1 Ibn Khaldūn – perspektiver på vitenskapen om sosial organisering, og tilhørende metode Sløyf gjentagelser.

Presentasjon om: "1 Ibn Khaldūn – perspektiver på vitenskapen om sosial organisering, og tilhørende metode Sløyf gjentagelser."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Ibn Khaldūn – perspektiver på vitenskapen om sosial organisering, og tilhørende metode Sløyf gjentagelser

2 Perspektivene i al-Muqaddimah
Muntlig kommunikasjon er edlere enn skriftlig. Ibn Khaldūn og hans tid … Verkets oppfattelse Form og struktur Oversettelsen Vitenskapen om al-ˤumrān Kapittelinndelingen m.m. Metodiske faser Oppsummeringer

3 Ibn Khaldūn ( )

4 Maurernes tid på Den Iberiske halvøy 711–1492
Preget av kulturelle og vitenskapelig oppblomstring … Alhambra i Granada Naṣridenes Hovedstad (1238–1492) Den siste maurer ble kastet ut av Granada i Mange reiste til Nord-Afrika, særlig Tunis Skjønnheten har dekket den elskede med en brodert kledning som får ham til å se med hån på den mest lysende drakt, 2 av 17

5 Ibn Khaldūn og forholdene i Tunis
• Ḥafṣidene i Tunis (1228–1574) • Den store pesten, Tunis i 1349 »وكأنما نادى لسان الكون في العالم بالخمول والانقباض، فبادر بالإجابة« • 1365–1374 vanskelige år • Ibn Salāmahs festning der al-Muqaddimah ble til Berberområet «Det var som om universets stemme hadde bedt verden om å legge seg i dvale, krølle seg sammen – og verden svarte på dette kallet.» R.A.A. Nicholson: «In such circumstances it would be vain to look for any large developments of literature and culture worthy to rank with those of the past. This is an age of imitation and compilation. [...] But with one or two conspicuous exceptions – i.e. the historian Ibn Khaldūn and the mystic Sha'raani we cannot point to any new departure, any fruitful ideas, any trace of original and illuminating thought.» August 18, 1868 – August 27, 1945 et tilfluktssted for kunnskapsrike maurere fra Spania, Andalucía og Sevilla. Den siste maurer i 1492. Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen. I 711 begynte de erobringen av Iberia, som var fullført i løpet av fem år. I 718 begynte så reconquista, den langvarige kristne gjenerobringen som skulle fortsette helt til 1250 i Portugal og 1492 i Spania. Dynastiene som regjerte på Ibn Khaldūns tid var merinidene i Marokko (1269–1420), ḥafṣidene i Tunis (1228–1574), naṣridene i Granada (1238–1492) og mamelukkene i Egypt (1250–1517). Verket ble til, sier han, «med ord og ideer strømmende i mitt hode, som fløte i en smørkjerne».

6 Al-Muqaddimah Verkets oppfattelse Form og struktur Oversettelsen

7 Al-Muqaddimahs oppfattelse i Vesten.
Historikeren Arnold Toyenbee 1892–1975 «…undoubtedly the greatest work of its kind that has ever yet been created by any mind in any time or place.» [Arnold J. Toynbee, A Study of History (2d. ed.; London, 1935), III, 322.] Orientalisten Franz Rosenthal 1914–2003 «Many ideas, discussed in the European West long after Ibn Khaldūn’s time, were found, amazingly enough, not to be as new as had been thought, but to have been known, in their rudiments at least, to the northwest African of the fourteenth century who founded a ‘new science’ in his al-Muqaddimah.» [Rosenthal, vol. 1: xxiv, xxxvi, xxxviii. ] 1935– Sosiologen Olivier Carré På overflaten er historie kun informasjon om en fjern fortid. Sett fra innsiden er den grundige undersøkelser og skarpsindig argumentasjon for å finne frem til opprinnelsen av eksisterende ting. Dette krever omfattende viten om hvorfor og hvordan. Arnold Toyenbee «uten tvil det viktigste verket i sitt slag noensinn» Franz Rosenthal Mange av ideene i Vest-Europa viste seg ikke å være så nye som en hadde trodd, men var derimot kjent for nordvestafrikaneren fra det 14. århundre Olivier Carré lage en fullstendig oppsummering av den tekstlige utviklingen av hvert enkelt nøkkelbegrep. «Après quoi, les Prolégomènes serviraient en vérité d'introduction à la sociologie du Proche-Orient moderne ….» Aziz al-Azmeh Metoden hylles, likevel er det merkverdig få studier som spesifikt har befattet seg med den «Les ouvrages recensés ici invitent à lire et relire le texte même des Prolégomènes, à le commenter ligne a ligne, à dresser un relevé exhaustif de la carrière textuelle de chacun des concepts-clés comme le suggère V. Monteil […] Après quoi, les Prolégomènes serviraient en vérité d'introduction à la sociologie du Proche-Orient moderne […]» [«A Propos De La Sociologie Politique D'ibn Khaldūn.» Revue Française de Sociologie 14 (1973): 115–123. ]

