Velkommen til presentasjon av Tankesmia 14.mai 2009 NIH.

Presentasjon om: "Velkommen til presentasjon av Tankesmia 14.mai 2009 NIH."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til presentasjon av Tankesmia 14.mai 2009 NIH

2 Målet med dagen •Presentasjon og illustrasjon av filosofien •Diskusjon i etterkant av presentasjonen

3 Bakgrunn for Tankesmia •Kartlegge suksesskriterier i noen av de norske lagene som har lyktes godt, og vurdere om disse kan/bør utvikles, til fortsatt glede for norsk fotball. •Utfordre til fremtidig kunnskap. Tankesmia skal arbeide med det mål å utfordre forskningsmiljøer til å skaffe kunnskap og forske mer på problemstillinger som synes relevante i utvikling av en norsk spillestil.

4 Hvem •Landslaget -90 tallet: Egil Olsen, Nils Johan Semb, Ståle Solbakken •RBK -90 tallet: Nils Arne Eggen, Knut Torbjørn Eggen, Trond Sollied •Stabæk: Jan Jönsson •Otto Ulseth fulgt landslag og RBK som journalist – forfekter den gjennombruddshissige spillestilen •Ordstyrer: Sven Mollekleiv •NTF ønsker å sette fokus på spillestildebatten •Andre trenere har også deltatt i møter

5 Suksesskriterier •Fremover •I rom •Tempo/intensitet •Sammenhengende offensive og defensive bevegelser •Soneforsvar •Hvordan gjør disse kriteriene seg gjeldende i norsk og internasjonal fotball i dag? •Hvordan står dette i norsk og internasjonal fotball i dag?

6 Soneforsvar •Bakreledd •Midtbaneleddet •Innrømmelser til markering •Høyt og lavt press

7 Fremdrift/Gjennombruddshissighet •Helhjertet og konsekvent utnytte motstandernes ubalanse som en viktig del av angrepsspillet. Dette gjelder også når motstander laget har en lavere grad av ubalanse. •Den gjennombruddshissige fotballen/framoverfotballen krever at trenerne er seg bevisst betydningen av den, og lar stilen prege all trening. •Gjennombruddshissig fotball/framoverfotball etterspør stort sett de samme tekniske, taktiske, fysiske, sosiale og mentale ferdigheter som all annen fotball. •Skille mellom spillestil og individuelle ferdigheter •Kontinuerlig søk av gjennombrudd? –Fysikk –Mentalitet

8 Posisjon 1 •Suksessfaktorene gjelder ikke i samme grad. Fotballen har endret seg og -90 tallets fotball har gått ut på dato. Vi må lære av andre, og for å reprodusere tidligere sukess må vi satse på individuelle ferdigheter

9 Posisjon 2 •Analysen som forklarer suksessen med soneforsvar og stor fremdrift holder ikke, og er altfor enkel. Suksessen skyldtes mange og komplekse forhold, blant annet RBK-kultur og gode årganger

10 Posisjon 3 •Utviklingen av suksessfaktorene har stanset opp. Soneorienterinen i midtbaneleddet er vannet ut og framdriften er redusert til et nivå på linjse med flere andre lang. Dette er hovedårsaken til den resultatmissighe tilbakegangen

11 Hva savner jeg i norsk tippeliga •Uryddig defansiv organisering, særlig i midtbane leddet •Mye svak og halvhjertet 1F jobbing •Tempo er lavt •For få overgangsangrep med kontringsfaktor •Pasningsorientering framfor fremdriftsorientering •For mange langpasninger •For lite dristighet i angrepsspillet

12 Synsing og forskning •NIH utførte på forespørsel fra Tankesmia i vinter en prestudie med mål om: 1) Å måle gjennombruddshissighet/framoverfotball. Hvordan? 2 )Å forsøke å finne ut om det er en påviselig sammenheng mellom graden av gjennombruddshissighet og antall målsjanser/mål.

13 Variabler •Kampanalysevariabler: –Mål –Sjanser –Avslutninger på mål –Avslutninger utenfor mål –Dødballer: •Frispark •Corner •Innkast •Målspark •Straffe •Avspark

14 Variabler •Hver pasning som er registrert er tilknyttet følgende variabler: –Lag –Pasningstype/retning: •Kort gjennombrudd •Langt gjennombrudd •Ikke gjennombrudd •Bakover •Bakover ”m/gjennombrudd” –Om laget: •Leder •Uavgjort •Ligger under –Om laget er: •Hjemmelag •Bortelag –Kamptid –Omgang

15 ANGREPSRETNING PÅ TVERS BAKOVERFRAMOVER PÅ TVERS

16 ANGREPSRETNING

17 •12 kamper ble analysert –Ett funn, vinnende lag hadde en gjennombruddshissighet på 58 %, tapende lag hadde en gjennombruddshissighet på 53 % –Landskampen i -98 mellom Norge – Brasil var den kampen med det største enkelt skille: 62 % – 36 % –Hva dette vil kreve av videre forskning?