HiL 17. november 2009 Digitale læringsplattformer

Presentasjon om: "HiL 17. november 2009 Digitale læringsplattformer"— Utskrift av presentasjonen:

1 HiL 17. november 2009 Digitale læringsplattformer
Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring / Høgskolen i Lillehammer

2 Den pedagogiske overflate?
Metodikk Den pedagogiske overflate?

3 Nødvendig kompetanse:
Pedagogisk fundament Didaktikk generelt Kjennskap til metoder

4 Ingen helhetlig teori om vurdering for læring
Men noen hovedprinsipper: Elevmedvirkning Vurdering underveis Responsen preges av Ros bakover og råd framover Vurdering av faglig måloppnåelse Prinsippene for læring er de samme for oss voksne som for elevene. Vi trenger noe input å vurdere oss selv opp i mot. Det Egil og Stephen har snakket med dere om knytter seg til vurderingsforskning som fremhever fokus på: Prosess (systematisk formativ vurdering og underveisvurdering) læreren som leder; veileder og klasseleder eleven som medvirkende Dere har også sett forskning som sier at vurderingspraksisen i norsk skole ikke er i tråd med et slik perspektiv med snarere beskrives som for tilfeldig (eks. oppfølgning av lekser) og innsatsrelatert (vurderer innsats heller enn konkret faglig kompetanse), samtidig som den forholder seg til tester og karakterer som saliggjørende når læringsutbytte skal kontrolleres og kvalitet defineres. I tilknytning til denne satsningen og hvor langt dere nå har kommet så har jeg forstått er dere er opptatt av i alle fall følgende 3 ting i forhold til vurdering:

5 Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer
5 hovedkategorier: Innleveringer Prosess-skriving Digitale samtaler Testverktøy Samskriving

6 Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer
5 hovedkategorier: Innleveringer Prosess-skriving Digitale samtaler Testverktøy Samskriving

7 => Kan gi rikere oppgaver med lavere inngangsterskel
Oppgaver som formidles digitalt gir mulighet til å koble opp digitale ressurser => Kan gi rikere oppgaver med lavere inngangsterskel

8 Skriv et leserinnlegg om bruk og misbruk av ressurser, og konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet. Vi har tidligere jobbet mye med sjangeren leserinnlegg, men du kan finne informasjon om den her: Informasjon om ressurser kan du finner her: no.wikipedia.org/wiki/Ressurser og statistisk materiale kan du finne her: Leveringsfrist: 12.november kl 21.00

9 Leveringsfrist Det kan legges inn tidsfrist for levering.
En slik frist virker mer forpliktende på elevene enn en manuell frist. Noen plattformer har et nedtellingssystem

10 Oversikt Læreren har kontinuerlig tilgang til lister over hvem som har levert og hvem som ikke har levert – ingen løsark

11

12 Digitale tilbakemeldinger
Læreren kan komme raskere i gang med rettearbeidet – rask tilbakemelding gir god læringseffekt Læreren kan kommentere rett inn i elevens tekst, for eksempel med merknader og sporede endringer. Dette letter elevens forbedringsarbeid

13 Hyperkoblinger Læreren kan lage hyperkoblinger mellom elevens tekst og nettressurser, slik at eleven enkelt kan hente ut relevant informasjon Eks: Hyperkoblinger til grammatikksider ved retting av språk

14 Ikke bare skrift Mange typer produkter kan enkelt leveres, blant annet bilder, lyd, animasjoner og film Hvordan levere dette manuelt??

15 Tilbakemeldinger har liten effekt som sluttvurdering

16 Underveisvurdering

17 Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer
5 hovedkategorier: Innleveringer Prosess-skriving Digitale samtaler Testverktøy Samskriving

18 Tilbakemeldinger må komme underveis i læreprosessen
Digitalt format gjør det enkelt å redigere produktet til neste utkast: Rette Klippe Lime Skrive om

19 Hele skriveprosessen kan dokumenteres i LMS
Alle utkastene til elevene lagres digitalt i elevens egen mappe og her ligger også responser fra lærer og medelever som er gitt på disse utkastene.