8 Al-Muqaddimahs oppfattelse i Midt-Østen
Sosialantropologen Aziz al-Azmeh 1947– «Much is usually said about Ibn Khaldūn's method. It is generally assumed that his was a scientific method without very much specification. It is a curious fact indeed that, although Ibn Khaldūn's method is usually extolled, there are very few studies specifically devoted to this matter.» [Azmeh (Al-), Aziz. Ibn Khaldūn in Modern Scholarship: A Study in Orientalism. London: Third World Centre for Research and Publishing, 1981: 274. ] 1889—1973 Forfatteren Taha Hussein som i 1917 fullførte en doktoravhandling om Ibn Khaldūn, under ledelse av sosiologen Émile Durkheim og orientalisten Paul Casanova, mente at det var en overdrivelse å kalle Ibn Khaldūn sosiolog. «Wissen» ikke om «Wisswnschaft». [Hussein, Taha. Étude analytique et critique de la philosophie sociale d'Ibn-Khaldoun. Paris: Pedone, 1917.} På overflaten er historie kun informasjon om en fjern fortid. Sett fra innsiden er den grundige undersøkelser og skarpsindig argumentasjon for å finne frem til opprinnelsen av eksisterende ting. Dette krever omfattende viten om hvorfor og hvordan. Arnold Toyenbee «uten tvil det viktigste verket i sitt slag noensinn» Franz Rosenthal Mange av ideene i Vest-Europa viste seg ikke å være så nye som en hadde trodd, men var derimot kjent for nordvestafrikaneren fra det 14. århundre Olivier Carré lage en fullstendig oppsummering av den tekstlige utviklingen av hvert enkelt nøkkelbegrep. «Après quoi, les Prolégomènes serviraient en vérité d'introduction à la sociologie du Proche-Orient moderne ….» Aziz al-Azmeh Metoden hylles, likevel er det merkverdig få studier som spesifikt har befattet seg med den 1332—1406 Ibn Khaldūn «.. klar over min egen ufullkommenhet når jeg sammenligner med arbeider av lærde fra forskjellige epoker. Jeg vedkjenner meg min utilstrekkelighet.» Al-muqaddimah: Form og struktur ➛

9 Al-Muqaddimah Form og struktur

10 Al-Muqaddimah: Form og struktur
• Flere manuskripter: nr. 1936, av Atif Efendi • Farger og fargenes betydning • Innledningen • Kapittelinndelingen 2 + 4 • Stil: rytmisk prosa العالم بستان • Korte setninger og gjentagelser • Ingen punktum eller komma

11 Al-Muqaddimah Oversettelsen

12 Oversettelsen: begrepstabeller …
• Oversatte manuskripter Tyrkere (1730), De Slane (1862, 1865 og 1868) Quatremère (1858), Rosenthal (1958) – den mest pålitelige. For mer info om manuskripter, se Rosenthal. • Begreper i al-Muqaddimah »كثرة التواليف واختلاف الاصطلاحات« Antall ganger: - al-ˤumrān 300, - al-aḥwāl 400, - alladhī huwa 85, - az-zirāˤah 29 osv. • Forlaget + vol.: ÷ fotnoter og indekser

