5. Search Søking.  Moderne Web-brukere liter på søkemekanismen  I testen til Nilsen og Loranger tilbød 25 nettsteder søkemotorer. 19 av disse ble brukt.

Presentasjon om: "5. Search Søking.  Moderne Web-brukere liter på søkemekanismen  I testen til Nilsen og Loranger tilbød 25 nettsteder søkemotorer. 19 av disse ble brukt."— Utskrift av presentasjonen:

1 5. Search Søking

2  Moderne Web-brukere liter på søkemekanismen  I testen til Nilsen og Loranger tilbød 25 nettsteder søkemotorer. 19 av disse ble brukt.  Mange brukte søk som en effektiv vei til målet  En fordel med søk er at det er nærmest universelt, krever ikke kunnskap om den aktuelle strukturen  Men søk krever at du har de rette nøkkelordene og at nettstedet er ”tunet” for interne søk  Derfor må både meny/linker og søking understøttes

3 Resultater  Google, Yahoo og andre søkemotorer ga ønsket resultat i 56% av tilfellene  Men på søking internt på et nettsted var tallet 33%  Det er underlig, intern søking burde gi bedre resultater enn søking på hele nettet

4 Problemet  Problemet er at de fleste institusjoner lar deg utføre et åpent søk på alle dokumenter som ligger på nettstedet.  Det fungerer ikke.  Når vi søker på ”badeland” i nettsidene til Molde Kommune er det sjelden for å vite om hvilke vedtak som ble gjort om badeland i bystyret, men det er dette vi får.

5 Intern søking er enklest  Færre sider totalt  Klarere kopling mellom brukernes behov og søkeord (Søking etter ”bug” på Microsofts sider er mer spesifikk enn ”bug” på hele Web)  Vi vet hvilke dokumenter som er viktigst, slik at vi kan prioritere  Vi kan fjerne ikke-brukbare dokumenter  Vi vet mer om hva hvert dokument beskriver (metadata)  Vi kan lage våre egne sammendrag  Intet problem med spammere og andre som ønsker å gjøre sine egne sider mer interessante enn de egentlig er  Vi vet kanskje noe om brukeren?  Kontrollert vokabular

6 Kontrollert vokabular  Eksempel:  I en undervisningsinstitusjon vil vi ha begreper som kurs, semester, timeplan, pensum, eksamen, foreleser, student, ansatt, studentnr, studier, grader, øvinger, oppgaver, innleveringsfrister, kurskoder, forelesninger, seminarer, …

7 Tre metoder for å forbedre søking  Velg en god søkemotor  Lag en god søkeinterface og gode SERP sider  Forbedre sidene på siten slik at de er optimalisert for søking (klare begreper, oversiktlighet, sammendrag)  Test, vedlikeholde

8 Hvordan skal søket virke?  Slik som brukeren er vant til fra Google og andre søkemotorer  En boks der de kan taste inn søkeord  En knapp med navn ”Søk”  En prioritert resultatliste på en ny side (SERP)

9 Standard søk og parameterisert  De fleste er vant til standard, åpne søk  I noen tilfeller (f.eks. online butikker) er parameteriserte søk nyttige (skonummer, bilmodell, årstall…)  Eksempel: www.finn.nowww.finn.no

10 Grensesnittet  Plasser søkeboksen øverst til høyre, der brukeren forventer å finne denne (event. øverst til venstre)  Det bør være en tekstboks med tilhørende knapp  Ikke tilby muligheten til å søke på hele Web (da kan de også finne konkurrenten)

11 Hvor stor skal søkeboksen være?  Gjennomsnittet rommer 18 tegn  Ca. ¼ av alle søk blir for kort for boksen  Det har klare ulemper (lettere å gjøre feil, verre å kontrollere at alt er rett)  Nielsen & Co anbefaler plass til 27 tegn, som dekker behovet for 90% av alle søk  Eksempel: www.americanheart.orgwww.americanheart.org

12 Avansert søk med Boolske operatorer  Brukes lite – kutt det ut  Brukerne forstår ikke hvordan de skal sette opp avanserte søk med operatorer som AND, OR, NOT, etc  Men, har vi avanserte brukere kan vi også tilby avanserte muligheter

13 Avansert søk med parametere  Egne felt for forskjellige verdier (f.eks. bilmerke, km stand, årsmodell, pris,…)  Krever at vi har (delvis) parameteriserte data  Egner seg der vi har formalisering på høyt nivå, og der parametrene er forståelig for brukerne

14 Begrenset (”scoped”) søk  Enkle parametre istedenfor And, Or, etc. til å begrense  F.eks. begrense søket til språk, i tid, m.m.  Dette kan tilpasses siten  Problem: Brukerne kan tro at de leter i hele siten (må være et valg)  På mange måter kan dette ordnes gjennom et parameterisert søk

15 SERP  Brukerne er vant med SERP fra de kjente søkemotorene  Det kan derfor lønne seg å etterligne disse  Kutt ut nummerering og eventuelle score- verdier, brukerne går fra toppen uansett  Klare overskrifter, et forberedt sammendrag, kanskje en dato (men bare dato for vesentlige endringer)  Datoformat (greiest å navngi måned)

16 Stavefeil  Vanskelig å foreta automatisk retting ved søk  Det kan jo hende at brukeren ønsker å finne antall forekomster av ”skjelden”  Men spør, ”mente du” når det er åpenbare stavefeil  Generelt er spørring, advarsler m.m. ingen dum ide.  Vær forsiktig med feilmeldinger og å stoppe brukeren.

