Livet går opp og ned for alle

Presentasjon om: "Livet går opp og ned for alle"— Utskrift av presentasjonen:

1 Livet går opp og ned for alle
Verdensdagen 2008 Livet går opp og ned for alle

2 Tenk muligheter! Hovedmålet med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober er økt åpenhet og kunnskap om psykisk helse. Alle små og store arrangementer kan bidra til dette. Benytt anledningen til å ta kontakt med mediene og fortell om arrangementet. Husk at journalistene som oftest er interesserte, og at omtale i mediene er en fin mulighet til å fortelle det du har på hjertet.

3 Råd ved mediekontakt Skriv ned de tre punktene det er viktigst for deg å formidle, og lær dem utenat. Husk å ta kontakt noen dager før. Redaksjonene trenger litt tid til å planlegge. Notér navn på journalisten. Et eksempel på språkbilde for å illustrere budskapet om at livet går opp og ned for alle og at det lønner seg å snakke om det, kan være at man for eksempel kan si til barn at hvis de har det vondt og vanskelig er det akkurat som de har et troll i magen. Og hvis de forteller om det som plager dem, så sprekker trollet...

4 Råd ved mediekontakt Se på hvert spørsmål som en mulighet til å få frem budskapet ditt. Snakk så alle forstår. Tenk at du snakker til noen som ikke kjenner fagområdet så godt. Hold avtalen med journalisten. Hvis du ønsker å få lest opp sitatene dine før de trykkes, avtal dette før intervjuet.

5 Råd ved mediekontakt Si aldri noe du ikke vil se på trykk, selv om du føler at intervjuet er slutt. Sjekk at journalisten har de nødvendige fakta. Tilby deg å oversende faktamateriell, bilder eller liknende. Si fra hvor du kan treffes.

6 Livet går opp og ned for alle
Snakk med en du har tillit til når utfordringene blir store

7 Målet med Verdensdagen 2008
Målet er å gjøre folk bedre i stand til å håndtere vanskelige følelser og hendelser, både hos seg selv og andre.

8 Verdensdagen skal bidra til
Økt åpenhet om psykisk helse og psykiske vansker. At befolkningen vet at psykisk helse er noe alle har. At folk kjenner til hva som påvirker den psykiske helsen, og hva de selv kan gjøre for å få en bedre psykisk helse. At folk flest får vite hvor man kan henvende seg hvis man trenger hjelp. At folk flest får noen konkrete tips om hvordan man kan bli bedre til å ta vare på seg selv og andre.

9 Hovedbudskap Livet går opp og ned for alle.
Det lønner seg å snakke med noen man har tillit til hvis man har problemer som ikke går over av seg selv. Mange faktorer påvirker den psykiske helsen. De fleste som får psykiske problemer blir bra igjen. Trenger man hjelp må man kontakte fastlegen, eller sjekke det psykiske helsetilbudet i sin kommune.

10 Hva er viktig for vår psykiske helse?
For at vi skal ha det bra er vi avhengig av nærhet til andre mennesker, et sted å bo, nok mat og nok penger å leve for. Å ha noe meningsfylt å gjøre gjennom arbeid eller andre aktiviteter, er viktige grunnsteiner i et menneskes liv. Når vi får problemer med én eller flere av disse, for eksempel mister jobben, opplever konflikter i familien eller får dårlig økonomi, kan vi få følelsesmessige problemer. Noen håndterer dette bedre enn andre, men svært mange av oss vil ha behov for hjelp.

11 Noen råd når livet er vanskelig
Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Det kan være en venn, en i familien, eller legen din. Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – selv om du egentlig ikke orker. Del problemene i mindre biter hvis de blir for store og vanskelige. Tenk på det du får til i stedet for alt det du ikke får gjort. Vær mot deg selv som du ville vært mot en venn.

12 Generelle råd Sunne matvaner, nok søvn og fysisk aktivitet er viktig for en god psykisk helse. Er du slapp og nedfor hjelper det ofte med mosjon og frisk luft. Bruk av alkohol og rusmidler kan forsterke og utløse psykiske vansker.

13 Vær en støttespiller De aller fleste av oss vil oppleve at en venn, et familiemedlem eller en annen vi kjenner får tunge perioder der alt føles trist og vanskelig. Det beste du kan gjøre er å vise at du bryr deg. Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre å spørre enn å late som ingenting. Tenk tilbake på hvordan du hadde det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

14 Be om hjelp Gjør noe med det. Å erkjenne at du bør gjøre noe med livet ditt er første skritt mot å komme videre. Det er mange som kan hjelpe deg. Ikke gå for lenge alene med vonde tanker. Jo tidligere du ber om hjelp, desto større er sjansene for at du blir fort bra og at problemene ikke utvikler seg.

15 Oversikt over hjelpetilbudet
Fastlegen De fleste med psykiske problemer blir behandlet hos fastlegen sin. Legen kan tilby behandling for lette og moderate psykiske lidelser – både ved hjelp av samtalebehandling og medisiner. Legevakten Dersom du trenger hjelp, men ikke får tak i fastlegen din, kan du kontakte legevakten. Legevakten tar seg spesielt av akutte skader, sykdommer og problemer. Enkelte større byer har også psykiatrisk legevakt. Spesialisthjelp Fastlegen vil vurdere om du trenger hjelp fra spesialist. Det kan du få enten ved et distriktspsykiatrisk senter eller hos psykolog/psykiater.

16 Psykisk helsearbeid Kommunen skal gi behandling og støtte til personer som har psykiske problemer. Psykisk helsearbeid kan omfatte hjelp og støtte til å skaffe seg egen bolig, bistand til arbeid og utdanning, ulike aktivitetstilbud og økonomisk veiledning, i tillegg til ulike behandlingsopplegg. Tjenestene skal være tilpasset ditt behov. Servicetorget eller psykisk helsetjeneste i din kommune kan hjelpe deg med å få et godt tilbud.

17 Tilbud som skal finnes i kommunene
Familievern/familierådgivning Familievernkontoret gir tilbud til alle som trenger å snakke om vanskelige forhold i familien, både enkeltpersoner, par og familier – unge og eldre. Tilbudet er gratis. Rusomsorg Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak kan sosialtjenesten hjelpe den enkelte å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Det tilbys også råd og hjelp til vedkommendes familie.  Bolig En god bosituasjon er viktig for trivsel og livskvalitet. Kommunen har etablert ulike tilrettelagte botiltak for personer som trenger det.  NAV og jobb Det finnes mange muligheter for å være i arbeid, til tross for helseplager. Hvis du er sykmeldt kan nye behandlingstilbud og tettere oppfølging få deg raskere tilbake.

18 Hjelpetelefoner og nettsteder
Mental Helses hjelpetelefon: Trenger du noen å snakke med? Noen som har tid til lytte, og som kan gi råd og informasjon? Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud. Du kan også ta kontakt på nettsidene: Bekymringstelefonen Voksne for Barn: Telefontjenesten for voksne som har bekymringer eller spørsmål om barn og unge. Telefonen har nærtakst uansett hvor du ringer fra. Åpent alle hverdager.  Kirkens SOS: En døgnåpen krisetjeneste. Kirkens SOS tilbyr en anonym og uforpliktende samtale - på krisetelefonen eller via en SOS-melding på nettsidene:

19 Hjelpetelefoner og nettsteder
Hjelpelinjen for spilleavhengige: Tusenvis av nordmenn er blitt avhengige av pengespill. Er du en av dem? Eller står du nær en som spiller for mye? Da kan du ringe Hjelpelinjen. Her vil du møte en person som kan støtte mennesker i krise. Ved å ringe Hjelpelinjen får du også informasjon om hva som finnes av behandling for spilleavhengige. Samtalen er gratis. Arbeidslivstelefonen: For deg som vil ha noen å snakke med om arbeidslivets små og store utfordringer. Drives av Mental Helse. Åpningstider: mandag 9-15, tirsdag 12-18, onsdag 9-15, torsdag 12-18, fredag

20 Informasjon om psykisk helse
(Helsedirektoratet) (Rådet for psykisk helse) (Stiftelsen psykiatrisk opplysning)

21 Organisasjoner Mental Helse Norge: www.mentalhelse.no
ADHD Norge: Angstringen: Selvhjelp Norge: Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP): Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS):