. Telleren teller ikke Jo høyere input-spenning, desto høyere spenning lades kondensatoren opp til i løpet av samplingsintervallet Ved enden av samplingsintervallet kobles så S1 til Vref og kondensatoren lades ut, samtidig som telleren starter Når spenningen har ladet seg ut til Vref, stopper telleren, og man har da et mål for Va relativt til Vref INF 1411

31 Digital-til-analog konvertere (DAC)
Ofte trenger man en analog representasjon av digitale verdier, f.eks høytalere som er koblet til en PC eller en MP3-spiller ADC’er er ofte enklere å lage, og har heller ikke de samme utfordringene med oppløsning og hastighet ADC’er er nesten utelukkende basert på opamp’er og motstandsnettverk, eventuelt transistorer Sammenhengen mellom den digitale og analoge representasjonen er gitt av der V0 er den analoge verdien, V er en proporsjonalitetsfaktor og an bit nummer n i det digitale tallet som skal konverteres INF 1411

32 DAC med binærvektet motsandsnettverk
-’Vref =’1’ Digital bryter R SN-1 BitN-1 R’ 2R SN-2 BitN-2 - + 4R Vo SN-3 BitN-3 Strøm-til spenningskonverter Eks: MSB=’1’ og de andre bitene =’0’ IR=-VR/R og Vo=VRR’/R 2N-1R SN-0 ’0’ Bit0 INF 1411

33 Implementasjon av digitale brytere
Vref -Vref Q - + Q’ Q’ OpAmp inputlinje OpAmp inputlinje INF 1411