13 Oversettelsen: viktige begreper
• Viktige metodiske begreper Definisjon: tingen i sitt vesen og i kontekst Fortolkningsramme: Makt, overskudd, håndverk, vitenskap [mulk, kasb, ṣanā’iˤ og ˤulūm] • Begreper det er lett å feiltolke al-ˤumrān: et operativt begrep… (÷ befolkning, jordbruk) al-kasb: overskudd … (± profitt = ribḥ) • Kort sagt, har det tatt tid (1983–2012), mange overveielser og utallige begrepstabeller frem til en oversettelse som er tro mot forfatterens ideer og forståelig for dagens lesere. operativt begrep som uttrykker struktur og dynamikk. Det er som kameleonen, og tar farge av konteksten alt etter sammenhengen det forekommer i «Enhver hendelse, i sitt vesen eller som resultatet av en handling, må nødvendigvis ha iboende egenskaper som er spesifikke så vel for hendelsen i seg selv som for de tilfeldige forhold som ledsager den.» I denne oversettelsen er «tilsetninger til maten» eller «smakstilsetninger» valgt. al-ˤarab ± «urbefolkning» [arabere, tyrkere, kurdere og turkmenere]. • Geografiske navn: Andalucia. Det romerske hav …

14 Al-Muqaddimah Vitenskapen om al-ˤumrān Kapittelinndelingen

15 Al-Muqaddimah Vitenskapen om al-ˤumrān: «al-ˁumrān al-basharī»
og «al-ijtimāˁ al-’insānī» Sosial organisering og forholdene i verden («samfunnsgeografi…») R. Nicholson (1868–1945) beskriver Iks tid slik: «Dette er en tid for etterligning og kompilering. [...] Bortsett fra to tydelige unntak – historikeren Ibn Khaldūn og mystikeren Shaˁrāni.»

16 Hensikten med al-Muqaddimah
Ibn Khaldūns kritikk av sine samtidige støttes av R. Nicholson (1868–1945): «Dette er en tid for etterligning og kompilering.» Al-Muqaddimah ble ferdigskrevet i 1377 «Innholdet i boken har jeg bearbeidet nøye […] Blant de ulike mulighetene har jeg valgt en spesiell fremgangsmåte og en original metode.», sier Ibn Khaldūn. «I boken forklarer jeg hvilke forhold som bestemmer vekst og utvikling samt urbanisering og substansielle og aksidensielle forhold som gjenspeiler seg i menneskenes kår i verden. Dette skjer på en måte som lar deg forstå og verdsette hvordan og hvorfor ting er som de er…» [Metodiske rudimenter] R. Nicholson (1868–1945) beskriver tiden slik: «Dette er en tid for etterligning og kompilering. [...] Bortsett fra to tydelige unntak – historikeren Ibn Khaldūn og mystikeren Shaˁrāni.» «med ord og ideer strømmende i mitt hode, som fløte i en smørkjerne.» Metodiske betraktninger for å rydde opp i kaoset hos historikere og andre På sett og vis er det en ny og helt original vitenskap. Jeg kjenner faktisk ikke til noen som har diskutert temaet langs de samme linjene. Kanskje har de ikke tenkt på det, men det er det ikke mulig for meg å vite. Vitenskapen om al-ˤumrān ➛

17 De enkelte kapitlene Al-Muqaddimah Kap. 1 og 2 Kap. 3 – 6 Sentrum
Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold Kap. 1 og 2 Kap. 3 – 6 De enkelte kapitlene

18 Kap. 1 og 2: Natur og klimatiske forhold
• Hudfarge: «De svarte blir mørke av sol og hete. Slaverne blir lyse og huden tander.» [Avicenna] Samfunnsgeografi • Karakteregenskaper og klima: Iboende egenskaper - Masˤūdī: Lyst sinnelag, lett bevegelighet og munterhet: (Galenos & al-Kindī) ≈ Kystbefolkning - Egypt livsglede ≈ Fez bekymringer • Sykdom kommer fra magen. Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold Sosial organisering og forholdene i verden - For mye mat gir en blass og frastøtende figur, forårsake sløvhet … Ta et antall dirham [en dirham er lik 24 fals] og plasser tre fals ved siden av hver dirham. Ta alle fals og kjøp en fugl for dem. Kjøp så fugler for alle dirhamene til den samme prisen som den første fuglen. Hvor mange fugler har du kjøpt? Svaret er ni.  [y·⅛ =1; y + y· ⅛ = x; x = 8 + 1]. Det ukjente svaret lå implisitt i relasjonene mellom de numeriske dataene som var angitt av spåmannen. Det er fra forholdet mellom ting at det er mulig å utlede det ukjente fra det kjente. Ingen overnaturlighet her! y . 1/8 = 1 [ y = 8] y + y . 1/8 = x, /8 =x [ = 9] Rurale samfunn, uregjerlige nasjoner og stammer og deres levekår. Rurale i periferien blir dominert av urbane (antagonistiske strukturer) Sosial organisering og forholdene i verden Spådomskunst: algoritmiske rekker slik som «tenkt på et tall»... «Det er fra forholdet mellom ting at det er mulig å utlede det ukjente fra det kjente.» • Samfunnsstruktur: - Periferien er ofte dominert av sentrum, men kan kuppe makten i sentrum … Kap. 3 – 6 ➛

19 Kap. 3 – 6: Samfunnsforhold (aḥwāl). En fortolkningsramme
1. Kongestyre 2. Overskudd … Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold Sosial organisering og forholdene i verden 3. Håndverk • Kort sagt, har det tatt tid (1983–2012), mange overveielser og utallige begrepstabeller frem til en oversettelse som er tro mot forfatterens ideer og forståelig for dagens lesere. 4. Vitenskap

20 Kap. 3: (mulk) Kongestyre
• ˤAṣabiyyah «gruppelojalitet» ➛ fire generasjoner (120 år) … • Off. øk. Skattekrav og skatteinntekter… • Vekst og utvikling krever en samordnet politikk [5.3] Om at å tjene en herre ikke er en naturlig måte å forsørge seg på Mennesket er barn av sine vaner, ikke sine forfedre. Økonomen Arthur Laffer • Den beseirede etterligner seierherren

21 Kap. 4: (kasb) Overskudd • Rikdom: forskjell mellom små og store bysamfunn: «Fuglen daler ned der det er korn å finne, og søker gavmilde personers fornemme hus.» • Multiplikatoreffekt: «[…] Overskuddet i byen blir doblet nok en gang. Markedet for produktivt arbeid vokser mer enn første gang. Slik fortsetter det ved andre og tredje økning.» [5.3] Om at å tjene en herre ikke er en naturlig måte å forsørge seg på Mennesket er barn av sine vaner, ikke sine forfedre. • Rask lønnsomhet og avkastning skjer gjennom spekulasjon i bygninger, gårder og produkter.

22 Kap. 5: (ṣanā’iˤ) Håndverk
• Overskudd er verdien av menneskets arbeid • Profesjoner og håndverk blir perfeksjonert i bysamfunn. Alle håndverk har sine mestere. [5.3] Om at å tjene en herre ikke er en naturlig måte å forsørge seg på Mennesket er barn av sine vaner, ikke sine forfedre. Dyktighet + + + ÷ ÷ ÷ ÷ + Ærlighet • Tjene en herre er ikke en naturlig levevei, men «mennesket er barn av sine vaner, ikke sine forfedre.»

23 Kap. 6: (ˤulūm) Vitenskap
• Til lærerne: tre pedagogiske etapper. • Til studentene: Tese-antitese. Logikk. Terminologi. Dialog. Vi tenker i bilder. • Tankestadiene: Differensiering Eksperimentering … Teoridannelse … [5.3] Om at å tjene en herre ikke er en naturlig måte å forsørge seg på Mennesket er barn av sine vaner, ikke sine forfedre. Makt, overskudd, håndverk, vitenskap [mulk, kasb, ṣanā’iˤ og ˤulūm] Fra 4 til 8➛

24 Samfunnsdynamikk: Secretum Secretorum
Soldatenes støtte betales med penger Penger er et middel til livsopphold som er anskaffet av undersåttene Unerståttene er tjenere beskyttet av rettferdighet Rettferdighet er velkjent, og gjennom den fortsetter verden å bestå Verden er en hage og dynastiet er dens gjerde Dynastiet er en myndighet som hviler på gode retningslinjer Retningslinjene er politikken som herskeren vedtar Herskeren er institusjonen som støttes av soldatene Metodiske faser ➛ Aristoteles, Anōsharwān, dommer aṭ-Ṭurtūshī, persiske og indiske vismenn osv.