20

21 Økt Aktivitet Ansvarlig 1. økt Elevene skriver et førsteutkast i egen arbeidsmappe i skolens LMS Elev 2. økt Eleven leser sin egen tekst og foretar en egenvurdering – gjerne etter en liste som er laget av klassen i fellesskap 3. økt Eleven skriver andreutkast i egen arbeidsmappe 4. økt Medelever gir hverandre ros og forslag til forbedringer – muntlig eller i arbeidsmappa Responsgruppa 5. økt Eleven tar stilling til tilbakemeldingene og skriver et tredjeutkast som legges i mappa 6. økt Læreren gir ros og forslag til forbedringer i arbeidsmappa Lærer 7. økt Eleven tar stilling til tilbakemeldingene og skriver ferdig oppgaven. Leverer i innleveringsmappa.

22 Mappevurdering Elevene samler alle arbeider gjennom terminen eller hele skoleåret i en egen digital arbeidsmappe. Arbeidene kan være i forskjellige sjangere (foredrag, intervjuer, rapporter, fortellinger osv) Digital levering gir muligheter for et vidt spenn av formater (med lyd, bilde, tekst osv).

23 Presentasjonsmappe/sluttvurdering
Jeg er fornøyd med… Jeg hadde problemer med… Jeg vil arbeide mer med… Hvorfor har jeg valgt nettopp disse arbeidene? Hva har jeg lært av dette arbeidet? – Hvilke læringsmål har jeg nådd? Hva er jeg flink til? Hva ville jeg gjort annerledes? Hvordan har innsatsen min vært? Gi en samlet vurdering av mappa!

24 Legger til rette for vurdering underveis i læringsprosessene
Mappevurdering er en optimal vurderingsform med tanke på det vi nå vet om forholdet mellom elevenes motivasjon, læring og vurdering Legger til rette for vurdering underveis i læringsprosessene Tetter gapet mellom det elevene klarer alene og det de klarer med veiledning fra andre Dokumenterer samlet kompetanse ved avslutningen av opplæringen Tydeliggjør utvikling

25 Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer
5 hovedkategorier: Innleveringer Prosess-skriving Digitale samtaler Testverktøy Samskriving

26 Det er grunnleggende forskjellig å formulere muntlige og skriftlige argumenter:
Muntlige diskusjoner favoriserer: rask respons ekstroverte egenskaper Skriftlige diskusjoner: kan bruke den tiden man trenger kan koble ut andres innspill alle slipper til Gir mer refleksjon og dermed gode læringsprosesser

27 Dagens mest framtredende læringssyn finner vi i konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori
Disse framhever viktigheten av å være aktiv produserende å lære gjennom et samarbeid med andre Bør foregå både muntlig og skriftlig

28 Skriftlige diskusjoner støtter utvikling av:
Fagkunnskap Argumentasjonsteknikk Skriveferdigheter

29 Fagkunnskap (åpne bøker?)
Hvilke forskjeller er det mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati? (fra kompetansemål på 7. trinn i samfunnsfag) Hvordan kan trafikksikkerhetsutstyr hindre og minske skader ved uhell og ulykker? (fra kompetansemål på 10. trinn i naturfag) Gjensidighetsregelen ble oppfunnet for lenge siden, og gjelder ikke lenger i dag! (fra kompetansemål i RLE på 4. trinn)

30 Argumentasjonsteknikk
Aldersgrensen for førerkort på bil bør endres til 16 år! Hva bør politikerne satse på når de skal legge til rette for tilbud til barn og unge? Hvordan syns dere vi skal jobbe i matematikktimene med neste tema: Areal og volum?

31 Skriveferdigheter Allerede på de nederste klassetrinnene er mange elever fortrolige med chatteverktøy, som regel gjennom privat bruk av MSN. Utviklingen går fra deling av symboler og bilder hos de minste, til mer skriftliggjøring blant de eldre (også ungdommer deler filer, adresser til websider osv på denne måten).

32 Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer
5 hovedkategorier: Innleveringer Prosess-skriving Digitale samtaler Testverktøy Samskriving

33 Spørsmål 1 Hvilken kirke er den første kristne kirken i verden?
Den russisk-ortodokse Den katolske Den lutherske Den gresk-ortodokse Den persiske

34

35 Bevisstgjøring av mål Underveisvurdering
Flervalgsprøver gjør det mulig å teste kunnskapene flere ganger i læreprosessen. Ved oppstart av emnet - forkunnskaper Midt i læreprosessen – ståsted (hva kan jeg og hva må jeg jobbe videre med) Sluttvurdering Bevisstgjøring av mål Underveisvurdering

36 Mer entydig fokus på det faglige innholdet enn tradisjonelle oppgaver:
Holder jeg blyanten riktig nå? Skrives billett med én eller to l-er? Hvordan kan jeg svare på dette med en hel setning?

37 Elever lager spørsmål Elevene blir delt i grupper på fire som får ansvar for en passelig mengde lærestoff (for eksempel én forfatter, én religion, ett grunnstoff) Elevene lager individuelt et visst antall spørsmål hver, for eksempel 10 (normalt må da elevenes utvidete rettigheter i rommet i forhold til standardinnstillingene.) Elevene tar med seg sine spørsmål inn i firergruppen, og gruppen får i oppgave å diskutere seg fram til en felles prøve med ca. halvparten av spørsmålene (20 spørsmål dersom elevene har laget 10 hver)

38 Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer
5 hovedkategorier: Innleveringer Prosess-skriving Digitale samtaler Testverktøy Samarbeid

39 Samskriving er en form for prosess-skriving hvor elever i fellesskap skal utvikle et ferdig produkt.

40 I samskrivingsprosessen veksler man mellom individuell skriving og felles skriving.
En slik metode fordrer samarbeid og at elevene hjelper hverandre med teksten forhandler om hvordan slutt- produktet skal bli.

41 Å lage produkt i fellesskap er en autentisk måte å jobbe på, noe som elevene vil møte i arbeidslivet senere i livet.

42 Matcher konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori
Men krever tett oppfølging fra lærer (ikke gå i prosjektfella fra L97)

43 Eksempel på arbeidsgang - tekst
Lærer gir skriveoppdrag med utgangspunkt i et bilde, en artikkel, en video o.a I gruppemappa i den digitale læringsplattformen der skriveprosessen skal foregå opprettes et fellesdokument Hver enkelt elev i gruppa kan nå skrive sine avsnitt (samtidig) i dokumentet, avsnittene kan i tillegg til skrevne ord inneholde bilder, videoer, lenker til nettsider med mer. Elevene kan på en enkel måte flytte hele avsnitt opp eller ned, eller slette dem Eleven kan låse ”sine” avsnitt for sletting hvis de ønsker det, så kan man heller forhandle om de skal være med til slutt

44 Faglærer og medelever kan kommentere avsnittene i en form for ”diskusjonstråd” til hvert avsnitt, slik at man får innspill, ros og forslag til forbedringer Elevene diskuterer og forhandler om avsnittene som er skrevet og hvordan det ferdige dokumentet skal bli Slik samskriver man til dokumentet blir mest mulig fullstendig Ofte får en elev i oppgave å renskrive dokumentet og levere på vegne av gruppen

45 Lyd, bilde og sammensatte tekster
Lettere å samarbeide med lyd og bilde enn tekst De beste programmene ligger utenfor LMS (f.eks Audacity, PhotoStory) Ved lagring av utkast og sluttprodukt er det hensiktsmessig å bruke LMS

46 Samarbeid er en avansert form for hverandrevurdering underveis i læreprosessen

47 Lærer på mellomtrinnet
Jeg opplever at elevene hjelper hverandre og at de ”løfter hverandre” i kraft av at de har kunnskap om forskjellige ting, styrker og utviklingsområder. Samtidig er det veldig motiverende og aktiviserende å forplikte seg til å lage noe sammen.

48 Kunnskapsløftet: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (norsk – 4. trinn) Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (norsk – 7. trinn) Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar (matematikk – 7. trinn) Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (naturfag – 10. trinn) Skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler beskjed, med passende grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt / kommunisere ved hjelp av digitale medier (engelsk – 10. trinn)