Miljøfyrtårn Vefsn kommune v/Leif Morten Aas Lunsjmøte 29.april 2010.

Presentasjon om: "Miljøfyrtårn Vefsn kommune v/Leif Morten Aas Lunsjmøte 29.april 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøfyrtårn Vefsn kommune v/Leif Morten Aas Lunsjmøte 29.april 2010

2 Miljøfyrtårn Startet som et prosjekt i Kristiansand kommune i 1996
Stiftelsen Miljøfyrtårn ble dannet 13. november 2003 Fra 1. januar 2004 overtok stiftelsen driften av, og det juridiske ansvaret for Miljøfyrtårn-ordningen Stiftelsen Miljøfyrtårn med sin administrasjon i Kristiansand drifter sertifiseringsordningen Miljøverndepartementet støttet Miljøfyrtårn økonomisk fra 2000 til 2006. Fra 2007 er ordningen selvfinansierende. Hovedvekten av inntektene kommer fra de sertifiserte virksomhetene.

3 Stiftelsen Miljøfyrtårn
Stiftelsens vedtekter § 2 Formål Stiftelsens skal videreutvikle, markedsfore, veide og drifte Miljøfyrtårn-ordningen, herunder Miljøfyrtårnsertifiserings ordningen. Stiftelsen skal arbeide for at flest mulig små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor over hele landet blir Miljøfyrtåm-sertifisert. Miljøfyrtårn-sertifisering skal bidra til at virksomhetene reduserer sin miljøbelastning, at de bedrer sitt arbeidsmiljø, og at de oppnår konkurransefortrinn. Sertifiseringen skal vare basert på praktiske tiltak som gir reelle forbedringer. Stiftelsens skal samarbeide nært med kommuner og fylkeskommuner, lokalt næringsliv og offentlige virksomheter for å bidra til utvikling av bærekraftige lokalsamfunn.

4 Stiftelsen Miljøfyrtårn
I rundt 187 norske kommuner finnes det virksomheter med Miljøfyrtårn-sertifikat og kommunene har her vedtatt politisk å bruke Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal anerkjent sertifiseringsordning. Kommunene får gjennom Miljøfyrtårn et konkret, relevant og enkelt verktøy til å arbeide målrettet med miljø- og klimautfordringene mot lokalt næringsliv og i egne virksomheter. Kommunen legger til rette for miljøsertifisering. Positivt for omdømme i og miljøet til kommunen

5 Per 19.april er 2235 virksomheter sertifisert i Norge, herav 23 i Vefsn kommune
Brillehuset Mosjøen AS Cubus AS Delta Energi AS Elektriker`n FRIIS`CO Bilskadesenter Esthetique Mosjøen Helgeland Elektro AS Helgeland Sparebank Mosjøen Hjelp24 Mosjøen HMS Mosjøen Vefsn kommune, Rådhuset (1.okt -02) Toyota Nordvik AS avd.Mosjøen Kåre Nervik Bilforretning AS Lene V Mosjøen AS MRK Senteret Mosjøen Videregående skole Notabene Nygaards Malerforretning AS Princess Mosjøen Rørlegger`n Stenvall AS Sjøsiden Drift AS Sjøsiden kiosk MIX Statens Vegvesen Region Nord, Helgeland distrikt

6 15 på topp-statistikk

7 Kommunens rolle… Vedtatt kommunedelplan for hovedsatsningsområdet miljø, trekkes Miljøfyrtårn fram som et av tiltakene for å oppnå hovedmålsetningen for området (2001) Kommunen har et overordnet ansvar for å veilede, informere og markedsføre ordningen, pådriverrolle. én person er Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen (Internkonsulent) Når det er lokale Miljøfyrtårnkonsulenter (2) og sertifisører (2) gjennomfører kommunen ikke selv disse oppgavene (Kommunen har ansvaret for sertifiseringen, sertifisørene gjennomfører oppgaven) Konsulent: Pia Segtnan, HMS Mosjøen Konsulent: (Aagot Carlsen, Ingeniørgruppen) UT 2010 Konsulent: (Toril Joakimsen, Sandnessjøen Engineering AS) INN høst 2010 Sertifisør: Tor-Fredrik Saue, Miljø Consult Sertifisør: Aagot Carlsen, Ingeniørgruppen Kommunen får informasjon om Miljøfyrtårn innen et par mnd. på hjemmesidene

8 Godkjenningsbrev Xxxx xxxx Miljøveien 1 8657 Mosjøen
MILJØFYRTÅRNSERTIFISERING I VEFSN KOMMUNE Vefsn kommune deltar i Miljøfyrtårnordningen. I den sammenheng skal alle som er godkjent sertifisør og som skal sertifisere virksomheter innenfor kommunens grenser etter denne ordningen, ha en skriftlig bekreftelse fra kommunen på at de har meldt fra om dette på forhånd. Vefsn kommune kan med dette bekrefte at xxxx xxxx er godkjent sertifisør i forhold til krav satt av stiftelsen Miljøfyrtårn og kan dermed sertifisere offentlige og private virksomheter i Vefsn kommune. Dette brevet er gyldig sammen med kursbevis for sertifisør og at man er oppført i Stiftelsen Miljøfyrtårn sin oversikt over godkjente sertifisører. Med hilsen Magne Pettersen rådmann Leif Morten Aas rådgiver

9 Kommunen v/ordfører og sertifisør signerer sertifikatene
Foto: HA v/Christopher Engås Kommunen v/ordfører og sertifisør signerer sertifikatene Utdeling i kommunestyremøtene Fortsatt engangsstøtte (innramming kr)

10 Det offentlige som innkjøper v/ Ewa Rosting Enge
Staten, fylkeskommuner og kommuner Betydelig innkjøpsmakt -Det offentlige kjøper i dag varer og tjenester for ca 300 mrd. kroner årlig. Næringslivet

11 Næringslivet og offentlig sektor
Næringslivet møter offentlig sektor i ulike roller. - planlegger og utvikler, politisk retningsgiver, myndighetsutøver, tjenesteprodusent og som innkjøper og kunde. Hvordan det offentlige organiserer og utøver sin virksomhet har stor betydning for næringslivets innovasjons- og konkurranseevne.

12 Offentlig sektor som innkjøper/kunde
Her har vi en fells utfordring ! Lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

13 Offentlige anskaffelser og innovasjon
Som en stor og betydningsfull kunde kan kommunal og statlig sektor stimulere til innovasjon (produkt-, prosess og tjenesteutvikling) ved å være en krevende kunde. Det må da stilles fremtidsrettede krav til varer og tjenester i innkjøpsprosessene.

14 Status- utfordringer i dag.
Manglende kunnskap om regelverk og metodikk rundt måter å organisere offentlig innkjøp på er ofte en utfordring for å få til mer innovasjon i offentlige anskaffelser. Potensialet for innovative offentlige anskaffelser er stort.

15 Gevinster ved mer innovative offentlige anskaffelser
En offentlig sektor som opptrer som krevende kunde vil gi betydelige gevinster som tjener stat, kommune, næringslivet og samfunnet for øvrig.

16 Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser
Hovedformålet med lov om offentlige anskaffelser er å sikre effektiv bruk av det offentliges midler. Forretnignsmessig tilnærming og likebehandling av leverandører vil bidra til høyere verdiskaping i samfunnet ved at loven pålegger å:

17 Basere anskaffelser på konkurranse så langt det er mulig.
Ivareta hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen. Sikre likebehandling av leverandører, herunder også leverandører fra andre land Vurdere de miljømessige konsekvensene av anskaffelsen

