Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring

Presentasjon om: "Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring 1992 - 1999
NØKKELTALL Netto avkastning og kostnadsbruk i livsforsikring Nøkkeltall for netto avkastning på sparedel av forsikringene Norges Forsikringsforbund har i samarbeid med medlemsselskapene utarbeidet nøkkeltall for netto avkastning på sparedelen av forsikringene. Siktemålet med nøkkeltallene er å forbedre informasjonen om netto avkastning på sparedelen av utvalgte produktgrupper, samt kostnadsbruken i de samme produktgruppene. Gjennomsnitt Nøkkeltallene som offentliggjøres her er gjennomsnittstørrelser for produktgrupper i hvert enkelt selskap og i næringen som helhet. Slike gjennomsnittsbetraktinger vil være et supplement til informasjon om netto avkastning for den enkelte kunde. 24. november 2000

2 HOVEDFORMÅL Å gi bedre informasjon til forsikringskundene ved å:
gjøre det enklere å sammenligne avkastning i forsikring med andre spareformer utvide grunnlaget for å sammenligne avkastning og kostnader selskapene imellom Tallene er gjennomsnittstall for utvalgte grupper av produkter og kunder. Målet på sikt er individuell informasjon fullt ut

3 NETTO AVKASTNING PÅ SPARING I FORSIKRING
Nøkkeltall for netto avkastning på sparing i forsikring skal gi tilsvarende informasjon som effektiv rente i bank m.m. Nøkkeltallene har ikke motstykke i noe annet europeisk land

4 NØKKELTALL FOR AVKASTNING I FORSIKRING
Hva har vi hatt hittil? En rekke ulike mål for brutto avkastning Kapitalavkastningsrente, Gjennomsnittsrente, verdijustert avkastning Hva er galt med disse målene? De måler avkastning, men tar ikke hensyn til kostnader Hva er avkastning når kostnader er trukket fra? Nye nøkkeltall i livsforsikring

5 HVORFOR OG HVORDAN Siktemål : bedre informasjon om netto avkastning på sparedelen av forsikringene Forsikring - sparing og risikodekninger -Forsikringene deles i en sparedel og i en risikodel. -Sparedelen er oppsamlet kapital -Risikodelen er dekninger for død eller uførhet Spesielle utfordringer -Skille sparerelaterte og risikorelaterte kostnader -Finne sammenliknbare produktgrupper

6 HVA KAN NØKKELTALL FOR NETTO AVKASTNING BRUKES TIL ?
Sammenlikning med netto avkastning i andre finansinstitusjoner Sammenlikning av netto avkastning mellom forsikringsselskaper innenfor visse begrensinger og med visse svakheter.

7 5 NYE NØKKELTALL Mål for netto avkastning på sparedelen
Mål for verdijustert netto avkastning på sparedelen Kostnadsmål for sparedelen av produktene Kostnadsmål for risikodelen av produktene Mål for tilførte midler til produktgruppen Netto avkastning utrykker avkastningsprosent som i gjennomsnitt er oppnådd på en produktgruppes sparedel etter fradrag for sparerelaterte kostnader i den samme gruppen Verdijustert netto avkastning på sparedelen av produktene. Utviklingen i kundenes andel av merverdiene er tatt hensyn til ved beregning av verdijustert netto avkastning. Mål for tilførte midler utrykker hva produktgruppen får tilført i garantert rente og overskudd i prosent av produktgruppens fond. Det skilles ikke om midlene tilføres via avkastning eller via overskudd fra kostnadsresultat og/eller risikoresultat. Ikke utrykk for netto avkastning på sparedelen av produktene. Kostnadsmål for sparedelen av produktene viser hvor stor prosent sparerelaterte kostnader utgjør av en produktgruppes sparerelaterte fond. Kan brukes som indikator på kostnadseffektivitet Kostnadsmål for risikodelen av produktene viser hvor stor prosent risikorelaterte kostnader utgjør av premie. Premie er lik tariffens risikopremie, eksluklusiv dødelighetsarv og overlevelserisiko, pluss faktisk risikorelaterte kostnader. Kan brukes som indikator for kostnadseffektivitet.

8 HVA ER SPARERELATERTE KOSTNADER
Kapitalforvaltningskostnader Kostnader belastet som rentemargin Alle kostnader relatert til rene alderspensjoner Gjenstående kostnader fordeles etter skjønn Ved skjønnsmessig vurdering tas det hensyn til: - Forhold mellom antall kontrakter med overlevelse vs død - Forhold mellom antall utbetalinger til alderspensjon vs etterlatte - Andel nytegnet forsikringssum med ren overlevelse vs død - Størrelsen på udekket risiko

9 HVA ER KOSTNADSMÅL FOR RISIKODEL AV FORSIKRINGENE
Kostnadsmål risikodel = Risikorelaterte kostnader / (risikorelaterte kostnader + tariffens risikopremie)

10 HVA ER TILFØRTE MIDLER Tilførte midler = Kapitalavkastning (brutto) +/- egenkapitalbetjening fra produktgruppen mv +/- overføringer til sikkerhetsfond +/- overføringer til/fra produktgruppen +/- administrasjonsresultat +/- risikoresultat målt i forhold til kundenes fond

11 FOKUS PÅ NETTO AVKASTNING
Netto avkastning basert på bokførte verdier Verdijustert netto avkastning er inklusiv kundenes del av ikke bokførte merverdier Kostnadsmålene er supplement Alle kostnader er med, enten i sparedelen eller i risikodelen NETTO AVKASTNING = kapitalavkastning +/- egenkapitalbethening mv - sparerelaterte kostnader +/- overføringer fra/til produktgruppenes fond Verdijustert netto avkastning = Netto avkastning + endring i kundenes andel av kursreserver Alle kostnader er med, enten i sparedelen eller i risikodelen. Oppgir kostnadsmål for både sparedelen av produktene og risikodelen av produktenefor å gi et helhetlig bilde.

12 VIS VARSOMHET OVERFOR DEN ENKELTE KUNDE
Gjennomsnittstall - stordriftsfordeler store kunder kan ha lavere kostnadsbelastning enn små kunder Gjennomsnittstall - unge vs eldre kunder enkelte produkter har «faste» årlige kostnader. Eldre kunder med høy oppsamlet kapital får «lav» kostnadsbelastning Nøkkeltallene gir ny og mer informasjon - om netto avkastning på kundenes midler - som med fordel kan suppleres med individuell informasjon Nøkkeltallene gir en korrekt beskrivelse av gjennomsnittet for de ulike produktgruppene. Noen stikkord som forklarer hvorfor den enkelte kunde kan avvike fra gjennomsnittet i kundegruppen. Stordriftsfordeler og «faste» årlige kostnader (tidsprofil på årlig kostnadsbelastning) OM STORDRIFTSFORDELER Spesielt aktuelt innenfor kollektive forsikringer. OM FASTE ÅRLIGE KOSTNADER Var vanlig på individuelle foriskinger tradisjonelle produkter . Alle selskaper opererte med faste årlige kostnader. I dag selges det svært lite med slik struktur på kostnadsbelastning Men en god del av porteføljen (det som ble solgt) på individualsiden har denne strukturen poå kostnadsbelastningen.

13 VED SAMMENLIKNING AV SELSKAPER, VIS VARSOMHET
Indikatorer på konkurransedyktighet Gjennomsnittstall - kundesammensetning påvirker tallene. - hver kunde kostnadsbelastes individuelt Skillet mellom spare- og risikorelaterte kostnader finnes ikke i regnskapstall Om gjennomsnittstall KUNDESAMMENSETNING: To selskap som er like kostnadseffektive og har samme brutto avkastning kan komme ulikt med f.eks ulik sammensetning av store (og kostnadseffektive) kunder små (og kostnadskrevende) kunder. Tilsvarende for nyetablerte og etablerte selskaper. Tilsvarende for nyetablerte produktgrupper og etablerte produktgrupper. UNIK KOSTNADSBELASTNING: Bare unntaksvis vil den enkelte kunde være lik gjennomsnittet. Det er utarbeidet nøkkeltall for tilsammen 10 ulike produktkategorier. Hensikten med en så stor detaljeringsgrad er å unngå sammenlikning av for ulike kundegrupper. Problemer ved gjennomsnittstall er redusert men ikke eliminert ved denne detaljeringsgraden. Det vil fortsatt finnes produktgrupper hvor sammensetningen er markert forskjellig forskjellig fra selskap til selskap.

14 ET REGNEEKSEMPEL

15 VED SAMMENLIKNING For å sikre sammenlikning mellom mest mulig like kundegrupper - Nøkkeltall for 11 ulike produktkategorier Problemer ved gjennomsnittstall reduseres - Selv med en så stor detaljeringstall kan det finnes produktgrupper hvor sammensetningen er markert forskjellig fra selskap til selskap

16 NØKKELTALL FOR FLERE PRODUKTKATEGORIER
Individuelle bransjer Pensjonsforsikringer og kapitalforsikringer - tradisjonelle produkter - kontoprodukter - rene risikodekninger Kollektive bransjer Kollektiv pensjon Foreningskollektiv Gruppeliv

17 ULIKE INDIVIDUELLE BRANSJER
Individuelle pensjonsforsikringer Individuelle pensjonsavtaler Kjennetegn: Årlige ytelser i avtalt periode eller livsvarig Individuelle kapitalforsikringer Kjennetegn: Engangsutbetalinger

18 INDIVIDUELLE BRANSJER PRODUKTKATEGORIER
Tradisjonelle forsikringer - Årlig premie som betales frem til ytelsen begynner å løpe - I pensjonsavtaler: frem til avtalt pensjonsalder Kontoprodukter - Risikopremie trekkes fra kontoen. - Ikke bunden årlig innbetaling. Innbetaling kan variere hver måned/årlig

