Byromundersøkelsen 2006 Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006.

Presentasjon om: "Byromundersøkelsen 2006 Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byromundersøkelsen 2006 Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006

2 Byromundersøkelsen 2006  25 byer av 39 mulige svarte på undersøkelsen.  Undersøkelsen hadde 92 spørsmål.  2300 spørsmål har blitt behandlet, analysert og laget i presentasjonsform.  Undersøkelsen er ikke løsningsorientert, men kan brukes som underlag til andre ting.

3 Stortorv/hovedtorv  76 % av byene har parkering og offentlig kommunikasjon i nærheten av Stortorvet.

4 Stortorv/hovedtorv  De fleste har Stortorvet som handelstorv og paradetorv, men noen bruker også storstua si til parkering.

5 Stortorv/hovedtorv  Omtrent 90 % som leier bodplass har med egne boder.

6 Stortorv/hovedtorv  Dekke på Stortorvet er som regel i brostein eller granitt, men mange har også kombinasjoner av asfalt, brostein og granitt.

7 Stortorv/hovedtorv  Beplantning: Sentrumslederne er egentlig ikke så fornøyd med beplantningen på sine hovedtorv.

8 Stortorv/hovedtorv  60 % av byene har ikke investert i belysning ut over vanlig gatebelysning. Allikevel er det positivt at 40 % har gjort det, eller holder på med dette. Her er noen eksempler på mer belysning:

9 Stortorv/hovedtorv  72 % svarte at det er lagt opp til både vann og strøm på Stortorvet.  96 % har i alle fall lagt opp til strøm.

10 Stortorv/hovedtorv  De fleste foreninger betaler ingenting ved leie av torvet.

11 Stortorv/hovedtorv  Ca 60 % er fornøyde med det estetiske og kunstneriske uttrykket på Stortorvet.

12 Andre torv  De fleste byer har flere torv enn bare et torv.  Disse brukes stort sett til åpne byrom, barneaktiviteter og kafeer.

13 Andre torv  Eksempler på bruk av andre torv:

14 Andre torv  Dekke på de andre torvene er som regel også en kombinasjon av asfalt, brostein og granitt.

15 Andre torv  Ca 60 % er fornøyd med de andre torvene i byene siden.

16 Andre torv  83 % av byene sier de har uformelle samlingsplasser.  Årsaken til dette nevnes med: sittemuligheter, stor menneskelig trafikk, beliggenhet og atmosfære.

17 Nyhavn, København, 2006  Det holder med en bryggekant. Her ferdes folk, nok å se på, på solsiden.

18 Nyhavn, København, 2006  Når bryggekanten er full, setter man seg rett ned på asfalten.

19 Gågate/miløgate  Ca halvparten er fornøyd med gågata si. For å si det på en annen måte; ca halvparten er misfornøyd med gågata si. (Er gågata en suksess?)

20 Gågate/miljøgate  Hva gjør gågata til en suksess:

21 Gågate/miljøgate  De som ikke har en suksess med sin gågate, nevner at de er altfor få butikker i gågata. Noen gågater har satses på bank og kontorvirksomhet, og ikke på butikker.

22 Gågate/miljøgate  Hos de som synes at gågata fungerer ”passe”, er det en undertone at de er litt misfornøyd: gågata innbyr ikke til aktivitet, lite aktivitet i området, få spennende butikker (inndragerbutikker), ”jalla-, juggel- og rølaboder”, gammelt og slitt, lite blomster og sittemuligheter. Noen nevner også at kjøpesentrene har endret gågatas posisjon.

23 Gågate/miljøgate  Selv om det er litt misnøye med suksessen, sier de fleste allikevel at de er fornøyde med utformingen av selve gågata.

24 Gågate/miljøgate  De aller fleste har belegningsstein i gågata si, eller en kombinasjon av belegningsstein og andre elementer.

25 Gågate/miljøgate  De fleste er fornøyde med kvaliteten på materialvalget på dekke i gågata

26 Gågate/miljøgate  Over 61 % er fornøyde med beplantningen i gågata. 30 % er mindre fornøyd med beplantningen. 

27 Gågate/miljøgate  Stort sett er det et spleiselag mellom kommune, gårdeiere og forretninger når det skal beplantes i gågata, men i noen byer er det også kommunen alene som tar denne kostnaden.

28 Smau/passasjer  68 % av byene har smau eller passasjer.

29 Smau/passasjer

30 Smau/passasje  I noen byer er det næringsvirksomhet i disse smauene.

31 Smau/passasjer

32 Smau/passasje  Dersom det er oppholdssted i smauet, er dette fordi det er kafédrift, konserter, kunstutstillinger eller pissoar på nattestid.  Smauet gir en hyggelig atmosfære, nærhet til folk, beplantningen kommer til sin rett, trangt, særpreg.  Når smauet ikke fungere er dette fordi det er liten kommersiell aktivitet, lite trivelige smau, mørkt, ingen god standard på smau og bakgårder.

33 Elv, sjø eller vann  Her er følgende tabell og oversikt over hvor byer ligger i.f.t. elv, sjø eller vann:

34 Elv, sjø eller vann  Mange mente at kaiområdene er ikke spesielt godt tilrettelagt for ferdsel og oppholdssted.

35 Elv, sjø eller vann  Det er stort sett betong på kaiområdene, eller en kombinasjon hvor betong er en av bestanddelene.

36 Elv, sjø eller vann  For øvrig er kvaliteten på dekke på kaiområdet i svært god stad.

37 Elv, sjø eller vann

38  Omtrent halvparten er fornøyd med utformingen av kaiområdene sine.

39 Elv, sjø eller vann

40  Vann bruker å trekke til seg publikum. Slik ser det også ut i undersøkelsen. 59 % svarte at denne delen er et naturlig samlingssted.  Havneområdene har blitt populære pga kafé, restauranter, butikker, promenade, sitteplasser, se på båt eller ferjetrafikk.

41 Elv, sjø eller vann

42  De som ikke er fornøyd, forklarer dette med lite tilrettelegging for sitteplasser, få kafeer og restauranter, lite publikumsvennlig uterom, få investeringer for publikum generelt.

43 Elv, sjø eller vann  79 % av byene som svarte har gjestebrygger.  Gjestebryggene er tilrettelagt med følgende:

44 Elv, sjø eller vann  Mange byer greier seg med den kapasiteten som er tilrettelagt, mens noen byer kan oppleve at det kan bli i det trangeste laget i høysesongen.

45 Elv, sjø eller vann

46 Kunst og utemøbler  Det er stor variasjon fra by til by for hvordan byene er godt eller dårlig representert med kunst og utemøbler.

47 Kunst og utemøbler  Mange byer synes kommune kjøper inn altfor lite kunst og utemøbler.

48 Kunst og utemøbler  I de fleste tilfeller er det spleiselag når det kjøpes inn kunst og utemøbler. Kommunen er stort sett en hovedaktør.  I ”other” på 33 % er det også spleiselag mellom ulike aktører.

49 Kunst og utemøbler  Noen har masseproduserte møbler, andre byer har både masseproduserte møbler og design.

50 Kunst og utemøbler

51  76 % synes at utemøblene passer til omgivelsene. (”other” er ”til dels” fornøyd. Da er det ca. 88 % som mener utemøblene passer til omgivelsene.)

52 Kunst og utemøbler

53  71 % mener de mangler flere utemøbler  De fleste som manglet ”noe”, så ut til å mangle det meste; søppelkasser, sneipekasser, lekeapparater, toaletter, ”grønt” og kunst.  Noen byer manglet ”alt”.

54 Kunst og utemøbler  72 % har offentlig toaletter i sentrum.  7 byer svarte at de ikke hadde offentlige toaletter i byen!  En by hadde offentlig toalett; et pissoar!!!  44 % hadde ettersyn med toaletter mer enn en gang om dagen. 11 % hadde flere ganger daglig, 22 % hadde sjelden ettersyn.

55 Narkotika  Ikke uventet var det 88 % narkotrafikk i de fleste byer.  Dette var synlig på følgende steder:

56 Narkotika

57  Årsaken til narkotrafikk på disse områdene var: dagsenter for narkomane er i sentrum, mye folk, lite kontroll med ”gjengen”, de trekkes mot sentrum, de henger rundt apoteket.

58 Narkotika  Mange synes politiet er lite synlig blant denne gruppen.

59 Ungdom  57 % av byene mente at kommunen ikke har tilrettelagt for ungdom.

60 Ungdom  De som hadde tilrettelagt for ungdom, hadde gjort det stort sett på et eget torv eller i en park. Noen hadde lagt dette til litt utenfor sentrumsområdet.

61 Ungdom  I 56 % av byene hadde ungdommene selv tatt affære og inntatt et byrom. Stort sett var dette på et eller annet torv, men også i en park.

62 Ungdom  Underlaget varierer der ungdommene oppholder seg. ”other” har kombinasjoner av ulike typer. Dekke er av stort sett god kvalitet.

63 Ungdom  Kun 6 byer svarte at dette torvet/parken er tilrettelagt med ramper til scate board og sykler, bord og benker. Som hovedregel er det ikke tilrettelagt for ungdomsaktiviteter i byene.  Også utemøblene var stort sett av god kvalitet (der hvor dette var tilrettelagt.)