25 Secretum Secretorum يا اسكندر …
• Geometri opplyser intellektet og klarner tanken. • Det ble påstått at følgende setning stod skrevet på Platons dør: «La ingen som er uvitende i geometri komme inn i vårt hus.» يا اسكندر … ولو لم ابعث اليك غير هذا الشكل لكان كافيا

26 Oppsummering–1 • «Mennesket er politisk av natur»
»"‏ الانسان مدني بالطبع "‏ اي لا بد له من الاجتماع الذي هو المدينة في اصطلاحهم وهو معنى العمران‏.«‏ • «Mennesket er politisk av natur» Sosial organisering og samarbeid: rådføring og delaktighet og det som følger av dette, dvs. gjensidig hengivenhet, vennskap og fred. • Rettferdighet er samfunnets pillar. • Måtehold er en dyd som gir godt førerskap og som leder til fremgang. På overflaten er historie kun informasjon om en fjern fortid. Sett fra innsiden er den grundige undersøkelser og skarpsindig argumentasjon for å finne frem til opprinnelsen av eksisterende ting. Dette krever omfattende viten om hvorfor og hvordan. Al-ˤumrān: «’uss al-mu’arrikh» «Mennesket er politisk av natur» metaforisk betyr «politisk» sosial organisering. Samarbeid krever først rådføring, siden delaktighet og det som følger av dette, dvs. gjensidig hengivenhet, vennskap og fred. Det motsatte er: misnøye og heftige disputter, motvilje, fiendtlighet og krig. «Det sanne innholdet i begrepet kongestyre blir virkelighet når herskeren forsvarer undersåttene sine.» Et slikt samarbeid krever først rådføring, siden delaktighet og det som følger av dette. Når motsetninger fremtrer, kan samhandling resultere i misnøye og heftige disputter. Slik oppstår gjensidig motvilje eller gjensidig hengivenhet, vennskap eller fiendtlighet. Dette leder til krig eller fred mellom nasjoner og stammer. Muˁāwanah kan også oversettes med «gjensidig støtte, assistanse». Mufāwaḍah. Mushārakah. Muˁāmalah. Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold • Sentrum er avhengig av periferi.

27 Al-Muqaddimah Metodiske faser Oppsummering

28 Metodiske prinsipper gjennom avsløring av mangler og feil
• Fra tidligere nevnte prinsipper og feil: Historikere og andre forskere aksepterte overleveringer, fete eller magre, uten å undersøke grunnleggende prinsipper, sammenligne med lignende fenomener eller granske ved hjelp av logikkens målestokk eller kunnskaper om det værendes iboende egenskaper «al-wuqūf ˤalā ṭabā’iˤ al-k’ināt». De brukte ikke dømmekraft og kritisk innsikt i behandlingen av overleveringene. På denne måten fjernet de seg fra sannheten og gikk vill i en ørken av fantasier og feil. Syv årsaker til hvorfor feil oppstår: Partiskhet «tashayyuˤ li l-arā’» Ukritisk tiltro til formidlere «ath-thiqah bi n-naqilīn» Uvitenhet om en hendelses hensikter «adh-dhuhūl ˤan al-maqāṣid» Antagelser om å kjenne sannheten «tawahhum aṣ-ṣidq» Manglende samsvar med virkeligheten «al-jahl bi taṭbīq al-aḥwāl ˤalā-l-wāqiˤ» Lovord om makthaverne for å oppnå egen vinning «ath-thanā’ wa l-madḥ» Uvitenhet om grunnleggende forhold som angår vekst og utvikling «al-jahl bi ṭabā’iˤ al-aḥwāl fi-l ˤumrān» «ṭabā’iˤ al-k’ināt» ➨ «taṭbīq al-aḥwāl ˤalā-l-wāqiˤ» ➨ «ṭabā’iˤ al-aḥwāl fi-l ˤumrān»

29 Metodiske betraktninger [... لم يعرضوها على]
1. Undersøke grunnleggende prinsipper 2. Sammenligning med det nære 3. Dybdeanalyse: • ved hjelp av logikk [Secretum Secretorum] • ved hjelp av det værendes iboende egenskaper [ṭabā’iˤ al-kā’nāt] • ved hjelp av kritisk innsikt Ingrid Marie & Gravenstein Genus proximum (al-jins): nærmere høyere slektskap Differentia specifica (al-fasl): differensierende artsforskjell «Mennesket er et FORNUFTIG DYR». «DYR» er angivelse av menneskets GENUS. «FORNUFTIG» er arts-ANALYSEN (al-fasl).

