Utviklingspsykologi. Faget Psykologi - vitenskapen om mennesket.

Presentasjon om: "Utviklingspsykologi. Faget Psykologi - vitenskapen om mennesket."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingspsykologi. Faget Psykologi - vitenskapen om mennesket.
Hvorfor vi gjør som vi gjør? Hvilke egenskaper mennesker har Hvorfor vi blir som vi blir? Hvorfor lære om psykologi? Kunnskap om mennesket. Menneskekunnskap Hva kjennetegner mennesket? ”På seg selv kjenner Hva skiller det fra andre? man andre.’

2 Utviklingspsykologi. Hva er utvikling?
Hva er utvikling? Det som skjer med alt levende mens det beveger seg framover i tid. Alle livserfaringer utvikler oss. Sensitive perioder – ’sårbare.’ Arv og miljø. -- Barns utvikling er avhengig av arv og miljø. Miljø. Det vi vokser opp i, - omgivelsene våre. Arv. Det som ligger i genene våre – fra befruktningsøyeblikket. Øyefarge, hårfarge, kroppsbygging osv..

3 Psykologiske teorier. Gode og dårlige erfaringer fra barndommen.
Gode og dårlige erfaringer fra barndommen. Faseteorier – deler utviklingen opp i perioder eller stadium. Etter alder og / eller utviklingsområder. Fysisk, motorisk, sosialt, intellektuelt, følelsesmessing. Hver fase har sine særtrekk – eller sine bestemte utfordringer!

4 Psykodynamisk teori. Sigmund Freud. (1856 – 1939) - Psykoanalysens far. Lege, naturvitenskapsmann og senere terapeut. Lystprinsippet. Menneske opplevde lyst, som var knyttet til forskjellige kroppsdeler i ulike perioder i utviklingen. Faseteori. Fasene har navn etter hvilket kroppsområde lyst - følelsen er knyttet til. Freud mente at de behovene vi har er forankret i kroppen, - har kroppslig forankring.

5 Freud: Alle handlinger har bestemte årsaker, - er basert på tidligere erfaringer. Årsakene kan ligge skjult, i underbevisstheten vår. Vi fortrenger det ubehagelige. Vi er født med en rekke drifter og behov. ( størst: seksualdriften.) Uten tilfredsstillelse – fortrenges dette, - og vi får dermed udekkede behov som påvirker hvordan vi handler. Barndomsopplevelser er årsaken til vår spesielle måte å handle på. 5 utviklingsfaser: Oral stadiet, (munnen) – smake, kjenne og teste.(0 – 1 år) Anal stadiet, (endetarm – pottetrening). (1 – 3 år) Det falliske, (ødipale) – stadiet. Kjønnsorganer, kjønnsidentifisering.(3 – 6 år) Latensstadiet, - hvilestadiet. (6 – 12 år) Det genitale stadiet, (puberteten, fokus på seksualitet annet kjønn.)(12 år +)

6 ID EGO SUPER -EGO

7 Følelsesmessig utvikling, - psykodynamisk teori. ( Freud)
Hvordan samspillet med voksne er gjennom disse ulikefasene, bestemmer utfallet av utviklingen. Den orale fasen. – (0 – 1 år) Lyst / ulyst – differensiert. Lystfølelse knyttet til munnen. Lyst = mett / varm Voksne tilfredsstiller barnets behov. Ulyst = sulten / våt. Barnet utvikler trygghet / tillit.  Grunnlag for godt samspill.

8 Mistillit. Voksnes evne og vilje til å ivareta barnets behov.
Behovene blir ikke ivaretatt. Apati, ikke god følelsesmessig utvikling. Voksnes evne og vilje til å ivareta barnets behov. Dette er særdeles viktig for barnet.

9 Den anale fasen. – (1 – 4 år) Barnet vil klare seg selv. (selvstendighetstrening.) Hva er lov – og hva er ikke lov? Voksne må tilrettelegge for barns muligheter til å prøve seg ut. Være bevisst på reaksjonsmåtene på barns adferd. 3 år. Voksne setter større krav til barnet, men må være tilpasset barnets utviklingsnivå Det er viktig at vi opplever mestring, - tror på egne krefter / ferdigheter. Pottetrening / renslighetstrening. Dette er en særdeles sårbar fase for barnet. Er barnet fysisk modent? – utvikle lukkemuskler. Toalettrening må være en positiv ting. Voksne må være oppmerksom på signaler.(do – signaler) Barn som plasseres på potte eller helst toalett må få ros. Kjefting, straff, latterliggjørelse og hån må unngås!!

10 Fallisk fase – 4 – 6/7 år.   Kjønnsorganene i fokus – kjønnsidentifisering. Sentral i forhold til lystfølelse. Fokus på å lære å forholde seg til andre. Regler og normer. Utvikler kjønnsroller. Spenningsforhold mellom far og mor. Det blir en type emosjonell konflikt, (Ødipal Elekra) Barnet identifiserer seg med den av foreldrene som har samme kjønn, - går inn i sin egen kjønnsrolle. Uløste konflikter på dette stadiet kan føre til at et barn kan føle seg utilpass i et senere stadium. Ifølge Freud kan barn utvikle mann/kvinne hat. – Seksuelle avvik. – Mangelfull kjønnsidentitet. – Avstår/unngår fra sex. Dette kan være mulige problemer, - ifølge Freud. Rundt 6 – års alder Ustabil følelsesmessig periode. Store humørsvingninger.

11 Emosjonell modenhet. Får litt mer livserfaring.
Livet går litt opp og ned. Konflikter og frustrasjoner hører med. Må allikevel lære seg til å takle det på akseptable måter. Dersom vi voksne er klar over disse svingningene og ikke blir for kategoriske og faste i reaksjonene våre, vil barnet komme gjennom fasen på en positiv måte.

12 Latensperioden. – 6/7 – 13 år. Dette er en periode av stillstand.
Det skjer ikke så mye. Det er en sosial modning. Følelseslivet er mer stabilt. Opptatt av venner, mer løsrivelse fra foreldrene. Vurderer seg selv opp mot vennene. Sammenligner seg selv med andre. Leker med samme kjønn. Sterkt ønske om å bety noe for andre.

13 Den genitale fasen – fra 13 år.
Det er nå barnet lærer om seksuell tilfredsstillelse knyttet til kjønnsorganene og voksenseksualitet. – de unge blir fysisk modne for seksualliv. Kjønnsforskjellen på gutter og jenter: gutter – på topp i tenårene. Jenter – etter 30 år. Vekst og utvikling skjer så fort at den unge nesten har problemer med å følge med. Stemmeskifte, hårvekst, organvekst, innvendig og utvendige forandringer skjer i tenårene. Menneskets seksualdrift er sterk. Følelsesmessig løsrivelse fra foreldre, - man vil rett og slett bygge sin egen identitet. (identitet i motsetning til rolleforvirring, - Erikson) De skal også funger sammen med andre.

14 FORSVARSMEKANISMER Forsvarsmekanismer hjelper ego å håntere angst ubevisst: • Fortrengning: En prosess som involverer å holde en ide/impuls i det ubevisste. • Benektelse: Man nekter å tro at virkelige hendelser har skjedd - man rekonstruerer. • Projeksjon: Å tilskrive noe truende i seg selv over på andre. • Rasjonalisering: Finne akseptabel men feilaktig forklaring på en handling/hendelse. • Intellektualisering: Å tenke på trusler kaldt, analytisk og adskilt fra det emosjonelle. • Reaksjonsdannelse: Å handle motsatt av det impulsene tilsier. • Regresjon: Tilbakevending til mestringsstrategier på et tidligere utviklingsstadie. • Sublimering: Endringen av en id impuls til en sosialt akseptert handling.

15 ERIKSONS PERSONLIGHETS-UTVIKLINGSTEORI

16 Den emosjonelle, (følelsesmessig) – utviklingen
Alle følelser er OK, - men måten vi viser dem på må tilpasses normer og regler. God utvikling starter med en trygg følelsesmessing tilknytning til omsorgspersoner. (tillit vs. mistillit – Erikson.)

17 Erik H. Erikson. (1902 – 1980)   Erik Homburger Erikson ( ) var en amerikansk psykolog, med gener fra Danmark og Tyskland Kjent for ”menneskets åtte aldre” Teorien hans deler livsløpet til et menneske inn i perioder, og er derfor en teori om personlighetsutvikling Regnes også som grunnleggeren av moderne identitetsteori Ble kjent med ”Freud” og utdannet seg til barneanalytiker. Utvandret til USA i 1933, ble professor v/Harvard University. Han arbeidet med barn og unge. Han laget en syntese.

18 Erik H. Erikson. (1902 – 1980) Psykoanalyse + sosial psykologi = helhetsbilde av barns sosiale og emosjonelle utvikling.    Barndommen bestemmer ikke alt som skjer videre i livet!! Iflg. Erikson: Hver fase i livet har sine utviklingskriser og utviklingsmuligheter.

19 Grunntrekk i hans teori:
Mennesket er et sosialt vesen, og utviklingen er forutbestemt av den beredskap mennesker har for å samhandle Samfunnet ”inviterer” og imøtekommer de anleggene for samhandling som barnet har  opprettholdelsen av den menneskelige verden

20 Eriksons livsløp: Livsløpet deles inn i 8 faser hvorav hver fase har et karakteristisk personlighetsaspekt – et ”problem” Dette er ikke en trussel, men en ny dimensjon/perspektiv i selvet. Får positive eller negative følger for utviklingen ”Krisen” fra hver periode vil alltid være med personen videre i livet

21 De åtte stadiene: Spedbarnsalder – første leveår
Tidlig barndom – 1-3 år Småbarnsalder – 3-6 år Skolealder – 6 år til pubertet Pubertet Ungdomsalder/tidlig voksen alder Voksen alder Sen voksen alder og alderdommen

22 Eriksons 8 aldre Livsperiode Positivt utfall Negativt utfall
Spedbarnsalder Grunnleggende tillit Grunnleggende mistillit Tidlig barndom Selvstendighet, autonomi Uselvstendighet, skam/tvil Småbarnsalder Initiativ Passivitet, skyld Skolealder Dyktighet, flid Underlegenhet Pubertet Identitet Identitetsforvirring Ungdomsalder Vennskap, intimitet Isolasjon Tidlig voksenalder Produktivitet Unyttighet, stagnasjon Modenhet Personlig integritet Fortvilelse, selvoppgivelse

23 Spedbarnsalder: GRUNNLEGGENDE TILLIT ELLER MISTILLIT
Det hjelpeløse barnet trenger en omsorgsperson – gjerne mor i første omgang. Miljøet har MYE å si for utviklingen Tillit utvikles dersom barnet opplever at noen imøtekommer dets behov I motsatt tilfelle vil barnet få en sosial grunnholdning preget av tilbaketrekning og mistenksomhet

24 Tidlig barndom: SELVSTENDIGHET - AUTONOMI ELLER SKAM OG TVIL
Barnets ego inntrer – ”vil gjøre det selv!” Må skapes en balanse mellom beskyttelse og hjelp slik at barnet kan få en følelse av å være selvstendig Negativt utfall av fasen vil gi en grunnholdning av tom skamfølelse, tvil og usikkerhet

25 Småbarnsalder: INITIATIV ELLER SKYLDFØLELSE Kjønnsrollene formes
Superego: foreldrenes normer og verdier plantes i barnet  moralsk oppdragelse Barnet utvikler skyldfølelse og får dårlig samvittighet når det har gjort noe galt. I verste fall kan det gi følelse av nederlag og skyld, og føre til passivitet.

26 Skolealder: ARBEIDSEVNE ELLER UNDERLEGENHET
Barnet er kritisk til egne ytelser. Følelsen av anerkjennelse knyttes til det å mestre eller produsere ting Omgivelsenes reaksjoner på prestasjonene blir avgjørende for om barnet utvikler en følelse av kompetanse og dyktighet eller av utilstrekkelighet og mindreverd

27 Pubertet: IDENTITET ELLER ROLLEFORVIRRING
Den mest omfattende av alle periodene. Kroppslige endringer må aksepteres. Man må finne seg selv – hvis ikke så ”mister” man seg selv Personligheten prøves og stadfestes på nytt; nye tilpasninger av ”gamle” erfaringer og perspektiver. Man oppnår sin identitet Negativt utfall; rolleforvirring – føler ikke tilhørighet noen sted

28 Ungdomsalder/tidlig voksen:
INTIMITET ELLER ISOLASJON Utviklingen av evnen til intimitet omfatter evnen til å gi og motta kjærlighet Isolasjon forekommer når nærhet oppleves som skremmende, en personlig trussel – frykt for å miste seg selv

29 Voksen alder: GENERATIVITET ELLER STAGNASJON
Man møter en økende forpliktelse til å dra omsorg for de personer, produkter og ideer som en har lært å sette pris på Lykkes en ikke i dette, havner en i selvopptatthet og stagnasjon – ”null-vekst”

30 Sen voksen alder og alderdommen:
INTEGRITET ELLER FORTVILELSE Man ser på livet i et større perspektiv og godtar det som det er/har blitt. Ser sammenheng og mening i det en har gjort og vært Motpolen er frustrasjon og tomhetsfølelse over at livet har gått fra en og at det nå er for sent å gå nye veier

31 Kognitiv teori , (intellektuell og tankemessig utvikling)
Jean Piaget. – (1896 – 1980) Individ og miljø påvirker utvikling. Alle av individets erfaringer blir bearbeidet. Vi lærer å bruke erfaringer i samsvar med viljen. Hvordan vi oppfatter verden. Hvordan vi lærer å forstå verden/samfunnet/virkeligheten stadig bedre. Mennesket har et behov for å forstå. Vi er ikke bare passive, men vi bearbeider inntrykkene og bruker dem aktivt til stadig å forstå mer og bruke dem bedre. Mennesket er født med muligheter, (tidlig i livet – reflekser) Refleksene skaffer oss erfaringer Erfaringer skaffer oss stadig nye erfaringer. Erfaringene våre danner et mønster – kognitive strukturer.

32 KOGNITIV/KONSTRUKTIVISTISK TEORI
Tankemessig utvikling, - et resultat av et kontinuerlig samspill mellom gamle og nye erfaringer. Kognitive strukturer bygges ut – det skjer stadig utvikling av tanker og kunnskaper.

33 Den tankemessige utviklingen. – (kognitiv)
 Dette handler rett og slett om å tenke og løse problemer. Språkutvikling. Et begrep, - utsagn om noe eks ”snekke” Et mentalt bilde av tingen. Et bilde av tingens egenskaper. Hvordan den ser ut. Lydassosiasjoner. Kunnskap. Erfaring – opplevelser. Sansing.+ Persepsjon Hukommelsen Forestilling. = Gir Begrepsdannelse

34 KOGNITIV/KONSTRUKTIVISTISK TEORI
Adapsjonsprosessen: Tilpassning. Får erfaringer, bearbeider dem og gjør dem til sine egne.  Assimilasjon: Tar ny kunnskap og legger til gammel kunnskap, (tilpasser det nye til det gamle). Barnet tolker hendelser og ting ut i fra skjemaer man allerede har. Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna. Assimilasjonen driver barnets utforskning.

35 Akkommodasjon: Omformer/tilpasser den gamle kunnskapen (skjemaene) for å få den nye kunnskapen til å bli den rådende. Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye handlinger. Ex. Esset i kortstokken

36 Likevekt Når barnet møter nye inntrykk som han/hun ikke forstår, dvs. ikke får til å stemme med sine allerede etablerte skjemaer oppstår det en ubalanse. Barnet søker likevekt, dvs. de vil søke å løse kognitive konflikter. Det er denne prosessen som driver utviklingen. Magne Jensen 2008

37 Utviklingsprosessen Utvikling av det kognitive er en grunnleggende livsfunksjon og en tilpasningsprosess Barnet søker å forstå verden Kunnskap blir konstruert av barn når de blir stilt overfor ting og oppgaver de selv kan handle med Piaget skiller mellom operativ og figurativ kunnskap Magne Jensen 2008

38 Utviklingsprosessen Den intellektuelle utviklingen skjer gjennom endring i de kognitive strukturene mot stadig høyere grad av abstraksjon i tenkningen. F.eks. har ordet ”redd” flere betydninger – redd for en sinna mann, eller redd for den nye dukken jeg har fått Denne mentale tilpasningen bygger på de samme prosessene gjennom hele livet: Assimilasjon, akkommodasjon og organisering Magne Jensen 2008

