Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Elisabeth Wigaard Monica Stolen Dønnum

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Elisabeth Wigaard Monica Stolen Dønnum"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykisk helse, sårbarhet og hverdagstrøbbel ved utviklingshemming/ autisme
Elisabeth Wigaard Monica Stolen Dønnum Psykologspesialist klinisk nevropsykologi vernepleier m mastergrad Regionalt senter for utviklingshemmede VVHF

2 Noen ganger blir det bare for mye……

3 Kognitiv overbelastning
Et utrykk for at hjernen er veldig sliten eller helt utslitt Kan skje for eksempel hvis man over tid og ofte utfører mange oppgaver som er krevende Kan til en viss grad sammenlignes med overtrening

4 Kognitiv overbelastning
Personer med utviklingshemming og autisme er sårbare for kognitiv overbelastning Mange vanlige oppgaver og situasjoner er krevende Oppgaver og situasjoner som møter alle folk OFTE Oppgaver andre ”bare gjør” eller situasjoner andre bare forstår ”av seg selv” uten å bruke bevisst tankekraft Oppgaver som fortsetter å være krevende, selv om en har gjort det mange ganger før

5 Kognitiv overbelastning
Alle kan bli kognitivt overbelastet For de aller fleste er det mye å gå på Hvorfor er personer med utviklingshemming og autisme mer sårbare? Hvordan kan vi vite at det dreier seg om overbelastning? Hva kan vi gjøre med det? Forebygge Avhjelpe

6 Hvorfor? Hjernen

7 Noe viktig om hjernens fungering
Hjernen har skrekkelig mange oppgaver! Alt som befinner seg på veien mellom å skille ut hormoner til å forstå og respondere på nye situasjoner (enten folk eller oppgaver) For å håndtere alt har den lagt seg til noen måter å jobbe på som gjør dette mulig Forenkling (kategorisering) Filtrering Søke helhet og mening i fragmenter

8 eksempler ”menn kan ikke gjøre to ting på en gang”

9 Flere eksempler For å kunne nyttiggjøre seg slike snarveier (som altså i hovedsak er lurt) er det behov for et visst bidrag av funksjoner som ikke er like lett tilgjengelige eller som virker på en annen måte enn mest vanlig hos personer med utviklingshemming / autisme

10 Utviklingshemming / autisme
Redusert spesialisering av hjerneområder som brukes for å løse ulike typer av oppgaver Bruker mer av hjernen enn mest vanlig, andre deler av hjernen enn mest vanlig Bruker andre metoder Flere repetisjoner, flere hjelpebetingelser, mer bevissthet der det ellers er automatisert kan gå glipp av noe (eller mye), kan ta feil Blir ikke alltid forstått – forstår ikke alltid det en skulle forstått først og fremst: mentalt krevende

11 Generelt om utviklingshemming
Spesifikk svikt funnet i forhold til enkelte funksjonsområder, i varierende grad og med varierende betydning men aldri uten betydning verbalt auditivt minnespenn arbeidsminne kognitiv eksekutiv fungering prosesseringshastighet – mentalt tempo, mye tar litt (eller mye) lengre tid Må ikke forveksles med automatiske responser, de går fort!

12 Verbalt auditivt minnespenn
Konsekvenser av spesifikk svikt: Vanskelig å få meg seg all mening i en vanlig setning Gjette, nyttiggjøre seg andre markører enn mening for å svare adekvat – ofte går det bra men kostnad at en kan gå glipp av noe viktig, at en må bruke noen ekstra krefter, kan si feil – som kan ha (for noen) den kostnaden at en føler seg litt dum som igjen kan være både leit og slitsomt

13 Autisme

14

15 ASD hjernen Jeg har ofte måttet spørre meg fram til ting andre folk ser ut til å skjønne av seg selv

16 Om risiko og hverdagsliv
Lavt og varierende funksjonsnivå Høye og konstante krav Kognitiv overbelastning Redusert funksjonsnivå + økt sjanse for psykisk lidelse

17 Risiko (flere grunner til at det er viktig)
Å være mentalt sliten øker risiko for tap av oversikt og kontroll Tap av oversikt og kontroll gir økt risiko for tilleggsvansker Angst mest vanlig Andre psykiske lidelser

18 Kognitiv overbelastning
Redusert funksjonsnivå Klarer ikke det en vanligvis klarer (mer enn normale svingninger) Begynner på oppgaver men gir seg Klarer bare med mye mer hjelp’ Vegrer seg for oppgaver eller steder der oppgaver utføres Saboterer oppgaver Sporer lett av, lett å avlede Annerledes enn vanlig men vanskelig å sette finger`n på

19 Kognitiv overbelastning
Apati / energitap Likt depresjon uten tristhet/meningsløshet Økt aktivering ”beredskap” som ved angst bare lett grad og uten noe å være redd for Motorisk uro (sml med overtrøtt) Generell uro Vondt i hodet / press i hodet Sprik mellom faktisk funksjonsnivå og vanskelighetsgrad / totalbelastning

20 Hva kan vi gjøre? Tid og ro

21 Hva kan vi gjøre? Rydde plass

22 Hva kan vi gjøre? Mål – hvor lista legges - når

23 Hva kan vi gjøre? Noen ganger er det lurt med rart
Noen ganger er det lurt å ta med seg klokker i sekken (eller noe annet som trengs)

24 Hva kan vi gjøre? Noe som virkelig rydder plass er oversikt og kontroll

25 Skaffe oversikt og kontroll
Grunnleggende for alle slags hjerner Hjerner med avvikende funksjon og redusert evne til å danne forventninger på vanlige måter må skaffe seg oversikt og kontroll på ”avvikende” måter Sentralt i det som tar hensyn til det grunnleggende står også forståelse for behovet for vedvarende avvikende måter = behovet for vedvarende hjelp til visse typer av oppgaver - behovet slutter ikke selv om de ”kan” det og selv om de har gjort det hundre ganger før

26 Skilting (kan gjøres på flere måter)

27 Mulighet til å avslutte
JEG ER EN SNILL GUTT MAN KAN VÆRE SNILL SELV OM MAN BLIR SINT I BLANT DET BLIR ALLE SNILLE GUTTER Mulighet til å avslutte LA MEG VÆRE I FRED!

28 Noe mer som er viktig Når bevisstheten er full / oppbrukt – kan systemet overveldes og bryte sammen av tilsynelatende småting (”reis deg opp av stolen” ”du må hente boka selv” .) Spesielt oppmerksomhet mot noe vi egentlig trenger at er automatisert

29 Overveldelse /sammenbrudd/ ?? Definisjon
katatoni Stopp - tics FRU

30 Katatoni (egentlig det samme som FRU?)
Vegring mot visse oppgaver, visse aktiviteter Manglende evne til å røre seg, fastfrosset/tilstivnet ”Maur i rompa”, ute av stand til å finne motorisk ro ”nei, jeg vil ikke” - til alt Mutisme – slutte å snakke Snodige bevegelsesforstyrrelser, som underlige positurer, gjentagende bevegelser + Grimasering Ekkolali Ekkopraksi Agitasjon som ikke påvirkes av ytre stimuli og noen til….

31 FRU Hvordan viljestyrte handlinger er utført
Personen: Stopper ofte opp i utførelsen av bevegelser og handlinger Blir forstyrret av seg selv før bevegelsen er fullført Starter i et høyt tempo og stopper brått Unngår eller nekter å utføre visse handlinger eller aktiviteter: Nekter å spise eller kle seg i offentlighet Nekter å bruke talespråk i nærvær av andre Når personen stopper opp i utførelsen av bevegelse, virker han ofte: Spent og engstelig Fremviser stereotyp atferd før han begynner å bevege seg igjen; for eksempel stereotyp bevegelse av fingre, hender, hode eller Repeterer deler eller hele handlinger flere ganger Virker å forsøke å distrahere seg selv ved handlinger som er irrelevante

32 FRU Hvordan miljøfaktorer påvirker bevegelsene
Utførelsen kan være bemerkelsesverdig bra når: Han er alene Ingen stresser han Nærpersoner holder seg på avstand Får instrukser eller rettledning på en indirekte måte Når det er en rolig situasjon hvor nærpersonene ikke fokuserer på personens atferd eller utførelse Utførelsen kan være dårlig når: Han får spesifikke instrukser om hvordan han skal utføre en oppgave Noen forsøker å lære han en oppgave eller ferdighet han allerede kan (automatiserte ferdigheter) Noen forsøker å rose eller belønne han for å utføre spesifikke handlinger (atferdspesifikk ros)

33 Noen ganger er det lurt med motsatt
Noen ganger er det lurt med motsatt! altså av vanlige og ofte lure, anbefalte tiltak intervensjoner Eksplisitt eller tydelig kommunikasjon om hva personene bør eller ikke bør gjøre - ikke lurt Tendensen til å dele opp aktiviteter – ikke lurt Fokus på “overlæring” risikerer å ødelegge allerede automatiserte ferdigheter – ikke lurt Noen intervensjoner retter oppmerksomheten mot detaljer i utførelsen ved å: Belønne korrekt utførte handlinger eller flyt i utførelsen Kreve at personen utfører en spesifikk handling før han får noe han vil ha Heller ikke alltid så lurt ved FRU

34 Lurt med motsatt! I hovedsak: DEFOKUSERT - INDIREKTE

35 Vi er ikke skapt for å til en hver tid virke på vårt aller beste
Individuelle forutsetninger: Noen faktorer som påvirker individets forutsetninger: Biologiske forutsetninger Fysiske forutsetninger Kognitive forutsetninger Kommunikative forutsetninger Miljøets eller samfunnets krav: Noen eksempler på rammebetingelser: Rettigheter/lovverk Omsorgsmiljø Fysiske rammefaktorer Økonomiske faktorer Sosiale nettverk Kulturelle normer og forventninger

36 Når gapet blir for stort…..

37 Psykiatri diagnostiske utfordringer
Psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser Biopsykososiale forankring: vektlegge biologiske, psykologiske og sosiale aspektene av psykisk lidelse. Nedtegne erfaringer med sosialt avvikende atferd hos pasienter, tidligere var blitt forklart med religiøse forklaringsfiksjoner. Klassifisere de ulike tilstandene, beskrive og sette navn på ulike tilstander / diagnoser, slik Carl Linné hadde gjort i forhold til plante og dyreriket.

38 Psykiatri diagnostiske utfordringer
Diagnoser er kategorier, ”merkelapper” Settes på bakgrunn av at gitte kriterier er oppfylt Årsakene er ofte komplekse, og diagnose stilles ofte uavhengig av årsak (Holden, 2008) Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemning er et relativt nytt fagområde Økt oppmerksomhet de siste årene Det har vært argumentert at menneske med utviklingshemning ikke har kognitiv kapasitet til å utvikle psykiske lidelser, og psykiske tilleggsvansker har blitt forstått som en del av funksjonshemningen Det er i dag en mer vanlig oppfattning at mennesker med utviklingshemning kan utvikle de samme psykiske lidelsene som andre

39 Psykiatri diagnostiske utfordringer
Diagnostisering av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning og ASD byr på spesielle utfordringer Redusert evne til å rapportere om opplevde vansker, mange diagnostiske kriterier baserer seg på personens evne til selv å fortelle hvordan han/hun har det Diagnostisk overskygging, atferdsendringer forårsaket av psykiske vansker blir tilskrevet funksjonshemningen Symptom overlapp mellom ASD, utviklingshemning og andre psykiske lidelser Sosialt avvikende atferd – avvikende sammenlignet med hva?

40 Psykiatri diagnostiske utfordringer
Diagnose kan stilles på bakgrunn av atferdsekvivalenter, eller atypiske symptomer Det finnes sjekklister og intervjuguider som er tilpasset for bruk ovenfor pasienter med utviklingshemming Store ufordringer også for spesialisthelsetjenesten å skille ”hva som hva” ”Jeg trodde en stund at jeg var litt klarsynt, så auraer og hadde kontakt med åndeverden..” Psykose, eller ”bare” utviklingshemning, autisme og tics? ”Der er en edderkopp, en rød edderkopp, den er søskenbarnet mitt”

41 Psykiatri diagnostiske utfordringer
Ufordrende atferd og psykisk lidelse Til tross for ønske om utredning av psykisk lidelse – er det ofte ”egentlig” en utfordrende atferd man vil ha hjelp til å forstå og håndtere. Mange symptomer på ulike psykiske lider, kan sies å være atferd som utfordrer omgivelsene. Blandede funn innenfor forskning på sammenhenger mellom utfordrende atferd og psykiske lidelse Ulik forståelse og praksis innenfor ulike fagmiljøer

42 Psykiatri diagnostiske utfordringer
Fordeler og ulemper ved at det settes diagnose Kan gjøre det lettere for omgivelsene å forholde seg til utfordrende atferd Kan gi viktige føringer for behandling og forebyggende tiltak, både medikamentelle og miljømessige .. men kan også risikere at man bli for avhengig av psykofarmaka, og forklarer ”alle” vansker ut i fra diagnosen og i for liten grad forsøker å avdekke de mange mulige faktorene som kan påvirke utfordrende atferd / symptomer

43 Angst Angst er nyttig, knyttet til overlevelse
Nyttig i farlige situasjoner, kroppen og hjernen settes i kriseberedskap, og sørger for at vi blir i stand til å håndtere en farlig situasjon Flight (flykte) Fight (slåss) Freeze (fryse, ”stiv av skrekk”) Angstlidelse.. Når vi reagerer som om vi er i en farlig situasjon, uten at det egentlig er farlig.

44 Angst Følelse av bekymring, frykt eller panikk
Kroppslige reaksjoner som Kjennes vanskelig å puste / kvelningsfornemmelser Hjerte bank / hjertet slår fortere Svetter Kvalme Svimmelhet Oppmerksomheten snevres inn, det blir fult fokus på det vi er redd for Unngåelsesatferd forsøk på å unnslippe eller unngå det man er redd for

45

46

47 Depresjon fra Søren Kierkeggards dagbøker
”jeg gidder slett Intet, jeg gidder ikke gå – det anstrænger, jeg gidder ikke legge mig ned thi enten vilde jeg da ligge længe og det gidder jeg ikke, eller jeg ville reise mig strax opp og det gidder jeg heller ikke…. Jeg gidder blot kjøre, mageligt, jævnt rystet, lade en mængde gjendstande glide forbi, dvele ved ethvert smukt parti blot for at føle min matthet Forgjæves søger jeg noget der kunde opplive mig… kort sagt jeg gidder heller ikke skrive dette jeg har skrevet, og jeg gidder heller ikke slette det ut” fra Søren Kierkeggards dagbøker

48 Depresjon Kognitive symptomer
Nedstemthet Ser trist ut eller gir ikke uttrykk for følelser (affektflat) Gråter Redusert glede eller interesse Vil ikke lenger delta i aktiviteter som har tidligere gitt glede eller kan delta men viser ikke glede Redusert effekt av forsterkere Føler seg verdiløs Negative utsagn om seg selv Redusert konsentrasjon Vansker med å foreta valg Tilbakevendende depressive ideer Snakker om døden, sykdom eller makabre tema Tolker alt i verste mening

49 Depresjon Adaptive symptomer
Reduserte adaptive ferdigheter Ferdigheter som trengs for å fungere i dagliglivet: Motorikk, ADL ferdigheter, kommunikasjon, sosiale ferdigheter Unngår sosiale aktiviteter Mindre fysisk aktiv (kan også virke rastløs) Mindre kommunikasjon (kan også forekommer mer vokaliseringer) Vansker med å stå opp, påkledning, personlig hygiene, lage mat osv Vansker med kjente handlingskjeder Redusert produktivitet på jobb = Reduserte ferdigheter over hele linja!

50 Depresjon Kroppslige symptomer
Redusert eller økt vekt/appetitt Endret kroppsholdning (slapp eller stiv) Er slapp eller sliten Endret seksuell lyst Søvnvansker Innsovningsvansker Avbrutt søvn Våkner tidlig Er trøtt om dagen

51 Mani Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon, og kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet. Oppstemtheten ledsages av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og nedsatt søvnbehov. Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere. Selvfølelsen er ofte økt, med grandiositet og overdreven selvtillit. Tap av normale sosiale hemninger kan føre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen.

52 Psykose Vrangforestillinger
Realitetsbrist, oppfattinger uten rot i virkeligheten Paranoide ideer Grandiose overbevisninger Imaginære hendelser i fortid eller fremtid Hallusinasjoner Holder seg for ørene og roper Selvskading (særlig hodedunking) Stirrer mot bestemt punkt + angst reaksjon Skvetter uten grunn Snakker til seg selv NB: stor mulighet for feiltolkning

53 Psykose Tankeforstyrrelser, uorganisert tale
Uorganisert og eiendommelig atferd Sosial tilbaketrekning Passivitet Viljeløshet og apati Funksjonsfall Tilpasningsvansker Søvn Appetitt / ernæring Irritabilitet

54 Miljøbehandling samhandling
Lavt nivå av expressed emotion: Kritiske kommentarer Fiendtlighet Overinvolvering Hvordan vi kommuniserer har betydning for utviklingen av psykiske lidelser Varme og positive kommentarer kan ha en beskyttende effekt Kommunikasjon og samhandling mellom klient og hjelper har betydning for sykdomsforløpet. Et begrep som ofte brukes i sammenheng med personer som lider av schizofreni, men som også har relevans for mennesker med mani, er uttrykte følelser, eller expressed emotion (se kapittel 3). Expressed emotion (EE) er et begrep som sier noe om pårørende eller andre omsorgspersoners utrykte holdninger til den som har en psykisk lidelse. Faktorer som kritiske kommentarer, fiendtlighet og emosjonell overinvolvering gir økt risiko for forverring eller tilbakefall ved en rekke psykiske lidelser. Motsatt vil varme og positive kommentarer ha en beskyttende effekt. Det ser ikke ut til at høyt nivå av EE har innvirkning på frekvensen av tilbakefall ved mani (Kim & Miklowitz, 2004), men det kan se ut til at høyt nivå av EE indikerer dårligere prognose for bipolar lidelse i et lengre perspektiv når man også tar med i betraktning de depressive episodene. Høy grad av EE er ofte et uttrykk for manglende kunnskap og bevissthet om den psykiske lidelsen hos pårørende eller miljøbehandlere. I samhandling med personer med funksjonshemning eller psykisk lidelse kan både nærpersoner og miljøpersonell føler seg hjelpeløse og utilstrekkelige. Mange opplever utmattelse og redusert psykisk overskudd og klarer ikke være forståelsesfull, overbærende og lete etter konstruktive løsninger. Dette kan komme til uttrykk som kritiske kommentarer, mye mas eller negative utsagn om personen. Mer skadelig blir det dersom miljøet oppleves som fiendtlig, og at personen opplever en generell avvisning og negative følelser fra nærpersoner; for eksempel som kommentarer fra personalet om at vedkommende ikke kan gjøre noe riktig eller gjør ting for å være ”vanskelig”

55 Miljøbehandling: Redusere krav, gi nok hjelp
Høye og konstante krav over tid kan bidra til overbelastning, stress og psykisk lidelse. Ingen krav eller forventinger kan også bli uforutsigbart, vi trenger å ”være gode”, og ha markører på hva som forventes Hva er ”passe” krav? Krav og forventinger må tilpasses dagsform, situasjon m.m. Søvn, om jeg spist, hva annet jeg har gjort i dag, om jeg er sliten, medisner, m.m. vil kunne påvirke hva som er ”passe” å forvente av meg. 3 eksamen på 1 uke er OK – men ikke i mange uker Når det er en nattsvermer i rommet er det ikke passe å kreve noe som helt… ikke før den er borte. Det er forskjelle på hva vi klarer når vi er friske og når vi er syke, enten det influensa eller psykisk lidelse som plager oss

56 Miljøbehandling: Redusere krav, gi nok hjelp
Form A Går på jobb Følger vanlig dagsplan Form B Halv dag på jobb Halvparten av oppgavene på dagsplanen Form C Hjemme fra jobb Valgfrie oppgaver fra dagsplanen

57 Miljøbehandling tilpasset informasjon
Nok hjelp betyr ikke bare bistand til daglige gjøremål Mange trenger hjelp til å forstå og bli forstått - kommunikasjon Hjelp til forstå sosiale tegn – sosiale ferdigheter Nok hjelp / informasjon om hva som er vanlig i ulike situasjoner Hjelp for å skille hva som er viktig og uviktig – redusert evne til å ”filtrere” informasjon.. radioen står på, det parkerer en bil utenfor, telefonen på kontoret ringer, personelt sier noe, hunden til naboen bjeffer Hjelp til å forstå egne vansker, og informasjon om hva som kan være lurt å gjøre når det er blir vanskelig Redusert evne til å lære av sine feil – behov for hjelp til å finne ut hva som er lurt istedenfor ”Hjelp” til å bli forstått av andre – felles forståelse, informasjon til nærpersoner

58

59 Tankekort for gutter Tanker er ALDRI farlige
Det som skjer når man blir redd for tanker – er at blir hjernen lurt!! Det er jo fælt å bli redd for tanker, så hjernen blander sammen og tror at det fæle er farlig. Når gutter blir redde får hjernen beskjed om at dette er nok farlig. Men her tar hjernen feil så hvis dette skjer, må gutter lure hjernen tilbake!!! Det er flere måter å lure hjernen tilbake på: Man kan puste med magen, for da kommer det beskjed til hjernen om at det ikke er farlig Hvis man strekker ut muskler får også hjernen beskjed om at det ikke er farlig Man kan også få hjelp til å finne ut om noe er fælt eller farlig (fælt-fint og farlig –ufarlig skala)

60 Referat fra treff Tilstede:, B og Elisabeth synes informasjonsskrivet fra B om hvordan vedtaket skal gjennomføres var bra. liker at det er bilder, så skjønner hun bedre. Forrige gang, som var før jul, snakket vi om å prøve en gang med dusjing og gjøre noe hyggelig etterpå. forteller at B hjalp henne med dusjingen, og begge synes det gikk veldig bra. Etterpå fant de på noe hyggelig. er nøye med å minne oss på at det skulle være en gang. At det var avtalen. er opptatt av at dette er privat. Hun er også opptatt av at hun klarer det selv. Men kan det være sånn at noen som klarer det likevel får hjelp? vet ikke og hun synes det er vanskelig å tippe. Elisabeth og B vet det pga jobbene de har: det fins folk som får hjelp til å dusje selv om de klarer det selv. Vi snakker om at dusjing er privat. Og at det er forskjell på hvem det er greit å få hjelp av. Sånn er det for alle. Når man skal ha hjelp til dusjing, er det lurt at ikke hvem som helst dukker opp. Siw A må beskyttes så ikke hun trenger å være redd for hvem som skal hjelpe henne. Vi kan gjøre det sånn som kongen gjør det: Kongen må også beskyttes. Når folk skal inn til Kongen på Slottet må vaktene sjekke om de står på sikkerhetslista. En OK-liste. Dessuten har de som hjelper Kongen uniform, så vet man at de er på jobb. De som skal hjelpe Siw i dusjen, kan ha på forkle, så vet man at de er på jobb. At det ikke er helt privat.

61 Det har vært noen hos og satt inn 24 nye stikk kontakter.
I dag må vi snakke om brannfare. Det har vært noen i leiligheten. Han skrev en rapport som har fått. Der står det at det er for mange elektriske apparater som går på en gang, og at det for mange skjøteledninger. Det er fare for brann. Hvis ikke skjøteledningene blir borte kan strømmen bli stengt. Vi snakker lenge om dette, og det er litt vanskelig å forstå. Det har vært noen hos og satt inn 24 nye stikk kontakter. Stikk kontaktene har kommet for at skjøteledningene skal dra. kommer med et flott forslag til hva vi kan gjøre med skjøteledningene: vi kan putte dem i en kasse, skrive på den og sette den i boden. Elisabeth forteller om en som synes det var vanskelig å kaste t – skjorta si. Han vasket ikke t-skjorta selv om han trente med den. Til slutt lukta det så vondt av den at ingen kunne trene eller være i nærheten av han. En god venn kom et godt forslag: ”Vi lager en begravelse for t-skjorta! ” Det gjorde de, og dermed klarte han å bli kvitt den. skjøteledninger

62 Vi snakker om å bruke bilder på beskjeder og på regler og på timeplaner.
I to av referatene står det om rapporten og skjøteledningene. får beskjed om at Klokka 12 skal skjøteledningene bort. Vi snakker om hvordan dette skal skje. får velge hvem som skal komme sammen med G. Det blir B. B skal si: ”som vi ble enige om – når tar jeg skjøteledningene.” Skjøteledningene legges i en kasse fra butikken. G trenger ikke å si noe. På kassen skal det stå Hun lurer nok en gang på hvorfor. Det er fordi det er fare for brann. Og fordi strømmen blir stengt hvis ikke de blir borte. forteller at en av personalet kastet et Se og Hør uten å spørre. Det er IKKE å følge reglene. B MÅ ta dette opp. Hvis ikke personalet STRENGT følger reglene, vil det gå dårlig med spare og kaste- systemet. De kan lære av B, som sørger for å gå nøye gjennom dette sammen med. De passer på at det enten er helt sikkert at det er lest eller at det ikke brukelig, før det kastes. B er nøye med å forklare alt. Hun forklarer også det som S kanskje vet eller bare vet sånn halvveis, eller ikke vet i det hele tatt. Hun hjelper med å få startet. Hvil i ro og ligg i ro Bedre lykke videre

63 OM NORGES LOVER I boka Norges lover står det om hva som er lov og forbudt i Norge. Det har Kongen i Statsråd bestemt. Det er meningen at alle skal følge disse lovene. Hvis man ikke følger loven, kan politiet gi folk en straff. Hvor streng straff man får, kommer an på hva man har gjort. Noen ting, som å rane en bank for eksempel, kan man komme i fengsel for. Andre ting, som å kjøre på rødt lys med bil, eller parkere på feil sted kan man ikke komme i fengsel for. Da kan man få en bot, Det er ikke lov til å ta andres ting, selv om det er søppel Det er ikke lov å skremme barn Det er forbudt å ikke betale på bussen

64 Dette er jeg redd for: At folk med autisme og andre skal bli drept i omsorgsboliger og på institusjoner Dette kan tenke på når jeg blir redd for at folk skal bli drept: Jeg kan tenke på at folk ikke blir drept på institusjoner og i omsorgsboliger lenger, ikke i Norge Hvis jeg blir usikker kan jeg spørre noen. Jeg kan for eksempel spørre Hillestad Jeg kan skrive til noen og spørre jeg kan skrive til Kong Harald Presten Diakonen Lensmannen Disse kan hjelpe meg å skrive brev: Per, Pål, Espen

65 Miljøbehandling forutsigbarhet
Å ikke vite hva som skal skje kan være skremmende Tegn på at aktiviteten begynner, informasjon om innhold – hva skal Elisabeth gjøre og hva skal jeg gjøre, tegn på at aktiviteten er over Dagsplan og ukeplan Tilpasset informasjon Brudd på rutine, planlegg det som er utenom det vanlige

66

67

68

69 Miljøbehandling vær tilstede
Vær tilstede, det er ikke alltid så greit å være redd alene… Ved angst / frykt, forsøk å trygge og bekrefte ”Jeg forstår du er redd, jeg er her og på passer på deg” Eller for noen, bare være rolig og stille sammen Kan være lettere sagt enn gjort…. Noen ganger kan personen som er redd fremstå som uforutsigbare, truende, og noen ganger kan det være økt risiko for utagering Viktig å være tygg, å bli redd og stressa rundt noen som er redd – kan gi mer stress og angst. Viktig å tenke over hvordan de fysiske omgivelsene er tilrettelagt, har begge en flukt vei, er det ting som kan ryddes vekk mens det ”stormer som verst” Viktig å tenkte over egen plassering og samhandling, trygge med ikke kreve

