Pedagogisk bruk av ny teknologi

Presentasjon om: "Pedagogisk bruk av ny teknologi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pedagogisk bruk av ny teknologi
noen tilbakeblikk IKT for lærere Geir Haugsbakk

2 Historiske lærdommer Setter dagens utfordringer i perspektiv
Viser at ”ting tar tid” Eksempel: Helpdesk i middelalderen

3 Historiske lærdommer Bruk av ny teknologi undervisning er mye forskjellig – avhengig av sammenhengen Oppfatningene har endret seg Lærerens pedagogiske vurderinger er avgjørende

4 Innhold Didaktikk og teknologi – historisk
Pedagogisk bruk av ny teknologi – ulike faser Lærerens posisjon Behov for en alternativ tilnærming

5 Didaktikk og teknologi - en lang historie
Undervisningsteknologi på og 60-tallet Bildemedier i skolen fra og 30-tallet Teknologi som del av hele skolehistorien Teknologi som system av praktisk kunnskap

6 Pedagogisk bruk av nye teknologi – tre faser
Undervisningsteknologi og undervisningsmaskiner PCer og interaktive løsninger Internett og ”Learning Management”-systemer

7 Undervisningsteknologi
Tekniske hjelpemidler og systemtenkning ”Stimulus-respons” - drill ”Industrialisering” av undervisning Politisk støtte Sterk kritikk fra pedagoger

8 Undervisningsteknologi
B.F. Skinner frontfigur fra 1950-tallet Begrepet ”teaching machines” knyttes også til hans navn

9 PCer og interaktive løsninger
Gjennombrudd fra 1980-tallet Eleven som aktiv i konstruksjonen av egen kunnskap Læringsperspektiver i sentrum Piaget og konstruktivisme som læringsteoretisk grunnlag

10 PCer og interaktive løsninger
Seymour Papert en pioner Piaget-elev Barna skal styre teknologien Utviklet åpne læringsmiljøer

11 Internett og ”Learning Management”-systemer
Mellommenneskelig kommunikasjon i sentrum Fokus på læring som del av en sosial og kulturell sammenheng Samarbeidslæring LMS ved de fleste skoler Web 2.0 – sosiale medier/verktøy

12 Internett og ”Learning Managemen”-systemer
Læringsteoretisk utgangspunkt i Lev Vygotsky Betegnes ofte sosial-konstruktivisme

13 Koschmanns paradigmer
CAI - Computer Assisted Instruction ITS - Intelligent Tutoring Systems ”Logo as latin” CSCL - Computer Supported Collaborative Learning

14 Ludvigsens klasserom Det tradisjonelle klasserommet
Det konstruktivistiske klasserommet Klasserommet som læringsfellesskap

15 Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom
Klasserommet som læringsfellesskap Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Formidling av informasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje PC som ressurs: drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet

16 Faser – kritiske blikk Bygger på forestillinger om stadig høyere nivåer Teknologifokusert Læreren og undervisningsperspektivene blir stadig mer uklare

17 Interaktivitet ”The point of these new instructional forms is to make the learner active, rather than allow them to be a passive recipient of knowledge.” (Laurillard 1987, p. 12).

18 LMS – et eksempel Classfronter > Fleksibel nettbasert læring
Classfronter > Fleksibel nettbasert læring Classfronter er et ypperlig rammeverk for nettbasert læring. Classfronter er effektivt og fleksibelt fordi læringen skjer på kursdeltakerens premisser.

19 Fokus på læring ”Classfronter fokuserer på læring fremfor
undervisning. Dette åpner i større grad for individuell læring på kursdeltakers premisser.”

20 Analyserte dokumenter
Mønsterplanen for grunnskolen: M87 (KUD 1987) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF 1996) - Læreplanverket til kunnskapsløftet (KD 2006) Stortingsmelding nr. 39 ( ): Datateknologi i skolen (KUD 1984) Stortingsmelding nr. 24 ( ): Om informasjonsteknologi i utdanningen (KUF 1994) Program for digital kompetanse (UFD 2004a)

21 Undervisningshjelpemiddel - læringsverktøy

22 Læremiddel – en parallell utvikling

23 Hovedtrekk Fra ”undervisningshjelpemiddel” til ”verktøy” for ”læring”.
Undervisningshjelpemiddel - del av lærerens repertoar, lærerstyring, nyanserte vurderinger av teknologien og på undervisningssystemets premisser. Verktøy- elevers læringsaktiviteter, elevstyring. Lærernes rolle uklar, høyt generaliseringsnivå. Læringsbegrepet – forestillinger om et nytt samfunn. Teknologiperspektivene – tradisjonelle forestillinger. ”Læringsverktøy som ”retorisk kobling”.

24 Fra undervisning til læring

25 Læring - undervisning

26 Undervisning, læring, opplæring, utdanning I

27 Undervisning, læring, opplæring, utdanning II

28 Læreren mindre synlig

29 Fra aktiv til passiv Læreren som premissleverandør i S84
Læreren som mottaker i S94 og H04

30 Fra leder til del av arbeidsfellesskap
Læreren som leder og autoritet før L97 Læreren som samarbeidspartner i L97 Læreren lite synlig i LK06

31 Hovedtrekk ”Opplæring” og ”utdanning” fortrenger ”undervisning” og ”læring” som dominerende begreper. Gir mer distanserte perspektiver på forholdet lærer-elev. Opplæring – tvetydighet m.h.t. ansvarsforhold – lærerens forhold til teknologien blir uklar. Utdanning – ny teknologi innen utdanningssystemet del av overordnede, nasjonale planer for teknologisatsing.

32 Didaktiske vurderinger – fra bredde til marginalisering
Skillet er markert fra 80- til 90-tallet. 80-tallet – bred presentasjon av datateknologiens muligheter og begrensninger og et anliggende for lærerne. 90-tallet – de didaktiske vurderingene nedprioriteres, begrepsbruk og argumentasjon generaliseres, teknologiens allmenne relevans framheves, markerte skiller mellom gammelt og nytt, lærerposisjonen mer utydelig, teknologien som nøytralt og autonomt felt som ikke diskuteres.

33 Universelle begrepskategorier
”IKT er et læringsverktøy for å styrke utdanningens kvalitet, skape gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet” (H04: 15). ”(…)eit innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må setje digital kompetanse på dagsordenen” (H04: 13).

34 Konklusjoner Glimt av læringssamfunnet – industrisamfunnets briller
Innenfra- til utenfraperspektiver Behov for en alternativ tilnærming