ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN Møte i SSP

Presentasjon om: "ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN Møte i SSP"— Utskrift av presentasjonen:

1 ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN Møte i SSP 28. 11
ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN Møte i SSP Torill Kristiansen Virksomhetsarkitekt, Hemit Medlem Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur

2 Nasjonal IKT Samhandlingsarena innen IKT for de regionale helseforetakene Har organisert prosjekter i såkalte tiltak 3 operative forum Prosjekteierforum EPJ-Fagforum Fagforum for Arkitektur 2 representanter fra hver region Møtes ca hver 3. uke

3 Bakgrunn Forprosjekt utført i 2004.
Stor spredning på teknologier, arkitektur og integrasjoner Høye kostnader på implementering og vedlikehold Trender: Mindre fokus på systemskifter Mer fokus på integrasjon, informasjons- og arbeidsflyt mellom systemer Økende flyt av pasienter på tvers av foretak og regioner Beslutning i NIKT NIKT skal etablere en felles systemarkitektur for spesialisthelsetjenesten NIKT skal bidra til en felles systemarkitektur for helse- og sosialsektoren Prosjektdirektiv for systemarkitektur skal utarbeides (koordinering mot andre tiltak)

4 Direktiv – juni 2007, Prosjektslutt – august 2008
Etablere en felles informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten Etablere krav til de viktigste fellestjenester i spesialisthelsetjenesten i forhold til en nasjonal systemarkitektur Avklare fellestjenester og grensesnitt til disse Avklare tjenester og grensesnitt som EPJ skal tilby mot spesialistsystemer Avklare tjenester og grensesnitt til EPJ som prosesstøtteverktøy, Avklare hvordan tjenester og grensesnitt skal tilby autorisasjon og autentisering Etablere nasjonale føringer for bruk av teknologier knyttet til integrasjon og programvarearkitektur Etablere nasjonale føringer for portalløsning(er) i sektoren. Lage forslag til organisering rundt videre forvaltning av nasjonal systemarkitektur Prosjektet ferdigstilt høsten 2008 – styringsdokument for arkitektur vedtatt i Nasjonal IKT oktober 2008 – legger føringer for all IT-utvikling i spesialisthelsetjenesten

5 Arkitekturen er utformet i tre dimensjoner
Teknologi Informasjon Tjenester Plattform standarder. Prosesser og tjenester Hvilke tjenester Nasjonal/regional/ lokal Informasjonsmodell Strukturer Harmonisering Semantikk Standarder Sikkerhet Lover og regler Representerer et målbilde fram mot 2015

6 Kvalitet på pasientbehandling Økt pasientmedvirkning
04/04/2017 Utvalgte mål fra strategier i spesialisthelsetjenesten som har betydning for arkitekturen Kvalitet på pasientbehandling Økt pasientmedvirkning Bedre elektronisk samhandling og standardiserte forløp Effektiv ressursutnyttelse Funksjonsfordeling mellom helseforetakene og oppgavefordeling mellom nivåene -Trend: org i foretakene orientert omkring pasientforløp. Sikre god kvalitet i behandlingsforløpet. Diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet -Involvering av pasienten- delta i behandlingen. God informasjon og opplæring. Fritt sykehusvalg og innsyn -Innen, mellom HF, mellom nivå . I hht lover og regler -Org på Kostnadseffektiv måte -Standardisering ved at volumtjenester utføres på lik måte, spesialisering enkelte foretak utfører spesialfunksjoner. Spes->prim eller nivået mellom DMS

7 Konsekvenser for arkitekturen med bakgrunn i virksomhetsmål
04/04/2017 Konsekvenser for arkitekturen med bakgrunn i virksomhetsmål Tillate gradvis implementering – ikke ”big bang” Fellestjenester etableres – samhandling og felles forståelse Robust for endringer – spesielt knyttet til samhandling Pasientrettede tjenester utvikles Nye løsninger må gi prosesstøtte i pasientforløpet, også på tvers av foretak. Økt tilgang til relevant og situasjonsbestemt informasjon Sikker informasjonstilgang og utveksling av informasjon må etableres Informasjonssikkerhet må være gjennomgående for foretak og regioner 1 Tillate gradvis implementering- Effektiv ressursutnyttelse 2 Fellestjenester etableres – flere virksomhetsmålene ; effektiv resursutnyttelse, bedre elektronisk samhandling, bedre semantisk interoperabilitet 3 I organisasjon, i arbeidsprosesser og behandlingsforløp 4 Pasientfokus, helhet i pasientforløp

8 Hovedtrekk i ARKITEKTUREN
04/04/2017 Hovedtrekk i ARKITEKTUREN 2008

9 Hovedtrekk Komponering av prosesser Informasjonsharmonisering og standardisering Fra monolitter til tjenester Fellestjenester på forskjellig nivå Rollestyrte arbeidsflater Tjenestebuss – realisert gjennom åpen ESB og mellomvare Informasjonssikkerhet Fremtidens systemlandskap

10 IT-verktøy som bedre understøtter virksomheten sine behov
04/04/2017 IT-verktøy som bedre understøtter virksomheten sine behov Modellere virksomhetsprosesser Arbeidsflate Arbeidsflate Arbeidsflate Identifisere tjenester/fellestjenester T T T T T Arbeidsprosesser og orkestrering Arbeidsprosesser og orkestrering Funk Funk Funk Funk Funk Arbeidsprosesser og orkestrering Definere informasjon Tjenestebuss Tilgjengeliggjøre gjennom arbeidsflate og tjenestebuss Tjenester Tjenester T T T T T T T T T Applikasjon Applikasjon Funk Funk Funk Funk Funk Funk Funk Funk Funk 10

11 Komponering av prosesser
Prosesser bygges opp av tjenester som utføres i definert flyt innenfor og på tvers av organisatoriske enheter (notasjon: BPMN) Arkitekturen skisserer frikobling av prosess og tjeneste Prosess kan endres uten å påvirke tjenestene og omvendt Prosesser endres ofte Tjenester kommer til og erstattes Frikobling gir endringsevne Gir virksomheten større kontroll over IT løsning ved at modellert prosess er IT løsningen Eks standardiserte pasientforløp

12 Fra monolitter til tjenester
04/04/2017 Fra monolitter til tjenester Dagens situasjon Store og omfattende informasjons- systemer (monolitter) Vanskelig å integrere, tunge å endre, vanskelig å skifte Tjeneste- og dataredundans Foreslått arkitektur Tjenesteorientering slik at man i størst mulig grad oppnår at en virksomhetstjeneste tilsvarer en IT tjeneste Tjenester kan bygges opp av underliggende tjenester Skal gi endringsevne 12

13 Fellestjenester på forskjellig nivå
04/04/2017 Fellestjenester på forskjellig nivå Nasjonale Eks: Kjernejournal(kritisk info, pasientindeks,..), Adresseregisteret (HER), felles tilgangsstyring (autentisering) felles tilgang til folkeregister og andre nasjonale registere Regionale / Foretaksvise Eks: Felles tilgangsstyring (autentisering) for regionen, Mottak/utskriving av pasienter, henvisninger, tjenestekatalog / oversikt…. Dette gir reduserte kostnader, konsistente data, felles forståelse…..

14

15 Realisert gjennom åpen ESB og mellomvare
Tjenestebuss Realisert gjennom åpen ESB og mellomvare Annen leverandør enn EPJ Åpner for kjøring av tjenester fra flere leverandører Realiseres på forskjellig organisatorisk nivå Nasjonalt, regionalt og foretak Gir endringsevne

16 Rollestyrte arbeidsflater
Arbeidsflate som tilpasses rollen til brukeren og kanalen (mobil/stasjonær) Felles pålogging for alle tjenester/systemer Tilpasset arbeidsoppgave /prosess Støtte for arbeidsflyt / prosess Enhetlig brukergrensesnitt Felles kontekst ved bruk av standard

17 Informasjonssikkerhet og teknologi
Felles løsning og teknologi for autentisering Lokal og nasjonal informasjonssikkerhetstjeneste etableres IAM løsninger i alle regioner Føderering – etablering av tillitsmekanismer mellom de forskjellige juridiske enhetene Skiller ut sikkerhet i egen tjeneste Felles PKI infrastruktur Fokus på semantikk

18 Informasjonsharmonisering og standardisering
04/04/2017 Informasjonsharmonisering og standardisering Etablering og vedlikehold av felles konseptuell informasjonsmodell Enhetlig pasientbegrep er nøkkelen i all utveksling og informasjonsdeling HL7 versjon 3 etableres som standard for deling og utveksling av informasjon Vurdere bruk av IHE profiler og IHE metodikk Endrer ikke etablerte samhandlingsstandarder, skal benyttes for nye anvendelser Standardiseringskrav til leverandører av løsninger Detaljfoiler under 18

19 Eksempel på systemlandskap

20 Fremtidens systemlandskap
Utarbeidet med bakgrunn i tjenestemodell

21 Andre viktige arkitekturprinsipper:
04/04/2017 Arkitekturprinsipper Kriterier for valg av nye og videreutvikling av eksisterende løsninger Helhetstenking heller enn suboptimalisering Interoperabilitet Forsvarlig tilgang til informasjon Endringsevne og fleksibilitet Leverandøruavhengighet Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester Kontrollere teknologivariasjoner Kontrollere funksjonell redundans Horisontal og vertikal konsolidering Modne standarder og teknologier Prinsipper Helhetstenking heller enn suboptimalisering Helhetstenking innebærer å løfte blikket, vurdere omgivelser og se etter problemstillinger og løsninger i en større sammenheng. Riktig utført kan bruk av prinsippet medføre enkle (og gode) løsninger på flere problemer, heller enn omfattende (og dårlige) løsinger på ett enkelt problem. Bakgrunn/relevans Spesialisthelsetjenesten kjennetegnes av en flora av IT systemer, hver enkelt rettet mot et funksjonelt behov. De store fagsystemene, EPJ/PAS, går andre veien og tilbyr mer funksjonalitet enn de burde. Begge deler er et resultat av manglende helhetstenkning. Tilnærming i arkitekturen Selve tilnærmingen til arkitekturarbeidet er basert på dette prinsippet. Helhetlige løsninger for hele spesialisthelsetjenesten trekkes frem og beskrives. En logisk informasjonsmodell for virksomhetsområdene som sørger for harmonisering av strukturer og informasjon på tvers, identifisering av fellestjenester for gjenbruk, oppsplitting av fagsystemene i autonome tjenester som samhandler, etablering av standarder og føringer på nasjonalt nivå med lokal implementering – alle eksempler på anvendelse av prinsippet. Andre implikasjoner/konsekvenser Forvaltning av arkitekturen i form av videreutvikling, detaljering, implementering og styring av prosesser som kan påvirke arkitekturen blir viktig fremover. Uten dette forvitrer helhetstenkingen sammen med arkitekturen. Inngripen i og kvalitetssikring av prosjekter som realiserer nye løsninger i spesialisthelsetjenesten blir avgjørende for om man lykkes. Videre vil kompetanse på den nye arkitekturen, både kvalitativt og kvantitativt, være en nøkkelfaktor for suksess. Interoperabilitet Interoperabilitet uttrykker to eller flere organisasjoner eller systemers evne til å utveksle og nyttiggjøre seg av hverandres tjenester og informasjon. Begrepet Interoperabilitet kan sees i flere dimensjoner; organisatorisk, semantisk og teknisk. Interoperabilitet handler om evnen til samhandling, hvor godt man er i stand til å samhandle heller enn hvor mye man samhandler. I spesialisthelsetjenesten går mange pasientforløp på tvers av systemer, avdelinger og foretak. Samhandlingsbehovet er meget stort. Organisatorisk interoperabilitet Med dette menes virksomhetenes evne til samhandling. Det er vanlig å legge organisatoriske forhold som påvirker evnen til utveksling av tjenester og informasjon under dette begrepet. Den nye arkitekturen er tjenesteorientert, funksjonalitet splittes opp i virksomhetsnære tjenester og sys sammen i dynamiske prosesser. Dette er en av de viktigste byggesteinene i arkitekturen som underbygger evnen til organisatorisk interoperabilitet. Identifisering av fellestjenester og gjenbruk av disse blir også viktig for å følge dette prinsippet. I migreringsplanen er det definert aktiviteter for modellering av prosesser som går på tvers av organisasjonsenheter. Fokus på etablering av eierskap til prosesser heller enn systemer trekkes frem som viktig på sikt. Det må avklares om det kan etableres tillit mellom partnere i spesialisthelsetjeneste, for eksempel mellom foretak i ulike regioner. Hvis ikke dette lar seg gjøre må all kommunikasjon mellom regionene håndteres som om den var mellom eksterne parter. Dette er organisatorisk kompliserende og kan medføre redusert evne til samhandling. Teknisk interoperabilitet Med teknisk interoperabilitet menes evne til utveksling av tjenester og data på teknisk side. Herunder ligger bruk av standarder, etablering av nettverk og kommunikasjonsløsninger, teknologi for integrasjon, informasjonssikkerhetsløsninger og mye mer. Tilnærming i arkitekturen Det er lagt stor vekt på etablering av standarder på alle nivå der dette er relevant for samhandling. De viktigste på teknisk side er Web Services standardene. Tjenestebuss er et viktig konsept som er tatt frem for å gjøre tjenester tilgjengelig for gjenbruk. Det er skissert løsninger som støtter sikker kommunikasjon på flere plan, WS standardene, IAM (autentiseringsløsninger), kryptering og sonebasert tilgang til tjenester er noen eksempler. I migreringsplanen er det identifisert en del aktiviteter som må gjennomføres for å bygge opp under dette prinsippet. Pilotprosjekt for utveksling av tjenester på tvers av regioner er ett som er nærliggende å trekke frem. Semantisk interoperabilitet Med semantisk interoperabilitet menes evne til samhandling basert på felles forståelse av innholdet i informasjon som utveksles mellom systemer og i prosesser. En av bærebjelkene i arkitekturen er en logisk informasjonsmodell som går på tvers av virksomhetsområder og fagdisipliner. Modellen er motivert i behovet for felles forståelse av begreper og strukturer. Denne informasjonsmodellen er harmonisert mot HL7 versjon 3 som også er anbefalt som standard i alle tjenestegrensesnitt, dvs. for all utveksling av informasjon. Videre er nasjonale varianter på sikt anbefalt avviklet. Deler av EPJ standarden (del 3) berører sentrale områder knyttet til informasjon om behandling av pasienter i spesialisthelsetjenesten. Standarden må vurderes i lys av arkitekturens anbefaling om bruk av HL7 versjon 3. Detaljer i denne verifikasjonen gjenstår og er lagt inn som en aktivitet i migreringsplanen. Forsvarlig tilgang til informasjon Arkitekturen skal understøtte at alle medarbeidere får tilgang til den informasjonen de trenger på en effektiv og hensiktsmessig måte. I dette ligger det også at man skal begrense tilgangen til informasjon som de ikke skal se. Alle informasjonselementer skal presenteres slik at det er lav risiko for feiltokninger og misforståelser. Bakgrunn Brukere av IT-systemer forholder seg til en stor mengde systemer og informasjon i disse. Arkitekturen må støtte at brukerne får tilgang til relevant informasjon raskt, basert på deres rettigheter, arbeidssituasjon og fullmakter. Arkitekturen skisserer bruk av IAM (Identity and Access Management) løsninger for autentisering av brukere og teknologi for støtte at brukere logger seg på bare en gang (SSO – Single Sign-On). En løsning for rollestyrte arbeidsflater er beskrevet. Arbeidsflaten skal for eksempel til enhver tid ”huske” hvilken pasient brukeren jobber med (kontekst sensitiv). Informasjonssikkerhetsløsninger for tilgangskontroll basert på kobling mellom funksjon og rolle er også belyst. Krav til tilgangsstyring, redigering og sletting av journalinformasjon baseres på KITH EPJ standardens del 2. Informasjonssikkerhetsløsninger for spesialisthelsetjenesten møter spesielt store utfordringer knyttet til at personell skifter funksjon veldig raskt og hyppig. Dette gjelder for eksempel leger som tar vakter for hverandre, I migreringsplanen er det beskrevet en aktivitet for å pilotere dette aspektet opp mot en IAM løsning. God håndtering av dette ”behovet” er en kritisk suksessfaktor for løsningene for tilgangsstyring. Endringsevne og fleksibilitet Endringsevne i denne sammenheng handler om IT løsninger og deres evne til å støtte virksomhetsendringer. Spesialisthelsetjenesten er i kontinuerlig endring, både på faglig og organisatorisk side. Arkitekturen må understøtte og legge til rette for slike endringer, og ikke virke som en begrensning for endring. Dette gjelder både sett i forhold til kostnader og kalendertid. Ny arkitektur er tjenesteorientert. Dette betyr at funksjonalitet er inndelt i distinkte tjenester som på øverste nivå gjenspeiler virksomhetens tjenesteproduksjon. Arbeidsprosesser involverer flere tjenester og modelleres på toppen av tjenestene. Endring av en arbeidsprosess medfører kun endring av prosessmodellen, ikke selve tjenesten. Tilsvarende vil endret tjenesteproduksjon enten medføre endring av en tjeneste eller at en ny blir tilført. Ikke endring av alle tjenester. På denne måten isoleres effekten av endringer til kun der den er relevant. For å lykkes med tjenesteorientering er det svært viktig at tjenesteinndelingen blir noenlunde riktig, at tjenestene etableres på riktig nivå. Videre er harmonisering av informasjonsmodeller av stor betydning. I migreringsplanene er det lagt inn aktiviteter knyttet til etablering av fellestjenester. Det er også lagt inn en del tiltak for å sikre nasjonal tilpasning og implementering av HL7 versjon 3. Videre er den nye arkitekturfunksjonen i Norsk Helse IKT tillagt en rolle for aktiv medvirkning i tjenesteetablering gjennom sin kvalitetssikringsfunksjon og ansvar for forvaltning av overordnet arkitektur. Leverandøruavhengighet Arkitekturen skal ivareta at det ikke oppstår spesielle bindinger til en eller flere leverandører. Med spesielle bindinger menes manglende valgfrihet av leverandører eller løsning/teknologi som kunne vært unngått med annen oppdeling av løsninger, teknologivalg, bruk av bransjestandarder eller avtaler. Leverandøravhengighet er i seg selv uheldig i og med at valgfriheten reduseres. Det betyr ofte at maktforholdet mellom kunde og leverandør er skjevt, for stor leverandørmakt og for liten kundemakt. I mer ekstreme sammenhenger kan man også oppleve at kunde og leverandør ikke er enig om mål og strategi for en gitt løsning. Leverandøren kan være orientert mot å beholde sin posisjon, mens kunden er opptatt av økt valgfrihet. I sum betyr ofte dette at leverandøravhengighet er kostnadsdrivende og reduserer endringsevnen. Den nye arkitekturen beskriver hvordan de store tunge fagsystemene skal brytes opp i tjenester som kan leveres av mange. Videre beskriver arkitekturen et konsept kalt tjenestebuss for å gjøre tjenester tilgjengelig. Arkitekturen setter krav til at denne bussen skal være levert av noen andre enn de som leverer tjenester. I praksis betyr dette en mellomvareleverandør og at spesialisthelsetjenesten selv har ansvaret for å operasjonalisere konseptet, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dette er foreslått for å unngå at en leverandør av tjenester skal kunne styre de tekniske rammebetingelsene for andre leverandører av tjenester. Arkitekturen anbefaler bruk av åpne standarder og åpen teknologi der det finnes, dette vil også redusere leverandørbindinger. Dialogen mellom fagmiljøene på leverandør- og kundesiden bør økes. I migreringsplanen ligger det derfor et forslag om etablering av et faglig fora. Videre må det lages retningslinjer for implementering av HL7 versjon 3 som bl.a. håndterer norske tilpasninger. Tjenestebusskonseptet må omsettes i kjørbar teknologi. Dette er forslått gjort på lokalt/regionalt nivå, der tjenesteproduksjonen er. Det må lages retningslinjer og krav for implementering av denne infrastrukturen slik at samhandling sikres (teknisk interoperabilitet). Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester Informasjon er en felles ressurs og skal betraktes som delt og gjenbrukbar. I arkitekturen gjenbrukes ikke bare informasjon, men også tjenester. Deler av organisasjonen utveksler tjenester seg i mellom. Et laboratorium som analyserer en prøve tilbyr ”analysen” som en tjeneste. Tjenesten inneholder både ”rekvisisjon” (informasjon), prosess (som er skjult for de som bruker tjenesten) og resultat (informasjon). Altså deles ikke bare informasjon, men også funksjon. Informasjon om det samme lagres i mange systemer uten at man har et klart forhold til hvor originalen befinner seg. Det finnes ofte ingen oversikt over hvor kopier befinner seg. Oppdatering av endret informasjon blir svært vanskelig. Dersom ”Meldingsløftet” implementeres gjennom digitalisering av enda flere meldinger til/fra systemer forventes det å bidra til ennå større grad av informasjonsforvitring. Samme funksjon utøves av mange systemer og ofte også mange steder i organisasjonen. Fellestjenester finnes ikke, eller kan vanskelig benyttes fordi de er implementert i en spesiell sammenheng (kontekst). Informasjon skal tilbys gjennom tjenester. Fellestjenester etableres der hvor to eller flere har behov. Det tas stilling til hvem som eier prosessen som en gitt fellestjeneste representerer. Eierskap til informasjon som kreves for at denne prosessen skal kunne gjennomføres ligger normalt der prosesseierskapet ligger. Eierskap til resultatet av en fellestjeneste kan eies av andre. For eksempel vil eierskapet til et prøvesvar og spesialistens vurdering ligge i forløpsjournalen, ikke i ”laboratorietjenesten”. (Laboratorietjenesten vil imidlertid kunne eie data som er nødvendig for å gjennomføre tjenesten, bestilling/rekvisisjon, prøve, grunndata osv.) I den nye arkitekturen utøves samhandling ved hjelp av tjenester (tjenesteorientering), ikke oversendelse av informasjon (meldingsorientering). Tjenester etableres slik at behovet for meldingsutveksling reduseres – autonome tjenester. Tjenester modelleres slik at de kan fungere uavhengig av sammenheng (kontekst), dermed oppnås økt gjenbruk. I arkitekturen vil intensjonene bak ”Meldingsløftet” nås gjennom modellering av samhandlingsprosesser som er satt sammen av tjenester, ikke ved å sende dagens ”skjemaer” i elektronisk form mellom organisasjonsenheter. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å være klar over at arkitekturen ikke gis tilbakevirkende kraft, ingen løsninger som er laget skrives om alene fordi de bryter med prinsippene i ny arkitektur. I migreringsplanen er det lagt inn flere aktiviteter for å identifisere fellestjenester. Dette gjelder ”utvidelse og foredling av arkitekturens funksjonelle omfang” og aktiviteten ”Etablere fellestjenester”. Utover dette er det svært viktig at erfaringer fra prosjekter som bedriver tjenesteorientering bringes videre i organisasjonen. Her vil de respektive arkitekturfunksjonene på nasjonalt, regionalt og eventuelt lokalt nivå måtte bidra. Tjenesteorientering blir ikke til av seg selv. Kontrollere teknologivariasjoner Variasjoner innen teknologiske valg skal kontrolleres for å minimere kostnader knyttet til kompetansespredning og drift. Teknologiplattformen er under kontinuerlig utvikling, formålet er å ivareta at teknologiske valg er i samsvar med utviklingsplan for plattformen. Bakgrunn Det er kostnadsdrivende å ivareta kompetanse og driftsmiljø for et stort antall ulike teknologiplattformer. En kontrollert prosess rundt strategi for innføring av nye og utfasing av gamle teknologier kan redusere kompleksitet og spisse kompetanse på færre teknologier. Arkitekturen foreslår harmonisering av teknologi basert på åpne standarder og åpen teknologi der hvor dette er formålstjenelig. Videre foreslås harmonisering av teknologikomponenter på passende nivå. Et eksempel på dette er anbefalingen om at tjenestebuss konseptet fysisk implementeres på lokalt nivå, men basert på minimum en regional standard. Tilsvarende at IAM løsningen etableres basert på en teknologi valgt på nasjonalt nivå, men implementert lokalt. Det skal etableres teknologistrategier og –planer på regionalt nivå som beskriver nåværende teknologiplattform og kriterier for utvikling av plattformen fremover. Innføring av nye teknologier sees i forhold til teknologistrategien. Det skal finnes en strategisk prosess for å fase ut gamle teknologier. Kontrollere funksjonell redundans Gjenbruk av eksisterende funksjonalitet gjennom for eksempel tjenester er foretrukket fremfor utvikling av parallell funksjonalitet som benyttes kun av et begrenset sett med enheter innen virksomheten. Duplisering av funksjonalitet er kostbart, og kan føre til inkonsistent bruk av informasjon og regler innenfor en virksomhet. Ref. ovenfor om ”Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester” Når et nytt eller endret funksjonelt behov oppstår, må det iverksettes en prosess for å identifisere om funksjonaliteten allerede eksisterer i porteføljen. Ansvaret for prosessen inngår som en del av ansvaret til arkitekturfunksjonen på dertil passende nivå. Enheter innen virksomheten skal ikke tillates å utvikle funksjonalitet som ene og alene er duplikater av funksjonalitet allerede implementert i virksomheten. Horisontalt og vertikal konsolidering Begrepet konsolidering relateres i denne sammenheng til etablering av tjenester. Med horisontal konsolidering menes at man søker konsolidering i en prosess, for eksempel innenfor en region. Med vertikal konsolidering tenkes på at tjenester av samme type innenfor og på tvers av prosesser og organisasjoner ønskes konsolidert i fellestjenester, for eksempel på nasjonalt nivå. Organisasjoner har lang erfaring fra prosessoptimalisering basert på forenkling og konsolidering av horisontale prosesser. Endring av rekkefølge, automatisering av delprosesser og endring av ansvarsforhold er brukte virkemidler. Vertikal konsolidering handler om å etablere fellesfunksjoner på tvers av virksomhetsområder. Økonomi og service funksjoner er eksempler på slik konsolidering. I en tjenesteorientert arkitektur benyttes dette tankesettet på oppgaver som gjøres gjentatte ganger i flere prosesser innenfor og på tvers av foretak. Eksempler er identifikasjon av person/pasient, autentisering av bruker, folkeregistertjenester, bruk av en mulig ny offentlig dødsfallsprosess, osv. Tankesettet bak tjenesteorientering er basert på at begge prinsipper benyttes, både vertikal og horisontal konsolidering av prosesser og tjenester. Etablering av fellestjenester er et eksempel på vertikal konsolidering. Arkitekturen legger opp til standardisering på BPMN og bruk av BPMS som teknologi for å få til modelldrevet prosessdesign. Dette vil på sikt bidra til optimalisering og konsolidering av prosesser innenfor spesialisthelsetjenesten. Arkitekturen omfatter prosessorienterte løsninger på tvers av tjenester, systemer og organisatoriske grenser, noe det er et stort behov for i spesialisthelsetjenesten. I migreringsplanene legges det opp til at det må jobbes videre med etablering av fellestjenester. Det må etableres arkitekturer på regionalt nivå, dette vil bidra til at prosessene dokumenteres og at arbeidet med optimalisering sett fra IT siden kan komme i gang. Det er også lagt inn en aktivitet for etablering av felles prosessdokumentasjon på nasjonalt nivå. Denne aktiviteten forventes å gi økt kunnskap om viktige prosesser i spesialisthelsetjenesten og økt gjenbruk på tvers av foretak. Arbeidet med standardisering av behandlingslinjer vil identifisere behov for fellestjenester som arkitekturen bør ivareta. Modne standarder og teknologier IT-løsninger må benytte kommersielt vellykkete standarder og standardbaserte teknologier. Produkter og løsninger som baserer seg på industristandarder og åpne standarder skal foretrekkes. Tilpasninger til nasjonale eller lokale forhold bør unngås så langt det er mulig. Bakgrunn: Det finnes i dag et stort antall konkurrerende teknologier og standarder, som benyttes for implementering av IT-løsninger i helsesektoren. Spesialisthelsetjenesten i Norge er i stor grad avhengig av løsninger som tilbys i det internasjonale markedet, og er i seg selv ikke stor nok til å utvikle og vedlikeholde egne sett med standarder. For å redusere kostnader ved implementering av løsninger, skal arkitekturen basere seg på internasjonalt anerkjente standarder for informasjon og teknologi. Tilnærming i arkitekturen: Arkitekturen legger opp til å implementere løsninger og tjenester basert på industristandard teknologier som Web Services og HL7 versjon 3. Utvikling av nasjonale standarder nedprioriteres i forhold til å utvikle profiler og implementeringsguider for internasjonale standarder. Andre implikasjoner/konsekvenser: Økt fokus på internasjonale standarder blant norske leverandører. Redusert omfang av lokale tilpasninger og egenutvikling der det finnes etablerte standarder. Bedre samhandling mellom systemer. Redusert kompetansebehov for et potensielt stort antall standarder og teknologier. Bør medføre et arbeid for å identifisere levetid på standarder, og påfølgende migreringsarbeid mellom standarder eller versjoner av disse. I tilfeller der norske behov ikke er en del av internasjonale standard må det arbeides for å påvirke den internasjonale standarden. Andre viktige arkitekturprinsipper: Pålitelighet, skalerbarhet og robusthet Funksjonelt drevet endringsprosess Effektiv endringshåndtering 21

22 STANDARDISERING Side 22 2008

23 Modne standarder og teknologier
04/04/2017 Modne standarder og teknologier Spesialisthelsetjenesten er avhengig av løsninger som tilbys i det internasjonale markedet Benytte kommersielt vellykkede, internasjonale standarder for informasjon og teknologi Informasjon: HL7 Prosessmodellering: BPMN Teknologi: WS-I, WS-*, SAML, ebXML Begrense tilpasninger til nasjonale/lokale forhold Prioritere utvikling av profiler til internasjonale standarder framfor å utvikle nasjonale standarder Krever arbeid for å identifisere levetid på og migrering mellom standarder østerrikske ELGA-prosjektet presenterte sin arkitektur med bruk av HL7v3 Nederlands bruk av XDS: Nictiz prosjektet 23

24 Informasjonsmodell – HL7
Overordnet konseptuell informasjonsmodell utarbeidet (OIFS) Øyeblikksbilde av informasjonsbehovet i spesialisthelsetjenesten Utarbeidet med deltagelse av klinikere/helsepersonell Grunnlag for å finne internasjonale innholdsstandarder Modellsammenligning OIFS-HL7 v3 HL7 v3 vil kunne dekke informasjonsbehovet til spesialisthelsetjenesten Verifiseres ytterligere gjennom utprøving (f.eks Helse Vest prosjekt) Vurdere behov for å utarbeide logiske domenemodeller Komplettere ved å søke å endre standarden gjennom HL7

