IT i Kunnskapsledelse for BIs Bachelor i IT-ledelse

Presentasjon om: "IT i Kunnskapsledelse for BIs Bachelor i IT-ledelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 IT i Kunnskapsledelse for BIs Bachelor i IT-ledelse
Her legges inn notater Renny Bakke Amundsen Del II - September 2005

2 Del II IT-støttet Kunnskapsledelse - Konsekvenser & Kunnskapsstøttesystemer Kap. 4 og 5

3 IT kan understøtte Kunnskapsledelse
Samle Systematisere Strukturere Lagre Kombinere Distribuere og Presentere Informasjon! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

4 Krav til Kunnskapsledelse
Samvirke mellom informasjon og kunnskap Informasjon blir til kunnskap når den kombineres med erfaring, interpretasjon og refleksjon. Kunnskap blir til informasjon når den kodifiseres i en eksplisitt representasjon -> Noen ganger eksisterer kunnskap før informasjon og andre ganger vise versa. ): KS må kunne håndtere samvirke mellom informasjon og kunnskap ): KS må både gi mening til informasjon for kunnskapsarbeid og tolke kunnskap over i informasjon IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

5 Fra data til visdom via handling
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

6 Del II - Renny Bakke Amundsen
Verdi og kompleksitet IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

7 Del II - Renny Bakke Amundsen
Nytte og læring IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

8 Samvirke mellom taus og eksplisitt kunnskap
Avhengighet og påvirkning Et minimum av felles kunnskap kreves for å utveksle kunnskap -> Kunnskapsoverlapp -> Jo større kunnskapsrom, jo mindre sammenheng (kontekst) er nødvendig for kunnskapsformidling ): KS må støtte og utvikle felles kunnskapsrom IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

9 Del II - Renny Bakke Amundsen
Taus kunnskap Den som først introduserte begrepet taus kunnskap , var den engelske naturvitenskapsmannen, Michael Polanyi (1966). I boka Den tause dimensjonen - en introduksjon til taus kunnskap, hevder han at vi vet mer enn det vi kan uttale eller si med ord. Begrepet består av to ledd. Det tause, i betydningen det u-utalte, det usagte og begrepet kunnskap. Polayni mener at det fins to former for kunnskap. Den teoretiske og intellektuelle formen, og en praktisk handlende form for kunnskap. Han inkluderer begge former i sitt bruk av kunnskapsbegrepet og sier at den praktiske formen for kunnskap må tilegnes gjennom praksis selv. Det å raskt kunne se og bedømme helheten i en situasjon, kjenne den igjen og reagere direkte, nesten instinktivt, er en form for taus kunnskap. En ser deler av noe og kan umiddelbart kjenne igjen helheten. Vår evne til å gjenkjenne personen hvis vi ser deler av ansiktet er et eksempel på dette. IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

10 Vekstmodellen for IT-støttet KL
Ambisjonsnivå for IT-støttet Kunnskapsledelse IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

11 Fase I - Sluttbrukerverktøy
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

12 Fase II - Info om hvem vet hva?
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

13 Del II - Renny Bakke Amundsen
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

14 Fase III - Informasjon om hva de vet!
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

15 Fase IV - Informasjon om hva de tenker!
Kunstig intelligens eller Artificial Intelligence Neurale nettverk Ekspertsystemer Case-basert resonering IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

16 Strategi i Kunnskapsledelse
Lagerstrategi: Store databaser og datavarehus Flytstrategier: Informasjonsnettverk Samarbeidsstrategier: Elektronisk post, gruppevare etc. Vekststrategier: Ekspertsystemer, nevrale nettverk og virtuell virkelighet etc. IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

17 Kobling i SEKI-prosessen
* Sosialisering -> dele kunnskap gjennom felles erfaring med andre * Eksternalisering -> fra taus til eksplisitt kunnskap ved metaforer, modeller og analogi * Kopling – eksplisitt med mer kompleks og syst., K. -> Støttes av KS-systemer, eks: en økonomirapport * Internalisering -> Eksplisitt koblet kunnskap blir delt til taus kunnskap IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

18 Del II - Renny Bakke Amundsen
Kunnskapsoverføring * Serieoverføring -> Samme oppgave repeteres i grupper * Næroverføring -> Ny gruppe gjør samme oppgave etter overføring av eksplisitt kunnskap fra forrige gruppe * Fjernoverføring -> Ny gruppe gjør samme oppgave etter overføring av taus kunnskap fra forrige gruppe * Strategisk overføring -> Overføring av kompleks og sammensatt kunnskap ): Medarbeideres stimuleres til å dele kritisk og strategisk kunnskap * Ekspertoverføring -> Overføring av eksplisitt kunnskap om en oppgaven som sjeldent utføres ): Eksperter får lett tilgang til hverandre gjennom Kunnskapsnettverk ?? Egnethet for Kunnskapssystemer IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

19 Knytt kunnskap til nyttig bruk!
Ikke frikoble innformasjon og kunnskap fra kunnskapsbruk KF-prosjektet må ikke bli et mål i seg selv! -> Når datavarehuset blir en teknisk utfordring -> Når diskusjoner går på datastruktur og datakataloger IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