39 Utviklingsprosessen Ubalansen – kan oppstå spontant ut fra biologisk modning eller erfaring Ut fra sin medfødte trang til indre likevekt søker barnet å gjenopprette balansen ved å akkommodere Strukturene endrer seg gradvis gjennom tendensen til å gjenopprette kognitiv likevekt Magne Jensen 2008

40 Stadie-tenkningen Helhetlig omorganisering av barnets kognitive ferdigheter gir grunnlag for å dele utviklingen inn i stadier med hver sin karakteristiske tenkemåte. En kvalitativ endring i barnets tenkemåte Piaget mente at alle barn uavhengig av kultur går igjennom de samme stadiene og i samme rekkefølge. Dette betyr at senere stadier bygger på de tidligere. Magne Jensen 2008

41 Sensomotoriske stadiet (0-2 år) Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
Stadiene Sensomotoriske stadiet (0-2 år) Preoperasjonelle stadiet (2-7 år) Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år) Formell operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år) Magne Jensen 2008

42 Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
Barnets erkjennelse foregår gjennom sansning og motorikk Barnets kunnskap er fullstendig bundet til det hun kan se og gjøre med tingene Barnet kan egentlig ikke tenke i den forstand at hun kan manipulere med indre representasjoner av ytre ting og hendelser Magne Jensen 2008

43 Sansemotorisk periode 0 – 2 år.
Jean Piaget (4 fasene) Sansing + bevegelse = opplevelser. Reflekser er med på slik at barnet bruker sin egen kropp til å utforske omgivelsene. Barnet tilpasser kroppen sin til omgivelsene.  En penn. – først å sutte på – se på den – teste ut – tegne med pennen. Barnet utvikler nye bevegelsesmønstre, - krabbe, heise seg opp, gå… Dette fører til stadig nye erfaringer. Samtidig med dette utvikler barnet hukommelsen bedre, og etter hvert som hukommelsen utvikles kan barnet bruke erfaringene fra tidligere. 3 – 4 mnd – da kombinerer barnet ulike typer adferd.

44 Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
I løpet av denne perioden tilegner barnet seg fire erkjennelsesmessige kategorier objekt, rom, kausalitet (årsak/virkning) og tid Først som handlingskategorier, etter hvert som begrepskategorier Utviklingen av objektpermanens  Barnets viten er knyttet til egne handlinger. Kan ikke løse problemer i tanken alene Magne Jensen 2008

45 Ca 1år – objekt permanens.
Å lete etter noe som de har hatt tidligere, etter hukommelsens bilde. Å vite / tro på at ting eksisterer fortsatt selv om det ikke er synlig. 1 – 1,5 år – opptatt av hvordan ting påviker hverandre. Å eksperimentere med ting er spennende. Hvordan kan jeg selv påvirke omgivelsene? Redd for fremmende, begynner å gråte om de løftes opp – de påvirker situasjonen. Begynner å få forståelse av tiden, hukommelsen utvikles + aktiv utforskning av omgivelser og ting rundt seg. Begynnende forståelse av årsaker/virkninger – se en ball trille om jeg slår til en ball, også må jeg hente, osv… Bevegelsesområdet utvides, krabbe, gå. – dette kalles et utvidet erfaringsgrunnlag. Barnet vil i denne perioden få erfaringer med avstander. Barnet vil gjøre ting om og om igjen – gjentar ting. Er opptatt av å undersøke tingenes egenskaper. Kan nå få en begynnende forståelse av begrepet ”vente”.(tid)

46 2 års alder. Da vil barnet kunne løse problemer basert på hukommelse og erfaringer/ egne opplevelser i nye situasjoner. De husker situasjoner og handlingsrekkefølge. Husker erfaringer ut fra konkrete situasjoner. Viktig her er: Å tilrettelegge for allsidig stimulering av sansene. Vite hva som kjennetegner barns utvikling samt og støtte dette. Mot slutten av denne perioden utvikles barnets evne til å danne forstillinger, (hukommelsesbilde) – dette danner grunnlaget for begrepslæring og språklæring.

47 Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
Utvikling av symbolfunksjonen. Barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan. I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter situasjonen, f eks månen eller månene. Fra 4 års alderen - tenkningen er nært knyttet til den direkte persepsjonen. Den er intuitiv. Magne Jensen 2008

48 Preoperasjonell periode. – 2 – 7 år
Preoperasjonell periode. – 2 – 7 år pre = før – operasjon = i funksjon.  Stadig nye erfaringer og begrepsforståelse gjennom egenaktivitet. Abstraksjon – å abstrahere --- en tankevirksomhet. Se likheter og ulikheter. Hvilke fellestrekk har ulike gjenstander. Biler har hjul, - det samme har en sykkel. Barnet har fått en forståelse for hva en gruppe gjenstander er. En gruppe gjenstander betyr i denne sammenhengen det som en gjenstand har felles. Generalisering – gjør noe allmenngyldig. ”tar alle over en kam, - alt med fire hjul er bil” Differensiere. – må være konkret. En bil har motor, kan sitte flere inni enn på en sykkel. Hvilke egenskaper hører til akkurat den tingen barnet beskrevet.