18 Anvendelse av miljøkrav i anskaffelser. Når og hvor?
Krav skal stilles der det er mulig og relevant for anskaffelsen.

19 Miljøkriterier – veiledning for miljøhensyn i offentlige anskaffelser.
Det kan være utfordrende å ta miljøhensyn på en effektiv måte innenfor regelverket. Derfor er det utviklet produktspesifikke standard tekster med veiledning som anbefales brukt. Offentlige oppdragsgivere skal i henhold til lov om offentlige anskaffelser §6 (og FOA § 17-3)  ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen under planlegging av den enkelte anskaffelse. Dette medfører at det vurderes hvilke krav og kriterier som bør stilles til produktet/tjenesten, leverandøren og/eller kontraktsgjennomføringsperioden. De miljøkrav og -kriterier som stilles, skal tas inn i konkurransegrunnlaget for å ivareta kravet til forutberegnelig for leverandørene. Dette vil være en del av konkurransegrunnlaget sammen med flere andre krav og kriterier. Her finner du krav- og kriterier, med tilhørende krav til dokumentasjon på flere produkt- og tjenesteområder som kan brukes som utgangspunkt for miljøkravene i konkurransegrunnlaget.

20 Det grunnleggende kravet om forholdsmessighet som fremgår av forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) § 3-1 femte ledd, innebærer at de miljøkrav og -kriterier som stilles skal stå i forhold til kontrakten som skal inngås. Etter de grunnleggende kravene må kravene være relevante for den konkrete kontrakten, og dokumentasjonskravene som stilles skal også stå i forhold til kontrakten. Dette medfører at noen av miljøkravene og -kriteriene som foreslås må tilpasses den konkrete anskaffelsen. Dette innbærer også at dokumentasjonskrav og -mengde må tilpasses størrelse og type kontrakt. Noen kontrakter kan være komplekse selv om kontraktsverdien ikke er stor. Det vil si at det må vurderes helt konkret om foreslåtte krav og kriterier passer inn i den anskaffelsen som planlegges. Kriteriesettene har vært utviklet i samarbeid med både leverandører og innkjøpere for å finne en balanse mellom miljøhensyn og markedsrealiteter. Balansepunktet forventes å flytte seg etter hvert som produktene blir mer miljøtilpasset. Dessuten arbeides det med internasjonal harmonisering av kravene når dette er effektivt. Dermed vil kriteriesettene måtte revideres. Hvor ofte dette skjer vil være avhengig av produkt.

21 Verktøy (eksempler på områder hvor anbefalte kriterier foreligger)
Inkontinensartikler/bleier Trykksaker/trykkerier Klær/tekstiler Vaskeritjenester Oppføring av bygg Kontormøbler For planleggings -og prosjekteringsfirmaer IKT-produkter Hotelltjenester Tonerkassetter Kopipapir Renholdstjenester Bil og drosjetjenester Se:

22 Hvor bør man stille krav
Miljø som krav til ytelsen Miljø som kvalifikasjonskrav Miljø som kontraktskrav

23 Iverksetting av handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser
Formålet er: At miljøbelastningen fra innkjøp av varer og tjenester skal bli så liten som mulig En effektiv bruk av ressurser Å bidra til innovasjon og konkurransedyktig næringsliv

24 Innovasjon på dagsorden
Myndigheter og næringsliv (NHO) er opptatt av å øke innovasjonen og næringsutviklingen ifm offentlige anskaffelser.

25 Leverandørutvikling – et tiltak for å fremme innovasjon
Leverandørutvikling er et samspill mellom det offentlige, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørenes konkurranseevne, slik at de er i stand til å dekke oppdragsgivers fremtidige behov og dermed sikre en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.

26 Det nasjonale partnerskap for leverandørutvikling
KS NHO FYLKESMANNEN I NORDLAND NORDLAND FYLKESKOMMUNE LO INNOVASJON NORGE FORSKNINGSRÅDET DIFI Større statlige virksomheter og kommuner

27 Tenke synergier mellom fora som jobber etter lignende formål.
Øke kunnskapen og forståelsen vedr regelverk og verktøy i prosessen. Se mulighetene i utfordringene Gjensidighet i å gjøre hverandre gode gjennom dialog

28 Nyttige linker: Veileder miljø og regelverket i offentlige anskaffelser Veileder i leverandørutvikling Nyttig om alt innenfor anskaffelser: