Idrett og ledelse 1-4, Trinn 2

Presentasjon om: "Idrett og ledelse 1-4, Trinn 2"— Utskrift av presentasjonen:

1 Idrett og ledelse 1-4, Trinn 2
Modul Anlegg generelt Kurset inngår som en del av NIFs kompetanseutvikling ”Idrett og ledelse”. Målgruppen er i hovedsak tillitsvalgte i idrettslag, men innholdet er også relevant for andre som trenger kunnskap om idrettsanlegg. Modulen tar sikte på å se sammenhengen mellom aktivitet og anleggsutvikling, samt motivere til en grundig analyse av hvilken strategi laget bør velge for å bedre grunnlaget for egen aktivitet og ikke minst aktivitetsutvikling. Inneholder også bygging og drift av anlegg, finansiering ved hjelp av spillemidler, samt oversikt over nettinformasjon.

2 Innhold Anlegg som grunnlag for aktivitet Idrettslaget bygger anlegg
Anleggsdekning i kommunen Idrettslaget: eier eller leier Idrettslaget bygger anlegg – Hele prosessen, hva må laget gjøre? Søknad om spillemidler Finansiering Vedlikehold og drift Informasjonskilde Kurset som er på 4 timer er tenkt gjennomført slik: Time 1: Anlegg som grunnlag for aktivitet, anleggsdekning i kommunen og idrettslaget: eier eller leier Time 2: Idrettslaget bygger anlegg – prosessen Time 3: Søknad om spillemidler Time 4: Finansiering, vedlikehold/drift og informasjonskilde

3 Anlegg som grunnlag for aktivitet
Anlegg som virkemiddel for aktivitet Hvilke type anlegg har vi bruk for Er vi kreative nok når vi drøfter nye aktiviteter Mange aktiviteter krever ikke anlegg, bare utstyr Må alle bygge konkurranseanlegg Utnyttelse av anleggskapasitet Organisering av bruken, tidsrammer Det er viktig at idrettslaget vurderer sitt behov for anlegg både i forhold til dagens aktivitet og i forhold til fremtidig aktivitetsøkning. Behovet for anlegg må komme frem gjennom en god intern prosess, der startkveld kan brukes som verktøy. Fokus på samarbeid med andre, sambruk, flerbruk og lokalisering er viktige momenter i en slik prosess. Fokus på samarbeid med andre, sambruk, flerbruk og lokalisering er vesentlige momenter i en slik prosess.

4 Anleggstyper Konkurranseanlegg i alle varianter. Alt fra anlegg for internasjonale mesterskap og til KM og lokale konkurranser Klubbhus, lagerrom etc. Treningsanlegg Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg – forenkla ordning Anlegg for friluftsliv i fjellet Naturgitte anlegg – landevei, tur/skogsveier, sjø, ferskvann, elver, luft, etc. Denne opplistingen er laget for å synliggjøre mangfoldet av anlegg, og samtidig ha fokus på at det er mulig å drive aktivitet selv om en ikke har et fullverdig stadion eller en flerbrukshall til disposisjon. I denne modulen vil vi ikke berøre de spesielle krav til anlegg og fasiliteter som enkelte særforbund stiller i forbindelse med klubblisens.

5 Anleggsdekning i kommunen
<> Idrettslaget må skaffe seg en oversikt over kommunale anlegg som er til disposisjon Hvilke anlegg kan det være aktuelt å leie av private, andre lag, etc. Planer for nye disponible anlegg i kommunen på sikt For de som ikke har lokal kunnskap om hva som finnes av anlegg i kommunen, kan en søke på nettstedet under Anleggsoversikt. I kommunen sin plan, som regel benevnt: ”Kommunedelplan - Idrett og fysisk aktivitet” vil det fremgå hvilke idrettsanlegg som er planlagt.

