KAPITTEL 1 : FORSKNING Unni Sveen og Anne Lund

Presentasjon om: "KAPITTEL 1 : FORSKNING Unni Sveen og Anne Lund"— Utskrift av presentasjonen:

1 KAPITTEL 1 : FORSKNING Unni Sveen og Anne Lund

2 Presentasjon Unni Sveen Ergoterapeut
Dr.philos og post.doc ved Ullevål Universitetssykehus Anne Lund Ergoterapeut spesialist eldres helse Stipendiat ved Ullevål Universitetssykehus Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo Unni Sveen og Anne Lund

3 Plan 9.oktober 2007 Hva er forskning i ergoterapi?
Hva er ergoterapi? Hva er forskning? Spennende, interessante, gode spørsmål i en travel hverdag? Forskning og utvikling på intervensjon; eksempler

4 Hva er forskning i ergoterapi?

5 Hva er ergoterapi? Handler om AKTIVITET Antagelser:
Vi har et grunnleggende behov for å være i aktivitet Sammenheng mellom aktivitet, helse og tilfredshet Ergoterapi intervensjon fremmer helse og aktivitetsmuligheter (Jackson, Mandel, Zemke og Clark, 2004; Wilcock,2005

6 Forskning handler om Spørsmål Metoder Kvantitative Kvalitative
Kunnskap Klinisk praksis Kvalitetssikring Formidling-dokumentasjon

7 Hva er forskning? Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe gyldig kunnskap som er relevant for klinisk praksis og organisering av denne, som kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner (Helse Øst 2006)

8 Spennende, interessante, gode spørsmål i en travel hverdag?
Tenk ut fra din arbeidsplass: HVEM kan jeg utforske? HVILKE tiltak kan jeg undersøke? HENSIKT-MÅL? HVORDAN evaluere? Bruker du noe(n) evalueringsredskap til daglig?

9 Forskning på intervensjon
Well Elderly Study i USA Randomisert kontrollert studie Hensikt: evaluere effekt av ”Lifestyle Redesign” program 361 hjemmeboende eldre over 60 år Ulike kulturelle bakgrunn 3 grupper: 1 Lifestyle redesign 2 Sosiale aktiviteter Evaluering ved baseline, 9 mnd og 6mnd etter avsluttet intervensjon Effektmål bl.a. SF-36 (Clark m.fl. 1997).

10 Funn Deltagere i LR programmet: vedlikeholdt eller bedret sin helse relatert til livskvalitet og trivsel (Clark m.fl. 1997)

11 Funn fra oppfølgingsstudier
Evaluering etter 6 mnd: 90% av forbedringer ble opprettholdt (Clark et al., 2001). ”Cost benefit” studie: Reduksjon i medisinske utgifter (færre legebesøk og redusert medisinbruk) Positive effekter uten økte helseutgifter (Hay, et al., 2002)

12 Andre studier: ”Aktiv hverdag og endring av livsstil”
”Lifestyle matters” i Sheffield, England (Gail Mountain 2006) ”Eldre gjenskaper livsstil” Oslo, Norge (Svendsen, Otterholt 2005) ”Aktiv hverdag og endring av livsstil” (Bohlander,Karlberg Hansson og Grue, 2007) ”Livsstilsprogram; allmennpsykiatrisk avdeling” (Vestre og Moen 2007) Danmark: Manual (Kragbæk 2007) Sverige Europa-ENOTHE og ECOTROS (Jakobsen 2007)

13 Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag
Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag. Psykososial rehabilitering i eldresenter av personer med lette til moderate hjerneslag. En randomisert kontrollert undersøkelse. (Lund 2007)

14 Formål: Evaluere effekten på trivsel, aktivitet og sosial deltagelse av et intervensjonsprogram inspirert av metoden i Lifestyle Redesign (LR) som supplement til fysisk aktivitet hos hjemmeboende med lette til moderate hjerneslag.

15 Metode Parallelle grupper;
Alle får tilbud om fysisk aktivitet/trimgruppe Halvparten får i tillegg tilbud om aktivitets-/livsstilsgruppe (LR) Randomisering Stratifisert randomisering (blokker på 10 stratifisert ut fra eldresentre) Evaluator er blindet

16 Kontrollgruppe 2 t fysisk aktivitet/trimgruppe 1 x ukentlig i 9 mnd
Arena: eldre/seniorsenter Gruppeleder: frivillig ved eldresentret

17 Intervensjonsgruppe 2 t aktivitetsgruppe(livsstilsgruppe) 1 x ukentlig i 9 mnd Arena: eldre/seniorsenter Gruppeleder: ergoterapeut Individuell oppfølging-samtale m/gruppeleder ved oppstart, etter 6 mnd og etter 9 mnd

18 Effektmål knyttet til formål
SF-36 Selvvurdering HADS COPM Intervju TUG Observasjon Trial making test A og B Trivsel x Aktivitet Sosial deltagelse

19 Hvor Betingelser: Valg av sykehus for inklusjon Lokalmiljø Transport
UUS A-hus Lovisenberg Diakonhjemmet Aker Valg av eldresentre for intervensjon NFF SKBO Kommunale Betingelser: Lokalmiljø Transport Åpne grupper Rekrutteringsgrunnlag Samarbeidsmuligheter

20 Finansiering UUS, Geriatrisk avd. Forskningsenhet
Hovedveileder: Unni Sveen, ergoterapeut/dr.philos Kontaktveileder: Torgeir Bruun Wyller, prof.dr.med Kontor og forskermiljø

21 Fremtiden ”Den beste måten å forutsi noe om fremtiden innen helsevesenet er å bidra til å skape den” (Ottenbacher, Tickle-Degnen og Hasselkus, 2002)

22 KAPITTEL 2 : TEORETISK BAKGRUNN FOR LIFESTYLE REDESIGN®
Deborah R. Mandel, Jeanne M. Jackson, Ruth Zemke, Laurie Nelson, Florence A. Clark Linda Kristin Svendsen 22

23 Linda Kristin Svendsen
Linda Kristin Svendsen Ammerudhjemmet Bo- og Kultursenter. Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Oslo. Kontakt info fom 5. november, Det store dagsenteret, Østensjø bydel (Manglerudhjemmet). Mobil tlf: Linda Kristin Svendsen

24 KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN
Aktivitet er selve livet. Linda Kristin Svendsen 24

25 KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN
Aktivitet er selve livet. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. Linda Kristin Svendsen 25

26 KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN
Aktivitet er selve livet. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. Aktivitet har en kurativ effekt på fysisk og mental helse og på en følelse av livsorden og rutine. Linda Kristin Svendsen 26

27 KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN
Aktivitet er selve livet. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. Aktivitet har en kurativ effekt på fysisk og mental helse og på en følelse av livsorden og rutine. Aktivitet har en plass i forebyggende arbeid. Linda Kristin Svendsen 27

28 PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP
Aktivitet genererer endringer Linda Kristin Svendsen 28

29 PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP
Aktivitet genererer endringer Mening Opplevelsen Globale meningstemaer Livsnarrativer Linda Kristin Svendsen 29

30 PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP
Aktivitet genererer endringer Mening Opplevelsen Globale meningstemaer Livsnarrativer Dynamisk systemteori Linda Kristin Svendsen 30

31 PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP
Aktivitet genererer endringer Mening Opplevelsen Globale meningstemaer Livsnarrativer Dynamisk systemteori Å betrakte mennesket som et aktivt menneske Linda Kristin Svendsen 31

32 KAPITTEL 3 : BEHOVS- OG AKTIVITETSKARTLEGGING Klara Jakobsen og Anne Lund

33 Klara Jakobsen og Anne Lund
Hvem er vi? Klara Jakobsen, Førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Program for Ergoterapeututdanning Anne Lund Ergoterapeut/stipendiat ved Ullevål Universitetssykehus Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, Ergoterapeututdanningen Klara Jakobsen og Anne Lund

34 Klara Jakobsen og Anne Lund
BAKGRUNNSKUNNSKAP SYKDOMSPANORAMA KOSTNADSEFFEKTIVITET DELTAKERNES OPPLEVDE BEHOV AV BETYDNING FOR EGEN HELSE (Eksemplifisert med alderdomsprosessen) Klara Jakobsen og Anne Lund

35 Hvilken informasjon ønskes??
Byrne & Long (1976) Doctors talking to patients Pasientens stemme Medisinens stemme Åpent intervju/ samtale livsverden Personens egne erfaringer Statistikk/ Spørreskjema/ Tester/ Undersøkelser medisinske verden Medisinsk kunnskap; (Effekt av intervensjon)

36 DELTAKERE Hvem; grupper av befolkningen
Hvordan; komme i kontakt med personene Utvelgingskriterier og antall Hvor skal programmet gjennomføres

37 KARTLEGGING (need analysis)
av deltakernes opplevde behov, ønsker og mål av betydning for egen helse i alderdomsprosessen Nødvendig informasjon for å igangsette et livsstilsprogram

38 TIDSGEOGRAFISK METODE Ellegård & Nordell (1997)
DAGBOKNOTATER Hva en gjør når Sammen med hvem Forflytning/transport mellom ulike arena Klara Jakobsen og Anne Lund

39 Eksempel på en side i dagboka

40 INNLEDE TIL ENDRINGSPROSESS VED SELVREFLEKSJON
Med utgangspunkt i dagligaktivitetene hjelpe de eldre til å bli klar over sine vaner og rutiner ved å beskrive det liv man levde før ved bruk av dagboksnotatene; beskrive det liv en lever nå Avslutningsvis; beskrive det liv en ønske å kunne leve fremover,ved å lede oppmerksomheten mot mulige endringer av daglige gjøremål/aktiviteter og bedømme ballansen mellom aktivitetene.

41 Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen
KAPITTEL 4 : Metoder Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen Linda Kristin Svendsen 41

42 Klara Jakobsen og Anne Lund
Margrethe Otterholt Lillebø Kontaktinformasjon: Ledende ergoterapeut Ammerudhjemmet Bo- og Kultursenter avdeling dag – og terapeut. Tlf: Mail: / Klara Jakobsen og Anne Lund

43 Metoder Didaktisk presentasjon Likemannsutveksling
Personlig utforsking Aktivitetserfaring Gruppemetode Individuell oppfølging

44 Metoder: Didaktisk presentasjon
Informasjonen som ergoterapeuten bringer med i gruppen, likt klasseromsundervisning (Mandel et al., 1999). Didaktikk er kunsten å undervise, undervisningslære. "(hun) la det så lett tilgjengelig for oss, at jeg vet ikke (...) spørsmål og ble svart, naturlig og ordentlig på, (hun ) la det veldig godt tilrette for oss”

45 Metoder: Likemannsutveksling
Likemannsutveksling refererer til deltagernes utveksling av historiefortellinger i gruppemøtene (Mandel et al., 1999). Kaja: ”det synes jeg, det var vel noe av det beste ved programmet der, at du ble mer åpen og hørte andres meninger, så tenkte du ja ha, de har akkurat det samme besværet som jeg har og har hatt”.

46 Metoder: Personlig utforsking
I gruppene fikk deltagerne mulighet til å reflektere over hva innholdet i temaene betydde i deres liv (Mandel et al., 1999). . Kari sier at det var en viktig del av programmet å ”grunne på livets mange tilfeldigheter og muligheter”.

47 Metoder: Aktivitetserfaring
Programmet innebærer så mye aktivitet som mulig: Aktivitet i ens leilighet, eks invitere nabo Aktivitet under gruppemøtene, eks matlaging Aktivitet med støtte fra terapeuten, eks handle kjøkken Aktivitet på egenhånd, eks å ta toget Aktivitet i nærmiljøet, eks mate ender Aktivitet i ens fantasi, eks tenke på fjellet ”… det var så morsomt for jeg følte at jeg var ikke så dum allikevel, he, he, jeg kom på de forskjellige tidene, hva som skjedde da og da." ”de ble satt til å skrelle noen gulrøtter og steke noen vafler, og de pratet og stekte vafler”.

48 Metoder: Gruppemetode
For at gruppa skal bli vellykket bør gruppelederen ha kunnskap om gruppeprosess og gruppedynamikk. (Mandel et al., 1999). ”Jeg synes det atte få så god kontakt hver tirsdag over disse månedene, mellom helt fremmede mennesker, synes jeg var fenomenalt, det var veldig fint, jeg synes det, og jeg var veldig veldig glad for at jeg har den.” ”vi ble nesten en slags sånn familie”. Gruppeleder: Man varierer mellom å være aktiv og mindre aktiv som gruppeleder. Planlegger gruppemøtet, og har mål for hvert møte, i tillegg tar vi hensyn til individuelle målsetinger i gruppemøtene. Man går frem og tilbakemellom individuelle mål og gruppemål. Stiller åpne spørsmål, og refleksjonsspørsmål. Gir tilbakemeldinger, ber om utdyping, klargjør, gir respons/tilbakemelding. På mange måter blir vi litt som veiledere. Stifinnere, bindeledd for gruppa. HVILKE FORDELER SER DERE MED GRUPPER? De uttrykker at det er hjelp I: at andre har det likt/ vanskeligere enn seg selv. Gruppa sørger for tilbakemeldinger på det man gjør. Følelsen av å være til nytte for andre. Opplevelse av å få respekt. Samhold og samhandling. De tar vare på hverandre. Redskap som vi synes var nyttige; sosiogram og gruppestadiene. For bedre forståelse av gruppedynamikk og gruppeprosess. Vi fikk veiledning av Anne Jacobsen.

49 Metoder: Individuell oppfølging
9 timer individuell oppfølging i løpet av programmet. Innholdet i denne oppfølgingen styres i stor grad av de individuelle målsetningene til deltagerne. Timene kan for eksempel bestå av: kartlegging av deltagerens bolig i forhold til brann og fallforebygging lage livshistorievideo repetisjon av innholdet fra gruppemøte aktiviteter utforming av søknader på hjelpemidler.

50 KAPITTEL 5 : LIVSSTILSPROSESSEN
Susanne Kragbæk, Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen Linda Kristin Svendsen 50

51 KAPITTEL 5 : LIVSSTILSPROSESSEN
Susanne Kragbæk, Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen Linda Kristin Svendsen 51

52 Linda Kristin Svendsen
Kontaktinfo: Det store dagsenteret, ved Manglerudhjemmet, Bydel Østensjø. E-post: Linda Kristin Svendsen 52

53 Linda Kristin Svendsen
Linda Kristin Svendsen 53

54 Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT
Å sette ord på daglige aktiviteter Linda Kristin Svendsen 54

55 Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT
Å sette ord på daglige aktiviteter Selma deltok i diskusjonen om aktiviteter, og ble oppmerksom på hvilke aktiviteter hun foretok seg i løpet av hverdagen. Linda Kristin Svendsen 55

56 Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT
Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Linda Kristin Svendsen 56

57 Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT
Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Selma sa at hun følte seg lat som satt så mye ved PC-en. Hun identifiserte at aktiviteten bidro til å holde kontakt med bekjente via e-post, og PC-aktiviteten var på den måten knyttet til en sosial dimensjon. Linda Kristin Svendsen 57

58 Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT
Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Sammenhengen mellom aktivitet og helse Linda Kristin Svendsen 58

59 Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT
Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Sammenhengen mellom aktivitet og helse Selma fikk øynene opp for at PC-aktiviteten knyttet henne til andre mennesker, og at den dermed var med på å opprettholde helsen og livskvaliteten. Linda Kristin Svendsen 59

60 Linda Kristin Svendsen
Linda Kristin Svendsen 60

61 EGENANALYSE AV AKTIVITET
Egenrefleksjon Linda Kristin Svendsen 61

62 EGENANALYSE AV AKTIVITET
Egenrefleksjon Selma fant ut gjennom egenrefleksjon at PC-aktiviteten bidro til hjernetrim, noe som var med på å opprettholde den mentale funksjonen og dermed også helsen. Linda Kristin Svendsen 62

63 Egenrefleksjon: aktive mennesker
Eksempler på spørsmål som kan være en hjelp til å se på seg selv som aktive mennesker. Det kan for eksempel reflekteres over: • Hvem er jeg som et aktivt menneske? • Hva er min aktivitetshistorie? • Hva er betydningsfullt for meg? • Hvilke meningsfulle aktiviteter har jeg i mitt liv? • Hvorfor utfører jeg de aktivitetene som jeg gjør? Linda Kristin Svendsen 63

64 Egenrefleksjon: analysere daglige aktiviteter
• Hvilke aktiviteter er viktige for deg – og hvorfor? • Hvilke aktiviteter gir deg fysiske stimuli? • Hva gir aktiviteten deg av kognitiv trening? • Hvilke aktiviteter skaper tilknytning til familie og venner? • Hvilke aktiviteter bidrar til at du føler deg mer tilpass, skaper positive følelser? • Hvilke aktiviteter gjør du som ikke gir deg energi? • Hvilke aktiviteter tapper deg for energi? Linda Kristin Svendsen 64

65 EGENANALYSE AV AKTIVITET
Egenrefleksjon Identifisere hindre Linda Kristin Svendsen 65

66 EGENANALYSE AV AKTIVITET
Egenrefleksjon Identifisere hindre Selma syntes handikapet hennes hindret henne på mange måter. Kommentaren: «Jammen jeg er jo handikappet!» var ofte tilbakemeldingen når gruppa diskuterte muligheter for nye aktiviteter. Linda Kristin Svendsen 66

67 EGENANALYSE AV AKTIVITET
Egenrefleksjon Identifisere hindre Identifisere muligheter og alternativer Linda Kristin Svendsen 67

68 EGENANALYSE AV AKTIVITET
Egenrefleksjon Identifisere hindre Identifisere muligheter og alternativer Med hjelp av de andre på gruppa fikk Selma øye på de mulighetene hun faktisk hadde, eksempelvis at hun hadde elektrisk rullestol som åpnet opp for mange muligheter. Linda Kristin Svendsen 68

69 Linda Kristin Svendsen
Linda Kristin Svendsen 69

70 Linda Kristin Svendsen
AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Linda Kristin Svendsen 70

71 Linda Kristin Svendsen
AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Selma prøvde andre aktiviteter, men valgte å fortsette med de aktivitetene hun allerede hadde i livet sitt. Linda Kristin Svendsen

72 Linda Kristin Svendsen
AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Foreta endringer i daglige rutiner Linda Kristin Svendsen 72

73 Linda Kristin Svendsen
AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Foreta endringer i daglige rutiner Selma verdsatte aktivitetene på en annen måte enn før, fordi hun ble mer oppmerksom på hva hun fikk ut av dem. Hun ble mer tilfreds med egen hverdag, noe som for henne bidro til en bedre opplevelse av sin livskvalitet. Linda Kristin Svendsen 73

74 Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen
KAPITTEL : Temaer Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen Linda Kristin Svendsen 74

75 Aktivitet, helse og aldring
Deltema under denne modulen var for eks: Hva er aktivitet? Aldringsprosessen og aktivitet Energi og aktivitet Helse og aktivitet Analyse av egne aktiviteter. Eks. på aktiviteter i denne modulen: Tegne seg selv i en barndomsaktivitet som de var glad i Aldrings quiz. Skrive opp aldringstegn på tavla. Liste der de skal skrive ned hva de gjør i løpet av en vanlig dag, og hvor mye energi de har.

76 Deltagernes erfaringer
”Jeg synes det har vært nyttig for meg, for jeg har ikke visst hva gamle folk var, den eneste gamle jeg hadde det ble min mor, hun ble ganske ufør, på slutten og”. ”kanskje jeg skjønner litt mer nå, hva det ordet alderdom betyr”. ”så hadde hun plassert en stol i gangen, også en stol der oppe, for da kunne hun liksom, da hadde hun mulighet til å sette seg ned, når hun ble sliten”. ” jeg kunne gjøre flere ting. Jeg kunne bestemme meg for å gjøre det og det, og da kunne jeg klare det”.

77 Trygghet hjemme og ute Deltema under denne modulen var for eks:
Trygghet i hjemmet: brann og fallforbygging Trygghet om vinteren Trygghet i samfunnet Eks. på aktiviteter i denne modulen: Dele ut en kort artikkel om fakta på eldreulykker. Deltagerne får se bilder på overhead av ulike rom i et hus, om hva som kan gjøres for å forebygge brann og fallulykker i hjemmet. Lage en liste over ting man selv kan gjøre for å forberede seg til vinteren. Trene på teknikk for å komme seg opp fra gulvet.

78 Deltagernes erfaringer
”hun (dvs gruppeleder) forkynte jo for alle sammen at jeg og Anna har ligget på gulvet og krabba i dag, he he”. ”for det å se de andre hadde hver sine plager, og liksom, alle ville hjelpe hverandre" ”man snakket om å falle, og det har jo jeg liksom tatt meg mer ad notam, for som han Kåre sa, han mente at det gjaldt å tenke seg om, og det var jo veldig å slå spikeren på hodet da”. Sitat 1 I programmet utførte de også en aktivitet der de skulle reise seg fra gulvet. Hun måtte snu seg slik at hun lå på alle fire, også skulle hun krabbe fremover til hun kom til et annet sted der hun kunne få tak og løfte seg opp. Etter at Anna hadde gjort denne aktiviteten hadde gruppelederen fremhevet hva hun hadde gjort. Anna sa at … Sitat 2 I fellesskapet fant Anna mulighet for støtte, og mulighet for å lære av andre deltagere. I gruppa støttet de hverandre. Hun sa.. Sitat3 ”. I gruppa lærte hun noe av de andre deltagerne: Hun sa:

79 Kostnader og aktivitet
Deltema under denne modulen var for eks: Holdninger ift bruk av penger ift aktivitetsvalg og muligheter Rettigheter Ordninger for pensjonister Eks. på aktiviteter i denne modulen: Lag en oversikt over billige tilbud /ordninger som finnes.

80 Transport og aktivitet
Deltema under denne modulen var for eks: TT-ordningen Offentlig transport Transport vinterstid Hjelpemidler (scooter) Eks. på aktiviteter i denne modulen: Rollespill ift hendelse på offentlig transport Utfylling av tt-kort søknad

81 Mat og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks:
Mat og aktivitet (herunder matlyst og favorittmat) Ernæring og energi Matlaging Eks. på aktiviteter i denne modulen: Kostholdssirkelen, (hvilke næringsstoffer gir oss energi?) Fylle ut ernæringssjekkliste. Lage salat av ulike typer grønnsaker, ost og skinke, fruktsalat Lage middag & prøve ut ulike hjelpemidler Vise og prøve forskjellige typer halvfabrikat produkter. Ut å spise på restaurant.

82 Helse gjennom aktivitet, fysisk- og mental aktivitet
Deltema under denne modulen var for eks: Stresshåndtering og avspenning/avslapning Den aktive kroppen: fysisk trening Aktivitet vinterstid Den aktive hjernen: mental aktivitet Eks. på aktiviteter i denne modulen: Lytte til CD om avspenning, eller guided imagery. Trimaktivitet med fysioterapeut Minnekort Scrabble Kims lek Lage et ark for ” hvordan man kan gjøre fysisk aktivitet til en del av de daglige gjøremålene?”

83 Deltagernes erfaringer
”da var jeg glad og fornøyd jeg, sliten kunne jeg være og. Jeg hadde brukt hodet som jeg egentlig hadde brukt bestandig.” ” jeg liker å bruke hodet, liker å tenke og finne løsninger, det har jeg, det er noe som ligger i den jobben jeg har hatt, men denne gruppen betydde veldig mye for meg, tror den betydde veldig mye for oss alle sammen”. ” jeg vil ikke bli så gammel og ufør så jeg havner på sykehjemmet sa jeg vet du, (…) jeg vil ikke bli så gammel og ufør, at jeg må ha hjelp til alt mulig”. Sitat 1 Nora likte seg også i gruppa fordi hun fikk brukt hodet. Hun sier:… Sitat 2 I gruppa følte Nora at hun fikk brukt hodet, og dette var noe som minnet henne om den jobben hun hadde hatt før. Hun sier:… Sitat 3 Fremover så frykter Nora at hun må på sykehjem, hun var redd for at hennes funksjon ville forfalle. Hun sa: …

84 Tid og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks:
Lineær tid og aktivitet Tid og aktivitet - årstider Milepæler Utviklingsteorier Eks. på aktiviteter i denne modulen: Ulike måter å tenke på tid ift mennesket ”det finnes en tid for alt” se på og analysere: Maleri av Munch-livets dans Eriksons 8 livsstadier Se videoen- Fiin aargang Lage en tidslinje der deltagerne setter på historiske og personlige merkedager.

85 Hjem, nærmiljø og aktivitet
Deltema under denne modulen var for eks: Hjemmet Tilrettelegging av hjemmet Omsorgsbolig Nærmiljøet Hjem og nærmiljø en hemmer eller fremmer for aktivitet? Eks. på aktiviteter i denne modulen: Skrive og tegne en skisse over drømmehjemmet og forklare hvorfor Lage skisse på hva de mener er viktig å ha i nærmiljøet sitt og forklare hvorfor. Omvisning i omsorgsleilighetene.

86 Aktivitetstilbud og tjenester
Deltema under denne modulen var for eks: Offentlige tilbud til eldre Tilbud og tjenester som deltagerne er interesserte i. Bydelsguiden Eks. på aktiviteter i denne modulen: Utdeling av bydelsguiden, gå sammen igjennom bydelsguiden. Lage en felles info guide ift tilbud som deltagerne kjente til og var fornøyde med. Aktivitetsmarked

87 Sosial kontakt og aktivitet
Deltema under denne modulen var for eks: Sosiale kontakter og aktivitet Arenaer for sosial kontakt Kommunikasjon og sosial kontakt Ensomhet og sorg- barn og barnebarns tid og aktivitet. Eks. på aktiviteter i denne modulen: Starte dagen med å kaste et garnnøste til hverandre og si en aktivitet man liker å gjøre sammen med andre Lage en oversikt over arenaer hvor man kan møte andre å gjøre aktiviteter sammen Rollespill ift kommunikasjon. Gjennomgang ift artikler om sorg og ensomhet.

88 Turer og utflukter Trygghetsavdelingen
Restaurant: ”Smia galleri og restaurant” Årvoll gård Bogstad gård Plantasjen Holmenkollen: Frognerseteren Lilloseter

89 KAPITTEL 7 : ERFARINGER FRA PROSJEKTET AKTIV HVERDAG OG
ENDRING AV LIVSSTIL 2006 OG 2007 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

90 Hvem er vi? Prosjektleder, spesialergoterapeut(spesialist) Ambulerende rehabiliteringsteam Ottestad Prosjektmedarbeider, spesialergoterapeut Munkvoll rehabiliteringssenter Pia Karlberg Hansson Prosjektmedarbeider,ergoterapeut Stavanger Universitetssykehus Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

91 LivsStilendringsprogram til ny målgruppe
Utviklet av ergoterapeuter i USA i forhold til eldre Basert på forebyggende ergoterapi med mål om å bedre: generell helse, livskvalitet, selvstendighet Metoden fokuserer på deltakelse i sosiale og meningsfulle aktiviteter Hvordan opplever personer med kognitive vansker etter hjerneskade HELSE, LIVSKVALITET, SELVSTENDIGHET? Hvordan er deltagelse i sosiale og meningsfulle aktiviteter? Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

92 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Mål for prosjektet ”Å støtte den enkelte i å finne personlige, meningsfulle og helsefremmende aktiviteter” Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

93 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Hvordan vi startet Prosjektsøknad til Stiftelsen Helse og Rehabilitering Kontrakt med 2 prosjektmedarbeidere Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

94 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Rekruttering Lokalaviser Fastleger Kommuneergoterapeuter Brukerorganisasjoner Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

95 Målgruppen og kriterier
Personer med kognitive problemer etter hjerneskade Alder 20 – 65 år Fra 2 år etter skade eller sykdom Strever med å fungere i hverdagen Ønsker å dele erfaringer med likemenn Ønsker å delta i et prosjekt i ca. 8 mnd, 2 t/uke Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

96 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Metode Behovsevaluering/fokusgruppe Kartlegging Gruppetilbud i 8 måneder Ukentlige møter - 2 timer Samtale og en aktivitet ut fra et tema. Individuell samtale/oppfølging ca. 2.hver måned, hjemmebesøk Evaluering Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

97 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Kartleggingsverktøy COPM WHOqOL SF-36 CIQ Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

98 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Tema Aktivitet og helse Identitet og aktivitet* Hjem, familie og aktivitet* Tid og aktivitet Sosial kontakt og aktivitet Aktivitetstilbud og tjenester Økonomi og aktivitet Helse gjennom aktivitet; fysisk og mental aktivitet Mat og aktivitet Trygghet, hjemme og ute Turer og utflukter Transport og aktivitet * Nye tema Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

99 Hvordan vi gjennomførte
Start gruppetilbud oktober 2006 Slutt gruppetilbud juni 2007 Brukt god tid til de første modulene Veksling mellom samtale i grupper, inneaktivitet, ut på tur, hjemmebesøk Kartlegging før gruppetilbudet startet, ved avlutningen, og en siste gang 4 mnd. etter Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

100 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Endringer etter 8 mnd. ”Likemannseffekten utrolig viktig.” ”Å være med i en strukturert gruppe, med en leder og et program som går over så lang tid, det er rehabilitering.” ”Jeg har fått mer tro på meg selv” ”Jeg er mer ærlig overfor meg selv. Later ikke lenger som om alt er som før. Det er lettere for andre å forstå hva jeg kan/ikke kan. ”Viktig med møter 1x/uka over tid og bo hjemme. Jeg kan ha mitt liv, komme hit, effekten er mye bedre. Måler er å gjøre mennesker uavhengig av helsevesenet, at de klarer seg selv”. Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

101 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson
Endringer etter 8 mnd. ” En annen deltager sa en gang at jeg ikke hadde akseptert min nye livssituasjon. Det var som et slag i ansiktet, men han hadde rett! Jeg jobber enda med det.” Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

102 Noen uttalelser fra deltagere
”Hvordan skal andre forstå mine utfordringer når jeg selv knapt nok forstår dem?” ”Det er ikke farlig å snakke om …her. Jeg vet at jeg blir forstått.” ”Dette er noe av det viktigste som skjer i mitt liv!” ”Omverden forstår ikke hvor sliten man kan bli uten tilsynelatende ha gjort noe.” Mye lettere å gjøre ting sammen med gruppen enn andre. Vi kan være oss selv. ”Gleder meg til å komme til gruppen og er fortsatt glad når jeg kommer hjem” Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

103 HVA VIDERE? Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

104 KAPITTEL 8 : ERFARINGER MED LIVSSTILSPROGRAM
PÅ EN ALLMENNPSYKIATRISK DAGAVDELING Kjell Inge Vestre

105 SUS, Rehabiliteringsklinikken, avd Lassa
Kjell Inge Vestre Spesialergoterapeut SUS, Rehabiliteringsklinikken, avd Lassa (jobbet tidligere på Solli Sykehus, Fana og Os DPS) / (sentralbord) Kjell Inge Vestre

106 RAMMER Allmennpsykiatrisk dagavdeling (Solli Sykehus, Fana & Os DPS)
Inngå i et eksisterende gruppetilbud Åpen gruppe 6 måneders varighet 1 time pr uke (1-3 timer ved aktivitetsutføring) Kjell Inge Vestre

107 OMFANG 49 deltakere ”Aktivitet i hverdagen” ”Hverdag og aktivitet”
35 fullført 6 måneders gruppetilbud 7 deltatt i over 3 måneder 7 deltatt i prosjektgruppe ”Aktivitet i hverdagen” 4 grupper a 6 måneder ”Hverdag og aktivitet” (pilot til prosjekt om fysisk aktivitet og kognitiv terapi) 1 gruppe i 12 uker 7 deltakere, stor forskjell i målt livskvalitet De som likte akt gr ”svært godt” økt QoLI 14,.. De som ikke likte akt.gr. så godt redusert 8,5 Kjell Inge Vestre

108 TEMA Valg av tema Verktøy til jobbing med tema
Utgangspunkt i manual (Mandel et.al, 1999) Tidligere erfaring med og kjennskap til gruppen Diskusjon med kolleger Tilbakemeldinger fra gruppen Verktøy til jobbing med tema Ark med spørsmål Kjell Inge Vestre

109 EKSEMPEL PÅ SPØRSMÅLSARK
TEMA 1 – Hva er aktivitet Hva legger du i begrepet aktivitet Hvilke aktiviteter fyller du dagene med? Hvilke aktiviteter er mest meningsfulle for deg i dag? Hva har du alltid hatt lyst til å gjøre? Kjell Inge Vestre

110 TILBAKEMELDINGER (1) FRA DELTAKERE Bra å lære om aktivitet
Ser på aktivitet på en annen måte/gir meg nye synsvinkler Får prøve ut forskjellige aktiviteter (gir tips, motivasjon og inspirasjon) Bra at fokuset ikke er på psykiske problemer Viktig å fokusere på de hverdagslige aktivitetene og deres betydning for min hverdag Kjell Inge Vestre

111 TILBAKEMELDINGER (2) FRA KOLLEGER Alternativ fokus
Aktivitet, ikke fokus på problemer og symptomer Fra innaktiv til aktiv, fra angst til ønske om aktivitet Deltakerne er friere i samtalene Temaene er mindre farlige i utgangspunktet Bidrar til større utbytte av de andre gruppetilbudene Kan dra erfaringer fra aktivitetene inn i andre grupper Fundament som passer overens med kognitiv terapi Gir terapeutene en utdypende forståelse av pasienten Ypperlig måte å observere og få frem ressurser Ergoterapeutens spesialkompetanse kommer tydelig frem Kjell Inge Vestre

112 TILBAKEMELDINGER (3) FORSLAG TIL FORBEDRINGER (fra deltakerne)
Mål og mening med hvert tema (og hver time) må bli tydeligere Ønsker å gjøre mer Mer individuelt fokus Tilpasse gruppen der den er Mer forslag til aktiviteter gruppen kan prøve ut Kjell Inge Vestre