Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det lykkelige øyeblikk

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det lykkelige øyeblikk"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Det lykkelige øyeblikk
Alle som har sett og opplevd en mor med sitt nyfødte barn vet at det er et under og et av livets lykkelige øyeblikk. Alle som har sett og opplevd en mor med sitt nyfødte barn vet at det er et under og et av livets lykkelige øyeblikk.

3 Det lykkelige øyeblikk
Dette gjelder ikke bare mor, men også far. Mine største øyeblikk i livet er uten tvil da jeg selv ble far. Det kan ikke sammenlignes med noe! For ordens skyld – dette er et bilde hentet fra nettet, men ikke desto mindre beskrivende for det. Dette gjelder ikke bare mor, men også far. Mine største øyeblikk i livet er uten tvil da jeg selv ble far. Det kan ikke sammenlignes med noe! For ordens skyld – dette er et bilde hentet fra nettet, men ikke desto mindre beskrivende for det.

4 Spenning og forventning
Også søsken har forventninger til det som skal komme. Hva skjuler seg inne i mors mage? Også søsken har forventninger til det som skal komme. Hva skjuler seg inne i mors mage?

5 ? ? Trygt og godt For at dette skal utvikle seg til et friskt barn
? ? Trygt og godt For at dette skal utvikle seg til et friskt barn er det viktig at mor er fysisk og psykisk frisk. Inne i mors mage skjer det en rivende utvikling. For at dette skal utvikle seg til et friskt barn er det viktig at mor er fysisk og psykisk frisk.

6 Astma under graviditet
Dagens tema Astma er en av de mest vanlige årsaker til komplisert graviditet. Opptil 8,4% av graviditetene kompliseres med astma Dette gir signifikant morbiditet, både for mor og barn. Stein-Øyvind Jørstad 2011

7 Astma under graviditet
Prevalens ca 8 % Astma er en av de mest vanlige årsaker til komplisert graviditet. Opptil 8,4% av graviditetene kompliseres med astma Dette gir signifikant morbiditet, både for mor og barn. Kwon HL, et al.. Ann Epidemiol 2003; 13: 317–324. NAEPP expert panel report.. J Allergy Clin Immunol 2005; 115: 34–46. Stein-Øyvind Jørstad 2011

8 De senere år har det blitt rettet økt fokus mot denne problemstilling. Det meste av dagens foredrag baserer seg på nye oversikter fra både Amerikanske og Europeiske lungeforeninger. British thoracic society: Breathe | March 2007 | Volume 3 | No 3

9 Astma under graviditet
* Tilbake til astma. Astmaforløpet under graviditet er svært variabelt. I en prospektiv studie på 366 graviditeter hos 330 astmatikere ble astmaen forverret hos 35%. Astma kan bedres, forverres eller være uendret under graviditet. Flere undersøkelser viser at hver gruppe utgjør 1/3. Dette framkom også i en nylig foretatt us. av Murphy og medarbeidere. Ikke overraskende synes de med alvorlig astma synes å være spesielt utsatt for flere symptomer under graviditeten. Non-atopiske pasienter med astma tenderer til mer uttalte symptomer under graviditet enn atopiske gravide med astma, også mer pre-eclampsi.XXX Dette tilsier at det også er viktig å få kontroll på astmaen før man blir gravid. De mest alvorlige symptomer oppstår mellom 24. og 36. uke av graviditetenXX Stenius-Aarniala BS, et al. Thorax 1996;51(4):411-4. * Murphy VE, et al.. Eur Respir J 2005; 25: 731–750. Schatz M, et al.. J Allergy Clin Immunol 1998; 81: 509–517. Schatz M.. J Allergy Clin Immunol 1999; 103: 330–336. Demissie K, et al. AJRCM 1998; 158: 1091–1095. Stein-Øyvind Jørstad 2011

10 Kliniske manifestasjoner
Klassisk triade Piping Hoste Dyspné Press for brystet Økt sputum Kronisk med episodiske forverrelser De kliniske manifestasjoner av astma er de samme hos gravide som ikke-gravide. Stein-Øyvind Jørstad 2011

11 Oppnå og beholde kontroll over sykdommen
Rev Oppnå og beholde kontroll over sykdommen Ingen begrensning på aktiviteter, inkl. fysisk aktivitet Opprettholde lungefunksjonen så nær opp til normal som mulig Forebygge astma-forverrelser Minimal (eller ingen) bivirkninger av medikamentene Unngå astma-mortalitet Sikre normal fostermodning og fødsel av et friskt barn Mens man tidligere var opptatt av å klassifisere astma etter dag- og natt-symptomer samt lungefunksjon er man nå mer opptatt av å oppnå kontroll av tilstanden. I de siste GINA guidelines fra 2006 har man satt seg høye mål, og man skal nærmest være symptomfri. Disse gjelder også for gravide, og det er ingen grunn til at gravide skal ha dårligere mål astmakontroll enn ikke-gravide. For gravide kommer også hensynet til fosteret inn, og alle ønsker at dette skal bidra til et friskt nyfødt barn! Stein-Øyvind Jørstad 2011

12 Astma under graviditet
Økt morbiditet hos mor forverret astma hypertensjon preeclampsi hyperemesis keisersnitt diabetes ante-/post-partum blødning 3,9%  7,9% 2,1%  4,5% Mild-til-moderat astma er assosiert med utmerket forløp både for mor og barn; om tilstanden blir overvåket og behandlet iht. retningslinjene (GINA) Dårlig overvåket og behandlet astma er assosiert med flere risikofaktorer hos mor. I en undersøkelse blant 2000 gravide astmatikere og 9000 ikke-astmatiske gravide fant man at 7,9 % av gravide astmatikere utviklet hypertensjon og 4,5 % pre-eclampsi; mot en incidens på hhv 3,9 % og 2,1 % hos gravide uten astma. Data fra mange studier viser også at det ikke trenger å være slik. Godt overvåkede og behandlede astmatikere kan gjennomføre graviditet og fødsel uten problemer. Wen SW, et al. Ann Epidemiol 2001; 11: 7–12. Demissie K, et al. AJRCM 1998; 158: 1091–1095. Stein-Øyvind Jørstad 2011