20 Del II - Renny Bakke Amundsen
IT i KL er K-teknologi Muliggjør økt personlig ytelse Muliggjør økt ytelse innen organisasjonen Muliggjør økt ytelse mellom organisasjoner IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

21 ITs rolle i Kunnskapsledelse
Muliggjør nye arbeidsformer og mer effektiv kunnskapsforvaltning! IT kan være drivkraft i en omstilling! Vellykket bruk av IT kan øke bedriftens konkurransekraft! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

22 Del II - Renny Bakke Amundsen
KS-kriterier Innholds-sensitive -> Forstå kunnskapsbehovet Bruker-sensitive ->KS relevant til kunnskapsnivå? Fleksible -> Tilpasset emne, strukturer & media Heuristiske -> Ta lærdom av bruken & brukeren Foreslående -> Tilby ny & relevant kunnskap IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

23 Hvordan kan IT støtte KL?
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

24 Sjekkliste for design av KS-systemer
Dimensjon 1 Systemutvikling Dimensjon 2 Systemtilpasning Dimensjon 3 Systemtiltrekning Feilfri programvare Dokumentasjon Flyttbarhet Moduler og arkitektur Utviklingskostnader Vedlikeholdskost Svartider Robusthet Brukervennlighet Brukeraksept Enkel bruk Oppfattes nyttig Brukertilfredshet Tilpasset arbeidsoppgavene Tilpasset arbeidssituasjon Tilpasset kompetansenivå Bruk gir personlig nytte Bruk i tråd med mål Unngå missbruk av informasjon Bruk gir status Bruk gir fordeler Kan beherskes Gir muligheter Tjener brukeren IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

25 Del II - Renny Bakke Amundsen
Systemnivå Kunnskapsstøttesystemer for strategiske beslutninger Understøtter kunnskapsarbeid Tradisjonelle IS for transaksjoner og daglig drift IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

26 Del II - Renny Bakke Amundsen
Oppgave Sluttbruker-verktøy Hvem vet hva? Hva de vet! Hva de tenker! Distribuere Tekstbehandling Kontorsirkulær WEB-publisering Kalender Presentasjoner Samme Dele Gruppevare Intranett Nettverk ePost Fange & Forstå Database Datavarehus Skape Kunstig Intelligens Ekspertsystemer Abstrakt logikk Generiske algoritmer Intelligente agenter IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

27 Del II - Renny Bakke Amundsen
Dele Kunnskap Distribuere Kunnskap Systemer for samarbeid: Intranett Gruppevare Databaser Registre Syst. for kontorautomatisering: Tekstbehandling, Regneark Presentasjonsgrafikk Elektronisk post/kallender Syst. for å bruke K: Ekspertsystemer Nevrale nettverk Søkeagenter Cacebasert Arbeidsstasjoner: DAK/DAP Virtuell virkelighet Simulering Språksystemer Fange og forstå Kunnskap Skape Kunnskap IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

28 Del II - Renny Bakke Amundsen
Hvorfor IT i KL? Bedret profitt og inntekter (67%) Holde på talenter og ekspertise (54%) Bedre kunde -service og -tilfredshet (52%) Sikre markedsandeler mot nye konkurrenter (44%) Raskere *time to market* (39%) Penetrere nye markeder (39%) Redusere kostnader (38%) Utvikle nye produkter og tjenester (35%) IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

29 Rangering - KS-systemer
Infrastruktur for KF (61%) Intelligente systemer for kunnskapsøk (39%) Datavarehus (21%) Dokumenthåndtering (17%) Virksomhetsportaler (16%) Gruppevare (13%) Mailprogrammer (11%) Intelligente agenter for kunnskapsøk ( 9%) Arbeidsflytsystemer ( 8%) E-læring ( 7%) IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

30 IT-systemer som støtter KL
Microsoft Office og Exchange Lotus notes og Domino Internett, Intranett og Ekstranett DocuLine Annotate IFS Autonomy Knowledger - osv. etc, mm, o.fl. IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

31 Del II - Renny Bakke Amundsen
ITs begrensede rolle Teknologi kan bare ta vare på informasjon – ikke kunnskap! Ved manglende kultur for kunnskaps-deling og premiering av kunnskaps-arbeideren for distribusjon av kunnskap – Da hjelper det lite å skuffe på med IT-støtte IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

32 IT-tilbud i Kunnskapsprosesser
Kunnskapsutvikling ->Gruppevare & Nettverk Kunnskapslagring ->Datalagre glemmer aldri! Kunnskapstransformering ->Kanaler & Agenter Kunnskapsapplikasjoner –>Guiding og Rutiner IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

33 Del II - Renny Bakke Amundsen
KS-leverandører Casmir Active Intranet Assistum Autonomy Hyperwave Computeraid Thinkmap Chorechange Wordmap Convera Hummingbird Smartlogic Factiva Insight og mange, mange flere? Det var 32 leverandører representer på et KM-seminar i London i 2003! Se for øvrig Kap. 5 s 109 – 111! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

34 Del II - Renny Bakke Amundsen
Men! Husk! NB! Et initiativ for effektiv og systematisk KS må aldri starte med valg av leverandør eller system! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

35 Eksempler på KS-systemer
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

36 Eksempler på KS-systemer
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

37 Eksempler på KS-systemer
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

38 Eksempler på KS-systemer
IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen