Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi

Presentasjon om: "Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi
Samhandlingsreformen, helse og omsorgs- og folkehelseloven - Konsekvenser for fysioterapeuter Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi Kristiansand 23. mars 2011 Anne Kari Thomassen

2 Blant verdens rikeste land Høy forventet levealder
Samhandlingsreformen – Retningsreform Lovendringene – forutsetning for gjennomføringen Helse og omsorgsplanen – en politisk plan PARADOKSET Blant verdens rikeste land Høy forventet levealder Høy grad av opplevd lykke og livskvalitet – Alle aldersgrupper Verdens nest dyreste helsevesen Helge Nylenna

3 Bakgrunnen for «kursendringen»
Økende gap mellom forventninger og tilbud Brudd og svikt i tjenestene Demografisk utvikling Sykdomsbildet endrer seg Konkurranse om personell og kompetanse 2000 dødsfall pr. år tilfeller med varig invaliditet – ekstra liggedøgn – 2 mrd kr. i ekstra kostnader. 50 % av skadene kunne vært forebygget. (Norsk pasientskadeerstatning)

4 Norge i 2030 Bruker vi sykehusene på samme måte som nå, må helsevesenet ansette annenhver ungdom – og fremskaffe 5000 nye sengeplasser Årsak – Fra 70 år og oppover brukes spesialisthelsetjenesten mye mer, og vi får flere eldre. Beregningene er basert på forbruk i sykehusene i 2008 Kilde: SINTEF teknologi og samfunn ved Stein Ø. Petersen og Asmund Myrbostad. Helge Nylenna – 2005 : årsverk 2050 : årsverk

5 Mer helsepersonell er ikke løsningen
Norge gjør det dårligere når man ser på resultater i forhold til ressursinnsats. 16 plass på helseindeks korrigert for ressursbruk (Av OECD`s 29 land) Vi har generelt en høy ressursinnsats både målt som utgifter per innbygger, som andel av offentlig og privat forbruk, og som antall leger og sykepleiere per innbygger. Kilde: St. meld. nr. 9 ( ) ” Perspektivmeldingen 2009”

6 Hva er utfordringene i Norge?
Økende antall eldre - spesielt fra Demens Sosial ulikhet i helse Migrasjons helse Flere yngre funksjonshemmede Flere kronisk syke Levevaner og helseadferd Kols, diabetes, kreft Psykisk sykdom Depresjoner, demens Kilde: St. meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, ”Rett behandling - på rett sted - til rett tid”

7

8 Fra reparasjon til forebygging
I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader Tallene gjelder alle over 20 år (i underkant av 3,6 mill mennesker) har diabetes, fordelt slik: (4,5%) har kjent diabetes (4,5%) har ukjent diabetes I tillegg er det (8-9% av alle over 20 år) som har høy risiko for å få diabetes type 2 på grunn av glukoseintoleranse. Altså er det % av befolkningen over 20 år som har eller står i fare for å få diabetes type2. Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner | 8 8

9 Vi er ved et veivalg ! De økte utgiftene truer velferdsordningen
Helseutfordringene er i stor grad livsstilsrelatert og trenger nye metoder Prioriteringsdebatt…..Hva er det offentliges oppgave ? Fra et sykevesen til et friskvesen

10 Hva gir helse – og hva er fysioterapeuters rolle i dette?

11 Eldre…. 3 viktige stikkord: ensomhet - inaktivitet - feilernæring
Som gir: funksjonssvikt – fysisk og psykisk og sosialt - fallulykker - frac.colli.fem. - sykehjem…. - depresjon - demens - sykehjem….

12 Hva kan gjøres ? Oppsøkende legevirksomet?
Helsestasjon fra fylte 70 år ? Fallforebyggende arbeid – hjemmebesøk? Etablere møteplasser – sosialt nettverk Funksjonstrening

13 Muskel og skjelett- og lettere psykiske lidelser Stor utgiftspost – 40
Muskel og skjelett- og lettere psykiske lidelser Stor utgiftspost – 40. mrd. i Forbruk av helsetjenester og utgifter fra NAV Kilde: «Plager flest, koster mest – muskel-skjelettlidelser i Norge”. Rapport fra Nasjonalt ryggnettverk. 2004» Vondt i ryggen Nakken Generelle «vondter»