13 Astma under graviditet
Økt morbiditet hos foster intrauterin vekstretardasjon preeclampsi prematur fødsel lav fødselvekt malformasjoner dødfødsel økt bruk av keisersnitt Relatert til FEV1 og astmasymptomer Mild-til-moderat astma er assosiert med utmerket forløp også for barnet; om tilstanden blir overvåket og behandlet iht. retningslinjene (GINA) Dårlig overvåket og behandlet astma er assosiert med flere risikofaktorer hos barnet. Føtalt blod blir oksygenert via placenta Oksygenert føtalt veneblod tilsvarer maternelt veneblod i uterus. PaO2 i føtalt blod er derfor meget lavt: 3,86 – 4,92 kPa Fosteret tolerere dette godt gjennom flere mekanismer Høy forekomst av føtalt hemoglobin Hgb-dissosiasjonskurven mot høyre – lettere avgivelse av oksygen til vev Høyt cardiac output Prefert sirkulasjon til hjerne og hjerte Fallende oksygenering hos moren ved ulike tilstander vil ha dramatisk effekt på fosterets oksygenering. Wen SW, et al. Ann Epidemiol 2001; 11: 7–12. Demissie et al. AJ RCM 1998; 158: 1091–1095. Stein-Øyvind Jørstad 2011

14 Astma under graviditet
Ikke signifikant Det er ikke signifikant økt risiko med for tidlig fødsel grunnet astma under graviditet. Relativ risiko mht. for tidlig fødsel sammenlignet med gravide uten astma Stein-Øyvind Jørstad 2011 Stein-Øyvind Jørstad 2011

15 Astma under graviditet
Ikke signifikant Det er ikke signifikant økt risiko med preeclampsi grunnet astma under graviditet. Relativ risiko mht. preeclampsi sammenlignet med gravide uten astma Stein-Øyvind Jørstad 2011

16 Astma under graviditet
Signifikant Det er signifikant økt risiko med for lav fødselsvekt grunnet astma under graviditet. Relativ risiko mht. lav fødselsvekt sammenlignet med gravide uten astma Stein-Øyvind Jørstad 2011

17 Astma under graviditet Intrauterin vekstretardasjon hos foster
Astmafrekvens Odds Ratio 95 % CI Ingen < 2 / uke 0.90 Odds ratio for intrauterein vekstretardasjon henger sammen med astmafrekvens under graviditet. Lav astmafrekvens og dermed stabil og kontrollert tilstand hos mor gir faktisk lavere odds ratio! > 2/uke, 1.41 men ikke daglig Daglig 2.25 Bracken, et al. Obstet Gynecol 2003; 102:739 Stein-Øyvind Jørstad 2011

18 Astma under graviditet
Økt morbiditet hos foster PaO2 i føtalt blod er meget lavt: 3,86 – 4,92 kPa Fosteret tolerere dette godt gjennom flere mekanismer 1. Høy forekomst av føtalt hemoglobin 2. Hgb-dissosiasjonskurven mot høyre – lettere avgivelse av oksygen til vev 3. Høyt cardiac output 4. Prioritert sirkulasjon til hjerne og hjerte Fallende oksygenering hos moren ved ulike tilstander vil ha dramatisk effekt på fosterets oksygenering Mild-til-moderat astma er assosiert med utmerket forløp også for barnet; om tilstanden blir overvåket og behandlet iht. retningslinjene (GINA) Dårlig overvåket og behandlet astma er assosiert med flere risikofaktorer hos barnet. Føtalt blod blir oksygenert via placenta Oksygenert føtalt veneblod tilsvarer maternelt veneblod i uterus. PaO2 i føtalt blod er derfor meget lavt: 3,86 – 4,92 kPa Fosteret tolerere dette godt gjennom flere mekanismer Høy forekomst av føtalt hemoglobin Hgb-dissosiasjonskurven mot høyre – lettere avgivelse av oksygen til vev Høyt cardiac output Prefert sirkulasjon til hjerne og hjerte Fallende oksygenering hos moren ved ulike tilstander vil ha dramatisk effekt på fosterets oksygenering. Wen SW, et al. Ann Epidemiol 2001; 11: 7–12. Demissie et al. AJ RCM 1998; 158: 1091–1095. Stein-Øyvind Jørstad 2011

19 Astma under graviditet
Økt morbiditet hos foster Foster spesielt utsatt for hypoxi hos mor Mor SaO2 98% 58% Foster SaO2 62% 27% lav fødselsvekt lengre sykehusopphold post-partum OR 1,32 – 1,44 En eksperimentell dyrestudie av Jellymann viste at om metningen i arterielt blod falt hos mor falt den til svært lave verdier hos fosteret. 98 ~ 58%, hhv 62 ~ 27% I tillegg vil kompensasjonsmekanismer hos moren bidra til å spare vitale organer ved BT-fall og hypoksi. Uterus er i denne sammenheng ikke å betrakte som vitalt fysiologisk. Fosteret vil derfor være utsatt selv når morens oksygenering og BT holdes oppe!! DEMISSIE og medarbeidere konkluderte med et lett økt odds ratio (1.32–1.44) for lav fødselsvekt og lengre post-partum opphold for barnet hos dårlig behandlede gravide astmatikere. Redusert uteroplacental flow pga: hypocapni alkalose dehydrering hypertensjon Demissie et al. AJ RCM 1998; 158: 1091–1095. Jellyman JK, et al. J Physiol 2005; 567: 673–688. Stein-Øyvind Jørstad 2011

20 Astma-forverrelser under graviditet
% exacerbasjoner under graviditet 60 51,9 50 40 25,7 30 No: gravide 20 12,6 10 I en studie av Schatcz og medarbeidere, som omfattet 1700 gravide, oppsto astmaforverrelser hos 12,6% av de med definert mild astma; respektive 25,7 og 51,9 hos de med moderat og alvorlig astma. Dette viste høysignifikans (p<0.001) Endringene er ofte, men ikke alltid, gjentatt ved senere graviditeter. Mekanismene er ikke fullt ut forstått. Astma-forverrelsene er hyppigst i begynnelsen av 3. trimester og noen oppstår under fødsel. Gravide astmapasienter i akuttmottak opptrer som andre astmapasienter mht alvorlighetsgrad og varigheten av anfallet. Gravide kvinner blir imidlertid mindre aggrssivt behandlet med steroider og har 3 x høyere sjanse for nytt anfall innen 2 uker.[18]. Det er derfor viktig at også gravide blir behandlet og observert på en skikkelig måte. Det er viktig med objektive tester (FEV1). Selv om symptomene bedres opplever pasientene at tilstanden ikke er optimal. Dette bør og skal objektiviseres. De aller fleste pasienter med astmaanfall under graviditet får normalisering av de objektive data innen 3 måneder post-partum.[11]. Mild astma Moderat astma Alvorlig astma Astma-klassifisering før exacerbasjon Schatz M, Dombrowski MP, Wise R, et al. Asthma morbidity during pregnancy can be forventet by severity classification. J Allergy Clin Immunol 2003; 112: 283–288. Stein-Øyvind Jørstad 2011

21 Terapeutisk abort forekommer noe lavere hos pasienter med astma
Terapeutisk abort forekommer noe lavere hos pasienter med astma. Kanskje er barneønsket og viljen til å få barnet fullbrakt noe større når man har en kronisk sykdom? Ellers er det ikke signifikante forskjeller mht. andre parametre, som tabellen viser Stein-Øyvind Jørstad 2011

22 Det er noe økt forekomst hos gravide astmakvinnerav:
Blødninger under og etter graviditet, Anemi under graviditet, Depresjon under graviditet Keisersnitt. For de øvrige parametre er det ikke signifikante forskjeller. Stein-Øyvind Jørstad 2011

23 Keisersnitt gir høyere astmaforekomst hos barn (merket grønt), spes
Keisersnitt gir høyere astmaforekomst hos barn (merket grønt), spes. om begge foreldre er atopikere (merket rødt). Man trenger det ”stresset” det er å komme gjennom fødselskanalen. Man introduseres også for agens i fødselskanalen som stimulerer immunapparatet gunstig! Stimulerering av Th1 framfor Th2. Stein-Øyvind Jørstad 2011

24 Astma under graviditet
Ukontrollert astma under graviditet er høyrisikopasient Mindre risiko å bli behandlet enn selve astma-exacerbasjonen Større risiko for fosteret enn for moren Utfordring for fastlegen lungelegen apotek fødselshjelpere jordmor gynekolog Gravide med ukontrollert astma er høyrisikopasienter Disse skal behandles og følges opp på en skikkelig måte. Førstelinjebehandling i form av ICS og SABA har ikke vist fosterskader. Dette er nå også implementert i siste internasjonale retningslinjer for astmabehandling – GINA guidelines fra 2006. Det er farligere for fosteret at moren har astma enn at hun tar medisiner for astma. Dette krever flerfaglig årvåkenhet og samarbeid Det er ingen grunn til at astmatikere ikke skal kunne ha en trygg og kontrollert graviditet og fødsel.  NAEPP expert panel report. J Allergy Clin Immunol 2005; 115: 34–46.  Wen SW, et al, Ann Epidemiol 2001; 11: 7–12.  Demissie K, et al. Am J Respir Crit Care Med 1998; 158: 1091–1095.  Global initiative for asthma (GINA). Updated Stein-Øyvind Jørstad 2011

25 Fysiologiske endringer under graviditet
Hormonendringer  Progesteron  MV  20-40% β2-receptor-responsen  BHR  (Mch-test )  Østrogen  Cortisol  PaO2  (13-14 kPa) PaCO2  (4,3-4,5 kPa) pH  (HCO3- ) De fleste respirasjonsfysiologiske endringer under graviditet skylde endringer i hormonproduksjonen og de fysiske endringer av en voksende mage. Under graviditet vil nivået øke av progesteron, østrogen og cortisol. Progesteron øker minutt-ventilasjonen og reduserer karmotstanden i lungene. Progesteron endrer også beta-2-resoptor-responsen og luftveisinflammasjonen. FRC og RV reduseres IC øker FEV1 og VC uendret. Når MV øker: PaO2 øker, PaCO2 synker, pH uendret ved at nyrene skiller ut bikarbonat. Fra 2. trimester viste en undersøkelse at Metacholintesten ble bedret sammenlignet med før graviditet. FEV1 og FEV1/FVC ble dog ikke signifikant endret. Viktig: Enhver endring av FEV1 og FEV1/FVC eller andre flow-parametre under graviditet er derfor et resultat av luftveispatologi og skal alarmere klinikeren.  Mortola JF. Asthma og Immunologic Diseases in Pregnancy og Early Infancy. New York, Marcel Dekker, 1998; pp. 3–25. Bonica JJ. Maternal respiratory changes during pregnancy og parturition. In: Marx GF, ed. Parturition og Perinatology. Philadelphia, F.A. Davis, 1973; pp. 2–19. Cousins L, et al. In: Schatz M, Zeiger RS, Claman HN, eds. Asthma og Immunologic Diseases in Pregnancy og Early Infancy. New York, Marcel Dekker, 1998; pp. 27–56..  Juniper EF, et al Am Rev Respir Dis. 1989; 140: 924–931. Stein-Øyvind Jørstad 2011

26 Fysiologiske endringer under graviditet
Hormonendringer Progesteron  MV  20-40% β2-receptor-responsen  BHR  (Mch-test ) Østrogen  Cortisol  PaO2  (13-14 kPa) PaCO2  (4,3-4,5 kPa) pH  (HCO3- ) Hormonelle forandringer, spesielt økt progesteron- og cortisolnivå, synes å kunne være en av mekanismene som endrer astmanivået hos gravide. Eksperimentelle undersøkelser synes å påvise at progesteron reduserer beta-2-responsen og øker inflammasjonen. Mekanisme for redusert astmakontroll Stein-Øyvind Jørstad 2011

27 Fysiologiske endringer under graviditet
Hormonendringer Progesteron  MV  20-40% β2-receptor-responsen  BHR  (Mch-test ) Østrogen  Cortisol  PaO2  (13-14 kPa) PaCO2  (4,3-4,5 kPa) pH  (HCO3- ) Endret immunstaus Th2 dominans Endret immunstatus kan også være en mekanisme, og graviditet fører til en dominans av T-lymfocytter-hjelper-celle type 2(Th2). Denne dominansen av Th2 kan forsterke astma, som jo er Th2-avhengig. Morens immunsystem opprettholder immun-toleranse mot et genetisk annerledes foster, men handler naturligvis når patogene stoffer kommer aktivt i kontakt med immunsystemet. Frigjøring av stoffer fra placenta til morens sirkulasjon er antatt å være årsaken til at morens immunsystem dreier i Th2-retning fra en ellers dominerende cellulær immunitet av typen Th1. Dette kan forklare at astmamekanismene hos moren forsterkes. Økt refluxtendens Mekanisme for redusert astmakontroll Wegmann TG, et al. Immunol Today 1993; 14: 353–356. Saito S, et al. Clin Exp Immunol 1999; 117: 550–555. Stein-Øyvind Jørstad 2011

28 Pulmonale endringer i graviditet
Anatomiske økt thoraxdiameter økt subcostal vinkel-diameter Fysiologiske Hyperventilasjon Under graviditet skjer det en rekke pulmonale endringer som tilpasser organismen til det stadig voksende fosteret. RR: ingen vesentlig endring, mulig lett økt Stein-Øyvind Jørstad 2011

29 Pulmonale endringer i graviditet
3. termin Ikke-gravid TV  FRC  RV  IC  VC  TLC  FEV1  FEV1/FVC  3000 2000 1000 Inspiratorisk reserve- volum Inspiratorisk Kapasitet (IC) Vital- kapasitet (VC) ml Tidal- Volum (TV) Tidalvolumet – det volumet vi puster med hver gang i hvile – øker progressivt under hele svangerskapet med 0,1-0,2 liter høyere enn før graviditet. Mot slutten av graviditeten ligger TV ca 40 % høyere. Dette, sammenholdt med ca 20% lavere FRC, fører til forvedret gassutveksling. Vitalkapasiteten – VC – er i prinsippet uendret under graviditeten. Inspiratorisk kapasitet – det maksimale volum som kan pustes inn fra hvilekapasitet (FRC) – og som korrelerer best til graden av dyspné – øker med ca 10 %. Dette er gunstig med tanke på økt arbeidsbelastning under graviditet. Functional residual capacity – FRC – det intratorakale gassvolum i hvilefasen (ITGV) minker med ca 18 % under graviditeten – se kommentar under TV. Minuttventilasjonen – MV – luftvolumet som inspireres og ekspireres i løpet av 1 minutt – øker med ca 40 % under graviditeten, som følge av økt TV og uendret RR. Fra ca 7,27 liter/min til 10,34 l/min sist i svangerskapet. Total lungekapasitet – TLC – går ned i løpet av svangerskapet som følge av økt abdomen. Som følge av forstørret abdomen vil diafragma rykke opp ca 4 cm. Diaphragmavinkelen vil utvides fra ca 68 grader til 103 grader ved termin. Ekspiratorisk reserve-volum PaO2  PaCO2  pH  HCO3  Funksjonell Kapasitet (FRC) Total lunge- kapasitet (TLC) Residual- Volum (RV) Stein-Øyvind Jørstad 2011

30 Behandlingstrinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 VOKSNE
Astmaundervisning - miljøkontroll SABA prn Velg én Legg til én eller flere Legg til én eller begge Lavdose ICS Lavdose ICS + LABA Medium eller høydose ICS + LABA PO steroid (lavest tolerable dose) LTRA Medium- eller høydose ICS Anti-IgE Lavdose ICS + LTRA Teofyllin po Lavdose ICS + teofyllin po Risikoen for å påføre fosteret alvorlige strukturelle misdannelser er størst i første trimester. Mindre misdannelser, funksjonelle defekter og vekstforstyrrelser kan også oppstå senere i svangerskapet. Eksponering av fosteret etter seponering vil også variere med legemidlers halveringstid. Man finner små eller større strukturelle misdannelser hos % av alle barn (1 - 3). Sannsynligvis er legemidler ansvarlig for kun en liten del av fosterskadene, estimert til 1 % (3). Internasjonale retningslinjer understreker betydningen av aggressiv behandling under graviditet, på lik linje som hos ikke-gravide. Generelt bør legemidler kun benyttes under graviditet dersom nytten av behandlingen for mor er større enn mulig risiko for uønskede effekter på fosteret. Alle anbefalinger tilsier at alle inhalasjonsmedisiner og medikamenter som har vært benyttet og veldokumentert gjennom lang tid kan benyttes. Effekten av medikamenter anses å være like god hos gravide som hos ikke-gravide, selv om det ikke foreligger kontrollerte studier som beviser dette. Alle studier klassifiseres internasjonalt i grad A, B, C og D + X. X betyr at medikamentet er kontraindisert ved den aktuelle tilstand. Sikkerhetsdata er basert på dyre- og menneskestudier. Ingen kjente astmamedisiner er klassifisert i kategori X under graviditet. De fleste er klassifisert i B eller C, som konkluderer med at ingen risiko er kjent og at fordelene oppveier ev. ulemper/risiko. Ingen astmamedisiner er klassifisert i gruppe i A under graviditet. LAMA(long acting muscarin antagonist) – Spiriva – har kommet inn som mulig valg ved astma (NEJM 2010) . LAMA VOKSNE Lav dose Medium dose Høy dose Fluticason ug ug ug Budenosid ug ug ug Beclomethason ug ug GINA 2006 S-Ø J2011

31 Corticosteroider ICS: inh Budenosid Pulmicort®,
Beclomethason Aerobec®, Beclomet® Fluticason Flutide® ICS: komb. inh Seretide®, Symbicort® Tabletter Prednisolon Prednisolon® Injeksjon Metylprednisolon Solu-Medrol®, Hydrocortison SoluCortef® Reduserer risiko for exacerbationer Ingen risiko for malformasjoner Ingen risiko for prematur fødsel Økt fødselsvekt Bedrer lungefunksjonen Ingen studier har vist økt risiko for fosteret ved bruk av ICS hos mor. Inhalerte steroider anbefales for bruk under graviditet og mange studier har vist at det ikke er noen risiko for fosteret. De fleste klassifiseres iflg FDA i klasse C, Pulmicort i klasse B. Dette skyldes nok mye at Budenosid er best undersøkt, og det er ingen grunn til å skifte under graviditet, spesielt ikke om astmaen er moderat – alvorlig. Data fra en stor undersøkelse i 1999 hos 2014 gravide som fikk Budenosid (Pulmicort) viste ingen malformasjoner hos de nyfødte. Oral steroider benyttes ved mange typer inflammatoriske tilstander og har derfor vært benyttet hos gravide gjennom en årrekke. Man har vært opptatt av om det kunne gi økt tendens til hareskår ved bruk under 1. trimester. En undersøkelse viste en incidens på 0,3 % hos de som benyttet orale steroider i denne perioden mot 0,1 % hos friske gravide. Noen us. kunne antyde en viss økning av preeclampsi, prematuritet og lav fødselsvekt, men studiene tok ikke tilstrekkelig hensyn til astmaens alvorlighetsgrad og at alvorlig astma i seg selv gir komplikasjoner. Ved alvorlig forverrelse skal derfor den gravide behandles med per orale steroider på vanlig måte! Astmaforverrelsen er klart mer risikofyllt enn behandlingen. Injeksjon Ved sykehusopphold kan Metyllprednisolon 1 mg/kg som enkeltdose være nødvendig inntil PEF når 70% av forventet normalverdi.: Alternativt po Prednisolon i samme dosering. Poliklinisk kan mg Prednisolon gis som enkeltdose eller delt på to. 0,5-1,0 mg/kg i 7-10 dager. Aggressiv behandling gis selvfølgelig sammen med forstøverbehandling og ev. Magnesiumsulfat 1-2 gram som infusjon over 20 min. Stein-Øyvind Jørstad 2011

32 Corticosteroider ICS: inh Budenosid Pulmicort®,
Beclomethason Aerobec®, Beclomet® Fluticason Flutide® ICS: komb. inh Seretide®, Symbicort® Tabletter Prednisolon Prednisolon® Injeksjon Metylprednisolon Solu-Medrol®, Hydrocortison SoluCortef® Er ikke teratogen Ikke sett sammenheng med fødselsdefekter Gravide får sjeldnere og mindre po steroider enn ikke-gravide Enkelte studier har vist økt hypertensjon(preeclampsi, men alvorlig astma kan forklare funnene Czeizel AE, et al . Teratology 1997;56(5): Park-Wyllie L, et al.Teratology 2000;62(6): Cydulka RK, et al. Am J Respir Crit Care Med 1999;160(3): Stenius-Aarniala B, et al. Thorax 1988;43(1):12-8. Er ikke teratogene. 540 Ikke funnet sammenheng mellom steroider og hareskår/ ganespalte 540 Ikke sett sammenheng mellom ulike fødselsdefekter og steroider 541 Gravide med astma får sjeldnere steroider enn ikke-astmatikere. 527 Noen studier har vist en assosiasjon mellom steroider og graviditetsindusert hypertensjon eller pre-eclampsia og for tidlig fødsel, men alvorlig astma kan ha gitt dette bildet. 520. 540. Czeizel AE, et al . Teratology 1997;56(5): 541. Park-Wyllie L, et al.Teratology 2000;62(6): 527. Cydulka RK, et al. Am J Respir Crit Care Med 1999;160(3): 520. Stenius-Aarniala B, et al. Thorax 1988;43(1):12-8. Benyttes på vanlig indikasjon ! Stein-Øyvind Jørstad 2011

33 Kan trygt benyttes under graviditet
Beta-2-agonist Hurtigvirkende inh: Terbutalin Bricanyl®, Salbutamol Ventoline® Salbutamol®, Airomir® Buventol® Langtidsvirkende inh: Formoterol Oxis® , Foradil® Salmeterol Serevent® Ingen effekt på Perinatal mortalitet Malformasjoner Prematuritet Fødselsvekt Apgar skår Fødselskomplikasjoner Kan trygt benyttes under graviditet Bruk av adrenalin anbefales ikke da adrenalin ikke gir noen gevinst framfor beta-2-agonister. Adrenalin kan også gi vasokontriksjon i uterus og dermed redusere vaskulær flow hos fosteret. β2-Adrenerge agonister Selektive β2-agonists er sikre under graviditet, og inhalasjonspreparater er hyppig benyttet. Bricanyl er klassifisert i klasse B, mens alle andre er klassifisert i C – grunnet færre data! Også de andre beta-2-agonister er derfor trygge å bruke! Det er få data hos gravide hva gjelder langtidsvirkende beta-2-agonister, men de er anbefalt benyttet regelmessig sammen med inhalasjonssteroider ved moderat og alvorlig astma. Bruk av adrenalin anbefales ikke da adrenalin ikke gir noen gevinst framfor beta-2-agonister. Adrenalin kan også gi vasokontriksjon i uterus og dermed redusere vaskulær flow i. Systemisk β2-agonister er sjelden nødvendig og anbefales ikke gitt nær termin om man da ikke av en eller annen grunn ønsker de benyttet som riedempende medisin. Gir også tachycardi og tremor. Bracken et al, Obstet Gynecol 2003;102:739 Stein-Øyvind Jørstad 2011

34 Leucotrien-receptor- antagonist
Tabletter Singulair® Ikke vist noen økt risiko for komplikasjoner Kan benyttes på vanlig måte under svangerskap, men inntil videre bør man ikke påbegynne behandling under graviditet Det er veldig få data på leukotrienantagonister under graviditet. De studiene som foreligger har ikke vist noen risiko og FDA har klassifisert preparatet i gruppe B. Fordi det er begrensede humane data anbefales preparatet ikke som førstelinjebehandling, og i GINA guidelines kommer inhalasjonssteroidene først. De britiske retningslinjene anbefaler at leucotrienantagonister ikke bør påbegynnes under graviditet, men at de kan kontinueres hos gravide som har hatt god nytte av medikamentet før de ble gravide. Inntil flere data foreligger synes denne holdning å være rådende også hos norske lungeleger. Stein-Øyvind Jørstad 2011

35 Anticholinergika Lite undersøkt hos gravide
Inh Ipratropium Atrovent® (Tiotropium Spiriva® ) Lite undersøkt hos gravide Kan benyttes på vanlig måte under svangerskap, men er ikke førstevalg ved astma Anticholinergika er ikke førstehåndsmedisin ved astma. Det er få data, spes. På gravide. Ipratropium anses sikkert og er klassifisert i gruppe B av FDA. Spiriva er ikke astmamedisin og omtales ikke, men ikke noe tyder på at det er farlig å benytte. Stein-Øyvind Jørstad 2011

36 Kan brukes normalt under graviditet
Teofylliner Per orale Teo-dur®, Nuelin depot® Intravenøst Aminophyllin® Normal eller lett økt risiko for komplikasjoner doseavhengig Kan brukes normalt under graviditet Bruken av både teofylliner og aminophyllin er betraktet som sikre medisiner under graviditet, men de er ikke førstevalg i behandlingen. På samme måte som beta-2-agonistene kan teofylliner hemme uteruskontraksjonen. Det kan gi tachycardi og irritabilitet hos fosteret. Teofyllin har ikke gitt malformasjoner eller perinatale problemer. Teofyllin må monitoreres nøye, og det er ikke så effektivt som inhalasjonssteroider mht antiinflammatorisk effekt og forhindre exacerbasjoner. Om det likevel benyttes bør dosen legges suboptimalt 5-10 mg/ml teofylliner hemmer uteruskontraksjonen. - kan gi tachycardi og irritabilitet hos fosteret. Stein-Øyvind Jørstad 2011

37 Anti-IgE Ikke vist økt risiko for komplikasjoner
Vaksinering sc. Xolair® Ikke vist økt risiko for komplikasjoner Kan benyttes under graviditet, men det er restriksjoner mot å påbegynne behandlingen under graviditet Dyrestudier viser ingen teratogen effekt, men det er meget begrensede humane data Det er likevel klassifisert i gruppe B av FDA. Preparatet er ikke spesifikt omtalt under graviditet i GINA og BTS guidelines. Stein-Øyvind Jørstad 2011

38 Det er ikke vist økt malformasjonstends ved astmamedisiner; kanskje med et lite unntak for Lomudal(!) Stein-Øyvind Jørstad 2011

39 Anbefalinger for astma under graviditet
Forsikre den gravide om sikkerheten med astmamedik. Gi trygghet til den gravide med astma Opplæring om egenkontroll av symptomer og PEF Inhalasjonssteroider og hurtigvirkende 2-ag. er grunnbeh. Monitorere symptomer og lungefunksjon Regelmessige oppfølging og kontroll Behandle exacerbasjoner Spesielt viktig med god oksygenering (SpO2 > 95%) Flerfaglig samarbeid mellom ulike grupper Den høyeste risiko under graviditet er ukontrollert astma, og dette må og skal understrekes til pasienten. Man må ta ev. uro om medisinene alvorlig, men understreke at ingen undersøkelser har vist noen risiko for verken mor eller foster. Spesielt har studier vist at inhalasjonssteroider og hurtigvirkende beta-2-agonister er trygge og kan redusere risikoen både for mor og foster. Astmaforverrelser er farligere for fosteret enn medikamentene, spes. Gjelder dette risikoen for hypoksi. Sikre at pasienten blir trygg på dette og har god compliance i forhold til egenkontroll og PEF-målinger. Pasienttrygghet er nøkkelen til god behandling og et godt resultat. Til dette kreves et tverrfaglig og godt samarbeid. Behandlingsplanen er basert på en sikker og objektiv vurdering av astmagraden. God klinisk vurdering og objektive data, samt oppfølging er helt essensielt. Unngå triggerfaktorer, og juster behandlingen om nødvendig. Stein-Øyvind Jørstad 2011

40 Rhinosinusitt under graviditet
Intranasale steroider Beklometason Becotide nasal® Budenosid Rhinocort nasal® Flunisolid Lokilan® Fluticason Avamys® Mometasonfuroatmonohydrat Nasonex® Triamcinolon Nasacort® Antihistaminer Ingen studier har vist økt risiko for fosteret ved bruk av nasale steroider hos mor. Omkring 20 % av kvinnene har allergi eller allergiske symptomer under svangerskapet. Rundt en tredel av disse vil få en forverring av symptomene under graviditeten, i tillegg kan hormonelle endringer knyttet til svangerskapet gi allergiske symptomer hos kvinner som ikke tidligere har vært plaget av dette Selv om allergi i seg selv ikke er en livstruende tilstand og neppe påvirker fosteret negativt, kan det i høy grad påvirke den gravide kvinnens livskvalitet og eventuelle andre sykdommer. Astma kan øke risikoen for perinatale komplikasjoner, og allergi kan derfor indirekte påvirke graviditeten negativt ved å forverre astmaen (3, 4). Nasale steroider har ingen skadelige effekter på mor og foster og kan fritt benyttes etter vanlige doseregler Antihistaminer er ofte nødvendig for behandlingen, også hos gravide. Dette er et tema som har ført til mye avisskriving og debatt. Stein-Øyvind Jørstad 2011