49 Barnet blir da i stand til å peke ut forskjeller på egenskaper en bil og en sykkel .
Perioden kjennetegnes av en mengde inntrykk og erfaringer. Begrepsforståelse blir bedre. Ordforrådet øker. Alderen kjennetegnes likevel av mangelfull indre / logikk. ( mangler sammenheng i tenkning) Svak utvikling når det gjelder samordning og opprydding av forestillinger og oppfatninger, dvs. at mann ikke ser motsetningene i forestillingene.(en historie blir til to helt ulike fortellinger fra barnemunnen.) Tankegangen er knyttet til konkrete opplevelser. En beskrivelse er delvis avhengig av at gjenstanden er tilstede for å kunne si noe konkret

50 Egosentrisk tenkning Barnet tenker det han/hun selv ser.
Tenkningen er sentrert omkring eget jeg. Tar utgangspunkt i seg selv og egen situasjon. Fjelltesten med dukke. Magne Jensen 2008

51 Egosentrisk tenkning Å se ting ut fra sitt eget ståsted / synsvinkel. Ser ikke andres synsvinkler. – en dukke som er vendt mot barnet, der vil barnet beskrive at dukken ser det barnet selv ser. ( bak dukken) Barnet er bundet av sine egne begrensninger i tenkningen. Tenkingen er intuitiv. Betyr at en ikke kan holde på flere dimensjoner samtidig, barnet ser på det som er mest iøynefallende. Et glass som er høyt og smalt vil virke mer fullt enn et glass som er lavt og bredt. Ungen vil her konkludere med at det er mest vann i det høye selv om det er like mye i begge – synet bestemmer. Barnet har en begrenset evne til å tenke reversibelt. (tilbake til utgangspunktet) Tenke en handlingsrekke tilbake til utgangspunktet

52 Eksempler En fireåring skal legge like mange brikker i to rekker, vil gjerne legge brikkene i to like lange rekker uavhengig av antall brikker. Et barn som er 3 – 5 år vil her trekke stutningen at det er flest klosser i rekke b. pga at den rekken er lengst. Ser på det som er mest iøynefallende, og trekker sine slutninger ut fra det barnet ser. Magne Jensen 2008

53 Barn mellom 3 – 5 år.   Vannglass – A og B like store glass og like mye vann, heller vann fra A over til glass C som er lavere, men bredere. Barnet vil si at det er mest vann i glass B og minst i C, fordi han bruker det mest synlige, høyden på vannet, som vurderingsgrunnlag.

54 Flere kjennetegn ved førskolealderen
Animisme (resultat av egosentrisme, døde ting er lik en selv, de slår seg, sover etc) Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu tankerekkene) Klarer ikke å konservere Magne Jensen 2008

55 Konkret-operasjonelt (7-11 år)
Tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt Konkret - kun ved tingene foran seg at barnet klarer å kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger Vanskeligheter med tekstoppgaver uten konkret materiale Magne Jensen 2008

56 Konkretoperasjonelle perioden
Barn kan her resonere. Barn kan desentrere,(ser ting fra andres synsvinkel). Samarbeids moral. De samme reglene gjelder selv om den ytre situasjonen endres. Likhet og rettferd.

57 Konkretoperasjonell periode 7 – 11 år.
(Konkretoperasjonell vil si at barnet har konkrete tankeoperasjoner.) Tenkningen er bundet av konkrete ting/hendelser. Autentiske og autoritative erfaringer. Barn trenger støtte av konkrete ting for å kunne tenke om tingene/hendelser. Et barn lærer mest av å se eller kjenne på kroppen selv hva oppgavene forteller. Autoritative erfaringer vil si at men overtar erfaringer andre har gjort. I denne perioden kan barn lære av det andre har erfart. Begynner å bli mer objektive, (kan lære mer av å kun observere) – barna får større forståelse for omverdenen.

58 Formaloperasjonelt stadiet. 11 år og oppover.
Barn vil her ha økte krav om rettferdighet. Barn kan tenke om tenkte ting, - hypotetisk tenkning. Finne forklaringer på andres adferd, - unnskylde umoralske handlinger. Finne formildende omstendigheter, er i stand til å ha et mer nyansert rettferdighetsbegrep. – tar individuelle forutsetninger i betraktning.

59 Formaloperasjonell periode (fra ca 11 år)
Kan nå løsrive seg fra konkrete gjenstander og hendelser. Nå kan barnet tenke logisk om abstrakte, (tenkte) – situasjoner. De tar ulike muligheter og teorier i betraktning. Tenke om tenkte ting .Ser ting fra ulike vinkler. Utvidet forståelse for tid, (historie) - og rom. (geografi)

60 Tenkningen blir stadig mer målbevisst, eller logisk.
Barna kan utføre logiske handlinger på det indre plan. Tankeoperasjon. Barn må til en viss grad ha konkret støtte. Ungene kan i denne perioden/alderen kunne tenke reversibelt. Tenke tilbake til utgangspunktet. Barn i alder 7 år kan forstå at en mengde er noe stort eller lite. Barn i alder 8 år kan forstå at vekt kan vurderes. Barn i alder 9 – 10 år kan forstå at volum har en betydning. Uavhengig av ytre form i alle tre ovenfornevnte setninger. De kan konversere om at det betyr noe, de må ikke vise det.

61 Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)
kan tenke logisk på et abstrakt plan, tankeoperasjonene blir formal logiske. kan systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte antakelser, hypotetisk-deduktiv tenkning. Magne Jensen 2008

62 Evne til å systematisere og klassifisere i overordnede og underordnede kategorier.
Setter i båser eller grupper. I denne gruppen, (spesielt i 7 – 9 år) – er barna fortsatt bundet i konkrete ting for å kunne systematisere og klassifisere. Læring i denne alderen øker ofte hvis en bruker konkrete hjelpemidler, - penger, tommestokk, kuleramme. Læring og forståelse kjer gjennom konkrete arbeidsoppgaver. I denne alderen er barn veldig opptatt med å prøve å finne ut hvorfor ting henger sammen, årsak og virkninger… spørsmål på spørsmål. Barn omtolker verden /virkeligheten slik at den passer med egen oppfatning. (en type skrytealder.)

63 Barn trekker noen logiske slutninger som er basert / knyttet til konkrete ting / situasjoner.
Barn i denne alderen tenker reversibelt (baklengs) De kan konversere mengde, vekt og volum. De kan systematisere og klassifisere. Barn er mer nøktern innstilling til livet, - men vet ofte best selv.

64 Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)
Kan sette frem hypoteser og prøve dem ut på en systematisk måte Det er nettopp denne evnen til reell ”vitenskapelig” tenkning som kjennetegner det formelt-operasjonelle stadiet Dette er Piagets endemål for beskrivelse av den kognitive utviklingen Magne Jensen 2008

65 Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)
Tenkningen blir mer avansert og kompleks også etter 15 år men bare økt kunnskap, ikke kvalitative endringer i den kognitive strukturen Tilsvarende skyldes gale slutninger hos voksne, manglende kunnskap og ikke manglende logisk struktur Magne Jensen 2008

66 Kritikk av Piaget Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv agent som driver frem egen utvikling gjennom handlinger med ting i omgivelsene. Studier viser at barnet fra første stund er orientert mot de sosiale aspektene i omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon. Utelater mening og motivasjon som betydningsfullt ved oppgaveløsning. Magne Jensen 2008

67 Kritikk av Piaget Lite opptatt av miljøets betydning for barnets utvikling. Lite opptatt av mellommenneskelig kommunikasjon i læringssituasjoner. For fokusert på individet alene, ikke i samspill med andre mennesker. Et godt pedagogisk prinsipp fra Piaget: Barn lærer best ved å være i egenaktivitet. Ved handling og utprøving tilegner barnet seg kunnskap nye erfaringer.

68 PIAGETS TEORI -OPPSUMMERING
Teorien handler om oppbygging av kunnskapsstrukturer gjennom tilpasning Dette skjer gjennom konkrete fysiske handlinger som blir internaliserte Språklig påvirkning har liten betydning Handling med ting i stedet for sosial samhandling Magne Jensen 2008

69 Piaget - Pedagogiske konsekvenser
Operativ kunnskap kan ikke formidles direkte fra lærer til elev Hver elev må selv bygge opp sin egen kunnskapsstruktur, kognitive skjemaer Prosessen krever aktivitet Læreren ikke bare formidler - i like stor grad tilrettelegger Læreprosessen: Ledet selvutvikling Magne Jensen 2008

70 Den motoriske og sansemessige utviklingen.
Barn er i bevegelse hele tiden. Fysisk. Kropp. Motorisk. Bevegelser, kroppsholdning, balanse. Kontrolleres gjennom nerveimpulser, (sentralnervesystemet). Omtales som fysisk – motorisk utvikling.

71 Fysisk – motorisk utvikling:
Dette er grunnleggende for all utvikling. Alle utviklingsområdene spiller sammen. Bevegelsesevnen: Skaper oppfattelse av egen kropp. Gjør at man kan uttrykke seg. Avreagere følelsesmessig. Kommunisere. Motorisk utvikling. Bevegelse. Kroppsholdning.

72 To hovedområder Grovmotorisk. Finmotorisk.
Grovmotorisk. Alle store kroppsdeler, kroppsholdning. Finmotorisk. Alle fine bevegelser, hender / fingre, øye – hånd koordinasjon. Bevegelse av taleorganer.

73 Reflekser Grunnleggende motorisk utvikling har utspring i medfødte reflekser.  En refleks. En ufrivillig og ubevisst bevegelse utløst av en bestemt påvirkning. Noen reflekser forsvinner. Manglende reflekser, (medfødte) – er et tegn på feilutvikling – reflekser blir værende.

74 Griperefleksen:   Griperefleksen aktiviseres når et aller annet påvirker håndflaten. Lukker fingrene rundt det som berører håndflaten deres. Refleksen forsvinner etter ca 2 – 3 mnd. Den går over fra å være ubevisst til å bli bevisst, - viljestyrt. Tommel og fingergrep utvikles, pinsettgrepet.

75 Grovmotorisk utvikling.
Utviklingen skjer i et bestemt mønster. Utviklingen skjer med kontroll ovenfra og nedover. 2 -3 mnd, kan barnet løfte eller holde hodet oppe selv. 4 mnd. kan barnet å sitte med støtte. 6 – 7 mnd. kan barnet sitte uten støtte. 8 – 9 mnd. kan barnet krabbe. 12 – 13 mnd. – går barnet. Innenfra og utover. Fra kroppens midtlinje. Skuldre, albue, håndledd, fingre. Bevegelsene blir stadig mer samordnet. Barn trener opp motorikken. Blir mer presise med alderen.

76 Utviklingstrinn 4. års alder: Veldig grovmotorisk periode.
Veldig grovmotorisk periode. Sykle, hoppe, balanse, hinke, klatre, løpe, utforsker kroppsmuligheter. God kontroll og beherskelse over kroppen. Mestringsopplevelser – selvbilde. 6. års alder: Vekstfase, - armer og bein blir lengre. Tilbakegang i de motoriske ferdighetene, - klossete. Må bli kjent med den nye kroppen. – beherske på nytt. Veldig fysisk aktive, - de må få anledning til å bli kjent med kroppen. 1. klasse: - motorisk uro.

77 Finmotorisk utvikling
Reflekser er utgangspunkt. Griperefleksen. Fra å være ubevisst til å være bevisst. Ca 4. mnd åpner og lukker barnet hånden etter egen vilje. Helhåndsgrep. En gjenstand, - lekekloss. – da samordner barnet grepet, - øye – hånd. (se og ta.) Pinsettgrep – 7 – 8 mnd. Bruke tommel/pekefinger når det skal ta opp små ting, dette krever en koordinasjonsevne. Se – strekke seg – ta – plukke opp – putte i munnen. 9.mnd løsne pinsettgrepet – løsne grepet av egen fri vilje. Kompliserte aktiviteter. Ta imot / kaste ball. (skolealder) – trenes. Avhenger av nevrologisk modenhet.

78 Finmotoriske aktiviteter
Finmotoristiske aktivitet. – 4 – 5 års alder -Klippe,Sy.Perle. 6 års alder, da vil barnet ha litt tilbakegang i finmotoriske ferdigheter. 7 års alder – finmotorikk utviklet - Former bokstaver og tall. 9 års alder, - jevne bokstaver. Penskrift. Høyre og venstrehåndsdominans. --- rundt 10 % er venstrehendte. 2 – 3 års alder, – kan vise håndpreferanse. 5 – 6 års alder, - håndpreferanse er stabil

79 Den sosiale utviklingen
Vi lærer sosial adferd gjennom erfaringer. Et barn kan komme i en situasjon der det utfører en gal handling. Stjeling – ødelegge noe – frekk med mer.. Her kan det være rett å gi barnet en passende konsekvens slik at barnet ser og erfarer at dette ikke var så lurt. Barnet tar noe fra butikken. Da vil det være svært riktig og viktig å ta barnet med tilbake til butikken for å selv måtte levere gjenstanden tilbake. På den måten kan barnet ”gjøre opp for seg” og se at handlingen fikk en ubehagelig konsekvens.

80 Hva er grunnlaget for god sosial og emosjonell utvikling?
Grunnlaget kommer gjennom den kunnskapen barnet tilegner seg gitt fra familie og de som barnet omgåes. – regler, verdier, - positive opplevelser for barnet. Og negative gitt på en slik måte at barnet tar lærdom av det på en positiv måte.

81 Prososial utvikling.  Riktig adferd er den som kan oppfylle egne ønsker. Barnet hjelper andre på en helt enkel måte, - flere om å fylle en bøtte, - hjelpe mor og far i hjemmet. Morsomme ting for barnet. Barn handler for å få reaksjoner. – se på meg, - rydder rommet sitt, forventer skryt. Har her fått en egenoppfattning av at det kan vanke en positiv opplevelse / belønning etter å ha funnet på og gjennomført noe på eget initiativ. ’Slikt kan du ikke si’ – ’det har mamma og pappa sagt..’ barn kan ofte komme med irettesettende strofer ovenfor andre unger, de vil gjerne være den som har innrettet seg etter regler, normer og lover. De er opptatt av å fordele skyld og skryt. Det er større glede i å gi enn i å få – dette og andre ordtrykk kan være med på å gi barnet tanker om at det vil glede andre. – gi en klem, og få en tilbake – smil, og få et smil tilbake. Utviklingen hit kommer an på barnets alder og miljøet ungen har rundt seg. Pluss ikke minst familien.

82 SOSIALE STADIER Det ikke sosiale stadiet…
Det ikke sosiale stadiet… … kjennetegnes gjennom det stadiet i livet der barnet ikke kan være i stand til å forstå at det må tilpasse seg ovenfor andre. – ego nivå, det forstår ikke at det forventes ting av seg eller at barnet må tilpasse seg under regler år. Det egosentriske eller presosiale stadiet er på barnets 3 – 7 års alder. Her bestemmer barnet at det skal være sammen med andre, men at barnet oppfatter seg selv i sentrum. Det kan være at barnet vil ha grenser og klare regler gjennom å være egen og i det vi kaller trassalder. Stadiet for sosial utforskning. Perioden i barnets oppvekst der det først blir klar over at det faktisk er nyttig og hensiktsmessig med regler, lover og normer. Stadiet for bevisst organisering av sosiale kontakter. – de unge kan leve i samsvar med andre samtidig som de fungerer som selvstendig individer med egne meninger.

83 Sosial og prososial. Hvordan lærer vi å bli sosial?
Gjennom foreldre som gir barnet av sin egen erfaring. Et smil gir et smil, høflighet, (takke for maten, neie, bukke) – Signalene fra andre vil være et signal om at det er gode valg du, (barnet) – har gjort. Hva er prososial adferd? … er handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre mennesker.

84 Positiv handling. Prososial handling. Altruistisk handling.
En handling som er til nytte, - rent generelt. (spiser is, og automatisk kaster pinnen. Prososial handling. Du hjelper noen uten å forvente noe tilbake, - kanskje kun et lite takk. Altruistisk handling. Å være hjelpsom alltid. Man bare er sånn. Den hjelpsomme adferden er blitt en del av en selv slik at man er blitt en som alltid stiller opp. – en positiv person.

85 Moral og etikk. Etikk. Verdiene som ligger bakenfor.
Læren om det gode. Læren om rett og galt. Moralen. Hvordan vi handler. Et internalisert system av vurderinger som styrer handlingene våre og som gjør at vi kan bedømme egne og andres sosiale handlinger. (internalisering = gjøre til vårt eget.) Moral læres gjennom å imitere andre samt å observere dem. Vi lærer også gjennom å se konsekvensene som andres handlinger får. En del av sosialiseringen vår. (sosialisering = å tilegne seg normer og regler.)

86 Læring av moralsk adferd er en viktig del av oppdragelsen.
Denne læringen tar tid. Moralsk adferd læres i samspill med andre. Ulike tilnærmingsmåter for hvordan moralsk utvikling skjer. Fokus på moralsk adferd. Følelsesmessing side av moral, evne til å føle skyld. (Freud / Erikson) Kognitiv side, (Piaget) – kunnskaper / tenking påvirker handlingsmønster.

87 Læringsteori. Moralsk adferd er lært.
Barn befinner seg på ulike moralske stadier. Undersøkes ved å skape ulike fristelsessituasjoner. Hva vet vi? Ærlighet er ikke alltid en stabil del av en personlighet. Det er vanskelig å si at noen alltid er ærlig Ærligheten er situasjonsbetinget. Faren for å bli oppdaget, selvfølgelig er her unntak.

88 Det er bare en viss sammenheng mellom moralsk kunnskap og moralsk adferd.
Situasjonsbetinget. Mange mener at det ikke er mulig å se sammenhenger mellom moralsk adferd og moralsk utvikling. Adferden vår har stort sett med de ytre forholdene å gjøre. Selv om det ikke kommer noen ytre konsekvenser ut fra våre handlinger, kan vi fortsatt føle skyldfølelse

89 Freud – personligheten vår er del i tre deler.
Moral og skyldfølelse. Freud – personligheten vår er del i tre deler. Lystprinsippet Id Umiddelbar tilfredsstillelse ego Rask oppnåelse av behov superego Ikke opptatt av konsekvenser.

90 Fornuft. Logikk. Rasjonalitet. Ego styrer id.
Regler må følges og behov må utsettes. Barnet møter påbud fra voksne og innretter seg etter dette. Samvittigheten vår er lært og utviklet i samspill med foreldre. Etter hvert så utvikler vi vår egen moral, - krav om handlemåte internaliseres. Superego vurderer tanker, handlinger og ønsker. Hvis de indre kravene er sterke nok, så handler du moralsk selv om du ikke blir observert eller at handlingene dine ikke får konsekvenser. Bryter du kravene fra superego, gir dette dårlig samvittighet.

91 Ideal – jeget. Krav og idealer som har blitt mine egne. Samvittigheten. Der er når vi bryter disse kravene og idealene. Når vi handler i strid med forbud og påbud knyttet til ideal jeget. Utvikle i samspill med personer som står deg nær. Voksen belønner, straffer eller gir konsekvenser for riktig og gal adferd i oppdragelsen. (styrke ideal jeget.)

92 Fysisk og psykisk avstraffelse kan påvirke læring av normer
Å trekke tilbake følelser Å vise negative følelser. Fysisk, - slå, riste, juling alt det som ikke er lov. En slik avstraffelse hemmer barns utvikling. Det er disse metodene som fører til kontroll aver adferden, - utvikler skyldfølelse på barnet. Ekte / uekte følelser og adferden.

93 Moral og tenkning. Utvikling av begrepene rett og galt.
Heteronom moral 4 – 8 år (knyttet til ytre formål, og gjenspeiler normer hos voksne.) Vurderer handlingen etter resultatet, uavhengig av motivet. Effekten av handling blir vurdert. Moralsk realisme. ”Å være snill er å være lydig” – mener barn at voksne mener. En handling er gal fordi en blir straffet.

94 Immant rettferdig. – straff er knyttet til handling.
Straff er knyttet til handling, noe man har brakt på seg selv. Barn ser ikke sammenhengen mellom straff og læring. Autonom moral – 7 – 8 år. Egne moralske begrunnelser og begreper. Mindre avhengig av voksnes vurderinger. Barnet vurderer selv, Situasjoner. Handlinger. Konsekvenser. Man fortjener ikke straff hvis man er uheldig. Kan nå vurdere hensikten bak handling.

95 Lawrence Kohlbergs undersøkelser.
Premoralsk nivå. 1. Lydighetsorientering. Redsel for straff, Konsekvenser, (konkrete) – av handling styrer adferden. 2. Naiv hedonisme Gode handlinger gir lystfølelse. Det lønner seg å være snill – fordele følger.

96 Konvensjonelt nivå Opptatt av å gjøre andre til lags.
3. ”snill gutt / jente” – (desentrerer) Opptatt av hensikten med handlingene, - vilje med hensikt. 4. Autoritets bevarende moral. ”holde seg inne” – med voksne. Unngå kritikk / skyldfølelse. Her en viss forståelse for hvorfor voksne bestemmer.

97 Prinsipielt nivå. 5. Sosial kontaktsnivå.
Moralske handlinger vurderes indre prinsipper og ikke den ytre situasjonen. Krever logisk tenkning,(formaloperasjonelt studie). Hva som er rett og galt vurdert, - dette ut fra lover og hva som er best for alle. Dette kan endres hvis situasjonen krever det.

98 6. Universell samvittighetsmoral.
Hva som er riktig og galt baseres på universelle prinsipper som er internalisert( gjort til egne) – (blitt en del av personligheten / samvittigheten din). Man handler morals fordi man ellers ville svikte seg selv / sine verdier. ( det du som person står for, overbevisning.) Har en egen moralsk overbevisning – bryr seg ikke om andres mening. Mer opptatt av egen vurdering. Stå på for saken – trosser hva andres mening er.