Sykdommer i luftveiene

Presentasjon om: "Sykdommer i luftveiene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykdommer i luftveiene

2 Øvre luftveier

3 Rennende nese (rhinore)
Akutt nesekatarr Forkjølelse. Blank væske Allergisk nesekatarr Ofte nysing og andre allergisympt. Blank væske Idiopatisk nesekatarr Rikelig vandig renning. Vekslende hevelse Medikamentindusert nesekatarr Langvarig bruk av slimhinneavsvellende dråper Atrofisk nesekatarr Skorper og stinkende sekret Kronisk nesekatarr Purulent sekresjon Bihulebetennelse Purulent sekresjon ved bakteriell årsak Nesepolypper Tett i nesen, puster med munnen, mangler luktesans, snorker, nasal stemme og hodepine Fremmedlegemer Barn. Ensidig tett nese. Etter en stund purulent renning Svulst Må utelukkes ved ensidig renning hos voksne Likvore Fargeløs vandig renning etter hodeskade

4 Tett nese Akutt nesekatarr Forkjølelse. Blank væske
Allergisk nesekatarr Ofte nysing og andre allergisympt. Blank væske Idiopatisk nesekatarr Rikelig vandig renning. Vekslende hevelse Medikamentindusert nesekatarr Langvarig bruk av slimhinneavsvellende dråper Atrofisk nesekatarr Skorper og stinkende sekret Kronisk nesekatarr Purulent sekresjon Bihulebetennelse Purulent sekresjon ved bakteriell årsak Nesepolypper Tett i nesen, puster med munnen, mangler luktesans, snorker, nasal stemme og hodepine Fremmedlegemer Barn. Ensidig tett nese. Etter en stund purulent renning Svulst Må utelukkes ved ensidig renning hos voksne Skjevt neseseptum

5 Sår hals Betente mandler og svelg Faryngotonsillitt Kyssesyke
Mononucleose Herpesvirusinfeksjon Herpangina Skarlagensfeber Scarlatina Betente stemmebånd Laryngitt Betent strupelokk Epiglottitt Peritonsillær abscess Vincents angina CMV infeksjon Gonore Difteri Akutt hematologisk sykdom Svulst

6 Halsesyke (betente mandler)
70% skyldes virus 30% skyldes bakterier Streptokokker gruppe A (GAS) Kan sees som del av andre sykd.bilder GAS Ingen hoste Temperatur over 38,5 Hovne og ømme lymfeknuter under kjevevinkelen Intenst røde, hovne mandler, som regel med pussbelegg

7

8 Mononucleose (kyssesyke)
Generelt: Epstein Barr virus Særlig aldersgruppen år Virus finnes i spytt i månedsvis Inkubasjonstid 2-4 uker Sympt og funn: Initialt Slapp, trett, hodepine, feber I løpet av en uke sår hals, svelgvansker og dårlig ånde Mandlene kraftig opphovnet med gråhvitt belegg Lymfeknutesvulst, stor milt og stor lever Trøtthet i flere måneder er ikke uvanlig

9 Mononucleose

10 Skarlagensfeber Generelt Sympt + funn Gruppe A streptokokker
Inkubasjonstid 2-4 dager Smittesom fra utbrudd til 2 døgn etter start antibiotika Hyppigst hos barn Sympt + funn Akutt start med halssmerter, belagte mandler og rød munnslimhinne. Utslettet på kroppen kommer timer seinere Starter i lysker og armhuler Små tettsittende papler Brer seg til kroppen, og evt. Til armene Hissig rødhet i ansiktet, med blekhet omkring munnen

11 Skarlagensfeber

12 Heshet Akutt heshet Langvarig heshet
Laryngitt (stemmebåndsbetennelse/katarr) Angioneurotisk ødem (allergisk reaksjon) Inhalasjonsirritanter (røyk, astmamedisiner) Difteri (ekte krupp) Mekanisk irritasjon. Stemmeoverbelastning. Langvarig heshet Kreft Endokrin sykdom Kronisk laryngitt Sangerknuter Siccasyndrom Stemmebåndslammelse

13 Stridor Fremmedlyd som oppstår ved tiltetning av strupehode eller luftrør. Oftest hos barn. Falsk krupp Fremmedlegeme i strupehodet Strupelokksbetennelse (epiglottitt) Medfødte misdannelser Ytre kompresjon Nevrogen årsak (lammelse av nerver) Svulster

14 Fremmedlegeme i strupe eller spiserør
Stridor – dødsangst Heimlich!!

15

16 Øvre luftveisvirus De aller fleste inf. er virusinfeksjoner
Inkubasjonstid er 1-5 dager. Sympt maksimum i løpet av 2-3 dager Klinger av etter ytterligere 2-3 dager. Cirka 2% av virale luftveisinfeksjoner kompliseres med bakteriell superinfeksjon