41 Første-generasjons-antihistaminer Andre-generasjons-antihistaminer
Oversikt over antihistaminer og bruk under graviditet og amming. Må ikke tolkes som absolutte anbefalinger Preparat Trygt under graviditet Merknader Trygt under amming Første-generasjons-antihistaminer Deksklorfeniramin Phenamin®, Polaramin® Førstevalg 1 Ikke teratogen i dyrestudier. Store humanstudier viser ikke teratogenisitet Nei Humandata ikke publisert Hydroksyzin Atarax® Teratogen i dyrestudier. Motstridende humanstudier Ja 1 Humandata ikke publisert, men lengst erfaring Alimemazin Vallergan® Lite humanmateriale publisert Går over i morsmelk, men i lav konsentrasjon Prometazin Phenergan® Ja Teratogen i dyrestudier, men de fleste humanstudier viser ikke teratogenisitet Går over i morsmelk i lav konsentrasjon Cyclizin Marzine® Teratogen i dyrestudier, men humanstudier viser ikke teratogenisitet Begrensede dat antyder overgang i mosrmelk i moderat konsentrasjon Meklozin Postafen® Teratogen i dyrestudier, men store humanstudier viser ikke teratogenisitet Andre-generasjons-antihistaminer Cetirizin Cetirizin®, Zyrtec®, o.a Førstevalg 2 Ikke teratogen i dyrestudier. Begrensede human-studier viser humanstudier viser ikke teratogenisitet Levocetirizin Xyzal® Baseres på kunnskap om cetirizin Loratadin Clarityn®, Loratadin® Overhyppighet av hypospadi Barnets vektjusterte dose 0,46-1,1 % 3 Desloratadin Aerius® Hypospadi rapportert for Loratadin Går over i morsmelk i lav konsentrasjon 3 Ebastin Kestine® Fexofenadin Telfast® Barnets vektjusterte dose 0,45 % 4 De eldre antihistaminene, som utgjør første generasjon av denne klassen, omfatter de som er vist i tabellen Disse har antiallergiske, antiemetiske og sederende egenskaper. Mot allergi benyttes først og fremst deksklorfeniramin. Da sedasjon er en fremtredende bivirkning av førstegenerasjons antihistaminer, er de ikke lenger førstevalg ved behandling av allergi i den generelle befolkningen. Hydroksyzin, prometazin, cyclizin og meklozin er vist å være teratogene i dyreforsøk, mens studier på dyr ikke har vist slik effekt for deksklorfeniramin og alimemazin Resultater fra dyrestudier kan dog ikke uten videre overføres til humanmedisinen, slik thalidomidkatastrofen viste oss. Thalidomid er ikke-teratogent hos alle dyrestammer det er undersøkt på. Flere store epidemiologiske studier er gjort for å kartlegge mulig risiko for fosteret ved bruk av antihistaminer tidlig i svangerskapet. Det er først og fremst førstegenerasjons antihistaminer som er studert. I en prospektiv studie basert på det svenske fødselsregisteret ble mer enn kvinner som hadde brukt antihistaminer tidlig i svangerskapet identifisert. Andelen misdannelser blant barna til denne gruppen kvinner var som i normalbefolkningen. En metaanalyse av 24 studier på eksponering i første trimester overfor antihistaminer (som legemiddelgruppe, ikke spesifisert per virkestoff) og effekt på fosteret omfattet til sammen over kvinner. Summert oddsratio for alvorlige misdannelser hos barn født av kvinner eksponert for antihistaminer i første trimester var 0,76 (95 % KI 0,60 - 0,94), noe som viser at det ikke er noen positiv assosiasjon mellom bruk av antihistaminer i første trimester og misdannelser hos de eksponerte barna. I flere oversiktsartikler om behandling av allergi hos gravide vektlegges den lange erfaringen man har med første generasjons antihistaminer, og at store humane studier stort sett ikke har vist at disse er teratogene. Klorfeniramin trekkes frem av flere forfattere som et førstevalg blant orale antihistaminer for behandling av allergi under svangerskap. Deksklorfeniramin (Phenamon – Polaramin), som er den venstredreiende isomeren av klorfeniramin, er registrert i Norge. Verken dyrestudier eller humane data forbinder dette preparatet med teratogenisitet Det finnes rapporter om sammenheng mellom bruk av antihistaminer i løpet av de siste to ukene før fødselen og økt risiko for retrolental fibroplasi hos premature barn med svært lav fødselsvekt (3). Annengenerasjons antihistaminer Annengenerasjons antihistaminer er generelt mindre sederende. Disse er i Norge cetirizin (Zyrtec m.fl.), levocetirizin (Xyzal), loratadin (Clarityn, Versal), desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine) og fexofenadin (Telfast). Normalt foretrekkes disse fremfor de eldre antihistaminene til behandling av allergi på grunn av mindre sedasjon. Clarityn nok mindre sederende enn Zyrtec. Annengenerasjons antihistaminer har den ulempen at de har vært på markedet i relativt kort tid, noe som innebærer at teratogenisitetsdata ofte er begrenset til kasusrapporter og mindre studier. Ingen annengenerasjons antihistaminer er i dyrestudier vist å gi misdannelser på avkom, men det foreligger få humandata. En svensk studie fra 2004 basert på fødselsregisteret viste 15 tilfeller av hypospadi blant barn av mødre som hadde oppgitt at de brukte loratadin tidlig i svangerskapet (dette tilsvarer 5,4 tilfeller per fødsler). Den totale insidensen av hypospadi i fødselsregisteret var to per fødsler. Svenske legemiddelmyndigheter har med bakgrunn i dette funnet advart om en mulig sammenheng mellom loratadin og hypospadi, og de europeiske legemiddelmyndighetene (EMEA) konkluderte tidligere med at en årsakssammenheng verken kan bekreftes eller utelukkes, og at produktomtalen for loratadin og desloratatdin burde inneholde en advarsel mot bruk under graviditet. NB: se neste bilde Det foreligger en human prospektiv kontrollert studie der barn født av kvinner som brukte hydroksyzin (n = 53) eller cetirizin (n = 37) i første trimester var sammenliknet med 110 barn i kontrollgruppen. Ingen alvorlige misdannelser ble funnet i cetirizingruppen, og man så ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de tre gruppene (2). Det finnes ikke humandata per i dag som tyder på at cetirizin er teratogent, men det understrekes at datamengden er svært begrenset. Risiko for teratogenisitet kan derfor ikke utelukkes. For ebastin og fexofenadin finnes det ikke humandata. Dersom et førstegenerasjons antihistamin ikke tolereres og det er ønskelig å benytte et annengenerasjonspreparat, syntes cetirizin å ha vært et rasjonelt valg. NB: se neste bilde 1 Ja indikerer at overbevisende humandata tyder på at preparatet er trygt å bruke under graviditet eller amming, men at teratogenisitet ikke helt kan utelukkes 2 Blant annengenerasjons antihistaminer, men dokumentasjonen her er svært begrenset 3 Basert på målinger hos seks kvinner med en enkeltdose loratadin (40 mg) 4 Basert på målinger hos fire kvinner med terfenadin (4 × 60 mg) – fexofenadin er aktiv metabolitt Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2004; 124

42 Oversikt over antihistaminer og bruk under graviditet og amming
Oversikt over antihistaminer og bruk under graviditet og amming. Må ikke tolkes som absolutte anbefalinger Preparat Trygt under graviditet Merknader Trygt under amming Første-generasjons-antihistaminer Deksklorfeniramin Phenamin®, Polaramin® Førstevalg 1 Ikke teratogen i dyrestudier. Store humanstudier viser ikke teratogenisitet Nei Humandata ikke publisert Hydroksyzin Atarax® Teratogen i dyrestudier. Motstridende humanstudier Ja 1 Humandata ikke publisert, men lengst erfaring Alimemazin Vallergan® Lite humanmateriale publisert Går over i morsmelk, men i lav konsentrasjon Prometazin Phenergan® Ja Teratogen i dyrestudier, men de fleste humanstudier viser ikke teratogenisitet Går over i morsmelk i lav konsentrasjon Cyclizin Marzine® Teratogen i dyrestudier, men humanstudier viser ikke teratogenisitet Begrensede dat antyder overgang i mosrmelk i moderat konsentrasjon Meklozin Postafen® Teratogen i dyrestudier, men store humanstudier viser ikke teratogenisitet Andre-generasjons-antihistaminer Cetirizin Cetirizin®, Zyrtec®, o.a Ikke teratogen i dyrestudier. Begrensede human-studier viser humanstudier viser ikke teratogenisitet Levocetirizin Xyzal® Baseres på kunnskap om cetirizin Loratadin Clarityn®, Loratadin® Overhyppighet av hypospadi, men ikke rapportert i andre us. Barnets vektjusterte dose 0,46-1,1 % 3 Desloratadin Aerius® Hypospadi rapportert for Loratadin Går over i morsmelk i lav konsentrasjon 3 Ebastin Kestine® Fexofenadin Telfast® Barnets vektjusterte dose 0,45 % 4 Cetirizin eller Loratadin anbefalte første- bruk (cost-benefit) fra Legemiddelverket Nyere undersøkelser har ikke bekreftet risiko ved bruk av Loratadin, og i den siste anbefalingen fra både europeiske og amerikanske helsemyndigheter er både Cetirizin og Loratadin gruppert i klasse B og kan benyttes Merk ellers Legemiddelverkets anbefalinger vedr. førsteforskrivning av Antihistaminer! Amming Døsighet (særlig fra førstegenerasjons antihistaminer) og irritabilitet (særlig fra annengenerasjons antihistaminer) hos det diende barnet er de vanligste bivirkningene som er rapportert ved bruk av antihistaminer hos ammende mødre (3). Man regner med at alle antihistaminer passerer over i morsmelken på grunn av den lave molekylvekten, men det er få publiserte humandata. Annengenerasjons antihistaminer bør trolig foretrekkes på grunn av mindre sedasjon (tab 1). Forenklet hevdes det ofte at risikoen er liten om den vektjusterte dosen barnet får i seg er mindre enn 10 % av morens dose (ramme 1). Barnet bør uansett overvåkes med tanke på sedasjon og irritabilitet om det ammes mens mor bruker et antihistamin (1 - 3, 12). 1 Ja indikerer at overbevisende humandata tyder på at preparatet er trygt å bruke under graviditet eller amming, men at teratogenisitet ikke helt kan utelukkes 2 Blant annengenerasjons antihistaminer, men dokumentasjonen her er svært begrenset 3 Basert på målinger hos seks kvinner med en enkeltdose loratadin (40 mg) 4 Basert på målinger hos fire kvinner med terfenadin (4 × 60 mg) – fexofenadin er aktiv metabolitt Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2004; 124

43 Trygt under graviditet
Oversikt over antihistaminer og bruk under graviditet og amming. Må ikke tolkes som absolutte anbefalinger Preparat Trygt under graviditet Trygt under amming Cetirizin Cetirizin®, Zyrtec®, o.a Ja Nei Levocetirizin Xyzal® Loratadin Clarityn®, Loratadin® Ja 1 Desloratadin Aerius® Ebastin Kestine® Fexofenadin Telfast® Nyere undersøkelser har ikke bekreftet risiko ved bruk av Loratadin, og i den siste anbefalingen fra både europeiske og amerikanske helsemyndigheter er både Cetirizin og Loratadin gruppert i klasse B og kan benyttes Merk ellers Legemiddelverkets anbefalinger vedr. førsteforskrivning av Antihistaminer! Amming Døsighet (særlig fra førstegenerasjons antihistaminer) og irritabilitet (særlig fra annengenerasjons antihistaminer) hos det diende barnet er de vanligste bivirkningene som er rapportert ved bruk av antihistaminer hos ammende mødre (3). Man regner med at alle antihistaminer passerer over i morsmelken på grunn av den lave molekylvekten, men det er få publiserte humandata. Annengenerasjons antihistaminer bør trolig foretrekkes på grunn av mindre sedasjon (tab 1). Forenklet hevdes det ofte at risikoen er liten om den vektjusterte dosen barnet får i seg er mindre enn 10 % av morens dose (ramme 1). Barnet bør uansett overvåkes med tanke på sedasjon og irritabilitet om det ammes mens mor bruker et antihistamin (1 - 3, 12). 1 Ja indikerer at overbevisende humandata tyder på at preparatet er trygt å bruke under graviditet eller amming, men at teratogenisitet ikke helt kan utelukkes 2 Blant annengenerasjons antihistaminer, men dokumentasjonen her er svært begrenset 3 Basert på målinger hos seks kvinner med en enkeltdose loratadin (40 mg) 4 Basert på målinger hos fire kvinner med terfenadin (4 × 60 mg) – fexofenadin er aktiv metabolitt Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2004; 124

44 Røyking under graviditet:
Spontan abort Ectopisk graviditet Prematur fødsel Lav fødselsvekt – g Perinatal mortalitet Redusert vekst og utvikling av barnet OG risiko for moren! 18% 12% Reduserer sjansen for å bli gravid med %. Norske tall Til slutt tar jeg med noe om et problem som ikke må underkjennes. Heldigvis har andelen gravide røykere gått ned de siste 10 år, men fortsatt røyker 18% ved svangerskapets begynnelse og 12 % ved slutten av graviditeten. Dette har klare negative konsekvenser for både mor og barn, som denne oversikten viser.

45 Risiko for krybbedød Risikoen for krybbedød er 2,5-5 ganger så høy hvis kvinnen røyker under svangerskapet. Barn av kvinner som røyker og i tillegg sover i samme seng som mor, har 18 ganger større risiko for krybbedød. Dette er ganske dramatiske tall som burde få noen hver til å tenke seg godt om!! International Consultation on Environmental Tobacco Smoke (ETS) and Child Health. WHO/NCD/TFI// World health Organization, Geneva, Switzerland, January 1999. Sudden Infant Death Syndrome. American Lung Association Fact Sheet. August 1997. Stein-Øyvind Jørstad 2011

46 Passiv røyking og barn økt risiko for: astma pneumoni bronkitt otitt
International Consultation on Environmental Tobacco Smoke (ETS) and Child Health. WHO/NCD/TFI// World health Organization, Geneva, Switzerland, January 1999. Things You Should Know About ETS, American Academy of Pediatrics, 1997; CDC Office on Smoking and Health 1999. Røyking, spes. hos mor viser en sikker sammenheng med økt forekomst hos astma hos barnet. Stein-Øyvind Jørstad 2011

47 Astma under graviditet
Astma er en vanlig tilstand i svangerskapet. Graviditet influerer på astma i ulike retninger. Astma under graviditeten skal behandles minst like aggressivt som hos ikke-gravide. Det er tryggere for en gravid å bli behandlet for astma enn å ha astmasymptomer. Ukontrollert astma er assosiert med komplikasjoner for både mor og foster. Stein-Øyvind Jørstad 2011

48 Astma under graviditet
Hyppige kontroller, egenkontroller og behandlingsjusteringer er viktig for et godt resultat. Amming anbefales for kvinner med atopisk tendens da det reduserer atopi hos barn. Alle kjente astmamedisiner kan trygt benyttes under graviditet og amming Antihistaminer må justeres under graviditet og amming. Integrert omsorg med flerfaglighet gir det beste resultat for mor og barn. Stein-Øyvind Jørstad 2011

49 Mor og barn gjennom alle tider og i alle folkeslag

50 Takk for oppmerksomheten
S. Freud: Gud kan ikke være overalt. Derfor skapte han moren


Laste ned ppt "Det lykkelige øyeblikk"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google