Kollektiv- og drosjetrafikken i Oppland

Presentasjon om: "Kollektiv- og drosjetrafikken i Oppland"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kollektiv- og drosjetrafikken i Oppland
Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk

2 Ekstraordinært møte i Samferdselskomiteen
Møterom Lillehammer Tidspunkt: : :30 Program for dagen: KL : Kort innledning om dagens program ved komiteleder Reidun Gravdahl Kl : Innledning om kollektiv- og drosjetrafikken i Oppland ved fagenhetsleder, Opplandstrafikk, Eirik Strand Kl : Hvordan kan drosjenæringa møte samfunnets behov for transporttjenester på best mulig måte? Ved leder i Norges Taxiforbund avdeling Oppland, Simen Sterud Kl : Hva er riktig utvikling av kollektivtrafikken i Oppland? Ved Kristoffer Kvame, disponent i A/S Jotunheimen & Valdresruten Bilselskap Kl : Nettbuss som nasjonal aktør og drift av anbudsavtaler i Oppland. Ved Kjell Arne Engeskaug, Nettbuss Øst AS, avdeling Oppland Kl : Lunsj i kantina TRIVELIG YRKE, STORT ANSVAR! Kl : Ole Jonny Staven, leder i Oppland Yrkestrafikkforbund Kl : Transportarbeiderforbundet i Oppland ved forretningsfører Morten Hagen Kl : 5+ prosjektet ved fagenhetsleder Eirik Strand

3 Temaer Hva er kollektiv- og drosjetrafikk i Oppland? Hvilke planer og vedtak styrer oss? Hvordan utvikler vi tilbudene?

4 Definisjon fra NTP Kollektivtransport i fylkeskommunal regi og i distriktene
Tema for utredningen er ikke-statlig kollektivtransport og dennes utvikling og utfordringer. Begrepet ikke-statlig kollektivtransport er ikke nærmere definert av departementet eller av NTP-sekretariatet. I denne rapporten legges følgende definisjon til grunn: Med ikke-statlig kollektivtransport menes kollektivtransport i rute på veg i fylkeskommunal regi, bane og hurtigbåt finansiert av fylkeskommunen, samt rutetransport på veg som ikke er tilskuddsberettiget. Definisjonen ivaretar lokal og regional busstransport, lokal banetransport (Tbane/sporvogn/bybane) og lokale båtruter. Definisjonen omfatter videre fylkesgrensekryssende ekspressbusstransport (langrutebuss). Jernbane omtales ikke her da persontransport på jernbanen er organisert av staten.

5 Persontransport i yrkestransportlov og - forskrift
I rute Ruteløyve gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn eller fartøy, NB:(med og uten tilskudd, samt fylkeskryssende) Utenfor rute turvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet, selskapsvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av løyvemyndigheten, løyve for transport for funksjonshemmede, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport for drosjeløyve, herunder reservedrosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersetet,

6 Transporttilbudet i Oppland
Jernbane Dovrebanen og Gjøvikbanen Buss Bybuss Lokal- / regionruter Langruter/ ekspressruter Turvogn Drosje Privatmarked Offentlig kjøp – pasienttransport, skoleskyss, TT, bestillingsruter Ferge Fly

7 Totalt kjørt 72 milliarder km
Personbil 57 milliarder km Buss 4,3 milliarder km

8 Selskaper

9 Løyver

10 Buss i Oppland og hele landet SSB

11 Drosjer Oppland SSB

12 Fylkeskommunen har ansvar for skyss av elever i grunnskole og videregående skole. (opplæringsloven § 13-4) skal yte tilskudd til rutetransport som den vil opprette eller holde oppe innen et fylke. (yrkestransportloven §22)

13 Nøkkeltall Opplandstrafikk 2011
Hver dag kjører 300 busser og 250 drosjer/turbiler på oppdrag av Opplandstrafikk Det produseres km med buss og km med drosje. Vi kjører daglig skolebarn og andre reisende Antall skolereiser og privatreiser var i 2011 hhv 5,4 og 3,7 millioner reiser, til sammen 9,1 millioner reiser Brutto driftskostnader 434 mill kr

14

15 Ruteproduksjon

16

17 . .

18 Enkelt for alle å reise kollektivt
Arbeidet var ferdig før jeg begynte 1. februar. De som har arbeidet med planen er Audun Tron, Ivar Odnes, Aksel Hagen som ble etterfulgt av Kjetil Lundemoen, Fra administarsjon har Randi Skaaraaen, nestleder på Opplandstrafikk og markedsrådgiver Solveig Rueslåtten deltatt samt fra ledelsen har Bernt Tordhol/Terje Kind deltatt.

19 Utfordringer Endringer i skolestruktur og skoledag stiller nye krav til skoleskyss. Endringer i befolkningsstruktur krever tilpasninger av det kollektive transporttilbudet. Det stilles nye krav til kjøretøyenes egenskaper og passasjersikkerhet, og utslippskravene til kjøretøyene skjerpes. Det er behov for regelverk som gir rom for optimal samordning med buss og drosje i samme marked. Sterkere kostnadsvekst i forhold til andre sektorer - Bussbransjeavtalen har gitt et lønnsløft for sjåfører Beslutningstakere , som kommuner, må i større grad inn i planlegging og styring. Kommuner har en sentral rolle vedrørende skoletilbud, utbyggingsplaner, framkommelighet, holdeplasser, m.m. Dette følger oppsettet i dokumentet. Tanken er å starte ”bredt” med generelle utfordringer, for så å komme nærmere inn på utfordringer som kommuner kan/bør engasjere seg i.

20 Visjon og mål

21 Strategier for kollektivtransporten i Oppland

22 Strategi 1 - Brukeren i sentrum
Et lett tilgjengelig kollektivtilbud for alle må: Enkelt for alle å reise Ha enkel bestilling og betaling Ha god reiseinformasjon Være synlig og lett å finne Være pålitelig, stabilt og trygt Være universelt utformet God markedsføring Enkle betalingsformer

23 Strategi 2 - Kostnadseffektiv drift og forbedret tilbud
Godt samarbeid med transportørene gjennom regelmessig driftsoppfølging Bruke insitamentavtaler for å oppnå bedre kvalitet Balanserte og standardiserte kravspesifikasjoner samt god timing ved konkurranseutsetting Gjennomgå praktisering av lover og regler angående skoleskyss

24 Strategi 3 - Påvirke staten til å gi bedre og mer stabile rammebetingelser
Fylkeskommunen vil arbeide for En mer effektiv organisering av offentlig betalt transport kan gjennomføres ved mer fleksibel bruk av transportmateriell. Behovsprøving av løyve-/ konsesjonsbetingelser og kjøreplikten bør derfor lempes på. Det bør etableres en ny modell for kommunenes betaling av skoleskyss, uten tilknytning til ordinære kollektivtakster. Rammebetingelsene rundt økonomi og beskatning bør være så forutsigbare som mulig. Statens bidrag til utviklingsprosjekter bør utvides, slik at KID-tiltak kan gjennomføres i hele fylket.

25 Strategi 4. Kollektivtrafikken som et samarbeidsprosjekt
Alle offentlige kjøpere av transporttjenester må selv være med å ta ansvar for kostnadsdrivende beslutninger som de tar. Samtidig må organiseringen og driften være slik at alle kjøpere kan være sikre på at de ikke betaler mer for tjenestene enn det som er nødvendig, og at utførelsen skjer med den kvalitet og pålitelighet som de betaler for. Kommunene har en helt sentral rolle for beslutninger vedrørende framkommelighet, kjøremønster, holdeplasser, parkering, skoletilbud og utbyggingsplaner.

26 Samarbeidsavtaler med kommunene
  Formålet med en samarbeidsavtale er å utvikle og effektivisere kollektiv- og skoletransporten og informasjonen om dette til beste for Opplands befolkning, og få et kollektivtilbud som er lokalt/regionalt tilpasset. Formalisert samarbeid vil sikre bedre dialog og gi økt kompetanse og samordningsperspektiv til deltakerne. Dette gjelder: Skoleskyss Trafikksikkerhet og helseperspektivet Areal- og transportplaner Kollektivt rutetilbud Bestillingstrafikk Tilrettelagt transport (TT)

27 RHP 2012 – ”bestilling” fra fylkestinget

28 Samarbeid med Hedmark trafikk FKF
Formelt sammarbeid,§27 i kommuneloven. Samarbeidet gjelder Ruter/skolekjøring Billetteringsystemet/sanntid/nettbutikk (FARA) Planlegging- og trafikkstyringssystem for bestillingstrafikk og skolekjøring (TRAPEZE) Innlandskortet billettsamarbeid / pris- og sonestruktur Takst- og regelhåndbok Skoleskyssreglementet

29

30

31

32 Utviklingsprosjekter
KID – Kollektivtransport i distriktene Helseruter i Innlandet Gjøvik Skysstasjon Bestilling og linje i et felles system Bestillingstransport organisert avtransportør Sanntidsinformasjon Gjøvik Andre Nettsalg av billetter Tiltak for å øke antall kollektivreisende (samferdselskomiteen) Nytt sone- og prissystem Mjøsnett

33 Mjøsnett Et frekvent og taktet kollektivtilbud i Mjøsbyen(e) vil bidra til å styrke arbeidsmarkedet i Mjøsområdet. Mjøsbyen må inn i belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.