17 Bakterier i øvre luftveier
Streptokokker 10% har GAS uten å være sykd. Øker til 20-30% under epidemier. Halseinfeksjon, lungeinfeksjon, skarlagensfeber, brannkopper Pneumokokker 10% av befolkningen er bærere. Halseinfeksjon – lungebetennelse - hjernehinnebetennelse Hemofilus influensae Vi vaksinerer nå mot type B ved HiB vaksine Gir epiglottitt – en livsfarlig infeksjon

18 Hvem skal ha antibiotika?
Fullt utviklede ørebetennelser Bihulebetennelse med purulent sekret Halsbetennelser forårsaket av GAS Akutt epiglottitt

19 Neseblødning Som regel p.g.a. lokale forhold i nesen, men muligheten for generelt økt blødningstendens må vurderes. Locus Kieselbachii Behandling Sitt opp og hold hodet foroverbøyd Puss nesen for blod og koagler Klem for nesen med tommel og pekefinger i 15 minutter. Hvis blødningen fortsetter, plasser en stor bomullsdott, fuktet i matolje i aktuelle nesebor. Hvis fortsetter: Tamponere.

20 Fremre tamponade

21 Bakre tamponade

22 Nesebrudd Vanligvis voldelig traume
Hevelse, hematom i nesens omgivelser Nesen er forskjøvet til siden, nedtrykt eller breddeforøket neserygg. Ømhet, krepitasjon eller instabilitet ved palpasjon. Må til ØNH-lege for reponering. Bør utsettes noen dager til hevelsen gått tilbake.

23 Bihulebetennelse I forbindelse med luftveisinfeksjon, på grunn av slimhinneødem og nedsatt cilieaktivitet. Bakterielle i 75% av tilfellene. Streptokokker, hemofilus er vanligst. Blodprøver ofte til liten nytte, men HVIS SR>20 og CRP>40  bakterielt. Sympt og funn: Purulent sekresjon Smerter fra bihulen Smerter i kjeven, spesielt ved tygging Forverrelse av smerter ved foroverbøyning Ømhet ved trykk over bihulene. 1 sympt.: Usannsynlig 2 sympt: Usikkert

24 Akutt laryngitt hos voksne
Vanligvis som ledd i en virusinfeksjon Sympt + funn Heshet, manglende stemme, kløe og tørrhet i halsen, kribling og hoste Behandlng Stemmehvile, røykestopp, inhalere mentholdamp, evt. hostedempende midler

25 Akutt epiglottitt Sår hals, høy feber, 39-40 Vanskelig/umulig å svelge
Spyttflod Stridor Inndragninger på halsen Sitter med framskutt hake Redd for å bevege seg Engstelig Gråblek Åpen munn Epiglottis rød og oppsvulmet (kirsebær) DIFF DIAGNOSER Betente mandler Betente stemmebånd Fremmedlegeme

26 Epiglottitt

27 Skyldes: Hemophilus Influenzae type B Behandling:
Ikke manipuler i svelget! Kan gå spuns tett på et øyeblikk!! Meget akutt tilstand: Øyeblikkelig hjelp. Nødtracheostomi

28 Nødtracheotomi La pasienten ligge med hodet godt bakoverbøyd (helst med hodet utenfor kanten på benken eller sengen). Stå bak pasientens hode, vendt mot pasientens føtter. Palper membrana cricothyreoidea. Stabiliser skjoldbrusken med venstre hånds tommel- og pekefinger. Med skalpellen i høyre hånd lages et bestemt horisontalt snitt gjennom huden og underliggende membran. Ikke incider for dypt da tracheas bakre vegg kan skades. Bruk knivskaftet for å utvide åpningen. Før inn en liten tube gjennom åpningen. Fest tuben godt. Sug tuben når du hører fremmedlyder.

29 Nedre luftveier

30 HOSTE Røyking Røykeanamnese Eksponering for støv, gass og damp
Yrkesanamnese Kronisk obstruktiv bronkitt Mer enn tre mndr sammenhengende i 2 år eller mer Astma Hyppig hosteplager, nattlig, ved anstrengelse Bronkialt fremmedlegeme Særlig barn Øvre og nedre luftveisinfeksjoner Andre infeksjonstegn. Bihulebetennelse Falsk krupp Gjøende hoste Kikhoste Hosteserier 5-15 støt, lange frie pauser, mer om natta Meslinger Pneumothorax Lungekreft Gradvis økende kronisk hoste Blodpropp til lunga Hjertesvikt med lungestuvning Mediikamenter

31 Spørsmål ved hoste Varighet? Tørr eller produktiv?
Kontinuerlig eller anfall? Farge på oppspytt (ekspektorat)? Røyker? Ledsagesymptomer? Utvikling?

32 Ekspektorat Røyking Akutte luftveisinfeksjoner
Kronisk obstruktiv bronkitt Bronkiektasier

33 Hemoptyse = blodtilblandet ekspektorat Akutte luftvegsinfeksjoner
Kronisk obstruktiv bronkitt Kreft i bronkiene Lungembolisme (blodpropp) Lungeødem (hjertesvikt/vann på lungene) Lobærpneumoni (lungebetennelse) Tuberkulose

34 AKUTT DYSPNOE Astma. Fremmedlegemeaspirasjon. Pneumothorax.
Lungeembolisme. Akutt hjertesvikt. Pneumoni. Falsk krupp. Hyperventilasjon.

