Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NAV Hjelpemiddelsentral Oppland sin rolle i velferdssamfunnet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NAV Hjelpemiddelsentral Oppland sin rolle i velferdssamfunnet."— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV Hjelpemiddelsentral Oppland sin rolle i velferdssamfunnet.
Presentasjon Praktiske opplysninger

2 Arbeids- og velferdsdirektoratet
NAV lokal + spes.enh. M.fl.

3 Organisasjonskart for NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Avdelingsdirektør Seksjon Arbeidsplass Seksjon Bevegelse/bil Seksjon IKT Kommunikasj./kogniti v Seksjon Hørsel Seksjon Syn Seksjon Tolk Seksjon Vedtak Driftsoperatør eiendom Seksjon Lager Seksjon Kundesenter Seksjon Teknisk Transport Avdelingsleder Formidling og rådgivning Avdelingsleder Forvaltning og logistikk Organisasjonskart for NAV Hjelpemiddelsentral Oppland

4 Formidlingssystemet i Oppland
Brukerne tar kontakt med ergoterapeut/ fyioterapeut i sin kommune hvis de har behov for hjelpemidler !!!! Oppdage behov Bistå i utredning av totalsituasjonen Delta i utforming av mål for rehabiliteringen Ta ansvar for utprøving av hjelpemiddelet Veilede brukeren i valg av hjelpemidler Levere ut hjelpemiddelet Tilpasse hjelpemiddelet Lære brukeren å anvende hjelpemiddelet, og gjenta dette hvis nødvendig Følge opp bruken av hjelpemiddelet, evt. vurdere om det har oppstått endrede behov Bistå brukeren med vanlig vedlikehold, og formidler reparasjonsbehov til Hjelpemiddelsentralen Sørge for tilbakelevering av hjelpemiddelet når behovet er falt bort Kontaktpersonen er hjelpemiddelsentralens kontakt i kommunen Førstelinjen HMS = andrelinje Bistå førstelinjetjenesten som ressurs- og kompetansesenter Veilede og gi førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere nødvendig opplæring Spesialtilpasse hjelpemiddelet hvis nødvendig Forvalte folketrygdens midler i hht. lover og regler. Brukeren Formidlingssystemet i Oppland består av flere aktører. Hvis vi forenkler virkeligheten kan Førstelinjen er først og fremst fysio-/ ergo-/ helsetjenesten (sp.l., hj.pl., omsorgsarb.), men også lærere, f.skolelærere, PPT. Andre aktører kan være private fysiot, andrelinje som sykehus, rehab og opptreningssenter, spesialinstitusjoner etc. HMS, 1.linje har ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Som følger. Viktig for bruker at dette samarbeidet er godt. Brukeren har også et stort ansvar og plikter i denne sammenheng. Hjelpemiddelsentralen er avhengig av at førstelinjen fungerer godt, vi har ikke anledning til å opptre som førstelinje (selv om brukerne bor i vårt nærområde). Melde behov til førstelinjen Redegjøre for egen situasjon Delta i utprøving Ha innflytelse på valg av tiltak Lære seg å bruke og ivareta hjelpemiddelet Melde behov for endring

5 Hva er er et hjelpemiddel?
Et hjelpemiddel er en gjenstand som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer ved at det: forebygger uheldige konsekvenser av skaden eller sykdommen bedrer funksjonsevnen bedrer aktivitetsevnen letter deltagelse letter pleie av mennesker med funksjonshemning 5 ADL-hjelpemidler

6 Før hjelpemidler velges som tiltak
Trening skal komme før kompensering, eller side ved side. Hjelpemidler skal ikke erstatte behandling, opplæring, rehabilitering, attføring eller nødvendig personhjelp. 6 ADL-hjelpemidler

7 Hva er er et hjelpemiddel?
Utstyr som klart faller utenfor hjelpemiddelbegrepet er vanlig utrustning i hjemmet, så som vanlige møbler, brunevarer, hvitevarer, alminnelig kjøkkenutstyr. Videre alle typer klær herunder spesialsydde klær, alle typer bøker, samt læremidler som brukes i pedagogisk sammenheng, for eksempel i barnehage, skole- og utdannelsessituasjon. Med hjelpemiddel menes en gjenstand som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer ved at det: - bedrer funksjonsevnen f eks tykkere eller forlengede grep som kompenserer for nedsatt muskelkraft eller bevegelse. - bedrer aktivitetsevnen f eks elektrisk tannbørste eller vinklet kniv som gjør det lettere å pusse tenner og skjære brød. - letter deltagelse f eks kan en datamaskin gjøre det lettere å delta i arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv gjør pleie i hjemmet lettere for pårørende eller pleiepersonell f eks ved å bruke sykehusseng eller pasientløfter. 7 ADL-hjelpemidler

8 “Gap-modellen” - funksjonshemming og kompensering
Miljøets krav - Hjelpemidler Funksjonshemning Praktiske problemer - Trening Opplæring Omsorg Støtte Løsning Gapet kan jo minskes for eksempel at miljøet blir mer tilrettelagt generelt sett – stikkord: universell utforming, boliger med livsløpsstandard, smarthusløsninger osv. Individets forutsetninger

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Hjelpemidler - et av flere mulige tiltak
Lese- og sekretærhjelp Tekniske hjelpemidler til hjem, skole, arbeid og fritid Tolkehjelp Personlig assistent Funksjons- assistent Opptrening Støttekontakt Endring av arbeidsmetode Tilretteleggingstilskudd m.fl. Et hjelpemiddel er ikke det eneste tiltaket som kan løse praktiske problemer. Aktivitetsproblemet må ses på fra flere vinkler, og kombinasjoner av tiltak er ofte en god løsning. Opptrening, endring av omgivelsene, endring av arbeidsmetoder, personhjelp, støttekontakter, avlastning og transporthjelp er blant de andre tiltakene som kan overveies. Enkle endringer i omgivelsene eller omlegging av arbeidsmetoder kan ofte være bedre enn hjelpemidler. Og andre tiltak i regi av private og offentlige virksomheter….

20 Hjelpemiddelformidling - et samspill mellom flere aktører
NAV Lokalt NAV NAV Hjelpemid-delsentral En hjelper er som oftest ikke alene i hjelpemiddelformidlingen! Ofte er det mange aktører med i bildet - og ofte bør nok flere inn i bildet enn vi bruker i dag, for å få en helhetlig løsning. HELHETLIG LØSNING er viktig Her er nevnt noen av aktørene eller sektorene som er med i samspillet: Helsetjenesten, sosialtjenesten, trygdeetaten, skolesektoren, arbeidsgiver, arbeidsmarkedsetaten, samferdselsetaten, kultursektoren tekniske etater og forhandlere. Brukeren har svært mange å forholde seg til, og forutsetning for gode løsninger er at disse aktørene samarbeider med brukeren og hverandre mot et felles mål.

21 Formidlingsprosessen – en modell
Ansvar: føstelinjen Ansvar: Hjelpemiddel-sentralen Formidlingsprosessen – en modell Praktisk problem Evaluering og tilbakemelding Utredning/kartlegging av totalsituasjonen Reparasjoner og teknisk service Målsetting Rehab.plan/Attføringsplan Brukeren Utprøving, vurdering, valg, søknad Oppfølging Veiledning, opplæring, trening Vedtak, valg og anskaffelse Spesialtilpasning og transport

22 Stønad – i hht. lov om folketrygd
§ 10-5: Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet § 10-6: Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig eller varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte Formålet med dette kapitlet (kap. 10) er å sikre inntekt og å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlem som har sykdom, skade eller lyte. §10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet: Det ytes stønad etter §10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.…Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg høvelig arbeid. Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon eller….Til en person som mottar uførepensjon kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at pensjonen faller bort eller blir redusert. §10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet: Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter §10-7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Ftrl. § 10-17: Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar §1:  Hjelpemiddelsentralen har forvaltningsansvar for hjelpemidler som er folketrygdens eiendom og skal påse at folketrygdens midler blir utnyttet mest mulig effektivt og i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven. Hjelpemiddelsentralen skal herunder sørge for at de funksjonelle behov avhjelpes på beste måte for brukeren og på lavest mulige effektive kostnadsnivå. Stønad gis alltid (kun) til rimeligste hensiktsmessige hjelpemiddel. Hva det ytes stønad til reguleres av folketrygdloven, tilhørende forskriftene, samt Rikstrygdeverkets retningslinjer og forvaltningspraksis. 22

23 Stønad – i hht. lov om folketrygd
§ 10-7: Stønadsformer Hjelpemidler, herunder også skolehjelpemidler og tilpasning av arbeidsplass Jfr. folketrygdlovens § 10-17 Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsen kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning Formålet med dette kapitlet (kap. 10) er å sikre inntekt og å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlem som har sykdom, skade eller lyte. §10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet: Det ytes stønad etter §10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.…Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg høvelig arbeid. Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon eller….Til en person som mottar uførepensjon kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at pensjonen faller bort eller blir redusert. §10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet: Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter §10-7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Ftrl. § 10-17: Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar §1:  Hjelpemiddelsentralen har forvaltningsansvar for hjelpemidler som er folketrygdens eiendom og skal påse at folketrygdens midler blir utnyttet mest mulig effektivt og i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven. Hjelpemiddelsentralen skal herunder sørge for at de funksjonelle behov avhjelpes på beste måte for brukeren og på lavest mulige effektive kostnadsnivå. Stønad gis alltid (kun) til rimeligste hensiktsmessige hjelpemiddel. Hva det ytes stønad til reguleres av folketrygdloven, tilhørende forskriftene, samt Rikstrygdeverkets retningslinjer og forvaltningspraksis. 23

