Norsk havbruk.

Presentasjon om: "Norsk havbruk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk havbruk

2

3

4 Eksport og økonomiske ringvirkninger

5 Havbruk stadig viktigere
Kilde: Norges sjømatråd

6 14 millioner måltider. Hver dag.
På 40 år: Norge er blitt verdens største lakseprodusent Eksporterer 14 millioner lakseporsjoner 365 dager i året. Etterspurt, smakfull, sunn og anvendelig mat Et av de mest effektive formene for husdyrproduksjon Trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvareressurser

7 Norsk havbruk - et industrieventyr
1971: 98 MT 2011: MT X

8 Norsk matproduksjon er sjømat!
Norsk matproduksjon er produksjon og tilførsel av sjømat. Norsk ”kjøtt”produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

9 Et meningsfullt arbeid
Matproduksjon. Sunn mat og etterspurt mat. En lønnsom og subsidiefri distriktsnæring Ofte hjørnesteinsbedrifter i kystsamfunn som ikke har alternative næringsveier

10 Arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting
Lønnsomhet bygger næringsklynger

11 Fra rogn til marked

12 Fra rogn til marked

13 Fra rogn til marked

14 Fra rogn til marked

15 God plass for fisken En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder. Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter. Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.

16 Soyabønner Erter Fababønner
Dette spiser laksen FARGE MIKRO- NÆRINGS- STOFF PROTEIN FETT KARBO- HYDRAT Astaxanthin Soyabønner Erter Fababønner Fiskemel Solsikke Lupiner Raps Fiskeavskjær Hvete Fiskeolje Vitaminer og mineraler Rapsolje Soyaolje Linolje

17 Klok ressursbruk Lakseproduksjon er klok bruk av rårvareressurser
Laks trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvarer Tar vare på omega-3

18 Norsk Laks til 100 land

19 Mat og helse

20 God mat. Sunn mat. - Spis 2-3 middagsporsjoner fisk ( gram) i uken! Nasjonalt råd for ernæring, 2011

21 Globale helseutfordringer
Livsstilsykdommene øker - fedme omtales som epidemi Sjømat er ETT av svarene!

22 Mattrender Etterspørres:
Health Convenience Sustainabilty Quality Etterspørres: Sunne kvalitets-produkter som er spiseklare og tilgjengelige Bærekraft, energibruk, dyrevelferd, rettferdig handel, økologisk produksjon osv. Kilde: EFF, Just-food, TNS World Panel

23 Miljø og bærekraft

24 Bærekraft Næringens miljøpolitiske målsetting: Sjømatproduksjonen skal være miljømessig bærekraftig, og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat. (Generalforsamlingen i FHL, 2007)

25 Havbruk er matproduksjon
Bærekraftig og kontrollert matproduksjon i takt med naturen Bidra til tilførsel av sunn og helseriktig mat til en voksende verden Bærekraftig utvikling og vekst i næringslivet Bærekraftige arbeidsplasser og kystsamfunn Bidra til trygging av den norske velferdsstaten

26 Sjømat er en klimavinner!
Utslipp av klimagasser CO2 pr kg: Sild og makrell 1.0 kg Laks 2.5 kg Svin 5.9 kg Storfe 30 kg Kilde: ”Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products”. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

27 Miljøutfordring: Lakselus
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er et krepsdyr som finnes naturlig i havet. Kan ikke utryddes. Vanligste parasitt på laksefisk. En utfordring både for havbruksnæringen og for vill laksefisk. Økt antall laksefisk i sjøen medfører økt antall verter for lusa. Lusenivået i havbruksanleggene holdes derfor ekstra lavt.

28 Tiltak mot lakselus Næringens nasjonale prosjekt der ALLE havbruks-bedriftene er med Koordinert innsats Handlingsplan med over 40 tiltak Havbruksnæringens strategi Hensiktsmessig plassering og brakklegging av anlegg Kontrollere mengden av lakselus uten bruk av legemidler

29 Tiltak mot lakselus Verktøykassen mot lus
Nært samarbeid med myndighetene Full åpenhet: Rensefisk Brakklegging Mekanisk fjerning Beskyttelsesskjørt Badbehandling Spesialfôr Vaksine? Avl?

30 Tiltakene virker Lusenivåene anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt: Mai

31 Tiltakene virker Luseforekomsten pr. oktober 2011 (blå linje)

32 Miljøutfordring: Rømming av fisk
Null-visjonen står fast Rømmingstallene er kraftig redusert Forbedringstiltakene fortsetter Full åpenhet: Offisielle rømmingstall (tusen rømte laks). Kilde: Fiskeridirektoratet, okt 2012

33 Økt produksjon, mindre rømming

34 Kysten vår: Som skapt for havbruk
Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk

35 Miljøtilstanden overvåkes
Oppdretterne ønsker å bruke de best egnede lokalitetene: Gode miljøforhold = god produktivitet Havbunnen overvåkes (MOM- undersøkelser) Full åpenhet

36 Arealeffektiv matproduksjon
Ca 1000 lokaliteter langs kysten Bruker samlet sett svært lite areal (tilsvarende Andøya) til en stor matproduksjon Å produsere sjømat slik vi gjør i dag er svært arealeffektivt. Vi produserer stadig mer laks og fordi næringen i stor grad har fått tatt i bruk de beste egnede lokalitetene bruker en i dag mindre areal enn tidligere. Nofima har beregnet at arealbeslag av anlegg for laks- og ørret, inkludert fiskeforbudet som er rundt anleggene, dekker en havoverflate på nesten 200 km2. Hvis en inkluderer forankringen på sjøbunnen utgjør dette et areal på til sammen 420 km2 Vi produserer altså ca. 1 million tonn laks og ørret (10 millioner måltider daglig) i året på et areal som tilsvarer Andøya. Jordbruket produserer årlig tonn kjøttekvivalenter på 10 millioner dekar landareal (egg og melk justert til samme proteininnhold som kjøtt). Havbruksnæringen er altså 100 ganger så effektiv som landbruket når det gjelder arealbruk til matproduksjon! (inkluderer arealet som havbruksnæringen bruker inkludert fiskeforbudet). Til sammenligning: Andøya= 489 km2 Kilde: Nofima

37 Framtid

38 Verdens matvarebehov Vi blir flere på kloden
Source: UN 2004 projections Vi blir flere på kloden Stort potensial for mattilførsel fra havet

39 Sjømat-perspektivet ”Given the projected population growth, it is estimated that at least an additional 40 million tonnes of aquatic food will be required by 2030.” - Rohana Subasingishe, FAO

40 Teknologiutvikling Illustrasjoner fra prosjektet ”Systems and Product Design within Seabased Fish Farming” (NTNU, 2011)

41 Krav til utviklingen Energibruk Arealbruk Rømmingssikring Fiskehelse
Det viktigste er ikke hvilken teknologi man velger, men at valgene gir ønskede resultater. Viktig at det settes funksjonelle mål, ikke krav om en bestemt teknologi Energibruk Arealbruk Rømmingssikring Fiskehelse Tiltak og forvaltning må baseres på fakta og kunnskap – ikke overskrifter. Andre miljøforhold Driftssikkerhet Økonomi

42 Utfordringer Tilgang på arealer Mer kunnskap
I dag brukes 5 promille av arealet innenfor grunnlinjen, et område mindre enn Andøya På dette arealet produseres det 3 ganger mer mat enn kjøtt fra landbruket Potensialet for økt og ansvarlig matproduksjon er stort! Mer kunnskap Fortsatt satsing på FoU i alle ledd Avgjørende med en kunnskapsbasert forvaltning

43 Mer informasjon?