Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Allmennmedisinske arbeidsmetoder

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Allmennmedisinske arbeidsmetoder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Allmennmedisinske arbeidsmetoder
Tiden som diagnostikum Diagnostisk tenkning Fastlegen som koordinator og knutepunkt Utredning - kreftdiagnostikk Bjørn Gjelsvik Spes. allmennmedisin og samfunnsmedisin, PhD Tanum Legekontor og Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo

2 Willy 64 år Klinisk us. Lab? EKG normalt, SR 63. Hva gjør du nå?
Familiær belastning med hjerte-kar sykdom på morssiden (morfar død av hjerteinfarkt før 60 år) Innlagt i 2004 pga akutt oppståtte brystsmerter, oppfattet som ustabil angina. Utført PCI, innsatt tre stenter. Negativ AEKG i 2007. Aktiv med golf, skigåing, padling. Sluttet å røyke i 2001. Innsatt på statin (simva 40 mg), ASA og betablokker. Har hatt litt smerter i bena og i armene når han anstrenger seg. Urolig for bivirkninger. Seponerte betablokker etter kort tid. April 2013: ”I påsken, når jeg var på vei opp til en topp jeg vanligvis greier fint, følte jeg meg tyngre i pusten enn vanlig og syntes det gikk veldig tregt. Nå etter påske har jeg følt meg helt fin.” Hva gjør du? Fikk NG. Avvente. Juni 2013: Ny episode med tungpustenhet ved anstrengelse. Ikke brystsmerter, men kjente en slags stikking i brystet og ut i venstre arm. Dette ga seg når han stoppet opp. God effekt av NG også. Klinisk us. Lab? BT 125/90, Vekt 97, H 186 cm. Hb 15,5 Kolesterol 4,5 HDL 1,8 LDL 2,4 TG 1,3. EKG normalt, SR 63. Hva gjør du nå? Belastnings-EKG? Andre us? PCI, stent eller bypass?

3 Solveig 10 år Mor følger. Vondt i magen de siste 3 dagene. Det er vondt om morgenen, litt bedre utover dagen. Kastet opp første dagen. Avføringen har vært normal. Ingen svie ved vannlating. God AT, litt beskjeden og engstelig. Abdomen bløt, ingen distinkt ømhet eller slippømhet. Normal organstatus ellers. CRP < 5.

4 Monica 49 år Flyvertinne. Nylig tilbake fra Beijing.
Siste 3 dager feber, hodepine/muskelsmerter, tiltakende hoste. Normal organstatus. Pulm: Ingen fremmedlyder. CRP 48. LPK 3,5. En uke senere: Fortsatt hoste, slapp men afebril. Fortsatt neg status. CRP 10. Nok en uke: Hosten nesten verre. Smerter under ve. Mamma, vondt å strekke seg, ligge på siden, hoste. Rtg. Thorax neg. D-dimer < 1. PCR neg (fra første konsultasjon

5 Hvorfor diagnose? Optimalt: En entydig karakteristikk som sier noe om årsak, prognose og optimal behandling. God diagnostikk nødvendig for kommunikasjon, både med pasienter og internt i helsevesenet. Forskning: Forekomst, behandling, prognose… Rettigheter: Sykmelding, trygd, erstatning… Sosial anerkjennelse: sykdom eller latskap? (Refusjon til legen)

6 Diagnosehierarkiet Patologisk-anatomiske funn: kreft, cøliaki, a.temp.
Patofysiologi/biokjemi: Diabetes, hypotyreose. Funksjonssvikt: Bells parese, døvhet. Årsaksfaktor: tbc, influensa. Sammenstilling av symptomer og kliniske funn: leddgikt, depresjon, migrene, hudsykdommer. Symptomlister, syndromer: ME, fibromyalgi, personlighetsforstyrrelser. Symptomdiagnoser: magesmerter, kløe, søvnløshet…

7 Diagnoser som uttrykk for sosiale konvensjoner
Hjerteinfarkt: Troponinøkning avgjørende fra 2001, og “cut-off” bestemmende for hvor mange som får diagnosen. Hypertensjon: 140/90 eller 160/100? Eller 120/80? Psykiatri: ICD-10, DSM III, IV, V? Psykiatri i Sovjet: Patologisk reformisme. Nevrasteni, utbrenning eller ME?