14 Levevaner og helseadferd Kols, diabetes, kreft – skyldes i hovedsak inaktivitet, feilernæring og tobakksbruk… WHO – 80 % av hjerteinfarktene, 90 % av diabetes 2 og 30 % av kreftforekomsten kan forebygges ved bedre kost, mer mosjon og røykfrihet. Kilde: Innst.212 S ( ) På forholdsvis kort tid har vår hverdag endret seg fra fysisk aktivitet i hjem, transport, hverdag og fritid til et samfunn hvor det stadig vil være lettere å ta de valgene hvor man er lite fysisk aktiv. fra fysisk aktiv arbeid til en stillesittende hverdag fra trapp til heis og rulleband fra å gå og sykle til å kjøre i bil og buss fra selvaktivisering til passivisering foran TV, dataspill, dvd etc.

15 Hva kan gjøres ? En pille for alt som er ille ? Sykemelding ?
Hva er evidensen ? Fysisk aktivitet !! Røykeslutt !! DRIFT AV LOKALE FRISKVERNSSENTRALER

16 Sosial ulikhet i helse Unge uføre år – 51 per Flest i Norge ! Flere sosialhjelpsmottakere for alle aldersgrupper, men spesielt for gruppen år. Unge arbeidsledige år Flere bosatte personer over 17 år med lav inntekt Dobbelt så mange i aldersgruppen år som røyker – over 20 % Alkoholkonsum 5.2 liter - landsgjennomsnittet er på 4,5 liter Unge som har prøvd cannabis nesten på nivå med Oslo Kilde: Nøkkeltall for helsesektoren – Rapport 2000, Kommunehelseprofiler, Fafo rapport og Vedøy T.V og Skretting A, Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse , SIRUS Rapport 5/2009

17 Migrasjonshelse Innvandrergrupper kommer dårlig ut på flere levekårsvariabler – Jfr Groruddalen ”Double burden diseases” Språkbarrierer Kulturforskjeller Brutte sosiale nettverk.... og hva gjøres ?

18 Hva kan gjøres i et forebyggende perspektiv?
Tidlig innsats – koordinert oppfølging Gode vaner legges tidlig i livet… Barnehage og skole er viktige utjevnende arena som når så å si alle Kultur og fritidstilbud til alle – gratis ? Gjøres det ?

19 Viktige stikkord som brukes ifm med reformarbeidet.
forebyggende helsetjenester, friskvern, egenmestring, gode pasientforløp, ny kommunerolle, koordinering, ny kompetanse, tidlig intervensjon, BEON, miljørettet folkehelsearbeid, sykevesen/helsevesen

20 Ny framtidig kommunerolle
Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Kommunene skal se helse- og omsorgstjenestene i sammenheng med andre samfunnsområder; som skole, barnehage, arbeidsliv, næringsutvikling, arealplanlegging, kultur m.m. Kommunene skal arbeide mot å styrke den enkeltes mestringsevne og deltakelse i arbeidslivet Oppgavene må løses ut fra lokale forhold, tilgang på nødvendig kompetanse, tilrettelegging og lokal fag - og kompetansutvikling er viktig. Interkommunalt samarbeid er nødvendig. |

21 Riktig personell i kommunene ??
Hvilke kompetanse trengs i forhold til utfordringene ? FOREBYGGING Endringsfokusert rådgiving - Egenmestring FORLØPSTENKNING - Koordinering samarbeid Fysisk aktivitet – funksjonstrening Barnevern Miljøarbeidere i skolen

22 Kommunal helse og omsorgslov og folkehelseloven En grensegang mellom individrettet og befolkningsrettet Krav til funksjoner – ikke profesjoner Krav til pasientsikkerhet og forsvarlighet Krav til kvalitetsforbedringsarbeid Krav til koordinerende enhet og koordinator ved behov Krav til samarbeidsavtaler Hjemmel til å kunne stille krav om - Krav til kvalitet og rapporteringsplikt - Elektronisk dokumentasjon - Funksjonskrav, standarder og sertifisering mht IKT Mindre byråkrati ved tildeling av tjenestene.

23 Ny folkehelselov Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til iverksetting av nødvendige tiltak Krav til involvering av alle kommunale sektorer.

24 Hvilke implikasjoner får dette for fysioterapeuter ?
Må ta utgangspunkt i helseutfordringene. Avgi pasientdata/statistikk som et ledd i helseovervåkingen Forebygging versus behandling ??? Faglige veiledere – setter funksjonskrav Dokumentasjon - forskning