6 Idrettslaget: eier eller leier
Avklaring om idrettslagets behov for anlegg må være omhandlet og godt forankret i en gjennomarbeidet Handlingsplan <> Må laget ”være herre i eget hus” Realisering av egne anlegg må bygge på et reelt behov og ikke bare på et inderlig ”ønske” Kostnad ved å eie og leie må utredes og vurderes. Skal laget bruke ressurser til å drifte og vedlikeholde anlegg fremfor aktivitetsutvikling Stikkordene over må brukes aktivt ved utarbeidelse av lagets Handlingsplan. Videre er det viktig at lagets tillitsvalgte og medlemmer for øvrig blir involvert både i utarbeidelse og behandling av denne planen.

7 Idrettslaget bygger anlegg
Prosessen: Årsmøtebehandling – prinsipielt vedtak Inn i kommunedelplan ”Idrett og fysisk aktivitet” Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Byggesøknad til kommunen Kartlegging av egne ressurser – byggekomité Innhente anbud Søke om byggelån Utarbeide fremdriftsplan Byggeledelse: utpeke egen person som leder dugnaden For å få optimal oppslutning om byggeprosjektet er det viktig at byggingen av anlegget er godt forankret i hele idrettslaget. Dette er særlig viktig i forhold til å skape god deltakelse når det gjelder dugnad. Laget må være ”på banen” allerede når arbeidet med kommunedelplan starter. Ta gjerne initiativ gjennom idrettsrådet, slik at det blir arrangert et oppstartmøte der alle ”brukere” blir invitert til å delta. Arbeid utført før idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger blir ikke godkjent som kostnad i forbindelse med eventuell søknad om spillemidler.

8 Byggeprosjektet må være godt forankret i laget
Årsmøtebehandling Byggeprosjektet må være godt forankret i laget <> Grundig saksbehandling i forkant av vedtak Særlig viktig at alle kostnader er kjent Store kostnadsoverskridelser fører ofte til motkrefter innad Finansieringsplanen må ikke ha usikre poster Solid behovsoppgave er et viktig grunnlag Forventet dugnad er viktig å kommunisere med medlemmene Å invitere til medlemsmøte for å gi informasjon om prosjektet i forkant av selve årsmøtet, kan være en god strategi. Medlemmer i laget med erfaring fra bygg og anlegg, bør involveres i det forberedende arbeidet. Disse kan gjerne brukes når saken fremlegges på årsmøtet. Dette fordi det ofte vil være spørsmål av byggeteknisk karakter som dukker opp under behandling.

9 Inn i kommunedelplan Kommunedelplan skal revideres hvert 4. år
Revidering av slik plan skal skje i tråd med plan- og bygningsloven Anlegg som skal bygges ved hjelp av spillemidler må stå i denne planen Idrettsrådene har et spesielt ansvar for at det blir avholdt et åpent oppstartmøte når planen skal revideres Lag med egne planer må ”forplikte” seg til å delta ”Toget går” altså hvert 4. år, og lag som har planer om å bygge idrettsanlegg ved hjelp av spillemidler, må delta aktivt i prosessen for at anlegget skal få plass i kommunedelplanen. Initiativ til oppstartmøte bør komme fra idrettsrådet, men selve gjennomføringen må bære preg av et samarbeid mellom kommunen og den organiserte idretten. Andre potensielle anleggsbyggere, eksempelvis skytterlag, friluftsorganisasjoner etc. bør også inviteres. En er kjent med at enkelte idrettskretser har et opplegg for slike prosesser. Møre og Romsdal Idrettskrets har gjennomført over 50 slike oppstartmøter, og tilbakemeldingen fra fylket er at de planene som er utarbeidet etter at slike møter er gjennomført, har god kvalitet. En kort beskrivelse av hva som menes med et oppstartmøte finnes på neste bilde. Kommunedelplanens fireårige prioriterte handlingsprogram rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Dette gjøres som regel i forbindelse med behandling av søknader om spillemidler. Mer om kommunedelplan finnes i KKDs V-0798.

10 Oppstartmøte kommunedelplan
En kort beskrivelse: Gjennomføres som en fremtidskveld Kommunen og idrettsrådet kaller inn i fellesskap Idrettskretsen stiller med veileder Målgruppe er idrettslag, andre organisasjoner som driver med fysisk aktivitet, politikere og andre interesserte Individuelle innspill, oppsummering og konkretisering av arbeidsområder i plenum. Deretter gruppearbeid. Idrettskretsen skriver rapport fra møtet Et eksempel på hvordan et oppstartmøte kan gjennomføres. Rapporten sendes alle deltakere og kommunen. Dette er starten på en planprosess som ender opp med et kommunestyrevedtak. Det er viktig at de som er tilstede på oppstartmøtet følger med i den videre prosessen fram mot vedtak.

11 Forhåndsgodkjenning Gjelder idrettsfunksjonell godkjenning
Kommunene (som regel ved kulturetat) er bemyndiget slik godkjenning Følgende anleggstyper må imidlertid godkjennes av departementet: Flerbrukshaller og spesialhaller – kunstisflater – hoppbakker større enn 75 m – utfortraseer – prøveprosjekt/prøveanlegg – utendørs svømmeanlegg – undervarmeanlegg kunstgress – større motorsportanlegg med samlet kostnad større enn 5 mill. Idrettsfunksjonell godkjenning er kun knyttet til de krav som gjelder for å kunne søke om spillemidler. Slik idrettsfunksjonell godkjenning blir ikke gitt hvis anlegget ikke står i kommunedelplanen. Et viktig dokument i en slik forhåndsgodkjenning er behovsoppgaven, som skal redegjøre for den kartlegging av behov som har vært foretatt og resultatet av den. En del særidretter har fagpersoner som kan bistå når det gjelder den idrettsfunksjonelle biten.

12 Byggesøknad - kommunen
Idrettsanlegg er underlagt de samme bestemmelser som andre bygg og anlegg når det gjelder kommunal godkjenning Slik godkjenning må derfor skje uavhengig av idrettsfunksjonell godkjenning Vær spesielt oppmerksom på krav om universell utforming Byggesøknad til kommunen skal fremsendes uavhengig av om en skal søke om spillemidler til anlegget eller ikke. Universell utforming handler om at alle idrettsanlegg skal være tilgjengelig for personer med bevegelses- og orienteringsvansker. I så stor utstrekning som mulig bør tilgjengelighet oppnås gjennom hovedløsningen, uten behov for tilpasninger, særløsninger eller tilleggsløsninger.

13 Kartlegging av egne ressurser
Hva har vi av ressurser i medlemsmassen – dugnad kan være så mangt – noen av medlemmene er gode på: <> Papirarbeid – søknader Regnskapsføring – eget byggeregnskap Vurdering av anbud etc. Maskiner – fagarbeid Arbeidsledelse Arbeidsledelse for dugnadsgjengen Ofte blir denne humankapitalen glemt ved gjennomføring av tiltak/prosjekter i lagets regi. Egen byggekomité kan ofte være en praktisk måte å organisere arbeidet på når en skal gjennomføre bygging av idrettsanlegg, og noe av den kompetanse som er nevnt over bør vurderes som aktuelt i en slik komité. Laget må ved bygging av anlegg finansiert av spillemidler ta hensyn til at byggeregnskapet skal revideres av kommunerevisjonen.

14 Innhente anbud <>
Ved bygging av større anlegg må en ha gode prosedyrer ved anbudsinnbydelse Totalentreprise gir bedre oversikt for idrettslaget Sørg for å komme i god dialog og lage oversiktlige avtaler hvis laget skal bidra med dugnad Ved bygging av mindre anlegg trenger en kanskje ikke å gå veien om anbudsinnbydelse. Kan være nok å gjøre direkte avtaler med en lokal entreprenør. Da kan en også oppnå rabatter, som kan tas inn i finansieringsplanen. Slike avtaler om rabatt må gjøres skriftlig og kunne legges fram som dokumentasjon, og som del av finansieringen i forbindelse med søknad om spillemidler.

15 Søke om byggelån <>
Vurder om byggelånet kan kombineres med et langsiktig lån, hvis det er behov for dette Anlegg som skal bygges ved hjelp av spillemidler kan ikke pantsettes i forbindelse med lånet Laget bør i prinsippet tilstrebe at anlegget er gjeldfritt når det tas i bruk, og eventuelle spillemidler er mottatt. Dette gjelder i særlig grad anlegg som ikke er beregnet og/eller egner seg for utleie. Her er det vel naturlig at lagets faste bankforbindelse brukes. Vi vet av erfaring at bankene setter pris på åpen dialog og god informasjon om alle økonomiske forhold i laget, og fremdriften når det gjelder byggeprosjekter.

16 Søknad om spillemidler
Bygger på KKDs V-0732 <> Statens viktigste målgruppe er barn og ungdom Spillemidler (spm) til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill av Mottaker av spm forplikter seg til en hver tid å holde seg orientert om gjeldende bestemmelser Søknad sendes på fastsatt skjema V-0079, nærmiljøanlegg V-0081 og forenkla ordning V-0902 Viktig at det oppnevnes en fast kontaktperson i forhold til søknad om spillemidler. Dette bør være samme person fra start til mål. Denne personen må også få informasjon om eventuelle informasjonsmøter om spillemidler. Bygging av anlegg og søknad om spillemidler er ikke noe man gjør ”daglig” i laget, og derfor kan det være nødvendig å kommunisere med de instanser som har kompetanse på slike prosedyrer, eksempelvis fagpersoner i kommunen og idrettskretsen. I tillegg har en del særidretter ansatt egne anleggsmedarbeidere.

17 Tilskuddsberettigede elementer
Bygging og rehabilitering av anlegg som er åpen for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt fortjenestebasert eierform <> Det gis ikke tilskudd til: Drift, leie, erverv av grunn eller dekning av gjeld Tribuner, veier, parkeringsplass, diverse løst utstyr, finanskostnader med unntak av renter på byggelån i byggeperioden, flytting av høyspentledninger (kabler), eiendomsgjerder, reguleringsarbeid Det at et anlegg et berettiget tilskudd, betyr ikke at en er garantert å få spillemidler. Dessuten er det et stort etterslep når det gjelder tilgjengelige spillemidler i forhold til godkjente søknader, noe som fører til at det i gjennomsnitt er 3-5 års ”ventetid” på å komme i betraktning. Mangelfulle søknader og lav kommunal prioritering kan være årsaker til avslag.

18 Frister Kommunene har egne frister, som regel i oktober
Disp fra krav om feste-/leieavtale KKD Godkjenning som større interkommunalt anlegg Godkjenning av vedtekter Kommunens vedtak og søknader oversendes fylket innen 15. januar Fylket sender oversikt over søknader til KKD innen 15. mars KKD fastsetter rammene til fylket innen 01. mai Fylket fordeler tilskudd innen 01. juli Planlegg fremdriften i forhold til de fastsatte frister. Husk det er lov å levere søknaden i god tid før fristen går ut. Da kan man kanskje få tilbakemelding på mangler slik at dette kan rettes opp underveis. Hva som kreves for å kunne oppnå status som interkommunalt idrettsanlegg er beskrevet i KKDs V-0732. Krav om forhåndsgodkjenning av vedtekter gjelder når det er sammenslutninger som står som søkere.

19 Krav til søknadene Grundige planer for finansiering og drift
Kommunal garanti for anlegg med samlet tilskudd over 2 mill: flerbrukshall, spesialhaller, alpinanlegg, golfbane, motorsportsanlegg og kunstisbaner Tinglyst eiendoms- eller festerett på minimum 40 år Anlegget må være med i kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Gjelder også ved forhåndsgodkjenning Søknaden må være fremsendt på godkjent skjema Tinglyst feste-/leieavtale på minimum 40 år gjelder fra det året en får tildelt spillemidler. En må derfor ta høyde for dette når avtalen skrives. Eksempelvis kan en i avtalen legge inn at den løper i 40 år fra det året en får tildelt spillemidler. En må sørge for langsiktige avtaler ved bygging av anlegg som vil kunne kreve ”hyppig” rehabilitering, eks kunstgressbane. I motsatt fall vil en måtte gå ”ny runde” med grunneier, kanskje allerede etter 10 års bruk.

20 Søknadsskjema Samtlige søknader (ny, fornyet og gjentatt) skal fremmes på søknadsskjema V-0079 Korrekt utfylt og undertegnet av søker og kommune Søknadsskjema skal være stemplet og underskrevet av kommunen på side 4 Det må fremgå hvem i kommunen som har skrevet under søknadsskjemaet For søknadsrunden for 2009 skal søknadene sendes inn elektronisk Å fylle ut søknadsskjema har faktisk vist seg å være en ”stor” utfordring, selv om det stort sett dreier seg om faktaopplysninger. Det hender at den som er oppgitt som kontaktperson på skjemaet ikke aner at han står oppført, og da kan det bli vanskelig å følge opp søknaden for saksbehandlerne. Det er heller ikke uvanlig at søker glemmer å skrive under skjemaet. Litt om begrepene, gjentatt, ny og fornyet søknad: Gjentatt: Er søknad som har fått innvilget deler av samlet beløp, som nå søker om resten. Ny: Er enten en søknad som fremmes for første gang, eller en søknad som ikke har fått tilskudd før og som fremmes på nytt. Fornyet: Er en søknad som har vært fremmet før uten å få tilskudd, men som fremsendes på nytt med noen endringer i forhold til tidligere søknad. Når det gjelder innføring av elektroniske skjema for søknader om tilskudd er kommunene ansvarliggjort i forhold praktisering av rutiner for oppfølging av systemet, jf, rundskriv fra KKD av En må derfor, særlig i en overgangsperiode, ha god dialog med saksbehandler i kommunen om hvordan de nye systemer og rutiner skal fungere lokalt.

21 Krav til det enkelte vedlegg
1: Forhåndsgodkjente planer for anlegget med behovsoppgave 2: Detaljert kostnadsoverslag 3: Finansieringsplan – redegjørelse og dokumentasjon for de enkelte poster 4: Forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingsplan med budsjett 5: Grunnbokutskrift – feste-/leieavtale Forhåndsgodkjent planer må være godkjent før fristen til fylket 15. januar. Denne bestemmelsen er absolutt. Når det gjelder de andre vedleggene, så er en kjent med at saksbehandlere godtar ettersending og/eller å få rettet opp mangler i tidsrommet 15. januar til 15. mars. NB! Krav om tinglyst eiendomsrett eller feste-/leierett på minimum 40 år gjelder ikke hvor anlegget er plassert på kommunal eller fylkeskommunal grunn.

22 Rehabilitering av anlegg
Det kan gis tilskudd til rehabilitering av anlegg når: <> Rehabiliteringen vil gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving. Slik rehabilitering vil som regel bety inngrep i anleggets struktur eller utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder, og av den grunn gjelder de samme krav som ved bygging, jfr. plankrav og krav til selve søknaden. Det ytes ikke tilskudd til vedlikehold. I hovedsak gis det ikke tilskudd til rehabilitering til anlegg som er yngre enn 20 år. Unntak gjelder idrettsgulv, idrettsdekker (eks. kunstgress), snøproduksjonsanlegg og kart hvor det kan søkes om tilskudd etter 10 års bruk. Planene for rehabilitering skal bygge på en faglig kvalifisert og helhetlig tilstandsrapport som gjør rede for tekniske, økonomiske og funksjonelle forhold i hele anlegget.

23 Som nevnt tidligere kan de fleste anleggstypene godkjennes av kommunen
Forhåndsgodkjenning Det som nå følger gjelder idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer: <> Som nevnt tidligere kan de fleste anleggstypene godkjennes av kommunen En del store og kostnadskrevende anlegg skal godkjennes av KKD, jfr. tidligere oversikt. Husk minimum 2 måneds frist for slik godkjenning Forhåndsgodkjenningen er vedlegg nr. 1 i søknaden om spillemidler.

24 Behovsoppgaven <>
Behovsoppgaven skal følge søknaden om idretts-funksjonell forhåndsgodkjenning Behovsoppgaven må redegjøre for den kartlegging av behov som har vært foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget Kanskje det ”viktigste” dokumentet i forhold til spillemidler. Med de knappe ressurser som nå er til disposisjon i forhold til søknadsmasse, vil nok behovsoppgaven spille større og større rolle i forbindelse med prioritering. Derfor er det viktig at behovsoppgaven er systematisk satt opp, og ikke minst grundig dokumentert.

25 Generelle vedlegg Alle søknader om idrettsfunksjonell forhånds-
godkjenning, uansett anleggstype, må inneholde: Anleggets plass i kommunedelplanen Oversiktskart/kommunekart (1:50.000) Situasjonsplan i målestokk 1:1000 eller 1:500 , med samlet arealdisponering og terrengbehandling. Område som skal disponeres av selve anlegget og evt. utvidelsesreserver som er sikret Behovsoppgave som grunn for dimensjonering

26 Generelle vedlegg forts...
<> Utomhusplan i målestokk 1:500 eller 1:200 som viser tomtedisponering med ny og gammel vegetasjon, trafikkløsning og parkering Enkelt kostnadsoverslag Foreløpig plan for finansiering Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelse og landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv, modellfoto Går ut i fra at de som behersker metoden aksonometri vet hva det betyr, men for ordens skyld: ”Aksonometri er en metode for å avbilde tredimensjonale legemer inn i ett eller flere plan, etter at et rettvinklet koordinatsystem er valgt i planet.”

27 I tråd med gjeldende byggeforskrifter og må inneholde:
Inneanlegg I tråd med gjeldende byggeforskrifter og må inneholde: <> Plantegninger av alle etasjer i målestokk 1:100, med inntegnet dørslag, dusjhoder, innredning i WC, garderobe, kjøkken etc Snittegninger i målestokk 1:100 som viser takhøyde, stigning på evt. tribuner og lignende Fasadetegning i målestokk 1:100 Tegninger for svømmehall og flerbrukshall vises til KKDs skriv V-0914B og V-0915B

28 Tilskudd spillemidler
Hovedregel: <> Der ikke annet er bestemt, kan det ytes tilskudd til ordinære anlegg inkludert rehabilitering på inntil 1/3 av godkjent kostnad, per dato begrenset oppad til kr For enkelte anleggstyper er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Disse beløp justeres. Nedre grense for godkjent kostnad er kr (for O-kart ) Beløpsgrensene for spillemiddeltilskudd justeres med jevne mellomrom.

29 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. <> Der ikke annet er bestemt gjelder de generelle vilkårene for tildeling av spillemidler til ordinære anlegg Det er viktig at en er klar over konsekvensen av å bygge et nærmiljøanlegg. At dette er et anlegg der en i prinsippet ikke kan organisere trening og konkurranser. 50 % tilskudd kan virke forlokkende, men hvis lagets reelle behov er et lite anlegg i nærmiljøet, der en også kan drive organisert trening og konkurranser, så bør en velge å bygge et ordinært anlegg i stedet.

30 Bestemmelser for nærmiljøanlegg
Fritt allment tilgjengelig for egenorganisert fysisk aktivitet, spesielt beregnet for barn og ungdom Skal ikke dekke behovet for organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser Anleggseier har ansvar for sikkerhet ved anlegget Rene redskapslekeplasser (sandkasser, husker, sklier, vipper, klatrehus osv.) faller utenfor ordningen. Nærmiljøanlegg er viktig for den fysiske aktiviteten, særlig for barn og unge, men kanskje det på sikt er mest praktisk at det er det offentlige som har ansvaret for driften av slike anlegg. Dette fordi laget ikke får noen disposisjonsrett til anlegget og på den måten kan bruke anlegget til sin organiserte aktivitet. Et annet argument i denne sammenheng er ansvar for sikkerheten. Laget kan kanskje heller bidra med dugnadsinnsats for å realisere et slikt anlegg.

31 Tilskuddsbeløp og beløpsgrense
Grunnlag for tilskudd er begrenset oppad til Tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnad, begrenset oppad til Til utendørs kunstisflate kan det gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnad, begrenset oppad til 1.2 mill Det kan søkes om spm inntil tre omganger (3 byggetrinn). Eksempel kan være ballbinge, skileikområde, klatrevegg på samme område. Maksimalt tilskudd til ett enkelt anleggssted vil være

32 Finansiering av anlegg
Frivillig Marked: I samarbeid med næringslivet er det oftest snakk om sponsing, både som direkte tilskudd, men også som gaver/rabatter i forbindelse med oppdrag. Vi tar også med bankforbindelsen i denne sammenheng, da gunstige byggelån og langsiktige lån kan være en del av finansieringen. Offentlige: Her er det spillemidler som utgjør de store beløpene, men også kommunale tilskudd kan være betydelige. Frivillig: Ved bygging av de fleste anlegg vil ofte dugnaden være vesentlig for å få anlegget realisert. Lagets egenkapital tas også med her. I realiteten er det slik idrettsanlegg realiseres. Det er stor variasjon når det gjelder kommunal medvirkning vedrørende finansiering, og det er derfor viktig at lokale forhold er 100% avklart når en skal sette opp finansieringsplanen. Marked Offentlig

33 Krav til driften av anlegget
<> Åpent for allmenn idrettslig aktivitet Godkjent teknisk stand Overdragelse, salg, flytting osv. skal ikke skje uten at KKD har gitt sitt skriftlige samtykke Det er ikke lov å tjene penger på anlegg som har mottatt spillemidler Åpen for allmenn idrettslig aktivitet må forstås slik at anleggseier har en forpliktelse når det gjelder å utnytte kapasiteten på anlegget. Utleie må selvfølgelig skje på eierens premisser. At det ikke er lov å tjene penger på anlegg som har mottatt spillemidler, betyr at det ikke kan overføres penger fra driftsoverskuddet til annen virksomhet. Inntekter skal brukes til drift og vedlikehold på anlegget, og hvis overskuddet blir ”for stort” så forventes at leieprisene justeres tilsvarende. For øvrig vises til utarbeidet plan for bruk, med budsjetterte utgifter og inntekter som var noe av grunnlaget for søknad om spillemidler.

34 Vedlikehold og drift <>
Er bygging av anlegg enklere enn drift og vedlikehold ? Dette vil i stor grad være avhengig av: Om prosjektets er godt forankret i laget Om brukerne forstår at det koster å drifte Om langsiktig gjeld er lavest mulig Om det er utarbeidet gode bruksregler Om det er tatt høyde for noe utleie til andre Laget må utarbeide gode planer for drift og vedlikehold for sine anlegg, og dette bør fremgå av lagets organisasjonsplan. Kostnaden til drift og vedlikehold må synliggjøres i lagets budsjett, slik at en kan fordele utgiftene på de grupperinger som bruker anleggene. Manglende vedlikehold kan bli dyrt i lengden. Når det gjelder flerbrukshaller, svømmehaller og spesialhaller vises til vedlegg 4 i søknad om spillemidler, som omhandler: ”Plan for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling med tilhørende budsjetter”.

35 På nettstedet: www.idrettsanlegg.no finnes:
Informasjonskilde <> På nettstedet: finnes: Søknadsskjema Anleggsoversikt, sortert kommunevis Alle relevante publikasjoner Fylkenes idrettskonsulenter, eller lignende ansvarlige saksbehandlere Annen relevant informasjon Her er det en fordel om en kan koble seg inn på internett, og vise eksempel på den gode informasjonen som er tilgjengelig på nettet.