25 Informasjonsmodell

26 Hvorfor HL7 v3 Et stort antall helsestandarder
04/04/2017 Hvorfor HL7 v3 Et stort antall helsestandarder Ingen er ”perfekt”, dvs dekker alt, er enkle å forstå/bruke, er implementert "Up to now, CEN/TC 251’s standards have had limited success due to their complexity and difficulty for practical use. CEN/TC 251’s standards thus have a weak position against alternative industry standards.” ”HL7’s v2.x standards were important steps towards standardising clinical messaging. However, several issues caused difficulties, above all different options to implement the standard. To correct this issue, the RIM was developed for v3.0, eliminating most of the implementation options. The concept behind HL7 v3.0 has been generally well received. However, the RIM caused new problems. Firstly, it is unlikely that the defined RIM classes and attributes could be applied to every domain in healthcare – which is what they are intended to do.” -- Fra EU rapport: ”ICT standards in the Health sector, current situation and prospects”, juni 08 Økt bevissthet på at samordning er nødvendig- antall konkurrerende standarder må reduseres ISO/HL7/CEN har initiert et samarbeid European Commission rapport -08: nødvendig med samordning østerrikske ELGA-prosjektet presenterte sin arkitektur med bruk av HL7v3 Nederlands bruk av XDS: Nictiz prosjektet 26

27 Hva gjør vi i mellomtiden
04/04/2017 Hva gjør vi i mellomtiden Hvis man ikke velger blir det i alle fall ikke bedre Viktig å velge én standard i spesialisthelsetjenesten Felles standard letter samarbeid og en eventuell migrasjon F.eks utvikle integrasjoner en gang, bruke i flere/alle helseregioner HL7 har størst adopsjon – er implementert i mange systemer Mindre behov for kostbare, særnorske implementasjoner Spesialistsystemer/internasjonale leverandører -> vi må uansett forholde oss til HL7 HL7 v3 inngår ofte i leverandørenes roadmap Erfaring med bruk av HL7 v2.x i flere helseforetak i Norge Flere EU-land går for HL7 v3 (f.eks Nederland) Gradvis tilnærming til bruk av HL7 v3, starter med enkle grensesnitt Gode erfaringer så langt i Helse Vest 27

28 Organisering, styring og videre arbeid
2008

29 Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Organisering
Arkitekturfunksjon i Norsk Helse IKT blir ansvarlig for arkitekturen i spesialisthelsetjenesten og grenseflatene opp mot denne. Arkitekturfunksjonen i Norsk Helse IKT foreslås bemannet med en kombinasjon av heltidsansatte og ansatte med deltidsstilling i HF eller RHF.

30 Forvaltning av arkitekturen
Arkitekturen påvirkes og må forvaltes Strategiendringer kan påvirke informasjonsarkitektur, tjenestearkitektur og teknologiarkitektur Strategi kan påvirke teknologibruk og evaluering av ny teknologi kan påvirke strategi Prosjekter og løpende utvikling påvirker Metodikk for arkitekturforvaltning må etableres, eks TOGAF

31 Gradvis tilnærming til en tjenesteorientert portefølje
04/04/2017 Gradvis tilnærming til en tjenesteorientert portefølje Innpakking av eksisterende funksjonalitet i tjenester som kan gjenbrukes Fagsystemer tilbyr funksjonalitet i Web Services. Sanering av dobbelfunksjonalitet. Felles tjenester etableres Fagsystemer og andre løsninger tilbyr funksjonalitet i Webservices levert over tjenestebuss. HL7 versjon 3 etablert som standard. Informasjonssikkerhets- tjenester er etablert. Redundant funksjonalitet fjernet. All funksjonalitet leveres som autonome tjenester.

32 Aktiviteter i migreringsplan mot ny arkitektur
04/04/2017 Aktiviteter i migreringsplan mot ny arkitektur Migreringsplan på lokalt og nasjonalt nivå etableres, besluttes og forvaltes Etablere arkitektur på regionalt og lokalt nivå Utarbeide nasjonale implementeringsguider for standarder Etablere krav til infrastruktur for arkitekturen Web Service standarder – Proof Of Concept Pilot – sikkerhet i tjenester Etablere løsning for felles autentisering (PKI…) Etablere teknisk tjenestekatalog Forprosjekt - rollebasert tilgangskontroll Etablere fellestjenester Uprioritert rekkefølge