Universell utforming En ny utfordring for kommunal planlegging

Presentasjon om: "Universell utforming En ny utfordring for kommunal planlegging"— Utskrift av presentasjonen:

1 Universell utforming En ny utfordring for kommunal planlegging
Litt om begrepet universell utforming uu i ny plan- og bygningslov miljøer som kan gi råd og veiledning om uu

2 Universell utforming angår både mennesker og det menneskeskapte miljøet
Uu handler om menneskers møte med de omgivelser som er resultat av planlegging og utbygging de fysiske rammene rundt menneskers liv – i arbeid og i fritid Uu angår alle – ikke bare noen få med spesielle behov

3 Det normale er forskjellene
Vi må planlegge for mangfoldet av mennesker 700 – har en eller annen varig funksjonsnedsettelse eller har det over lengre tid. Eldre er spesielt utsatt over dårlig tilrettelegging. Eldre gruppen er stekt voksende, er mer aktive (samfunnsdeltakelse, reising, turisme), stiller større krav. Bedre samfunnsøkonomi og privatøkonomi: Større krav og forventninger til kvalitet i det offentlige rom, estetikk og funksjonalitet, og til boliger og service. Minsker avstanden mellom forestillinger om kostbar tilrettelegging og nødvendig kvalitetsheving i byggeri og område utforming. Vanetenkning og kategorisering Bevegelseshemmede (ikke bare rullestolsbrukere), Synshemmede (ikke bare blinde, men også blending, svake kontraster, dårlig lys, fysisk arbeidsmiljø) Eksempel: den gjennomsiktige glassdøren og det gjennomsiktige sidefeltet Hørselshemmede (ikke bare døve, men også støyutsatte, ulik hørsel, fysisk arbeidsmiljø) Forståelsesproblemer (fra demens til lett dysleksi) Eksempel: Forvirrende gatebilde, løsfotreklamer, lysende og blinkende skilt Miljøhemning (ikke bare allergikere, men også astmatikere, lungesyke, nedsatt immunforsvar, skadelige stoffer, fysiks arbeidsmiljø) Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universal Design The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA Universell utforming. Statens råd for funksjonshemmede 1997 Universal Design / User Oriented Design / Design for all / Inclusive design / Design för alla / Design for alle Universell utforming (SRFF 1997) - God og bærekraftig definisjon som passet norske forhold - Reflektere den internasjonale forståelsen av ideologien Definisjon som allerede er lagt til grunn i lovverk – innenfor høyere utdanning. 3

4 Begrepet universell utforming – To måter å forstå og bruke dette på
Normativt (formålsparagrafen i ny PBL) noe å strebe mot, stadig mer inkludering stimulere innovasjon Rettslig norm (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) en standard å prøve en rettighet mot Mer om begrepet i T-1468 B/E.

5 Universell utforming nedfelt i Norges strategi for bærekraftig utvikling
Regjeringen vil at alle produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning om mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming Strategi – publisert som del av Nasjonalbudsjettet 2008, side 70 Bærekraftig og sosial utvikling (FIN)

6 Universell utforming som strategi nedfelt i formålsparagrafen i ny PBL
I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr bl.a. at like muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Se planlegging.no

7 Universell utforming i ny PBL
Gir muligheter for regionale og lokale myndigheter til å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv. Universell utforming angår: bolig, oppvekstmiljø, utdanning, arbeid, fritid, mobilitet, kommunikasjon m.v.

8 Universell utforming gir merverdi og er et godt salgsargument
Universell utforming gir økt kvalitet til gater, parker, friluftsområder bygninger for offentlig og privat service transport Universell utforming er en framtidsrettet strategi for kommunene når det gjelder stedsutvikling næringsutvikling

9 Hele plansystemet kan tas i bruk
Kommunene kan formulere politikk for universell utforming og sette seg mål gjennom planstrategi kommuneplanens samfunnsdel Kommunene kan gi begrepet universell utforming konkret planinnhold gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan Se temaveileder Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven (Plandelen)

10 Byggesaksdelen av PBL er gjennomføringsredskapet
Ny teknisk forskrift setter en minstestandard som samtidig gir grunnlaget for vurdering av diskriminering i forhold til pålegg om universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. NB kommunen kan både som planmyndighet og som eier av bygg og uteområder sette seg høyere mål enn minstekravene – jfr. §

11 Mange kommuner har erfaringer som de gjerne deler med andre
17 kommuner med ulike forutsetninger har forankret universell utforming som strategi i overordnede planer gjennomført tiltak som angår sentrumsutvikling, transport, tilgjengelighet til og i offentlige bygninger, friluftsområder og kulturminner. gjort erfaringer med mange typer opplegg for kompetanseoppbygging internt i kommunen og utvikling av verktøy for kommunens arbeid Mer om dette i rapporten T

12 Noen felles erfaringer og råd til andre kommuner
Se mulighetene og de spennende utfordringene Støtt opp under ”ildsjelene” Organisering på tvers er nøkkel til suksess Bruk pågående prosesser og prosjekter PBL den beste arena for politisk forankring Politisk forankring nødvendig men ikke nok – finn et konkret demonstrasjonsprosjekt Kompetansebygging – en kontinuerlig og langsiktig prosess Gode råd er ikke dyre! – erfaringskompetansen hos råd og brukerorganisasjoner øker kvaliteten Lær av andre og del egne erfaringer

13 Delprosjekter – pilotkommuner sammen med nasjonalt kompetansemiljø
Gode råd er ikke dyre – samarbeid mellom råd for funksjonshemmede og kommunen (H-dir/Deltasenteret) Universell utforming og reguleringsbestemmelser (Norsk kommunalteknisk forening) Universell utforming – Kommunalt samarbeid med eksterne aktører (Statens bygningstekniske etat) Universell utforming – Drift og vedlikehold av veger og uteområder (Norsk kommunalteknisk forening) Universell utforming i kulturminner og kulturmiljøer (under arbeid med Trondheim kommune som motor)

14 Nasjonale kompetansemiljøer – med nettsteder om universell utforming
Helsedirektoratet/Deltasenteret, Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Statsbygg, Statens kartverk, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Statens råd for likestilling av funksjonshemmede,

15 Kommunene i ny handlingsplan for universell utforming (2009 – 2013)
Fylkene utfordres og minnes om sitt veiledningsansvar overfor kommunene (fm og fk) Noen pilotfylker vil jobbe ekstra med uu (14 har søkt, 4 – 6 blir valgt ut i 2009) Ressurskommuner vil bistå andre kommuner (14 kommuner av de 17 pilotene vil påta seg en slik rolle) Disse er: Nettverk Nord (Tromsø og Sortland), Verdal, Trondheim, Stord, Time/Klepp, Kristiansand, Risør, Porsgrunn, Gjøvik/Vestre Toten, Eidskog, Ullensaker.

16 Ressurskommunenes rolle
Forbilde Kristiansand og erfaringene som ressurskommune i perioden Ta i mot, legge til rette møter/befaringer for interesserte kommuner. Samarbeide med/stå til disposisjonen for pilotfylkene. Bidra til innhold i og gjennomføring av fylkenes prosjektplaner.

17 Ressurskommunene og pilotfylkene i forhold til ”Livskraftige kommuner”
Pilotfylkenes aktiviteter skal i utgangspunktet omfatte alle fylkets kommuner – fylkene bør oppmuntres til å finne ut om det er LK-nettverk i fylket som ønsker uu-oppfølging Ressurskommunene Står til disposisjon for/delta på nettverkssamlinger i LK der uu tas opp som tema Tar i mot besøk fra enkeltkommuner eller nettverk i LK Mentor-rolle for spesielt interesserte kommuner kan være en mulighet, men dette må drøftes nærmere/avtales spesielt

18 Ressurskommunene – Kontaktinformasjon (1)
Nettverk Nord: Raina Kristensen, tlf Verdal: Brit Alvhild Haugan, tlf Trondheim: Solveig Dale, tlf Stord: Astrid Larsen, tlf Time/Klepp: Anne Reidun Garpestad, tlf Kristiansand: Elin Buli Aabel, tlf Fra : Jorann Tørnkvist,

19 Ressurskommunene – Kontaktinformasjon (2)
Risør:Johnny Hommefoss, tlf Porsgrunn: Kjersti Berg, tlf Gjøvik/Vestre Toten: Hans Petter Olsen, Eidskog: Wenche Lindberg, tlf Ullensaker: Ingrid Øvsteng Rindal, tlf

20 Nasjonalt nettsted for universell utforming
Bruk Her finner du Lenker til nyttige publikasjoner som T-1468 og T-1472 Lenker til myndigheter og nasjonale kompetansemiljøer Nyheter om det som skjer på feltet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Du kan abonnere på nyhetsbrev

21 Noen ekstra foiler –

22 Deltakelse - Være sammen med andre der det skjer noe
Departementet har ved utformingen av bestemmelsen, og vurderingen av de mange forskjellige syn og interesser som må tas i den sammenheng, lagt vekt på at mange høringsinstanser støtter Bygningslovutvalgets syn om at bestemmelsen bør være overordnet, kortfattet og konsis samtidig som den angir de viktigste prinsippene om lovens formål og de mest sentrale og nye hensyn som skal vektlegges særskilt. Loven skal for det første være en lov om bred samfunnsplanlegging som også omfatter arealplanlegging og arealstyring. Videre skal loven omfatte systemet for søknad og godkjenning av tiltak i form av bygninger, anlegg, arealbruk, opprettelse av eiendom mv. Lovens formålbestemmelse er etter departementets lovforslag også en overordnet angivelse av lovens saklige virkeområde sammen med bestemmelsen om oppgaver og hensyn i planleggingen. Innholdsmessig videreføres gjeldende formål i den nye bestemmelsen, samtidig som noen nye hensyn og funksjoner blir nevnt uttrykkelig eller gjort tydeligere. Loven skal være et grunnlag for å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven har et vidt virkeområde og siktemål, og det er grunnleggende at samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling skal bygge på et bredt bærekraftperspektiv. Forslaget til formålsbestemmelse gjør det også klart at planlegging etter loven fortsatt skal være et virkemiddel for å bidra til samordning av forskjellige myndigheters oppgaver, og dessuten gi et beslutningsgrunnlag for både bruk og vern av arealer og andre ressurser. Samtidig sies nå uttrykkelig at byggesaksbehandling skal sikre at tiltak som settes i verk blir i samsvar med de reglene som er gitt i og i medhold av loven. Det vil si at loven gjør det klart at byggesaksbehandlingen også er et virkemiddel for å følge opp og sikre gjennomføringen av vedtatte arealplaner. Åpenhet, informasjon og deltakelse er viktig av hensyn til rettssikkerheten for den enkelte. Det er synliggjort i loven at langsiktige og helhetlige løsninger skal legges til grunn for avveininger, og at de forventede konsekvensene av valg som gjøres gjennom planen både skal vurderes og beskrives. Dette er viktig for å sikre åpenhet, informasjon og kvalitativt gode planprosesser og planer. Det er også viktig for å kunne dokumentere, begrunne og etterprøve de beslutninger som treffes i medhold av loven. Både Planlovutvalget, Bygningslovutvalget og Syseutvalget har i sine lovutredninger på noe forskjellig måte gått inn for at den nye loven skal løfte fram hensynet til tilgjengelighet for alle og universell utforming av omgivelsene. Strategien universell utforming skal være overordnet fastlagt i lovens formål og skal inngå både i samfunnsplanleggingen, arealdisponeringen og i behandlingen av de enkelte byggetiltak. Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og utformingen av samfunn og omgivelser med sikte på at nye generasjoner skal få tjenlige livs- og utviklingsmuligheter er helt grunnleggende, og videreføres i formålsbestemmelsen. Også hensynet til estetisk god utforming av arealer, bygninger og miljø går fortsatt fram av loven, siden dette er hensyn som over tid har grunnleggende betydning for utformingen av et kvalitativt godt og bærekraftig samfunn.

23 Friluftsliv – livskvalitet og helse

24 Universell utforming - en kvalitet ved stedsforming

25 Universell utforming – en god forretningside

26 Strategier for universell utforming i eksisterende områder
Områdemodell Definerte områder etter demografiske kriterier Kommunal planlegging. Knutepunktmodell Reiseknutepunkter obg sentrale områder med et tyngdepunkt av offentlig og privat sørvis. Reisekjedemodell Infrastrukturbasert. Transportmidler, reiseveg og tilknytninger. Nasjonale og regionale virkemidler. (NTP) Kategorimodellen Bygningskategoriutvalg. Forskrifter til PBL. Kommunal planlegging

27 UU-soner i byer – område/knutepunkt
Trondheim Stavanger Drammen Skien Notodden MD arbeidet flere år med enkeltprosjekter vedr. UU i by – men behov for å sette prosjektene inn i en helhet UU-sentrumsone: område med god tilgjengelighet for alle, tilknyttet kollektivsystem, lett og trygt å gå og sykle, lettfattet informasjon, belysning, ledelinjer Pilotprosjekter i 5 byer for å prøve ut nye løsninger, virkemidler og arbeidsformer bl.a. Trondheim og Stavanger God politisk forankring organisasjoner deltar partnerskap off-privat MD bidrar til nettverks- bygging og formidling 27

28 Universell utforming og bærekraftig utvikling
Idebanken har drøftet denne sammenhengen i rapporten ”Universell utforming og bærekraftig utvikling – to tanker tar tak” (januar 2006) Den finnes på nettet,