8 Klassifikasjonssystemer
ICD-10: WHO. Svært detaljert, diagnoser, biomedisinsk forståelse. Forutsetter mange undersøkelser og høy presisjon. Kan brukes i sykehus. ICPC-2: Wonca (World Organisation of National Colleges and Academies). Norge: NFA. Symptomdiagnoser (kontaktårsak) og sykdomsdiagnoser. De viktigste og vanligste i allmennpraksis. 2 akser: Horisontal akse: 17 kapitler. Vertikal akse: 7 komponenter.

9

10 Den diagnostiske prosessen
Hypotetisk-deduktiv metode: Den hyppigste. Eks Willy. Hypotese: Angina/residiv. Avkrefte andre muligheter (bivirkning, hjertesvikt, infeksjon). Raskt til målet og søker å utelukke andre muligheter og søke bekreftelse av hypotesen. Mønstergjenkjenning: Rett på målet. Eks: Vannkopper. Psoriasis. Bell’s paralyse. Parkinsonisme. En variant er bruk av heuristikker – snarveier basert på gjenkjennelse, holdning eller lignende. Mye brukt når legen tar stilling til behandling. Trinnvis algoritme. Ja eller nei på spørsmål leder videre til neste, til slutt har man en diagnose. Anbefales ofte men lite brukt i allmennmedisin. Eks: Manualer i akuttmedisin. En del psykiatriske diagnoser (ICD 10, DSM IV).

11 Allmennmedisinsk strategi (a.m. Murtagh)
Hva er den mest sannsynlige diagnosen? Hvilke alvorlige tilstander må jeg ikke overse? Hvilke tilstander blir ofte oversett (fallgruver)? Kan pasienten ha en av de klassiske imitatortilstander? Forsøker denne pasienten å formidle noe helt annet?

12 Hva er mest sannsynlig? Sykdomsforekomsten i din populasjon:
Hører du hovslag, er det mest sannsynlig hest og ikke sebra ( i Norge). Hoste (brystsmerter, magesmerter..) betyr noe annet i allmennpraksis enn på lungeavdelingen Kunnskap om sykdomsforekomst - nasjonalt og lokalt. Det vanlige er vanligst, men samtidig vil du som allmenpraktiker se noe uvanlig ganske ofte. Og ikke sjelden hoper det seg opp i clustere.

13 Hvor hyppig er blindtarmbetennelse?

14 Tore Tore er 36 år. Vennene hans synes han er en litt kjedelig type. Han er opptatt av orden og system, og har laget seg en egen database på pc-sin der han holder orden på alle cd-ene sine og all maten som ligger i fryseren. Han blir oppbragt og sint hvis kona eller barna hans glemmer å notere at de har lånt en cd eller tatt ut en pizza av fryseren. Hva er Tores yrke? Bibliotekar eller bonde? 2011: sysselsatte i jordbruk, skogbruk og fiske. Antall bibliotekarer kanskje 1/3 av dette.

15 Må ikke oversees! 6 alvorlige (men sjeldne) tilstander
Kreft Alvorlig infeksjon: meningitt, encefalitt, endokarditt, sepsis, epiglotitt, HIV, tbc Hjerteinfarkt, arytmier Blodpropp (cerebralt, lungeemboli) Depresjon med suicidalfare Røde flagg (ved for eksempel rygglidelser)

16 Sju imitator-tilstander
Depresjon Nyoppstått diabetes mellitus Medikamenter (bivirkning?) Kjemiske stoffer (avhengighet, rus) Anemi Hypo- og hypertyreose Borrellia-infeksjon

17 Fem fallgruver : Ofte oversett
Svangerskap Allergier Migrene? Obstipasjon Hud: Soppinfeksjon

18 Tiden som diagnostikum
Har du vært innom de foregående 5 momenter (hvar er vanlig, alvorlig/farlig tilstand, imitator, fallgruve, dørklinka), kan du ofte ta tiden til hjelp. For eksempel, Muskel/leddsmerte utredning Mageplager Psykiske symptomer Luftveissymptomer

19 Hoste Vanlig symptom ved ukompliserte virale luftveisinfeksjoner, som gir irritasjonstilstand i luftrøret. Kan også skyldes: mykoplasma eller klamydofilus infeksjon Kikhoste Astma KOLS Lungebetennelse Lungeemboli Tbc Lungekreft Bivirkning av medisiner (ACE hemmer, furadantin)

20 Hoste i allmennpraksis
Tilstand Prevalens Alder Mykoplasma ? < 20 Astma 1.6 % < 15 KOLS 1,5 % > 50 Pneumoni 2,0 % < 5, > 70 Lungeemboli 0,11 % > 45 Lungekreft 0,09 % Tbc 0,005 %

21 Trinnvis diagnostisk prosess
Legen og pasienten sammen og gradvis ivaretar behovet for en presis diagnose, styrt av tilstandens utvikling. Forutsetter at pasienten og legen avfinner seg med et akseptabelt nivå av usikkerhet. Ingen diagnose kan stilles med 100% sikkerhet, heller ikke post mortem De fleste tilstander går over av seg selv. Risiko for overdiagnostisering, jfr. mammografi. En litt mer akademisk tilnærming er å se på den diagnostiske prosess som en trinnvis prosess, der legen gradvis og styrt av tilstandens utvikling ivaretar pasientens behov for en presis diagnose, samtidig som pasienten ikke blir utsatt for unødvendig prøvetaking og unødvendige undersøkelser. Også hensynet til bruk av samfunnets ressurser tilsier en trinnvis prosess, som når et endepunkt der legen og helst også pasienten avfinner seg med et akseptabelt nivå av usikkerhet. Av dette følger to slutninger: Ingen diagnose kan stilles med 100 % sikkerhet. For det første fordi mange diagnoser mangler en gullstandard (et 100 % reproduserbart anatomisk, fysiologisk eller biokjemisk substrat), for det andre fordi ingen test har 100 % sensitivitet og 100 % spesifisitet. Å gjøre feil er uunngåelig, og alle leger og alle mennesker må leve med det. Journalister forstår det ikke.

22 Noen flere forutsetninger for å bruke tid
kunnskap om sykdommers naturlige forløp kunnskap om sykdommers forekomst (prevalens), og benytte dette til å vurdere symptomers positive og negative prediktive verdi gjennomføre adekvate og målrettede kliniske undersøkelser evne til å oppdage og reagere på avvik evne til å kommunisere med pasienten, kunne lytte og forstå signaler (er det noe annet hun prøver å fortelle meg?) kjennskap til pasienten over tid er en fordel kunnskap om kultur, bakgrunn, sammenheng tilgjengelighet i praksisen – pasienten må kunne henvende seg på nytt og få time raskt Gode, tverrfaglige kliniske retningslinjer for praksis!

23 Trine, 44 år Ekstremt engstelig, tør ikke være alene. Skjelver hele tiden, hjertebank, fortvilet og redd. Sover dårlig. Ber om noe beroligende. Følges av sin mann. Virker deprimert, engstelig. Fingertremor. Puls 120. Lab: FT4 56. TSH < 0,01. D: Hypertyreose. Generalisert angstlidelse. B: Neo-Mercazol. SSRI.

24 Heuristikker Optimism bias
Availability heuristics/recognition heuristics Affect heuristics Heuristikker er psykologiske ”snarveier” som mennesket benytter for å ta beslutninger i en komplisert hverdag. Når det er mange elementer som skal veies, og det er vanskelig å få oversikt, ”forenkler” vårt kognitive apparat landskapet slik at vi kan fatte en beslutning.

25 Optimism bias Det vil helst gå godt! (Max Manus)
Vi oppfatter oss som forskjellige fra andre, og i en bestemt retning: ærligere, litt flinkere, jobber mer, drikker mindre osv… Fornuftig for å overleve, men … Kan for eksempel føre til at vi underbehandler pasienter som virkelig har høy risiko Vi kan undervurdere muligheten for alvorlig sykdom hos vår pasient. Doctor’s delay: Fornekting.

26 Availability/Recognition Heuristic
Vi legger størst vekt på de faktorer som er lett å gjenkjenne, og underkjenner/overser det vi ikke kjenner så godt. Vi tenderer til å bruke den kunnskapen vi har, og lar vær å bruke det som er mer utilgjengelig, for eksempel tall for behandlingseffekt og risiko. Er NNT på 50 godt eller dårlig? Skal et tiltak iverksettes hvis det koster pr reddet liv?

27 Affect heuristics ”Magefølelsen” som sier oss at noe er godt eller dårlig. Eks: Skal jeg anbefale hormonbehandling til denne kvinnen eller ikke? Hvis vi mangler den går det oss ille. Eks. pasienter med skade av nervebaner til frontallappen – uendret kognitiv funksjon men uten evne til å ta riktige beslutninger. Nødvendig men også en kilde til feil.

28 En sørgelig historie.. Gutt, 19 år. Gradvis økende smerter og hevelse i ve. testikkel siste 2 døgn. Ved palpasjon øm og litt hoven epididymis, litt øm også i testikkelen. TD: Epididymitt, rp. Antibiotikum. 2 dgr. Senere: Økende smerter og hevelse, innlagt. D: Torkvert testikkel. Heuristikker: Diagnose basert på gjenkjenning, mønster. Overstyrer en mer åpen tilnærming og uttesting av alternative hypoteser. Viktig kilde til feil.

29 Radiologi/MR Generelt god kapasitet i Oslo-området
6-8 ukers ordinær ventetid ved private institutter. Mitt lokalsykehus sender godt begrunnete søknader i retur. Mulighet for å betale seg ut av køen: 2300 kr/us. MR er viktig ved for eksempel langvarige ryggsmerter eller ”røde flagg”, ved utredning av knesmerter eller leddlidelser der kirurgi kan være aktuelt, utredning av nevrologiske lidelser mm. Mange undersøkelser rekvireres for å utelukke underliggende sykdom der den kliniske mistanken er liten eller der et evt. positivt funn ikke vil ha behandlingsmessige konsekvenser. Eks. rygg- og nakkesmerter uten ”røde flagg”, skuldersmerter.

30 Mor med lille Jens, 5 år Jens hadde falt fra en huske og slått bakhodet – for 4 uker siden. Det var fortsatt en liten kul der, og mor ville gjerne ha gjort en MR «for å være på den sikre siden». Frisk og rask, ikke hodepine, ikke hatt symptomer på intracerebral skade. En liten, uøm palpabel kul i bakhodet kunne fortsatt kjennes – rest etter et hematom.

31 Rygglidelser: Hva sier de faglige retningslinjene?
I utgangspunktet vil % av dem som kommer til allmennlegen med vond rygg få tilstrekkelig utredning ved vanlig klinisk undersøkelse. ”Røde flagg”: indikasjoner på underliggende sykdom som bør oppdages og behandles Nyoppståtte smerter: Alder < 20 eller > 55 år Konstante smerter, evt. tiltakende, hvile/nattsmerter. Torakale smerter Generell sykdomsfølelse, vekttap Traume, kreft, bruk av steroider eller immusupprimerende midler, stoffmisbruk Utbredte nevrologiske utfall Deformitet i ryggsøylen Høy SR, uttalt morgenstivhet > 1 time Alle andre kan vente 4-6 uker før man vurderer billeddiagnostikk

32 Aftenposten og vannhodet
Oppslag om kirurgisk behandling av demens Dame med demens symptomer, operert med anleggelse av shunt pga påvist voksen-vannhode. Kurert! Overlegen: Fastlegene kan ikke nok om dette og han frykter at mange går der ute uten adekvat behandling. Jeg benytter anledningen til å ta et ferskt eksempel som sto i Aftenposten nylig. Der var det en større anlagt reportasje om en kvinne i 70-årene som var blitt operert på Rikshospitalet og behandlet for sin demenssykdom. Det viste seg at hun led av voksen-vannhode, der en forholdsvis enkel operasjon kan avlaste trykket i hjernens ventrikkelsystem, som var årsaken til hennes demens. Et av overlegens budskap var at dette oppdages kanskje for sjelden, og allmennlegene kjenner ikke tilstanden og mange kommer derfor ikke til behandling. Dagen etter hadde jeg selvfølgelig en bekymret dame innom som lurte på om hun led av vannhodesykdommen. Hva så? Dette er vel greit? Aftenposten gir informasjon om en sykdom som lar seg behandle, og overlegen bidrar til folkeopplysningen. At fastlegene fremstilles som kunnskapsløse og likegyldige er vel ikke mer enn de fortjener. Nei. Hvis det er slik det er. Og det er utrolig lettvint å selv framstå som pasientenes redningsmann, med munnbindet nede på magen og brillene i panna på vei fra den ene operasjonssalen til den neste, mens kollegene framstår som uvitende fjols. Sannheten er at det finnes faglige retningslinjer for utredning av demens, der det bl.a. inngår at det bør tas en røntgenundersøkelse av hjernen, en CT. Hvis det er slik at denne undersøkelsen ikke avdekker vannhode-sykdommen, men at det må andre undersøkelser til, må overlegen spille dette inn til fagmiljøet som lager slike retningslinjer. Denne gruppa må beregne hva en eventuell ny teknologi skal koste, hvor mange som må undersøkes, og hva gevinsten blir om alle undersøkes på denne måten. Dette så jeg ikke spor av i reportasjen. Eventuelt om det er slik at en CT er bra nok, men at allmennlegene ikke følger retningslinjene. Det vet ikke overlegen noe om, tydeligvis. Denne typen oppslag bidrar til den generelle helseangst i befolkningen, den undergraver tilliten til fastlegene uten at det er grunn til det og er antakelig temmelig kostnadsdrivende generelt. Den er kanskje et godt oppslag bedømt fra desken, men ikke for folk som prøver å tenke.

33 Korrekt håndtering? CT eller MR påviser behandlingstrengende økt CSF trykk- iflg. faglige veileder for utredning av demens. Det virket ikke som overlegen var klar over disse retningslinjene. Alternativt: Retningslinjene er ikke kjent eller etterleves ikke. Eller : Vi tror ikke på dem og bruker dem ikke. Voksen-vannhode som årsak til demens er sjelden (10-20 per år i Norge?) men viktig å oppdage.

34 Eli Anne – 64 år Endring i avføringsvaner, følelse av ikke å få tømt seg. Hemofec neg. Intern henvisning: rectoskopi 2 uker: Rectoskopi. Tumor ved 17 cm, vel halve cirkumferensen. Telefon kir.avd. (bakvakt). Henvisning. Time neste uke: Rectoskopi, CT. Operert ca 2 uker etter. Oppfølging/kontroll hos fastlegen.

35 Anders – 65 år. På ferie i Nord-Norge. Innlagt RiTø med brystsmerter.
Neg. EKG, stabilisert. Koronar angio: Stenose på hovedstammen. Anbefalt by-pass. Tilbud i Tromsø om 2 mnd. Feiring har ferie. Skal utskrives. Tlf til fastlegen: Hjelp. Fastlegen ringer lokalsykehuset: Hva nå? Vakthavende kardiolog ber om at Anders blir henvist Rikshospitalet. Fastlegen ringer kardiologen på RiTø. Pasienten tas imot og blir operert på RH etter ca 3 uker.

36 Thorleif – 73 år Tungpusten, overvektig, hypertoni, KOLS... Kontroll for dette. På vei ut: En flekk på ve. skulder som klør. Uregelmessig pigmentert, ca 3x4 cm i diameter. Settes opp til biopsi uken etter: Irregulære celler. 2 uker etter: Fjernet in toto med 5 mm margin: Malignt melanom, sannsynlig frie render. Henvist kir pol. Ikke påvist maligne celler i resektat. CT thorax neg. Videre kontroll hos fastlegen. Anbefalt ktr hver 3. mnd.

37 Videre forløp Ktr 3 mnd: Uregelmessighet i øvre del av arret, henvist for evt. Ny reseksjon. Biopsi neg. Rtg. Thorax neg. Tilbake 6 mnd etter: Smerter i hø. flanke. “Det kom etter at jeg anstrengte meg med å skifte dekk på bilen”. Rtg. Thorax: Mistanke om metastase i lunge og skjelett. Pasientens datter har klaget på fastlegen for manglende oppfølging.

38 Om kreftdiagnostikk og forløp
Politisk trykk: Raskere diagnostikk og behandling, bedre pasientløp. Stortingsdrøfting i morgen. Et dansk eksempel: Frede Olesen, professor i allmennmedisin og formann i kreftforeningen i Danmark: Noen slides fra hans foredrag.

39

40

41

42

43

44

45

46 Dokumentér i journalen!
Mange klagesaker står og faller med hva du har skrevet i journalen! Strukturert: SOAP Subjektivt: Pasientens fortelling om symptomer, evt også legens resymé av sykehistorien. Objektivt: Legens funn – positive (knatrelyder, bilyd, parese osv) og negative (når det er relevant). Analyse (Assessment): Legens tanker om diagnose, diff-d. Plan: Felles lege/pasent - hva skal skje, hva forventes. Ajourfør medikamentlisten og gi til pasienten (Ajourfør ”tidligere sykdommer” og ”familie/sosialt”)


Laste ned ppt "Allmennmedisinske arbeidsmetoder"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google