64 Ungdom  Det var ulike meninger om byrommet fungerte etter intensjonen og tilrettelegging for ungdommen. Stort sett var sentrumslederne litt lunkne med tilretteleggingen.

65 Ungdom  I de byer hvor møteplasser for ungdom ikke fungerer: er dette fordi det ikke er tilrettelagt noen andre steder, vrimleplass for ungdom.  I analysen så det ut til at det var vanskelig å bestemme hvorfor det ikke fungerer med ungdom i byene. Kjenner vi de for lite?

66 Barn  Det var 50 % som svarte av det ikke var tilrettelagt for barn i sentrum. De som svarte ”other” hadde en ”delvis” tilrettelegging.

67 Barn  Stort sett var det tilrettelagt for barn i parken.  Noen få byer hadde både i park og på torv.

68 Barn  Underlaget hvor barn hadde tilrettelagt aktiviteter var stort sett en kombinasjon mellom gress og grus. Noen få hadde også gummi.  Kvaliteten på dekke var stort sett bra.

69 Barn  Kun 5 byer svarte at det var tilrettelagt med klatrestativ, sandkasser samt bord og benker i små høyder.  5 byer svarte at det var tilrettelagt med bord og benker i normal størrelse.  Gledelig var det at det utstyret som sto der var stort sett av grei kvalitet.

70 Barn

71

72

73  De fleste synes det er lite tilrettelagt for barn i sentrum.

74 Barn  Årsaken til at byrom for barn ikke fungerer er fordi: dårlig vedlikeholdt, ikke tilrettelagt i riktig høyder, har ikke vært prioritert av utbygger og arkitekter.

75 Barn og ungdom  De fleste byene har ikke vinterrelaterte aktiviteter i sentrum. Oslo, Kr.Sand, Drammen og Askim har skøytebane.

76 Parker  92 % av byene har parker i sentrum.  Parkene er stort sett til glede for alle.  Ca 71 % er fornøyde med utformingen, og de fleste var også fornøyde med tilrettelegging.  Hamar og Kragerø har ”park til pynt”.  En park fungerer fordi: fungerer som rekreasjonsområde, beliggenheten til sentrum, opplevelser, nær andre friområder/grøntområder, nær vann eller elv.

77 Parker  67 % av byene synes at parkene fungerer etter intensjonen. Dvs 1/3 synes de ikke gjør det. Fordi: innbyr ikke til aktivitet, dårlig vedlikehold, mørke lamper, mye innsyn, lite interessant å tilbringe tid der, for lite barnevennlig.

78 Tagging  Litt over halvparten (58 %) av norske byer har ikke problem med tagging.  Til dels klarer man å holde dette på avstand fordi: man fjerner tagging raskt, nulltoleranse i enkelte byer, få taggere i noen av de mindre byene.

79 Skilt  60 % av byene har en bevisst holdning til fasadeskilt i sentrum.  Motsatt betyr dette at 40 % av byene ikke har en bevisst holdning til fasadeskilt  Men, ca 53 % sier det ikke er evne til å gjennomføre en endring på fasadeskilt som ikke er i tråd med eventuelle skiltvedtekter/planer.  Årsaken til dette er: for mye krangling, gamle skiltvedtekter, gammel vane er vond å vende, vilje og økonomi fra drivere, tror det må en stor happening til som for eksempel OL for å tenke helhetlig, reglene håndheves dårlig.

80 Skilt  68 % sier det er både gode og dårlig skilt i sentrum, men at det jobbes med saken.

81 Belysning  60 % sier at fasade- og flombelysning ikke er et tema i byene deres.  32 % sier dette er et satsningsområde.  Haugesund: fasadebelysning i hele gågata.  Kr.Sand: prøveprosjekt på Torvet og parken.  Bergen: Vågsallmenningen og festplassen.  Halden: Flombelysning på Fredriksten festning.  Skien: ”Morild” – lysprosjekt hvor landemerker ble lyssett. Fontener i havnebassenget belyst.  Drammen: Belysning av tårnbygningene, Rådhuset og andre sentrale bygårder. Fasadebelysning av bybrua vil komme.  Grimstad: Felles belysning på ulike områder.

82 Belysning  32 % svarte at de hadde ekstra belysning av elv, sjø eller vann.  Haugesund: Broene.  Oslo: Punktvis i elva, bryggekanter som for eksempel møbel med design.  Kongsberg: Broen. (planlegger belysning av elven)  Drammen: En vannskulptur er lyssett.  Kr.Sund: Byfoss  Bryne: Indirekte belysning av skulpturer i Fritz Røed skulpturpark m.m.

83 Belysning  46 % er passe fornøyd med vanlig gatebelysning i sentrum.