Innovasjonsalliansen –

Presentasjon om: "Innovasjonsalliansen –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innovasjonsalliansen –
Min rolle/mitt bidrag Fredrik Rivenes, KRD. Innovasjonsalliansen

2 Tanker så langt om Innovasjonsalliansen
Hva er dette? Har jeg noe å bidra med? (Og i så fall: hvordan?) What’s in it for me? Og KRD? Hvordan forløse energien?

3 Noen utfordringer… Økonomi, demografi, forventninger Rekruttering
Sykefravær, uførepensjon Bosetting og integrering Energi og klima Universell utforming Lokalsamfunnsutvikling Individualisering ..

4 Min rolle og bidrag Bidra med min kompetanse på utviklingsarbeid i kommunesektoren. Bidra med KRDs ressurser som fag- og samordningsdepartement. ”Markedsføre” Innovasjonsalliansen – og ”innovasjon” Rikdommens dilemma består i at økende privat velstand fører til at befolkningen forventer høyere standard på offentlige tjenester enn det som stat og kommuner makter å finansiere. Det gjelder særlig siden den kommende eldrebølgen vil gi et sterkt økt behov for velferdstjenester, selv med uendret standard og dekningsgrader på tjenestene. (Figur Eldrebølgen. Figur Sysselsettingsbehov i pleie- og omsorgssektoren. Evt figur Færre år i arbeid) Det reiser spørsmålet om hvilke typer velferdsoppgaver det offentlige skal prioritere i framtiden, og hvordan velferden skal finansieres. Og vi må spørre oss om hvilke utfordringer dette stiller oss overfor i dag. KS Omstilling og konkurranse

5 Erfaring Utvikl.prosjekt: Resultat:
KS: Alternative org.modeller i kommunene Moss: Ned 50 m.kr. Frogn: Ny org. og oppg.løsning KRD: Eff.nettverk KRD: Stifinneren KRD: Kvalitetskomm. prog. Funksjonsmodellen Ned 50 m.kr.- gjøre det samme Ny organisering Forbedring Forbedring og samfunnsutvikling Forbedringsprosjekter

6 Refleksjoner – etter 30 år med utviklingsarbeid
Lite radikal endring Vanskelig å få til involvering Gode på inkrementell endring Er det mulig å få til ut-av-boksen endring? (Og hva trengs i så fall) 2008 ble et krevende år for kommunesektoren med svakt netto driftsresultat. Den kraftige veksten i 2009 sammen med en videre vekst i 2010 vil sette kommunene i stand til å bedre sin økonomiske balanse samtidig som tjenestetilbudet kan utvikles videre. Kommunene bygde ut velferdstjenestene i høyt tempo, noe som betyr flere og bedre tjenester til innbyggerne. Sysselsettingen (antall personer) økte eksempelvis med 3½ pst., noe som er meget høyt og langt høyere enn noe år under Bondevik II. Høsten 2007 ble kostnadsveksten i 2008 anslått til å bli 4,2 pst., mens fasiten nå viser at den faktisk ble 6,4 pst. Spesielle omstendigheter i finansmarkedet gjør at mange kommuner hadde store fall i verdien på finansplasseringene, noe som slår direkte inn i kommuneregnskapene. KS har tidligere anslått at tap på aksjeplasseringene i 2008 utgjorde i størrelsesorden 2-2,5 mrd. kr. 6

7 Hva er egentlig situasjonen?
Hypotese 1: Kommunesektoren er utviklet og finslepet over lang tid. De viktigste hovedgrepene er gjort og de største effektiviseringsgevinstene er tatt ut. Vi bør konsentrere oss om de ytterligere (små) forbedringene. Hypotese 2: Kommunesektoren har vært en nølende reformator. Riktignok har man gjort mange endringer, men det er i hovedsak tilpasninger og ”rådhusreformer”. Sektoren er tradisjonsbunden og lite dristig. Hypotese 3: Kommunesektoren er god og har gjort mye godt endringsarbeid, men mangler kompetanse og redskaper (og ytre press?) for å få utløst kreativitet og for å få gjort større endringsgrep (omlafting).

8 What’s in it for KRD – og meg?
Viktig input til kommunalministerens utviklingspolitikk. Unik sjanse! Svar på 1000 kronersspørsmålet.

9 Innovasjon er så mangt Frå teater til kyrkje
Ektepar vann bodrunda og har fleire planer for teaterbåten «Innvik» Folk var ikkje seine å be då teaterbåten «Innvik» nyleg blei lagt ut for sal. Hotell og verkstad i fylket interesserte – Mellom tok kontakt med oss, fleire av dei frå Sogn og Fjordane, fortel Jarl Solberg, administrativ leiar i Nordic Black Theatre som har eigd båten dei ni siste åra. Les også: Kan bli din for kroner Eit hotell i fylket var interesserte i å kjøpe «Innvik» og nytte den til å utvide drifta, medan ein annan interessent ville bruke den som verkstad. Men ingen av desse gjekk av med sigeren, for etter ei bodrunde med 4–5 personar, stakk til slutt eit ektepar frå Drøbak av med båten til den nette sum av kroner. Kyrkje og kulturscene – Ekteparet har ingen hotellambisjonar, men vil nytte båten som ei fleirbrukskyrkje og ei kulturscene. Båten vil liggje ved hamn i Drøbak, seier Solberg som er glad for at båten framleis vil vere ein kulturarena. Dei siste ni åra har «Innvik» lege til kai ved hamnelageret like ved operaen i Bjørvika i Oslo. Her har den fungert som kafé, overnattingsstad og teaterscene for Nordic Black Theatre. Før den tid, frå , var den ombygde bilferja teaterbåt i vårt eige fylke og nabofylka. Grunna strengare krav til drifta, såg teateret i Oslo seg nøydde til å selje båten, som dei ville ha minst kroner for.

10 Innovasjon kan være krevende!