Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap

Presentasjon om: "Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap
Implementering av ATIL`s nye forskriftsstruktur i petroleumsvirksomheten til havs og på land Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap Utarb. av: Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap

2 PTIL Tilsyn Fag Hoved-ledelse Internt Drift og utvikling Regelverk
Rammesetting

3 Tilsyn Tilsynslagene har ansvar for å ivareta definerte aktørsammensetninger Hvert lag har en kontaktperson som er kontaktpunkt for sine definerte aktører og en tilsynskoordinator som har produktansvar og formell vedtaksmyndighet T-1: Statoil (sokkelvirksomhet) T-2: Shell, ExxonMobil, Eni, ConocoPhillips, GDF Suez, Lundin, Det Norske T-3: BP, Marathon, Talisman, Total, BG, Wintershall, operatørselskaper som er kun i letefasen, øvrige rettighetshavere T-L: Statoil (landanlegg), Esso (landanlegg), Naturkraft, Gassco, Gassnova T-F: Flyttbare innretninger og boreentreprenører T-E: Petoro, AF-gruppen, Aker, Aibel, FMC, Baker, Beerenberg, Bilfinger , Halliburton, IKM , Kaefer, Norisol, NOV, Reinertsen, Rosenberg, Schlumberger, StS, Subsea 7, Technip, og øvrige entreprenører, Tilsyn

4 Faglederne har ansvar for personell og kompetanseutvikling.
Petroleumstilsynet er inndelt i fagområder med egne ledere for hvert område. Faglederne har ansvar for personell og kompetanseutvikling. 1. Boring og brønnteknologi 2. Prosessintegritet Konstruksjonssikkerhet Logistikk og beredskap 5. Arbeidsmiljø HMS-styring Samfunnskontakt Fag

5 Forskriftsstrukturen for PTIL
Arbeidsmiljøloven Petroleumsloven Rammeforskriften HAV Styringsforskriften LAND Innretningsforskriften Teknisk og operasjonell forskrift Aktivitetsforskriften Utarb. av: Sigmund Andreassen

6 Funksjons forskrifter
Ptil`s HMS-forskrifter er risikobaserte, det vil si at forskriftene må tolkes som en funksjon av de spesifikke risikoer som gjelder i hver enkelt virksomhet. Kravene i HMS-regelverket er i hovedsak utformet som såkalte funksjonskrav. Det betyr at de angir hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Dermed må den enkelte aktør fastlegge hvordan virksomheten konkret skal møte myndighetskravene. Utarb. av: Sigmund Andreassen

7 Paragrafer som brukes opp mot stillas
Rammeforskriften § 7 – Ansvar etter denne forskriftene (operatørens påse plikt) §8 – Arbeidsgivers plikt overfor andre enn egne arbeidstakere § 23 - Generelle krav til materiale og opplysninger § 24- Bruk av anerkjente normer Styringsforskriften § 5 - Barrierer § 8 - Interne krav § 14 - Bemanning og kompetanse Innretningsforskriften § 10 – Anlegg, systemer og utstyr § 13 - Materialhåndtering og transportveier, adkomst og evakuering (se veiledning til forskrift § 13) her er Stillas direkte omtalt og at bestemmelser om bruk av stillas med mer, og kan legges til grunn som anerkjent norm også i petroleumsvirksomheten) Aktivitetsforskriftene § 21 – Kompetanse § 23 - trening og øvelse § 25 – Bruk av innretningen § 29 – Planlegging § 30 – Sikkerhetsmessig klarering av aktiviteter § 31 – Overvåking og kontroll § 33 – Tilrettelegging av arbeid § 40 – Arbeide utendørs § 45 – Vedlikehold § 47 – Vedlikeholdsprogram Teknisk og operasjonell forskrift § 45 - Prosedyrer § 50 - Kompetanse § 51 - Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø § 52 - Trening og øvelse § 58 - Vedlikehold Utarb. av: Sigmund Andreassen

8 Arbeidsdepartementet / ATIL nye forskrifter i petroleumsindustrien
Arbeidsmiljøforskriftene De nye arbeidsmiljøforskriftene gjelder i petroleumsvirksomheten direkte, med de presiseringene og begrensningene som framgår av forskriftene. Forskrift 1359 Produsentforskriften. Kapittel 2 krav til arbeidsutstyr (dette kapittelet gjelder i sin helhet hos PTIL) Kapittel 4 Stillas og Stiger Gjelder som anerkjent norm Forskrift 1355 Organisering, ledelse og medvirkning. Kapittel 15 omhandler bruk av personlig verneutstyr (deriblant fallsikringsutstyr) Dette kapittelet gjelder i sin helhet for petroleumsvirksomhet. (Denne forskriftet erstatter best 524) Forskrift 1357 Utførelse av arbeid. Kapittel 17 Arbeid i høyden. Samt veiledning til kapittel 17. (gjelder ikke direkte, men indirekte er dette dekket i vår Aktivitetsforskrift) Utarb. av: Sigmund Andreassen

9 Stillas;- Standarder og Retningslinjer
Norsok Standarder Norsok R-003 del 6.6 Hengestillas og klatrestillas Norsok R-005 del 5.3 Hengestillas og klatrestillas Europeiske Standarder Norsk Olje og Gass 105 - Anbefalte retningslinjer for Stillasbygging 113 - Anbefalte retningslinjer for Fallsikring og redning Utarb. av: Sigmund Andreassen

10 Utarb. av: Sigmund Andreassen
Rapporterte hendelser til PTIL innen for Stillas – Fallende gjenstander Rapporterte hendelser fallende gjenstander 2013 2012 2011 Stillas 6 22 18 Totalt 66 126 136 Tallene for 2013 er for første halvår Kilde: PTIL hendelsesdatabase Utarb. av: Sigmund Andreassen

11 Rapporterte hendelser til PTIL innen for Stillas - Personskader
Rapporterte hendelser personskader 2013 2012 2011 Stillas 7 11 9 Totalt 76 138 151 Tallene for 2013 er for første halvår Kilde: PTIL hendelsesdatabase Utarb. av: Sigmund Andreassen

12 RNNP rapport – Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet
Stillas arbeide antall registreringer n =103 fordelt på Menneskelig aktivitet som introduserer latent fare utgjør 67% av de rapportert tilfellene og er den dominerende årsaken Kilde: RNNP rapport fig 157 side 172 Utarb. av: Sigmund Andreassen

13 PTIL gransking av Oseberg B ulykken 7.5.2009
Det ble avdekket følgende avvik: Mangelfull risikovurdering Mangelfull planlegging Mangelfull kompetanse Mangelfull avklaring av ledelse og roller Mangelfulle styrende dokumenter Mangelfull ivaretakelse av påseplikt Utarb. av: Sigmund Andreassen

14 Statoil dybdestudie Grane ulykken 17.4.2012
Det ble avdekket følgende årsaker: Fysisk sikring/merking/skilting/varsling Iverksatte ikke tilstrekkelig verne- og sikkerhetstiltak Uønsket atferd Krav/retningslinjer/instrukser Mangelfull oppmerksomhet/aktsomhet Arbeidsledelse og oppfølging Arbeidspraksis og gjennomføring Kommunikasjon Organisering og planlegging av arbeidet Er dette blitt bedre? Hvor står vi i dag? Utarb. av: Sigmund Andreassen