Lederens innledning MICHAEL TETZSCHNER. Oslo Høyres status ved inngangen til valgåret 2011  En del av landstrenden  Gode meningsmålinger  Landsplan.

Presentasjon om: "Lederens innledning MICHAEL TETZSCHNER. Oslo Høyres status ved inngangen til valgåret 2011  En del av landstrenden  Gode meningsmålinger  Landsplan."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lederens innledning MICHAEL TETZSCHNER

2 Oslo Høyres status ved inngangen til valgåret 2011  En del av landstrenden  Gode meningsmålinger  Landsplan  Lokalt  Våre toppkandidater  18 måneders opptur  Ikke bekreftet ved valg

3 Oslo Høyres organisatoriske status  Vi er blitt største fylkesforening i Høyre målt i antall betalende medlemmer  Vi har vervet 347 nye medlemmer  Tre årsregelen en utfordring  Høy naturlig avgang pga alderssammensetningen

4 Antall medlemmer 2010

5 Totalt medlemstall

6 Betalende medlemmer

7 Høyre i medvind …men er det tilslutning til vår politikk ?  Hjulpet av en regjering som har mistet styringsfart  Noen av våre hjertesaker er i motvind  EU-tilhengerne utgjør 25%  - euroens fremtid usikker  -PIIGS  Internasjonal gjeldskrise – virker det kapitalistiske system ?  Sammenhengen politisk frihet og økonomisk fremgang Opposisjonens største fordel at den ikke er regjeringen

8 Oslo Høyre rigges for valgkamp  ÅPEN PROGRAMPROSESS  Programmet – 80 personer i programforberedende utvalg  Aktive bydelsforeninger  Konkrete forslag til endringer og forbedringer  INNHOLDET – det er dere som bestemmer  ÅPEN NOMINASJON PERSONER  Fabian og Stian får medkandidater den 7. februar og nye, viktige valg skal gjøres av Representantskapet

9 Vi må stole på egen politikk  Fordi det gir oss anledning til å formilde et positivt budskap og utvikle alternative løsninger  Og fordi velgerne blir mer kritiske til hva alternativet er når det går mot valg.  Lokalvalg en samlet fordel; ofte rikspolitisk markering – likevel i forsvarsposisjon i Oslo  Vi må planlegge ut fra den forutsetning at Regjeringen ikke arbeider like hardt for oss fremover  Vi må planlegge ut fra den eventualitet at Regjeringen omdannes og får en ”restart”.

10 Grunntonen i det vi sier  Realistisk og optimistisk  Bevissthet om grenser for hva politikk kan utrette Lære av de rødgrønnes løftebrudd  Respekt for andres valg  Tillit gir frihet men ikke uten forpliktelser  Frihet gir ansvar  Sterk innsats på områder som er kritiske for samfunnet  - skole  -velferdspolitikken  -sykehus  -trygghet mot kriminalitet

11 Velferdsstaten trenger fornyelse for å være bærekraftig  Det er særlig seks teoretisk funderte feiltagelser som har preget mye av velferdspolitikken:  mistroen til personlig forandring  offerrolle  mangel på krav  krav til velferd er ikke det samme som menneskerettigheter  sammenblanding fattigdomsbekjempelse og likhet  ikke likegyldig om folk arbeider eller mottar overføringer

12 Høyre vil tillate private og ideelle for å bygge felles velferd  Ikke uetisk å tjene penger på å levere velferdstjenester m.m. selv om staten – og ikke den enkelte - skal betale.  Staten selvsagt ikke forpliktet til å kjøpe fra private kommersielle eller private ideelle, hvis staten selv produserer tjenestene billigere.  Omvendt: staten bør være forpliktet til å kjøpe fra private/ideelle hvis disse tilbyr tjenestene billigere.  Utfordringsrett for de private.  Objektive kvalitetskrav til alle aktører, også de offentlige.  Høyre er på borgernes side enten det er i egenskap av brukere, pasient eller skattebetaler

13 Skille mellom rollene som lovgiver, leverandør og kritisk kunde  Overskuddet kommer fra lønnsomme produkter og tjenester  Det er ikke politikerne som betaler, det er overskuddet fra andres arbeid de disponerer  Staten må åpne seg selv for konkurrenter  Gi brukerne informasjon og valgfrihet  Utvikle kvalitetskriterier  Vise tillit til at andre kan ha ideer som bringer oss fremover

14 Et ferskt eksempel fra helse- og omsorgsdepartementet 25. jan.:  Sterkere styring med sykehusene  Intensjon: sterkt offentlig helsevesen med gode fellesskapsordninger for å sikre trygghet for alle  Intensjoner vs. resultater  24 krav  Krav om reduksjon i ventetid og fristbrudd  Tiltak: det skal rapporteres månedlig  Lokalt omstillingsarbeid gjennom gode prosesser  Begrense bruk av midlertidige stillinger  Deltid ned med 20%, månedlig rapportering

15 Direktivene fra departementet  Vikariater til et nødvendig minimum månedlig rapportering  Aktivitetsmål og rapporter månedlig  Aktiv og fremtidsrett IKT-utvikling  Begrenset konsulentbruk  Samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte, ansatte  Brede prosesser  ….men virker det ?  Gossplantankegangen i offentlig sektor  Elkem – teknologioverføring – statlig fond mot oppkjøp – statlig investeringer i internasjonale helsekjeder, service

16 De falske dikotomier  Hva er en dikotomi ? Først en ekte: Blåse ut eller ha mel i munnen. Bruke penger eller spare Alternativene utelukker hverandre gjensidig En falsk dikotomi er a) Argumentasjonsfeil b) Retorisk knep Skattelettelser i motsetning til velferd Formuesskatt i motsetning tileiendomsskatt Offentlig ansvar og finansiering i motsetning bruk av private

17 Tillitssamfunnet GRUNNLEGGENDE ORIENTERING AnsvarliggjøringKontroll og direktiver Troen på at andre kanVi alene vet Mange aktørerFå aktører Desentraliserte beslutningerSentraliserte Raskere feedbackLangsom feedback Løpende korreksjon av feilBenektelse av feil Fornyelse gjennom små skrittFornyelse gjennom sammenbrudd

18 Tillit som gjensidig verdi  Politikere som ber om tillit må også vise tillit  Stalin ”tillit er bra, men kontroll er bedre”  Sammenheng mellom tillit og økonomisk velstand  Tillit stimulerer til spesialisering og handel, uten tillit vil mange lønnsomme transaksjoner ikke bli gjennomført  Politisk løftebrudd fører til mistillit til systemet  Stortingspolitikere og tomme bassenger  Datalagringsdirektivet  Utvilklingen siden Oslo Høyres vedtak i januar 2010  Den tyske implementeringen er stoppet av Forfatningsdomstolen  Høyre legger opp til en grundig og samvittighetsfullprosess  Vi må grunnlovfeste personvernet uansett DLD

19 Slaget om Oslo  Grunnlaget for tillit  Det beste programmet  De beste menneskene  Men ydmykhet om politikkens begrensninger  VALGKAMPENS STORE PRESTISJEOPPGJØR  FORMIDABLE MOTSTANDERE – DET STÅR TIL OSS SELV  V: - VERVE. SKOLERE OG MOBILISERE VALGARBEIDERE H: BESTE KOMMUNEVALGKAMP NOENSINNE  UTFALLET AV VALGET I HØST ER EN PEKEPINN PÅ VÅR EVNE TIL Å BIDRA TIL NYTT FLERTALL I 2013.

20