SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27

Presentasjon om: "SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27"— Utskrift av presentasjonen:

1 SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27
SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27. oktober 1) Kort informasjon om ”Helhetlig plan svangerskaps-, fødsels- og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste 2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe

2 Regional plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i midt-Norge
Felles regional overordnet plan for kommuner og sykehus, vedtatt november 2010 Grunnlag for plan(er) i hvert fylke (helseforetak og kommuner) Beredskap og følgetjeneste inngår som en del av planen HNT utredet saken påoppdrag fra HMN RHF helhetlig plan midt-norge svsk, f, b sept 2010

3 Helhetlig plan svangerskap, fødsel og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste
Arbeidsgruppe, oppnevnt juni: Wenche P. Dehli, Helse Nord-Trøndelag, leder arbeidsgruppen Trude Viem Dahl, enhetsleder helsestasjon, Steinkjer Bodil Dyrstad, kommuneoverlege - Stjørdal Tina Eilertsen, avdelingsleder og –overlege, Helse Nord-Trøndelag Anne Judith Skarland, jordmor – Høylandet Liv Hanne Gansmo, jordmor, HNT og Levanger Heidi Klingen Lauten, jordmor – Nærøy Rune Modell, prehospital klinikk – Helse Nord-Trøndelag Torgeir Schmidt- Melbye, kommuneoverlege, Leksvik Bodil Klev Urstad, jordmor – Snåsa Lene Fundtaune, brukerrepresentant – ”Liv laga”, Stjørdal Aini Storvik, sekretær, Helse Midt- Norge

4 Svangerskap (kommune)
Overordnet prosess Følgetjeneste over 1,5 time (foretak) Svangerskap (kommune) Fødsel (foretak) Barsel (foretak) Barsel (kommune)

5 Prinsipp for oppfølging i svangerskap – fødsel og barsel
Differensiere i kvinne og/eller barn i ”rød” og ”grønn” (utvide bruken av etablert nasjonal kategorisering innen fødselshjelp) ”Grønn” Friske gravide Normale fødsler Barselforløp uten komplikasjoner -> Standardisert oppfølging, mindre kontroller enn i dag ” Rød” Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød” i alle faser Følge nasjonale retningslinjer for svangerskapskontrollen Styrke tilbudet i alle faser til ”røde”, spesielt i forhold til rus/psykiatri,, sosiale forhold -> individuell oppfølgingsplan, ressurser ”vris” over til de med særlige behov

6 Risikogrupper – særlige behov
Asylsøkere/flyktninger Tenåringsgravide Rus - alkohol Røyking LAR Kroniske sykdommer, tidligere komplikasjoner Funksjonshemmede Overgrep/vold Fødselsangst Psykiske lidelser Somatisk sykdom/særlige tilstander hos mor og/eller barn Samordnede tjenester og kontinuitet Kommunikasjon, tolketjenester

7 Svangerskap - differensiere i ”rød” og ”grønn”
”Grønne” svangerskap 8 svangerskapskontroller, inkl ultralyd. Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød” Spesiell vekt på sykososiale forhold Individuell oppfølging, styrke tilbudet til ”røde” Fokus på kvalitetssikring av førstegangskontroll Legge plan for oppfølgingen, både ”rød” og ”grønn” Formell informasjonsutveksling mellom jordmor og fastlege etter førstegangskontrollen Allerede etter 1 kontroll henvise videre de som skal følges opp i samarbeid med andre.

8 Barsel - differensiere ”rød” – ”grønn”
Tidlig melding til kommunen om fødsel. Fortrinnsvis umiddelbart etter fødsel Tidlig varsel til hjemkommune om spesielle forhold Mor-barn-vennlige sykehus. Strenge besøksrestriksjoner – kun far og søsken Standardisert og tydelig innhold i barseloppholdet. Tidlig hjemmebesøk Plan for individuell oppfølging ved særlige behov Tilby inntil 3 liggedøgn, sykehuset har ansvar for barnelege ktr, føllings prøve etc inntil 3 dager der mor skrives ut tidligere.

9 Barsel - oppfølging når barn ikke blir med hjem
Rutiner for å sikre hvem som gjør hva ved: Dødfødsel Omsorgsovertagelse Spesielle behov Utarbeide særlig retningslinjer for slike tilfeller. Sykehuset må initiere oppfølging hvis særlig forhold oppstår under sykehusoppholdet Kommunen initierer hvis oppfølgingsbehov er kjent på forhånd – spesiell utfordring ift barnevern. Må prioriteres.

10 Kommunikasjon og informasjonsflyt - vi må styrke formelle rutiner og kvalitetssikre pasientopplysninger Helhetlig omsorg hvor personalet er samkjørt, uansett sykehus eller kommunehelsetjeneste Felles holdninger – det er ikke noe valg å unnlate forholde seg til besluttede planer Standardisert, kunnskapsbasert innhold Avklarte varslingsrutiner mellom AMK, legevakt, sykehus, jordmor Typiske sviktområder Info som ikke er tilgjengelig for vaktpersonell Uformelle informasjonsrutiner Felles/enhetlige IT (ev papirbaserte løsninger) Elektroniske helsekort - revideres raskt, må kunne leses på alle nivå. Alle meldinger må bli elektroniske) Hjemmesider med oppdatert pasientinformasjon og prosedyrer ved hvert sykehus og i hver kommune

11 Hva i planen kan redusere kostnadene?
Redusere til anbefalt antall kontroller friske gravide Kombinasjonsstillinger (optimal utnyttelse av kompetanse og kapasitet) Hensiktsmessig informasjonsflyt Hensiktsmessig oppgavefordeling Unngå unødvendige henvisninger Telefonkonsultasjoner, godt samarbeid. Unngå ”for sikkerhetsskylds henvisninger” Bedre samarbeid – besparende på sikt!

12 Hva i planen kan vil øke kostnadene
Styrke tilbudet til grupper med særlige behov Utstrakt bruk av tverrfaglige/etatlige arbeidsgrupper Krav til økt bemanning som følge av ”et trygt fødetilbud” og ”utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelstjenesten”, begge 2010. Samarbeidsarenaer – møter/samlinger Kurs, utdanning, hospitering, rotasjon

13 Beredskap Følgetjeneste

14 Bruk av ambulanse til fødselshjelp 2009 / baseline - 207 oppdrag
Roan – 2 (7) Osen – 3 (10) Steinkjer – 28 Namsos – 15 Meråker – 10 Stjørdal – 24 Frosta – 2 Leksvik – 12 (herav 1 LuftAmb) Levanger - 5 Verdal – 10 Mosvik – 1 Verran – 3 Namdalseid – 4 Inderøy – 3 Snåsa – 4 Lierne – 8 Namsskogan – 3 Grong – 4 Høylandet – 7 (herav 1 SeaKing) Overhalla – 2 Fosnes – 1 Flatanger – 1 Vikna – 21 Nærøy – 31 Leka – 4 (1 LA) Bindal – 5 2 oppdrag for andre kommuner Stort forbruk ift. befolkning Av 207 oppdrag er ca. ¼ oppdrag i Vikna /Nærøy. Dersom alle kommuner skulle brukt ambulanse like mye, ville antall oppdrag økt til 700 pr. år – det vil bety store ekstrakostnader. En målsetning må derfor være å redusere bruk av ambulanse til inntransport, dvs. se på kriterier for amb.transport / rutiner i svangerskapsdelen.

15 Problemstillinger diskutert
Ulike forhold – geografi, demografi, transport, etc Beredskapsmodeller Reisetid Hva kan utløse følgetjeneste - kriterier Kompetansekrav Kostnader – kost-nytte Avtaler Samhandlingsrutiner Kommune utenfor helseregionen RHFet Kommuner utenfor HFet Fødetall i hver kommune - fødselstall stiger totalt sett

16 Mål for beredskap og følgetjeneste
Fødende skal oppleve transport og fødesituasjonen som trygg og forutsigbar Det skal være beredskap og følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1,5 time Sikre tilgang til fødselskompetanse ved behov for vurdering og bistand ved transport til sykehus. Redusere antall fødsler i ambulansebil Unngå unødige ambulanse- og drosjetransporter til sykehus Unngå unødige/for tidlige innleggelser Regulerte beredskapsordninger, basert på ordinære vakt/arbeidstidsordninger. Avtaler med kommunene, AMK og legevaktene.

17 Kompetansekrav v/beredskap og følgetjeneste
Følgetjeneste har 2 hovedmål Sikre med.faglig forsvarlighet Skape trygghet for den gravide underveis til fødeinstitusjon Grunnleggende fødselshjelp Kunnskap om faresignaler Forløsning Komplikasjoner Samt å ta seg av den nyfødte

18 Hva kan utløse ambulanse/følgetjeneste?
Vannavgang, hode/høyt – bevegelig, avvikende leie placentaløsning Truende prematur fødsel Multipara i fødsel Vannavgang og etablerte rier Hvis i fødsel, kvinner m/psykososiale problemstillinger (fødselsangst, tidl. dødfødsel, tidl traumatisk fødsel)

19 Reisetid – beregning og begrunnelse
Store variasjoner i beredskap og følgetjeneste i dag. Ønsker ikke å øke omfanget, men standardisere tilbudet. Viktig å få felles og forutsigbare ordninger, men det er ikke grunnlag for å øke omfanget av beredskaps og følgetjenestetilbudet ift dagens ordninger. Regner tid normaltid fra kommune til sykehus, ikke korrigert for ambulansestasjonens plassering og utrykningstid (utrykningstid = 84% av normaltid). Inklusiv ferjetid for de steder som er avhengig av det (eks. Leka). Ellers regnes tid langs vei dersom mulig (ikke helikoptertid). Regne nærmeste sykehus i fylket ut fra pasientens oppholdssted

20 Normaltid ut fra dagens struktur
Tid fra kommunesenter til sykehus (ikke tatt hensyn til ambulansestasjonens plassering, og ikke korrigert for utrykningstid)

21 Beredskapsmodeller: 1) Vaktsamarbeid mellom kommuner (jfr Ytre Namdal)
Over 1,5 t reisetid 130 fødsler eller mer? 2) Beredskapsordning knyttet til basissykehus Møtetjeneste kommuner > 1,5 time Lave fødselstall Spredte kommuner 3) Beredskapsordninger for enkeltstående kommuner med lavt fødselstall (< 10 fødsler (?)), avstander > 1,5 t Jordmor i vakt fra 6 dager før termin. Kommunen fakturerer HFet.

22 Avtalene med kommunen bør inneholde:
Innholdet i beredskaps- og følgetjenesten Hva forventes kvalitetskrav Retningslinjer for fakturering - oppgjør Hvem som har ansvar for å planlegge og koordinere beredskapen mellom kommunen Hva gjøres ved sykefravær Ev særlige ordninger i ferier/høytider Rutiner ved samtidighetskonflikter Hvem informerer om ordningen til innbyggere/fødende Ansvaret for en til enhver tid oppdaterte vaktlister/tlf legevakt og AMK

23 Regional helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Brev fra RHFet om implementering
Brevet beskriver 3 tiltak - Samarbeidsutvalget bes beslutte prosess vedrørende representanter til: )klinisk samarbeidsutvalg og 2) regional koordineringsgruppe

24 Implementering av regional helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

25 3 tiltak 1) Tiltak i samarbeid med kommunene
Videreutvikle administrativt samarbeid Opprette klinisk samarbeidsutvalg 2) Tiltak som iverksettes i helseforetakene Implementere nasjonale/regionale standarder og anbefalinger Beslutte struktur på følgetjenesten 3) Opprettelse av regional administrativ koordineringsgruppe

26

27

28 Forts.; Tiltak som iversettes i Helseforetakene
”Et trygt fødetilbud” lagt til grunn for utviklingsarbeidet i sykehusenes avdelinger HNT deltar i og gjennomfører tiltak anbefalt i regionalt fagnettverk obstetrikk og gynekologi. Hnt vil delta og følge opp arbeiddet i det lokale kliniske samarbeidsutvalget og det regionale administrative utvalget.

29

30 Forts.; Regional koordineringsgruppe
Det skal opprettes en regional koordineringsgruppe hvor det skal være en representant fra HNT og en fra en kommune. Det er en gruppe med administrativt fokus, bl a en samordning av oppdragene som settes ut til de kliniske samarbeidsgruppene mellom hvert HF og kommunene. Foreslår at representanten kan være en tjenesteleder eller jordmor. Første møte 16. november. Denne gruppen vil ha en varighet på et par år.

31 Oppnevning av representanter fra Nord-Trøndelag til: 1) klinisk samarbeidsorgan for svangerskaps-, barsel og fødselsomsorg 2) Regional koordineringsgruppe Forslag til prosess: HNT sender ut brev til rådmann/helse og sosialsjef i hver kommune og orienterer om opprettelsen av både det administrative regionale utvalget og det kliniske lokale utvalget. Kommunene bes om forslag på 5 kandidater (en fra hver av de 5 ”kommunesammenslutningene”) innen 15. november til det kliniske samarbeidsutvalget, og forslag til en kommunerepresentant i regional koordineringsgruppe innen 9/11. Klinikkleder BFK/direktør forslår 4 kandidater fra HNT. Det er en fordel hvis vi får tverrfaglig representasjon; jordmor, lege, helsesøster. Samarbeidsutvalget gir leder av samarbeidsutvalget fullmakt til å oppnevne kandidatene innen 11. november.