24 NAVs Skjemaveileder nav.no
Skjemaer finnes på skjemaveilederen. Dersom dere skal veilede publikum – gå inn på hjelpemidler og tilrettelegging og bruk skjemaene som ligger under tekniske hjelepmidler. Husk at det kan være behov for hjelpeskjemaer.

25 Hjelpeskjemaer (Oppland)
Skjemaene fylles ut med presise informasjoner som er relevante og nødvendige for den aktuelle saken

26 Skjemaer genereres gjennom skjemaveileder (+ noen lokale)
Flere arbeidsforhold? Gjelder H12!

27 Formidlingsfakta 2010 Ant. personer som hadde hjelpemidler pr. 2010: Ant. personer som fikk hjelpemidler i 2010: Antall hjelpemidler utlevert i 2010: Verdi utleverte hjelpemidler i 2010: kr ,95

28

29 STRATEGIARBEIDET: Regjeringens jobbstrategi NAVs virksomhetsstrategi
NAV Hjelpemidler og tilretteleggings strategi

30 Virksomhetsstrategi

31 Hovedprioriteringer fra Virksomhetsstrategien
Hovedprioriteringer fra Virksomhetsstrategien. Fire prioriterte hovedgrep for 2012: Styrke arbeidsmarkedskompetansen Følge felles og tydelige krav til kvalitet og like arbeidsprosesser Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med brukeren Utøve tydelig ledelse og helhetlig styring

32 Hovedprioriteringer for fylkene
Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Bistand til arbeidsgivere Bedre brukertilfredshet Løsningsdyktig organisasjon og en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning

33 Resultatområdets strategi 2012-2016
I perioden skal resultatområdet Hjelpemidler og tilrettelegging bidra til: at alle unge under 30 år får tilrettelagt utdanningsløp / arbeidsliv og har en kompetanseplan ved overgang til videregående skole alle barn går i tilrettelagt skole / barnehage at alle med funksjonsnedsettelse som ønsker arbeid får et relevant tilbud fra NAV at alle har en mulighet for deltakelse i dagligliv og samfunn at alle omsorgsboliger er tilrettelagt

34 Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med?
Forebyggende arbeid – møter ofte barn/ungdom med nedsatt funksjonsevne tidlig og følger dem gjennom oppveksten. Vi kan bidra til å sette fokus på arbeidsdeltakelse. Møter mange i målgruppa for jobbstrategien som ikke er i kontakt med øvrige NAV, både ungdommer under utdanning og uføretrygdede. Vi har et stort nettverk blant aktuelle samarbeidspartnere. Kommune- og spesialisthelsetjenesten, habilitering-/rehabiliteringsfeltet, Statped og flere andre er viktige samarbeidspartnere for NAV i dette arbeidet.

35 Assistanseordninger NAV Hjelpemiddelsentral administrerer en del assistanseordninger som mange ikke kjenner; funksjonsassistanse, lese- og sekretærhjelp, tolk/ledsagerhjelp for døvblinde. Alle disse ordningene kan være aktuelle virkemidler i arbeidet med å få flere med funksjonsnedsettelser ut i jobb.

36 24-timersperspektivet Viktig at ting fungerer på hjemmebane for at man skal kunne komme i/være i jobb. Mange er avhengig av hjelpemidler og annen tilrettelegging for å kunne fungere hjemme, i fritidsaktiviteter, transport til og fra jobb osv. Det å ha en bolig som fungerer, hjelpemidler til personlig stell og måltider, tilpasset bil og andre former for tilrettelegging er ofte avgjørende for om man har overskudd til å være i jobb, og i så stor stillingsprosent som man ønsker.

37 Vi kan mer enn hjelpemidler!
Kompetanse om utredning av behov og tilrettelegging på arbeidsplassen/under utdanning. Kan benytte denne i andre saker enn der vedkommende skal ha et hjelpemiddel fra oss. Hører ofte fra andre samarbeidspartnere i og utenfor NAV: ”Vi tok ikke kontakt med dere, for vedkommende hadde ikke behov for hjelpemidler.” Mener bl.a. vi har en del å bidra med i arbeidsevnevurderinger for enkelte brukere, spesielt de vi kjenner fra før.

38


Laste ned ppt "NAV Hjelpemiddelsentral Oppland sin rolle i velferdssamfunnet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google