1 UiS 13.10.2009 Utfordringer for UH-sektoren: Neddimensjonering og sammenslåing, eller nye, mer offensive grep? Elin Nesje Vestli Rektor, prof. i tysk.

Presentasjon om: "1 UiS 13.10.2009 Utfordringer for UH-sektoren: Neddimensjonering og sammenslåing, eller nye, mer offensive grep? Elin Nesje Vestli Rektor, prof. i tysk."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 UiS 13.10.2009 Utfordringer for UH-sektoren: Neddimensjonering og sammenslåing, eller nye, mer offensive grep? Elin Nesje Vestli Rektor, prof. i tysk litteratur Høgskolen i Østfold

2 2 Disposisjon 1)Hva skjer i skolen? 2)Hva skjer i UH-sektoren? 3)Neddimensjonering 4)Sammenslåing – eller kanskje heller SAK? 5)Nye og mer offensive grep 6)„Småfag“ i humaniora 7)Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga?

3 3 1. Hva skjer i skolen? •En generell nedgang i antall elever som velger fremmedspråk •Redusert tilbud på mange skoler, noe som betyr at ikke alle elever som ønsker språk får et tilbud om dette. Disse er dermed langt på vei utelukka fra senere språkstudier. •Fra tilvalgsfag via et kort håp om obligatorisk 2. fremmedspråk til dagens situasjon hvor fremmedspråk konkurrerer med fordypning norsk/engelsk/samisk •Ekstrapoeng for programfag fremmedspråk ved opptak til høyere utdanning til studieåret 2011/12. Men elever som velger programområde realfag vil lettere ende opp med en kombinasjon som gir bedre uttelling enn fremmedspråk. •St. melding 44: forslag om det nye arbeidslivsfaget som et alternativ til fremmedspråk, norsk/samisk og engelsk fordypning. Men „Departementet vil understreke at det er et mål at flest mulig skal velge 2. fremmedspråk.“ (St. meld. Nr. 44, Utdanningslinja, s. 26) •Hvor mye bedre har situasjonen i skolen egentlig blitt for fremmedspråk ?

4 4 2. Hva skjer i UH-sektoren? •Fag som sliter med rekruttering og rammebetingelser i skoleverket har sjelden gode vekstvilkår i UH-sektoren. •Rekrutteringssvikten har allerede ført til nedbygging i UH-sektoren. Uten klare utdanningspolitiske signaler som gir håp om en positiv utvikling innen nærmeste framtid, fryktes ytterligere nedbygging. •Varierende signaler om språkfag i skolen og om betydningen av fremmedspråk (tysk og fransk) vanskeliggjør rekruttering til lærerutdanning/lektorprogram og rekruttering til språkfag som ulike former for støttefag. •Utdanningsløpets ’næringskjede’ (skole - høyere utdanning - samfunnet) er inne i en negativ sirkel. Hvordan kan vi best samarbeide for at denne brytes?

5 5 2. Hva skjer i UH-sektoren (2)? •Budsjettstyring. Ut fra dagens resultatbaserte budsjettmodell er „små og utsatte fag“, som f.eks. tysk og fransk, sjelden god butikk for institusjonene. •Ønsker om stordriftsfordeler betyr at risikoen for at særlig påbygningsemner ikke settes i gang pga. få søkere til stede. •Periodisering brukes som tiltak, noe som igjen kan føre til rekrutteringsproblemer som følge av usikkerhet om studietilbudet settes i gang. •Lav risikolyst mht å sette i gang nye emner og nye studietilbud, noe som igjen kan føre til forvitring. •De statlige styringssignalene om at språkfag er prioritert er svake i forhold til realfag.

6 6 3. Neddimensjonering •Rekrutteringssvikten har allerede ført til nedbygging i UH-sektoren. Uten klare utdanningspolitiske signaler som gir håp om en positiv utvikling innen nærmeste framtid, fryktes en ytterligere nedbygging. •Kompetanse forsvinner. •Redusert FoU-innsats. •Rekruttering uteblir. •Personalpolitiske konsekvenser.

7 7 3. Neddimensjonering (2) •Utdanningstilbud –legges ned –periodiseres –ny studieutvikling uteblir •Fagmiljøer –Ledige stillinger forblir ubesatt •skjevdimensjonering –Slitasje på personalet –Omskolering –Oppsigelser •Kompetanse forsvinner

8 8 4. Sammenslåing – eller kanskje heller SAK? •Ingen eksempler på direkte sammenslåinger av parallelle fagmiljøer ved to eller flere institusjoner. •Fra faginstitutter til storinstitutter. Stordriftsfordeler, tverrfaglig/tverrspråklig samarbeid, mulighet til å utvikle nye emner og nye inngangsporter til språkfagene. Men har vi vært flinke nok til å utnytte mulighetene? •Nasjonale samarbeidsprosjekter: PROFFT. •KDs SAK: samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon: en mulighet også for språkfagene/tysk og fransk? Kan SAK være et nytt og offensivt grep?

9 9 5. Nye og mer offensive grep •Videreutvikling av utdanningene, både lokalt og i samarbeid: –Ny lærerutdanning –Videreutvikling av e-læring, IKT-basert språkundervisning, fjernstudier –Tverrfaglighet/tverrspråklighet/flerspråklighet: utnytte potensialet som ligger i samarbeid på tvers av språk- og faggrenser –Internasjonalisering –Studieutvikling i samarbeid med andre institusjoner, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, med fokus på utradisjonelle tilnærminger og kombinasjoner –FoU

10 10 6. „Småfag“ i humaniora •Språkfag fins både ved universiteter og høgskoler. Dette kommer ikke fram i notatet fra Nasjonalt fakultetsmøte for historisk-filosfiske fag. •Språkfagporteføljen i norsk UH-sektor, uavhengig av institusjonskategori, –er ganske homogen, –utdanner langt på vei til samme avtakere, –har lange og gode tradisjoner for tett samarbeid både innafor studier, etter- og videreutdanning, sensurvirksomhet, generell faglig utviklingsarbeid, forskning og publisering. –Diskusjonen om "hvordan sikre en rimelig nasjonal beredskap" (s. 2) bør, for språkfagenes vedkommende, føres på tvers av institusjonsgrenser. –I en tid hvor institusjonskategori ikke er statisk, må en framtidsretta utviklings- og dimensjoneringsdiskusjon ha et faglig utgangspunkt, ikke institusjonskategori.

11 11 7. Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga? •Hvem tar ansvaret for å opprettholde kompetanse og fagmiljø? Kan man forlange at den enkelte høgskole eller det enkelte universitet tar dette ansvaret? Eller må ansvaret plasseres nasjonalt? •Hva kan institusjonene gjøre? •Hva kan Kunnskapsdepartementet gjøre?

12 12 7. Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga (2)? •Hva kan institusjonene gjøre? –Stå for faglige avgjørelser og være garantist for faglig kvalitet –Men dette må balanseres mot institusjonens økonomiske rammebetingelser –Samarbeid (SAK) istf. konkurranse –Samarbeid på tvers av institusjons- og institusjonstypegrenser –Gå nye veier for faglig utvikling, både studieporgrammer og forskning, bl.a. •ny pedagogikk •samarbeid på tvers av fag- og språkgrenser •satse på å komme inn i ny lærerutdanning •utvikle nye etter- og videreutdanningstilbud tilpassa norsk skolehverdag og et moderne arbeidsliv •integrere fagene sterkere i internasjonaliseringsarbeidet •styrke forskningsinnsatsen •være mer synlige som formidlere (en positiv holdning istf. medias tradisjonelle elendighetsbeskrivelser)

13 13 7. Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga (3)? •Hva kan Kunnskapsdepartementet gjøre? –Statlige styringssignaler om at språkfag er prioritert –Nasjonale insentiver, f.eks. •I en overgangsfase vurdere støtte til forkurs/innføringskurs for å gi studenter som ikke har hatt språk i skolen mulighet til å studere språk •Fortsatt satsing på etter- og videreutdanningskurs for lærere. •Økt fokus på formell kompetanseheving og målspråkpraksis •Styrke profesjonsretta forskning på fremmedspråklæring •Gjøre det tydelig at språkfag skal ha en plass i ny lærerutdanningen –Realfagssatsinga viser at de politiske myndigheter tar nasjonalt ansvar for utsatte fagområder som innebærer viktig kompetanse for samfunnet. Vi trenger tilsvarende statlige signaler og insentiver for fremmedspråk. Behovet for tysk- og franskkunnskaper også i framtida må kommuniseres klart fra departementets side og følges opp med politisk handling.