Nettverk for private høyskoler

Presentasjon om: "Nettverk for private høyskoler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettverk for private høyskoler
SIU Senter for internasjonalisering av utdanning Nettverk for private høyskoler Direktør Alf Rasmussen Bergen, 4. mars 2014

2 Organisering og styring Viktige prosjekter/aktiviteter
Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Organisering og styring Viktige prosjekter/aktiviteter Internasjonale trender i utdanningene

3 Grunnlagt 1991 som et lite kontor i Universitets- og høgskolerådet
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Grunnlagt 1991 som et lite kontor i Universitets- og høgskolerådet Etablert som statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet 1. januar 2004 2014: ca. 75 fast ansatte – flere på engasjement Holder til i Bergen

4 Programstyrer, råd, utvalg, komitéer osv.
Organisering og styring Eget styre – Direktør på åremål Vedtekter Strategi Programstyrer, råd, utvalg, komitéer osv.

5 Kompetansebygging og internasjonalt samarbeid
Bidra til kvalitetsutvikling i norsk utdanning Samarbeidsorgan, serviceorgan og partner for statlige og private utdanningsinstitusjoner Kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning på alle nivå Skal fremme internasjonalisering, interkulturell dialog og internasjonal mobilitet på alle utdanningsnivå Samordne innsatsen på nasjonalt nivå

6 SIUs fem hovedoppgaver
Nasjonalt programkontor, programforvaltning Profilere Norge som samarbeids- og studieland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging for å fremme internasjonalt samarbeid i utdanningssektoren Rådgivning, utredning og servicefunksjon

7 Programforvaltning Nasjonalt programkontor
For internasjonale program og tiltak på alle utdanningsnivå Nye nasjonale program legges til SIU Samarbeid med programkontor i Europa og andre steder Samarbeid med ambassader Avtalepartner for andre departementer og oppdragsgivere UD, Norad, Nordisk ministerråd og EU er størst Innenfor internasjonalt utdanningssamarbeid Utviklingssamarbeid

8 Status og utfordringer
Kunnskapsdepartementet - eiere Oppfølging av evalueringen St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning Utdanningssektoren - alle nivå Andre myndigheter, interessenter Oppdragsgivere

9 Grunnopplæring Erasmus+ Gjør det! Europass Nordplus
Studiebesøksprogrammet Pestalozzi (kurs i menneskerettigheter/ demokrati) Godkjenning av samarbeidsprogram og utvekslingsorganisasjoner

10 Høyere utdanning Erasmus+ EØS stipendfond Russland Russland-Norden
Eurasia Nord-Amerika NUFU/NOMA Tanzania Nordplus Nordic Master Norgeskunnskap Nordområdestipend/nordområdeprogram Frankrike Toulouse Pakistan Kvoteordningen Island Internasjonale fellesgrader

11 Samarbeid og oppdrag Rolleavklaring overfor andre aktører på internasjonaliseringsområdet Intensivert samarbeid med hele utdanningssektoren - programvirksomhet (institusjonene med i hele prosessen) - institusjonsbesøk (5-6 pr år) - Internasjonaliseringskonferansen 2012, 2013 og 2014 Oppdragsgiverne (KD, UD, Norad, NMR, EU) UHR (jevnlige møter, deltakelse i prosesser) NPH (Nettverk for private høyskoler) NFR (jevnlige møter, samarbeidsprosjekter) - kobling høyere utdanning og forskning – og innovasjon NOKUT Utdanningsdirektoratet (møter, tett samarbeid) Lånekassen Norges og andre lands ambassader ACA, Nafsa, EAIE, Europarådet, IAU, osv. Nordisk samarbeid – direktørmøter SIU som en del av nettverk Hospitering (KD – UH og KOM)

12 Gjennomgående trender som påvirker hele utdanningspolitikken
Europa satser på utdanning som medisin mot finanskrisen Fokus på arbeids – og næringsliv i utdanning Fortsatt vekst i antall norske utenlandsstudenter, spørsmål ved innreisestudenter Fortsatt fokus på BRIKS-landene+Japan Mobilitet – fortsatt sterk vekst med Erasmus+ Utveksling – økende, men fortsatt mye å gå på Store fylkesmessige/institusjonsmessige forskjeller – utjevning krever innsats Drop-out Gjennomføringsevne

13 Trender i internasjonalisering av utdanning
Satsing på Europa, Nord-Amerika, BRIKS + Japan Mobilitet fortsatt svært viktig for studenter, akademikere og teknisk-administrativt personale Studieavgifter Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner (avtaler) Internasjonalisering hjemme Kobling av utdanning, forskning og innovasjon/næringsliv Samarbeid mellom aktører Likeverdig samarbeid

14 Viktige prosjekter/aktiviteter
SIU som kompetansesenter Økt samarbeid med UHR og UH-sektoren Bedre samarbeid mellom utdanning, forskning og innovasjon/næringsliv Bilateralt samarbeid: Brasil, Russland, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Canada, USA UTFORSK Kunnskapsgrunnlaget Erasmus+ SIUs forretningsplan Nordområdene (UD, UArctic) SIUs rapporter (mobilitetsrapport, KDs tilstandsrapport, landrapporter, prosjektrapporter osv.) Internasjonaliseringskonferansen 2014 (NTNU)

15 Internasjonaliseringsarbeidet ved institusjonene

16 1. Internasjonaliseringsstrategier
Studie av sentrale dokumenter (strategier, handlingsplaner) 36 statlige institusjoner Struktur, form og funksjon Motivasjon Innhold Landprioriteringer Utdanning Forskning

17 Innhold Geografiske prioriteringer Utdanning Forskning Europa/EU
Russland og Nordområdene «Sør» Utdanning Studentmobilitet Undervisning på engelsk Institusjonelt samarbeid Kobling forskning – utdanning Faglig integrering Internasjonalisering hjemme Forskerutdanning Forskning Institusjonelt samarbeid, nettverk Internasjonal forskningsfinansiering Faglig spissing

18 Kobling forskning – utdanning i internasjonaliseringen

19 Form og funksjon Omdømmebygging Adresserer omverdenen
Svar på myndighetskrav Tett på sentrale policy-dokumenter/sektormål I liten grad utformet som planer for å nå bestemte mål

20 Kobling forskning - utdanning
6 modeller Rekruttering av utenlandske studenter Kvalitetssikring av eksisterende kurs/programmer Felleskurs Fellesgrader Feltarbeid Sommerskoler Kvalitativ studie av 21 internasjonale samarbeidsprosjekter som kombinerer forskning og utdanning 2/3 med og 1/3 uten SIU-finansiering De fleste ved universiteter De fleste innen naturvitenskap Bottom-up

21 Kobling forskning - utdanning
Suksessfaktorer Finansiering og strategisk forankring Støtte fra ledelsen Tidspress og arbeidsbelastning Få insentiver for utdanningssamarbeid Må være faglig interessant for forskerne Tidkrevende å utvikle/holde vedlike Institusjonell læring Få formaliserte kanaler for kunnskaps- og kompetanseoverføring Personlig kontakt/personkjemi er viktig Verdien av korttidsmobilitet Nevne Ingrids notat: I hvilken grad bruker institusjonene av egne midler i internasjonaliseringsarbeidet?

22 Takk for oppmerksomheten!