19 ULIKE KOLLEKTIVE BRANSJER
Kollektiv pensjonsforsikring Pensjonsavtaler i arbeidsforhold Kjennetegn: Årlige ytelser i avtalt periode eller livsvarig Foreningskollektiv Pensjonsavtaler tegnet via foreninger Kjennetegn: Årlig ytelser Gruppeliv Kapitalforsikring på grupper Kjennetegn: Engangsutbetalinger

20 AVKASTNING PÅ ULIKE SPAREFORMER
Gjennomsnitt Bank ,8 5,9 5, , , , , , ,0 Obligasjoner ,8 6,6 6, , , , , , ,4 Aksjer , ,5 -3,1 44, , , , ,8 -17,8 Forsikring Gjennomsnittsrente...8,3 8,6 5, , , , , ,0 8,1 Netto avkastning , ,2 5, , , , , ,4 7,5 Verdijustert netto avkastning , ,7 3, , , , , ,0 7,3 Kilde: NFF, Kredittilsynet, Norges Bank, Oslo Børs Bank: Gjennomsnittlig rente på tidsinnskudd Obligasjoner: Effektiv rente (BRIX-indeksen) Aksjer: Verdistigning på aksjer notert på Oslo Børs Forsikring. Gjennomsnitt over medlemmer av NFF

21 SAMMENLIKNING MED ANDRE SPAREFORMER
Høyere netto avkastning enn rente på sparing i bank Høyere netto avkastning enn effektiv rente på sparing i obligasjoner Lavere netto avkastning enn kursstigning på aksjer (ikke i 1988 og 1999) Alternativer til livsforsikring: Sparing i bank, aksjer og obligasjoner kan være alternativer til sparing i livsforsikring. Samtidig vil avkastningen på livselskapenes plasseringer i bank og verdipapirer som aksjer og obligasjoner vil være avgjørende for hvor stor brutto avkastning livkundene oppnår.

22 FORTS. SAMMENLIKNING.. Livselskapene plasserer eiendelene i aksjer (ca 34,4% i 1999) obligasjoner (nær 46,9% i 1999) utlån, bankinnskudd mm (vel 7,8% i 1999) Sammenlikning av avkastning gjenspeiler bl.a. fordelingen av livselskapenes aktivaposter

23 ANALYSE AV KOSTNADS-STRUKTUR OG UTVIKLING
Kostnadene viser klar nedgang i perioden, spesielt i individuelle bransjer Kostnadene i individuelle bransjer ligger klart høyere enn i kollektive bransjer Sparekostnadene innen individuelle bransjer er klart høyere for kontoprodukter enn for tradisjonelle forsikringer

24 SAMMENLIGNING MED ANNEN SPARING
Gjennombrudd for å måle effektiv avkastning i forsikring Forsikringssparing kommer bedre ut enn banksparing og obligasjoner Aksjesparing målt ved Oslo Børs’ totalindeks kommer bedre ut enn forsikringssparing

25 SELSKAPSVISE SAMMENLIGNINGER
Gjennomsnittstall avhenger av kunde- og produktstruktur Små fonds gir større prosentvise kostnader enn store fonds Fast årlig kostnadsbelastning reduserer kostnadsprosenten for eldre kontrakter

26 SELSKAPSVISE SAMMENLIGNINGER forts.
Struktur som kan trekke gjennomsnittlig kostnadsprosent opp (og netto avkastning ned) - uten at det skyldes effektivitets-forskjeller selskapene imellom - er bl.a. overvekt av: Yngre kontra eldre kunder Nye kontra gamle kunder Små kontra store kontrakter

27 INFORMASJON OM SELSKAPERS KONKURRANSE-DYKTIGHET
Gjennomsnitt som konkurranseindikator god når selskapene har «lik»kundesammensetning kan gi feil inntrykk hvis et selskap med store kunder sammenliknes med selskap med små kunder Aldersammensetning på forsikringene kan være viktig i enkelte individuelle forsikringer, tradisjonelle produkter av eldre årgang

28 INFORMASJON TIL DEN ENKELTE KUNDE
Korrekt beskrivelse av gjennomsnitt Gjennomsnittet er god informasjon i kontobaserte produkter brukbar informasjon i kollektive produkter ikke fullt så god informasjon i enkelte individuelle forsikringer, tradisjonelle produkter av eldre årgang

29 INFORMASJON BØR AVLØSE REGULERING
Nøkkeltallene er ny informasjon om forsikringsprodukter som norsk forsikring er alene om å tilby Nøkkeltallene vil skjerpe konkurransen om lavere kostnader og høyere avkastning Økt informasjon og økt konkurranse reduserer behovet for detaljregulering av forsikring ut fra kundehensyn

30 VIDERE OPPFØLGING Administrasjonen vil bruke materialet på nærings- og produktbasis til analyseformål og i næringspolitisk sammenheng utad Vurdering av og kommentarer til selskapsvise tall er opp til de respektive selskap Nøkkeltallene forutsettes produsert og offentliggjort på årlig basis fremover, neste gang i mai-juni for 2000

31 KOSTNADSMÅL SPAREDEL INDIVIDUELLE FORSIKRINGER I ALT

32 KOSTNADSMÅL SPAREDEL FORSIKRINGER I ALT