70 Miljøbehandling søvn Søvnhygiene
Ikke kaffe, te og cola etter 17 og unngå røyk (hvis mulig) Unngå sterkt lys Lysterapi (spes ved vinterdepresjoner) Mosjon (ikke på kvelden) Fast døgnrytme (også i helgene) Lag et leggerituale Soverommet og sengen skal brukes til å sove i Får man ikke sove skal man stå opp Søvnrestriksjon Redusere tiden i sengen til kun den tiden man sover, men ikke under 5 timer Kartlegging av søvnvaner

71 Stemningsdagbok (eksempel)
Social rythm metric (SRM II-5) Uke/år Skriv ned idealtiden for de ulike aktivitetene Skriv ned tidspunktet for når aktiviteten faktisk ble gjennomført Skriv ned hvor mye hjelp pasienten trengte: 0=Alene; 1=Andre var til stede; 2=Andre var involvert i gjennomføringen; 3=Andre gjorde mye for Aktivitet Idealtid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Tid Hjelp Stå opp Spise frokost Lunsj Middag Kveldsmat La seg Skriv ned skåring av fase Fase 1 Normal 2 Ustabil Humøret svinger mye gjennom dagen, kan være irritabel, men har mest gode perioder gjennom dagen 3 Depressiv Nedsatt stemningsleie, angst, klenger, kan ligge eller være aktiv 4 Manisk

72 Stemningsdagbok (eksempel)
1 2 3 4 5 6 7 Dato 28/10 29/10 30/10 31/10 1/11 2/11 3/11 Stressorer Ingen Mye å gjøre på jobb Møte På byen med venner Fest Sliten Mani +5 +4 +3 +2 x +1 Normal -1 -2 -3 -4 Depresjon -5 Andre symptomer Angst Ikke meg selv Forvarsler Tidlige varsler Sene varsler Pratsom Irritabel Farger ser lyse ut Føler meg sterk Opptatt av sex Føler meg som i en annen verden Engstelig Trenger mindre søvn

73 Det er ikke alltid kartlegginger er til mye hjelp!

74

75 Psykiatri eller atferd?
Utfordrende atferd hos mennesker med utviklingshemming er ofte forstått og behandlet ut i fra enten en atferdsanalytisk eller psykiatrisk tilnærming Begge tradisjoner er veletablerte, og kan bidra til effektive tiltak – men noen ganger fører behandlingen allikevel ikke frem Vi kan risikere uheldig bruk av både medikamenter og miljøtiltak, om vi ikke tar hensyn til at det kan være mange faktorer som påvirker atferden. Monica Stolen Dønnum

76 Psykiatri eller atferd?
Fokus på ulike sider av utfordrende atferd, f.eks: Slår andre for å unnslippe ufarlig situasjon Fra et psykiatrisk perspektiv samle informasjon, sette en diagnose, F40.2 Spesifikke (isolerte) fobier. anbefalt behandling avslapningsteknikker og eksponering eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling målet er å behandle angst lidelsen Fra et atferdsanalytisk (operant) perspektiv Samle informasjon vedr. hvilken funksjon har atferden negativ forsterket av flukt fra fryktfremkallende stimuli DRA prosedyre, lære en annen atferd som fungerer som flukt Målet er ikke redusert frykt, men sosialt aksepterte strategier for å unnslippe stimuli som utløser frykt Ved å anvende flere disipliner kan vi få en mer kompleks forståelse av fenomenet vi søker å forklare Monica Stolen Dønnum

77 Kan lastes ned fra www.helsesjekk.info
Nyttig når noen skal legges inn på sykehus, men også som forberedelse for personalet Inneholder info om: Kommunikasjon, syn, hørsel, nærmeste pårørende, hvordan ta blodprøver, allergier, tannstatus, hvordan se smerter, hjelpemidler, hva vedkommende trenger hjelp til, interesser, ting vedkommende ikke liker

78 Psykiatri eller atferd?
Utfordrende atferd kan være et vedvarende problem Noen ganger er det vanskelig både å forstå, og finne effektive tiltak ovenfor utfordrende atferd «Alt» forstås, forklares og behandles ut i fra et perspektiv.. Han selvskader for unngå krav / oppnå oppmerksomhet.. Han selvskader fordi han har smerter, hodepine.. Han selvskader fordi han er deprimert.. Prøvd de ”typiske” tiltakene hensyn til grunndiagnoser DRA, DRO, NCR Diagnoser, medisiner? Prøvd ”alt”, mulig det finnes flere steiner å snu… men vi ser dem ikke Hva nå?? Monica Stolen Dønnum

79 Multimodal kontekstuell tilnærming
Årsakene til utfordrende atferd kan være mange og sammensatte En multimodalt kontekstuell tilnærming innebærer å vurdere hvordan både psykologiske, psykiatriske, biologiske, fysiske og sosiale faktorer kan påvirke den utfordrende atferden. (biopsykososial) Forsøke å få en oversikt over de mange faktorene som kan påvirke utfordrende atferd En arbeidsmodell for å analysere utfordrende atferd ut i fra ulike perspektiver – uten ”å gå i surr”? Poenget er ikke å finne DEN ENE årsaken og RETT tiltak, men å jobbe seg igjennom hypoteser og tiltak knyttet til ulike faktorer som kan påvirke. Monica Stolen Dønnum

80 Multimodal kontekstuell tilnærming
Multimodalitet, i følge Wikipedia: ”På mange måter". Monica Stolen Dønnum

81 Multimodal kontekstuell tilnærming Gardner, et al (2001) Hunter, et al (2008)
Finne en forklaring på personens atferd ut i fra en omfattende kontekstuell analyse, i hvilken sammenheng forekommer atferden? Ta i betraktning både indre og ytre faktorer som kan påvirke forekomst av utfordrende atferd Den multimodale funksjonelle modellen (MFM) innebærer å identifisere og vurdere stimulus betingelser som Fremmer / igangsetter den utfordrede atferden, opprettholdene betingelser, og sårbarhetsfaktorer Det skal legges opp til samarbeid mellom miljøpersonalet, nærpersoner, og andre fagpersoner med kompetanse innfor de ulike modalitetene. Monica Stolen Dønnum

82 MFM Trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer målatferd
Velge og definere målatferd I hvilken kontekst forekommer målatferden forekommer Finne ytre og indre betingelser som kan fremme målatferd. Ytre betingelser spesifikke kravsituasjoner, fravær av oppmerksomhet, eller å miste noen man er glad i. Indre betingelser angst, sinne, smerter, stemningsforstyrrelser, paranoide overbevisninger og lignende. Monica Stolen Dønnum

83 MFM Trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer målatferd
Primær eller sekundær fremmende / igangsettende funksjon. Primære forekommer rett i forkant av atferden, øker sannsynligheten for at atferden forekommer For eksempel å gi en instruks i et krast stemmeleie som kan gi anledning for aggressiv atferd, eller en høy lyd som kan utløse et angstanfall. Sekundære øker sannsynligheten for at målatferden forekommer i nærvær av primære fremmende betingelser Trøtt, hodepine, smerte, lyder, angst, irritabilitet, sinne, temperaturer (svært varmt eller kaldt) og kjedsomhet er eksempler på sekundære fremmende betingelser Monica Stolen Dønnum

84 MFM Trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer målatferd
Ulike måter å kartlegge dette, viktig å tilpasse For eksempel få oversikt over hvilken tider på døgnet målatferd forekommer – er det noe ”typisk” for disse periodene (sobril på kveld – morgen?) Beskrive foranledninger, hva skjer rett i forkant Sekundære betingelser som kan fremme målatferd, kan være vanskelig å få beskrive der og da Trøtt, hodepine, smerte, lyder, angst, irritabilitet, sinne, temperaturer, kjedsomhet Daglig ”sjekkliste” for eksempel ift søvn, matinntak m.m. TID: MORGEN, FÅTT SOBRIL KVELDEN – HANGOVER PÅ MORRAN Monica Stolen Dønnum

85 MFM Trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer målatferd
Monica Stolen Dønnum

86 MFM Trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer målatferd
Monica Stolen Dønnum

87 MFM Trinn 2 identifisering av målatferdens funksjon
Utvikle hypoteser om atferdens funksjon på bakgrunn av informasjon og funn fra trinn 1. redusere indre uro, redusere smerte, avslutte aversive krav eller oppnå oppmerksomhet eller kontakt fra andre. MFM er en multimodal modell, og det er poeng at hypoteser om funksjon utvikles fra ulike aktuelle modaliteter. Selv om de samme fremmende faktorene ligger til grunn, kan antagelser om atferdens hensikt og funksjon påvirkes av hvilen modalitet, eller hvilket perspektiv, vi tolker ut i fra. Oppfordres til å gjennomføre funksjonell kartlegging. Tre-felt skjema Motivational assessment scale Monica Stolen Dønnum

88 MFM Trinn 2 identifisering av målatferdens funksjon
Monica Stolen Dønnum

89 MFM Trinn 2 identifisering av målatferdens funksjon
Monica Stolen Dønnum

90 MFM Trinn 2 identifisering av målatferdens funksjon
Monica Stolen Dønnum

91 MFM Trinn 3 sårbarhets faktorer
Trekk ved personen eller miljøet som kan gjøre personen sårbar for å utvikle utfordrende atferd Trekk ved personen, utviklingshemning, autisme, sansehemninger, dårlige kommunikasjonsferdigheter, dårlig impulskontroll, dårlig sinnehåndterings ferdigheter, lav toleranse for stress eller psykisk lidelse. Begrensende faktorer i miljøet liten tilgang på sosial samhandling eller aktiviteter, lite struktur i hverdagen og lignende. Sårbarhetsfaktorene kan indikere hvilke områder det er hensiktsmessig og tenke tiltak som å lære nye ferdigheter og mestringsstrategier. Samle informasjon Gjennomgang av journal / historikk, spørre nærpersoner og lignende Monica Stolen Dønnum

92 MFM Trinn 3 sårbarhets faktorer
Monica Stolen Dønnum

93 Monica Stolen Dønnum

94 MFM hypoteser Ved å undersøke hvordan Primære og sekundære faktorer
opprettholdene faktorer sårbarhetsfaktorer virker på hverandre i forhold til både indre og ytre variabler, kan vi få en mer detaljert og helhetlig forståelse av den utfordrende atferden. Fremmende og opprettholdene betingelser, og sårbarhetsfaktorer, analyseres ut i fra de ulike modalitetene. På bakgrunn av dette formuleres en årsakshypotese knyttet til den aktuelle modaliteten, og intervensjoner / tiltak beskrives. Monica Stolen Dønnum

95 Monica Stolen Dønnum

96 MFM intervensjoner / tiltak
Intervensjonene kan basere seg på å endre betingelse som fremmer eller opprettholder atferden, eller sårbarhetsfaktorer, avhengig av hva som vektlegges i de ulike hypotesene. Dette vil innebære enten å a) fjerne eller redusere biologiske og psykososiale fremmende eller opprettholdene betingelser, b) lære personen sosialt adekvate alternativer, og øke motivasjon for å benytte disse, eller c) fjerne eller redusere biologiske eller medisinske betingelser, og begrensende eller aversive trekk ved miljøet. Alle intervensjoner, også medikasjon, skal knyttes til en spesifikk hypotese. Monica Stolen Dønnum

97 MFM intervensjoner / tiltak
For hver intervensjon beskrives plan for gjennomføring forventet effekt, hvilken type data man skal samle inn, og hvem som har ansvar for å analysere data og informere teamet Hypoteser og tiltak testes og evalueres. Ikke nødvendigvis jakten på den ene store årsak, men jakten på de mange faktorene som påvirker.. Noen hypoteser vil vise seg å være unyttige, tiltak avsluttes, …andre hypoteser og vil kunne videre utvikles og bidra til mer spissede tiltak / behandling. Mange bekker små……. mange faktorer - flere tiltak som ”som hjelper litt hver seg”, Monica Stolen Dønnum

98 Monica Stolen Dønnum

99 Monica Stolen Dønnum

100 Monica Stolen Dønnum

101 Multimodal kontekstuell tilnærming
Årsakene til utfordrende atferd kan ofte være sammensatt – svært mange faktorer kan spille inn – både indre og ytre Systematisk, oversikt over hva som er forsøkt Mulig mal for samarbeid med spesialisthelsetjenesten, eller en ansvarsgruppe? Kun en modell – påvirkes av hvem som ”ser” Tar tid – kanskje ikke det vi velger i en krise? Som mye annet, lettere i teori enn praksis…. …..eller lettere i praksis enn teori??? Monica Stolen Dønnum

102 For de spesielt interesserte…
Gardner, W. I., Graeber-Whalen, J. L. & Ford, D. R. (2001). Behavioral Therapies. Individualizing Interventions Through Treatment Formulations. I : A. Došen & K. Day(red). Treating mental illness and behavior disorders in children and adults with mental retardation. American Psychiatric Press, Inc. Washington DC Hunter, R. H., Gardner, W. I., Wilkniss, S. & Silverstein, S. M. (2008). The Mulitmodal Functional Model-Advancing Case Formulation Beyond the “Diagnose and Treat” Paradigm: Improving Outcomes and Reducing Aggression and the Use og Control Procedures in Psychiatric Care. Psychological Services. Vol. 5, Nr 1, Strømgren, B. og Dønnum, M. S. (2013) En multimodal kontekstuell tilnærming til analyse og behandling av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse. 40, Monica Stolen Dønnum

103 Eva ASD og lett utviklingshemming
Skader seg selv ved å slå seg hardt mot eget hode, dunke hode hardt mot vegger, kan plutselig bli svært fortvila /hyler og roper, river i stykker eget tøy, ødelegge gjenstander, spise uspiselige ting. Fulgt opp av spesialisthelsetjeneste over mange år Flere år svært skjermet pga om mistanke om psykose. Det siste året har man gått bort fra psykose mistanke, tenkt stemningslidelse. Medikamentell behandling med stemningsstabiliserende middel er forsøkt, uten ønsket effekt. Bruker mye beroligende medikamenter mot uro og søvnvansker Hypotese før MFM, utfordrende atferd er et utrykk for indre uro som knyttes til en mulig stemningslidelse. Målatferd: spiser uspiselige ting , hyler og gråter, og at hun ødelegger klær Monica Stolen Dønnum

104 Eva Registrering viser at uro hovedsakelig forekommer på formiddagen, mellom klokka 08:00 og 11:00. Samtlige tilfeller av uro og selvskading er beskrevet at når Eva ikke har noe å gjøre, og venter på at noe skal skje (dødtid). (ytre psykososial / fysisk primær fremmende betingelse) Uro forekommer ofte når Eva gleder seg til noe (indre, affektiv sekundær fremmende betingelse). Mye medisiner, beroligende, før hun legger seg mot uro og søvnvansker, dette kan gi økt tretthet (hangover) morgen etter (indre, biomedisinsk, sekundær fremmende betingelse). Sårbarhetsfaktorer: Hun generelt liten tilgang på ting i leiligheten sin(ytre, fysisk, sårbarhetsfaktor), mye er fjernet da hun har ødelagt ting, og spist uspiselige ting. Ofte når Eva river i stykker klær lager hun seg ringer, pannebånd eller andre pynteting, noe hun eller har liten tilgang på. Svært skjermet for mange normale aktiviteter (ytre, fysisk, sårbarhetsfaktor), som å gå i butikken og lignende. Monica Stolen Dønnum

105 Eva Begrensende trekk ved miljøet.
Det kan se ut til at uro og selvskading kun forkommer når Eva venter på noe eller ikke har noe å gjøre, og at ødelegge klær ikke sosialt forsterket, men brukes til pynteting i mangel på noe annet. Når dette sees i sammenheng med begrensning av mat, aktiviteter og ting (ytre, fysisk, sårbarhetsfaktor), og at mulig opprettholdene betingelse er materielle goder, utvikles hypotese om at begrensende trekk ved omgivelsene påvirker uro, selvskading og ødeleggelse av ting. Intervensjoner, større tilgang på både mat, ting og aktiviteter, og redusere vente tid / dødtid på morningen / formiddagen. Forventet effekt, reduksjon av hyl og gråt på morgenen (annen målatferd var svært lavfrekvent ved baseline) Trøtt om morgen på grunn av medisiner. Hypotesen fokuserer på at Eva kan ha noe ubehag og være ekstra trøtt (indre, biomedisinsk, sekundær fremmende betingelse) om morgenen på grunn medisiner hun tar om kvelden mot uro og søvnvansker. Reduksjon av medikamenter vil bli diskutert videre etter hypotese om begrensende trekk ved miljøet er vurdert. Monica Stolen Dønnum

106 ..og da var vi mål! Tusen takk for oss


Laste ned ppt "Elisabeth Wigaard Monica Stolen Dønnum"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google