v/Linda Rønneberg Innkjøpssjef NSB konserninnkjøp

Presentasjon om: "v/Linda Rønneberg Innkjøpssjef NSB konserninnkjøp"— Utskrift av presentasjonen:

1 v/Linda Rønneberg Innkjøpssjef NSB konserninnkjøp
Hvor går offentlige innkjøp? Utviklingstrekk, muligheter og utfordringer v/Linda Rønneberg Innkjøpssjef NSB konserninnkjøp

2 Offentlige anskaffelser: Utviklingstrekk, muligheter og utfordringer
Kort om NSB-konsernet Utviklingstrekk – 3 hovedområder: Samfunn / politikk Kjøpemønster Beste Praksis Hvor går veien videre? Oppsummering

3 NSB-konsernets organisering
Konsernstab NSB Fellestjenester Vedlikehold / verksted Persontog Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS NSB Gjøvikbanen AS Mange lokale og regionale busselskap CargoNet AB Flere SP selskap (50%) NSB Trafikkservice AS (55%) Svenska Togkompaniet AB Oslo S Utvikling AS (33%) Inngår i morselskapet NSB AS Datterselskaper

4 Og det hele startet med…
Public procurement has a long history. Written on a red clay tablet, found in Syria, the earliest procurement order dates from between 2400 and 2800 B.C. The order was for «50 jars of fragrant smooth oil […]» Kilde: Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

5 Samfunn / politikk Fra enkle regler til omfattende nytt rettsområde
Første reglene kom i 1899 – med hensikt å sikre konkurranse og beskytte det norske markedet mot utenlandske leverandører (proteksjonisme) REFSA – regelverk for statlige anskaffelser fra 1978 som reduserte muligheten til å favorisere norske leverandører. Bare interne regler, ingen rettslige krav for leverandører. EU/EØS–regelverk – innført gjennom implementering av direktiver tidlig 90-tall. Rettslige krav til leverandører innført. Revidert og endret en rekke ganger.

6 Samfunn / politikk Fra generelle prinsipper til politisk virkemiddel
Sikre en effektiv og god utnyttelse av det offentliges penger gjennom bruk av konkurranse om offentlige kontrakter Sikre fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrensene – hindre proteksjonisme Sikre samfunnsnyttige formål som f.eks. lærlingeplasser, miljø, arbeidstaker og menneskerettigheter, universell utforming, innovasjon m.m

7 Samfunnsnyttige formål
- Fordi den offentlige etterspørselen er et sterkt virkemiddel for å påvirke handlingsmønster Før: store diskusjoner om samfunnsmessige hensyn var tillatt innenfor regelverket. Ble ansett som noe «utenfor» anskaffelsesområdet og knyttet til «andre mål» enn mål for anskaffelsesprosessen Nå: dette er en del av «forretningen» til de offentlige etatene og virksomhetene Miljøhensyn gir i mange tilfeller bedre økonomi av anskaffelsen i livssyklusen Miljøhensyn og sosiale hensyn gir et bedre omdømme Innovasjon gir bedre løsninger og mer verdi for brukere av offentlige tjenester

8 Det offentlige kan kreve økologisk
Det er fullt mulig å kreve økologisk mat og samtidig overholde lov og forskrift om offentlige anskaffelser, konstaterer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). «Regelverket gir det offentlige gode muligheter til å kreve økologisk mat. Nå er det viljen i innkjøps-Norge det står på», sier direktør Hans Christian Holte i Difi. Publisert:

9 - Fokus på etikk i anskaffelser har økt
Fra greit til ugreit - Fokus på etikk i anskaffelser har økt Fra «frynsegode» til korrupsjon Strenge etiske regelverk og kontrollrutiner innført i alle offentlige virksomheter Hvor går grensene for hva som er ugreit? 7,5 års fengsel i vannverk-saken Tidligere sjef for Nedre Romerike Vannverk, Ivar T. Henriksen, er dømt til fengsel i sju og et halvt år for korrupsjon og økonomisk utroskap.

10 Nytt kjøpemønster Fra varer til tjenester
Stadig mindre rene vareanskaffelser (eks kontormaskiner, IT) Skille drift og forvaltning – bestiller / utførerrolle deles (eks Oslo kommune), økt fokus på egenregi kontra kjøp og dermed konkurranseutsetting av tjenesteproduksjon (eks avfall) Økt fokus på outsourcing fra IT-drift til forretningsprosesser (BPO) Økt internasjonalisering (selv om dette fortsatt ikke har stor utbredelse)

11 - Hvordan gjøre offentlige innkjøp best mulig?
Beste praksis - Hvordan gjøre offentlige innkjøp best mulig? Fra fokus på pris til fokus på verdi (Best Value) Fra anbud og forhandlinger til anskaffelsesprosesser Rabattavtaler til kategoristyring Fra nødvendig onde til strategisk betydning Effektivisering av anskaffelsesprosesser Kompetente medarbeidere

12 - Drivkrefter og utviklingstrender
Hvor går veien videre? - Drivkrefter og utviklingstrender Samfunn / politikk Beste Praksis Kjøpemønster Riktig offentlig forbruk vil være i stadig utvikling Mer komplekse vareanskaffelser og tjenesteorientering øker i omfang Anskaffelser får økt strategisk betydning for den offentlige tjenesteproduksjonens effektivitet og verdi – leverandøren får større andel av verdiskapningen Utvikling av Beste Praksis går mot å velge leverandører/tilbud som gir mest verdi for pengene sett ut fra et bredere perspektiv Gir økt behov for økt kontakt med leverandørmarkedet og nye styringsmodeller for hele verdikjeden

13 - Hvilke muligheter finnes?
Veien videre - Hvilke muligheter finnes? Innkjøpere Anskaffelser integrert med forretning – prosesser fremfor funksjoner Mer ressurser i å utarbeide konsepter og modeller i forkant av konkurransene (planleggingsfasen) Mindre fokus på regel- og formkrav Behov for ytterligere kompetanseøkning innen prosessledelse og utforming av anskaffelsesstrategier Leverandører Økt dialog med det offentlige om løsninger Innovative og verdifokuserte leverandører blir foretrukket

14 Takk for oppmerksomheten!