35 KRONISK DYSPNOE Kronisk hjertesvikt.
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Lungetumores. Anemi.

36 Akutt bronkitt Sympt og funn Årsak: Virus hyppigst, eller bakterier
Hoste, som først er tørr og irritativ og senere tiltagende produktiv. Sårhet bakbrystbeinet. Feber og hodepine. Det kan være normale funn ved auskultasjon, men pipelyder er vanlig og knatrelyder forekommer. Årsak: Virus hyppigst, eller bakterier Behandling: Antibiotika hvis bakterielt. Purulent ekspektorat/Høy CRP/Høy SR.

37 Lungebetennelse Årsaker: Virus Bakterier
Pneumokokker Hemofilus influensae Mycoplasma pneumoniae Chlamydia pneumoniae Protozoer (pneumocystis carini hos AIDS-syke) Sopp Fysiske og kjemiske agens

38 Lungebetennelse Symptomer Feber. Hoste. Dyspné og takypné.
Nedsatt allmenntilstand. Nedsatt thoraxbevegelse på affisert side. Perkutorisk dempning over lungeavsnitt med store infiltrater. Knatrelyder og/eller bronkial respirasjonslyd ved auskultasjon (kan mangle).

39 OBSTRUKTIV LUNGESYKD Astma Kronisk Obstruktiv Lungesykdom (KOLS)
Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Bronchiolitt hos barn

40 OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

41 Astma Mekanisme Årsak Redusert luftveiskaliber p.g.a. Allergi
Spasmer i bronkienes glatte muskulatur Slimhinneødem Økt bronkial sekresjon Årsak Allergi Hyperreaktivitet Betennelsesmekanismer Kulde/varme Tobakk Anstrengelse Medikamenter Psykisk ubalanse Luftforurensning Luftvegsinfeksjoner

42 ASTMA symptomer Åndenød Tetthetsfølelse Piping fra brystet Hoste
Forlenget ekspirium Ekspiratoriske pipelyder

43 KOLS Definisjon: Kronisk obstruktiv bronkitt Definisjon: Emfysem
Vedvarende redusert luftstrømshastighet ved forsert ekspirasjon samt produktiv hoste i mer enn tre av årets måneder i mer enn to påfølgende år. Definisjon: Emfysem utvidelse av luftveiene distalt for terminale bronkioler og ødelagte alveolesepta.

44 KOLS TOBAKKSRØYKING ABSOLUTT VIKTIGSTE ÅRSAK Sympt + funn
Mangeårig røyker Ekspektorat Piping i brystet Økende tungpust ved anstrengelse Stadig hyppigere nedre luftvegsinfeksjoner

45 Behandling av astma og KOLS
Beta2-stimulator: Utvider luftvegene Både på astma og KOLS Steroider: Demper betennelsen Virker ikke på alle KOLS-pasienter Ipratrotbromid: Ikke ved Astma – effekt hos noen KOLS-pas

46 Lungeemboli Dyp venetrombose i underekstremiteter eller bekkenet.
Trombe i høyre hjertehalvdel Risikofaktorer for dyp venetrombose: Langvarig sengeleie Frakturer i underekstremiteter eller bekken. Langvarig bil- eller flyreise. Hjertesvikt. Overvekt. Abdominalkirurgi. Malignitet. Svangerskap. Fødsel. Østrogenholdige legemidler, i hvert fall før menopause.

47 Lungeemboli Små embolier: Større embolier Massiv embolisering
Moderat dyspne Hoste Forbigående brystsmerter Større embolier Raskt innsettende dyspne Rask pust (takypne) Respirasjonsavhengige smerter Angst og uro Eventuelt hemoptyse Evt. pleural gnidningslyd Massiv embolisering Dramatisk Kraftig tungpust Cyanose (blå hudfarge) Rask sjokkutvikling Lavt BT Høy puls Blek Kaldsvettende Fare for sirkulatorisk kollaps Høy dødelighet

48 Spontanpneumothorax Plutselig innsettende skarp ensidig smerte
Forverrelse ved pustebevegelser Varierende grad av tungpust og takypne (rask pust) Evt. cyanose Redusert pustelyd og økt perkusjonslyd på syke side. Ved liten pneumothorax er det lite å finne

49 NORMALT LUNGEBILDE

50 SPONTAN PNEUMOTHORAX

51 RØNTGEN AV LUNGENE 1 svulst i luftrør 2 svulst i venstre overlapp
3 lungefibrose, asbestose 4 ”vokskakelunge” ved asbestose 5 Godartet avleiring i lungehinnen 6 Væske i lungeposen 7 Mesoteliom, svulst i lungehinnen, forårsaket av asbest. 8 Bindevevsdannelse i lungehinna