1 Nordisk Statistikermøde København, 11.-13. august 2010 Tema 2: Nye datamuligheter Elektroniske dagbøker i den norske Forbruksundersøkelsen Ved Bjørn.

Presentasjon om: "1 Nordisk Statistikermøde København, 11.-13. august 2010 Tema 2: Nye datamuligheter Elektroniske dagbøker i den norske Forbruksundersøkelsen Ved Bjørn."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Nordisk Statistikermøde København, 11.-13. august 2010 Tema 2: Nye datamuligheter Elektroniske dagbøker i den norske Forbruksundersøkelsen Ved Bjørn Are Holth og Gustav Haraldsen Statistisk sentralbyrå, Norge

2 Bakgrunn: Ny Forbruksundersøkelse i 2012 • Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført årlige kontinuerlige forbruksundersøkelser siden 1974. Siste produksjonsår var 2009. • Fra 2012 - ny forbruksundersøkelse –med intervall – hvert 3. år (ev hvert 4. eller 5. år). • Ulike endringer i undersøkelsens design vurderes for å øke kvaliteten på innsamlet data. • Elektroniske dagbøker som supplement/erstatning for papirdagbok, er en mulig vei å gå for å øke kvaliteten. • Vil elektroniske dagbøker adressere de utfordringer vi har med undersøkelsen?

3 Først litt om Forbruksundersøkelsen • Leverer en detaljert oversikt over husholdningenes forbruk • Kartlegger forbruket i forskjellige grupper av husholdninger. –Husholdningstype (bor alene eller sammen, barn eller ikke barn …), Yrkesstatus, alder, Inntekt, bosted osv. Gammelt design: • Utvalg: 2200 husholdninger pr. år • Hver husholdning deltar i 14 dager

4 Utfordringer i Forbruksundersøkelsen • Høy oppgavebyrde! • Representativitet • Målefeil

5 Innledningsintervju. Face to face, men også noen intervju på telefon Dagbok Avslutningsintervju. Face to face eller telefon. Intervjuer henter dagbok Deltar? Drop out Ja Nei Figur 1. Oversikt over datafangstprosessen 1 2 3

6 Svarprosenter i Forbruksundersøkelsen, 1984 – 2009.

7 Tabell 1. Bruttoutvalg og nettoutvalg fordelt på alder og antall personer i husholdningen. I prosent (N i parentes). BruttoutvalgNettoutvalg Differanse netto – brutto I alt 100,0 Alder hovedperson 19 – 29 år 7,8 (172)5,6 (69)-2,3 30 – 39 år 21,0 (461)20,1 (250)-0,8 40 – 49 år 27,1 (595)28,3 (352)1,3 50 – 59 år 19,9 (437)20,7 (257)0,8 60 - 69 år 15,2 (335)15,9 (198)0,7 70 år og eldre 9,0 (198)9,3 (116)0,3 Antall personer i husholdningen 1 person26,5 (582)15,0 (188)-11,5 2 personer25,5 (561)29,4 (368)3,9 3-4 personer35,3 (776)40,6 (509)5,3 Over 5 personer12,8 (281)15,0 (188)2,2 Antall husholdninger 21981242

8 Hvordan? DEL 2 DEL 1 Føringsdagbok Elektronisk føring Mobiltlf. Smartkort RFID QR-kode SSB Husholdningen Butikk

9 DEL 2 DEL 1 Føringsdagbok Elektronisk føring Mobiltlf. Smartkort RFID QR-kode SSB Husholdningen Butikk

10

11

12

13

14

15 Elektroniske dagbøker - representativitet Vil et tilbud om elektroniske dagbøker som supplement til papirdagbok… • øke svarprosenten? –Svar: Mye tyder på det motsatte: Dillman et al 2009. Fra 1 – 9 prosent reduksjon i svarprosent. • redusere skjevhet? –Svar: også negativt. Fare for at web rekrutterer flere med høy utdanning og inntekt. Haraldsen 2010 • Mulig løsning: Tilbudet om web-dagbok gis først – ved behov gis andre muligheter for rapportering: papir, intervjuerassistanse osv. Helhetlig datafangststrategi!

16 Elektroniske dagbøker - målefeil • Utfylling av dagbok for alle utgifter i 14 dager er krevende både mht tiden det tar å fylle ut og vanskelighetsgraden • Kan elektronisk dagbok hjelpe på dette? –Ja, det tror vi: –Opplevd oppgavebyrde kan reduseres – dagboka gjøres mer interessant og kan framstå som enklere å fylle ut – intervjuer hjelper til her –Legge inn funksjonalitet som muliggjør sammenlikning av eget forbruk med andres –Funksjonaliteten i en elektronisk dagbok øker også presisjonen i rapporteringen  orientering om utfylling ”der den trengs”  gjennom dynamiske og visuelle virkemidler lede respondenten gjennom utfyllingen  feilmeldinger og kontroller bør benyttes med måte  Autosøk i kodelister – vi er usikre på hvor langt vi skal gå…?

17 Instrumenteffekter ved flermetodedesign? • Absolutt trolig at instrumentet (web vs papir) vil påvirke svarene – også intensjonen…! • ”Instrumenteffekter kan ikke avskaffes, bare kontrolleres” (Weisberg 2005, s25-28).

18 Takk for oppmerksomheten!

19 Elektronisk datafangst - smartkortsporet

20 DEL 2 DEL 1 Føringsdagbok Elektronisk føring Mobiltlf. Smartkort RFID QR-kode SSB Husholdningen Butikk

21 21 Del 2 Kartlegging av ulike muligheter for å innhente detaljerte data fra butikkene

22 • Når man handler blir alle varer man kjøper, med pris og mengde, registrert i kassasystemet • Er det mulig å få tak i disse dataene uten å gå veien om føringsheftene?

23 Har vurdert • Bankenes betalingssentral (BBS) • Mobiltelefon • Quick Response-kode (QR-kode) • Radiofrekvensidentifikasjon (RFID)

24 DEL 2 DEL 1 Føringsdagbok Elektronisk føring Mobiltlf. Smartkort RFID QR-kode SSB Husholdningen Butikk

25 25 Smartkort – framtidas nøkkel til varedata fra butikk?

26 Slik kan SSB få tak i detaljerte varedata Hvordan? Løsning Hva skal til? • Detaljerte varedata sendes over Internett til SSB-server hver gang oppgavegiver handler

27 Hvordan? Løsning Hva skal til? • Deltakerne utstyres med smartkort (ID) • Tilpasninger i betalingsterminalene • Tilpasninger i kassesystemene

28 Forutsetninger Hvordan? • BBS må tillate det og prioritere det • Butikkene må tillate det • Kassesystemleverandørene må tilrettelegge Løsning Hva skal til?

29 Skisse av løsningen Kort-terminal Kassesystem SSB 1) Kassesystem ber om kortdata fra terminal 2) Kunde setter inn kort 3) Kortdata sendes til kassesystem (ID) 4) Detaljerte varekjøpdata sendes til SSB 2 1 3 4 4