30 Tingen «i sitt vesen» og «i sin kontekst»
«Enhver hendelse, i sitt vesen (az-Zāt) eller som resultatet av en handling (al-fiˤl), må nødvendigvis ha iboende egenskaper som er spesifikke så vel for hendelsen i seg selv som for de tilfeldige forhold som ledsager den.» Makt الملك MS Differentia specifica. Differensierende artsforskjell الفصل Styrke القوة Vitenskap العلوم Overskudd الكسب Omfang og Betydning مقدار العظمة Genus proximum. Nærmere høyere slektskap الجنس Håndverk الصنايع Genus proximum (al-jins): nærmere høyere slektskap Differentia specifica (al-fasl): differensierende artsforskjell «Mennesket er et FORNUFTIG DYR». «DYR» er angivelse av menneskets GENUS. «FORNUFTIG» er arts-ANALYSEN (al-fasl). Det værendes iboende egenskaper Sosioøkonomiske forhold «az-Zāt: Ṭabā’iˤ al-kā’ināt» «al-fiˤl: Ṭabā’iˤ al-aḥwāl»

31 Eksemplifisering: ṭabā’iˤ ↔ taṭbīq
Det værendes Iboende egenskaper «ṭabā’iˤ al-k’ināt» Input Forhold «ledsaget av handling» «ṭabā'iˤ al-aḥwāl» Handling, empiri «taṭbīq ˤalā-l-wāqiˤ» «Terroir-prinsippet» Kunnskaper om det værendes iboende egenskaper tillater kontroll av samsvar med virkeligheten og oppdagelse av forhold som angår vekst De lot være å undersøke om funnene stemmer overens med virkeligheten. Oppsummeringer

32 Oppsummering-2 «Derfor bør en alltid gå tilbake til kildene og stole på sin egen dømmekraft. Et klart sinn og sunn fornuft bør kunne skille mellom det mulige og det umulige. Alt som er innenfor mulighetens rammer bør aksepteres, mens det som er utenfor, forkastes. Vi mener ikke mulig i den absolutte betydning av hva som er intellektuelt mulig, fordi det favner for vidt, og kan ikke brukes til å skille ut det som faktisk er mulig. Det vi har i tankene er den iboende muligheten i enhver tings substans. Når vi studerer en tings opprinnelse, art, spesifisitet, størrelse og styrke, kan vi trekke slutninger om tingens forhold, vurdert på basis av disse dataene. På denne måten kan vi se om tingens forhold er mulige eller ikke. Det umulige er alt utenfor det muliges rammer.»

33 Naṣridenes Hovedstad (1238–1492)
Nostalgi om Andalucia Alhambra: Naṣridenes Hovedstad (1238–1492) Måtte det flommende regnet, når det strømmer ned, bli til nytte for deg, o, tid for møtet i Andalucía! Møtet med deg er bare en drøm i min slummer, eller et flyktig øyeblikk. 17 av 17

34 Takk for oppmerksomheten
37 لسان الدين ابن الخطيب Takk for oppmerksomheten kapittel 1: Om sosial organisering generelt, og noen innledende betraktninger kapittel 2: Rurale samfunn, uregjerlige nasjoner og stammer og deres levekår, med prinsipper og innledende forklaringer Kapittel3: Dynastier, kongestyre, kalifatet, maktstrukturer og forhold i forbindelse med alt dette. Kapitlet inneholder prinsipper og supplerende merknader kapittel 4: Vekst og utvikling i urbane strøk – om forholdene i store og små̊ bysamfunn. Ytterligere behandling av tidligere nevnte ideer Kapittel 5: Forskjellige aspekter ved livsgrunnlaget som overskudd, profesjoner og yrker. Grunnleggende forhold og spørsmål i forbindelse med dette kapittel 6: Vitenskapene og deres forskjellige disipliner. Undervisningen og dens metoder samt vilkår og betingelser som gjelder i denne sammenhengen. Kapitlet inneholder en innledning og et appendiks

35 Perspektivene og metodiske begreper
Muntlig er edlere enn skriftlig kommunikasjon 1. Ibn Khaldūn og hans tid … 2. Det værendes iboende egenskaper «ṭabā’iˤ al-k’ināt» 4. Samsvar med virkelighet «taṭbīq al-aḥwāl ˤalā-l-wāqiˤ» Verkets oppfattelse Form og struktur Oversettelsen Metodiske faser Oppsummeringer 3. Forholdenes naturgitte karakter i samfunnet «ṭabā’iˤ al-aḥwāl fi-l ˤumrān» Vitenskapen om al-ˤumrān Kapittelinndelingen m.m.