17 Synonymer  Mange karakteriserer en side bare med ett ord  Men ofte kan kundene velge andre ord  Det er derfor viktig at alle synonymer legges inn som søkeord  Om du sjekker hvilke ord som det søkes på kan systemet ”tunes”

18 Rekkefølge  Ideelt sett bør det mest relevante dokumentet settes øverst  Det klarer ikke datamaskinen alltid i åpne Web søk  Men internt på en site vet vi mer om hvilke sider som skal prioriteres (”Search Engine Optimization – SEO)  Vi kan derfor fortelle søkemotoren hvilke sider som skal rangeres først (”best bets”)  Kan gjøres manuelt (koplinger søkeord og sider)  Statistikk kan fortelle oss hvilke søkeord som er mest brukt  Godt eksempel: www.uib.no (informatikk m.m.)www.uib.no  Dårlig eksempel: www.glamox.no www.uio.nowww.glamox.nowww.uio.no

19 4 metoder for å bygge ”best bets”  Produktnavn og andre merkenavn skal presentere hovedsiden for produktet øverst  Produktnummer (som over)  Kategorinavn (f.eks. firehjulstrekker/ SUV/terrengbil) skal gi hovedsiden for kategorien først (ta også med synonymer som konkurrentene bruker)  Navn på ansatte skal gi en presentasjonsside for disse

20 Kan vi ha nye kategorier  Finn.no beskriver f.eks. leiligheter med beliggenhet, størrelse, pris…  Kan vi tenke oss andre, mer åpne kriterier, som f.eks.:  eldrevennlig  barnevennlig  praktisk for offentlig kommunikasjon  …  Her har vi problemet at mange av meglerne er opphengt i en papirverden.

21 Muligheter avh. av antall  Hva om vi søker i en database med færre enn 20 objekter => vis alle  Hva om det er 200.000?  Ideelt sett bør vi ha et system der funksjonaliteten er tilpasset antallet.

22 Sortering  Etter relevans!  Dato kan være relevant (f.eks. for internett aviser)  Pris kan være aktuelt for online-butikker  Standard rekkefølge den som vil være mest brukt, et klikk gir motsatt rekkefølge (”toggle”)  Eksempel: www.staples.com, www.mpx.nowww.staples.comwww.mpx.no

23 Ingen resultater  Gi klar beskjed om at ingen resultater er funnet  Gi hjelp på hvordan brukerne kan modifisere søket, eller å rette opp vanlige feil  Utvid datoområdet  Lignende ord som kunne vært brukt  Link til avansert søk eller parameterisert søk

24 Ett resultat  Skal vi vise en standard SERP eller vise innholdet av resultatsiden?  Brukerne forventer en SERP  Brukerne kan ønske å modifisere søket siden de bare fikk ett resultat  Unntak, når brukerne søker etter en identifisert side (artikkelnummer, og lignende)

25 Search Engine Optimization  Siden brukerne stort sett bare vurderer en SERP, og gjerne bare toppen av denne er SEO viktig  På Google og de andre store?  Ingen garanti, men gode og velbrukte sider vil nærme seg toppen  ”Lovlige” og ”ulovlige” teknikker

26 ”Ulovlige” teknikker  La søkemotoren tro at siden har et langt videre innhold en hva som er tilfelle (”cloaking”)  Lage egne kunstige sider bare for søkemotorene, med mange nøkkelord  Søkespam, genererte sider med tusenvis av søkeord  Dummy sider som linker til siten (”link farms”)  Kommentarspam, genererte kommentarer til blogger, diskusjonsformum m.m. med link til siden  Skifte av domain, kjøpe opp et respektert domain som har høy prioritering, og bruke denne til andre formål

27 ”Lovlige” teknikker  Språkbaserte SEO  Arkitekturrettede SEO  Omdømme SEO

28 Språkbaserte SEO  Ikke velg et navn for produktet eller selskapet som allerede er kjent på nettet (da kommer ingen til deg)  Hvilke ord velger de som søker etter deg:  statistikk (”keyword research”):  http://adwords.google.com http://adwords.google.com  http://searchmarketing.yahoo.com/rc/srch/ (?) http://searchmarketing.yahoo.com/rc/srch/  Her gir søkemotoren hjelp til å sette opp annonser og stikkord.  eller fra egne sider/søkemotorer  tester (lytt til brukerne, hvilke ord bruker DE)  enkelt og klart språk på sidene, inkluder synonymer

29 Om ingenting annet virker  Kjøp annonser (plass på sponsorlisten) hos søkemotorene  Dette kan koste, men virker  Dette er målrettet reklame:  Brukeren har et mål, sponsorlinken kan tilfredsstille dette

30 Arkitekturbaserte SEO  Tekst på siden (slik at søkemotorene kan linke her)  God oppbygging (slik at søkemotorene kan finne de andre sidene)  Gode tekster i linker  Link til hovedsiden  Legg inn linker i pressemeldinger m.m.

31 Omdømmebaserte SEO  Få andre til å linke til oss  Spesielt sider som har godt omdømme (som er rangert høyt av søkemotorene)  En god Web-side vil bli linket til  Ha gode URL, behold disse, ikke innfør for mange endringer  Spre URL utover  Inkluderer linken din i online kataloger

32 Eksempel: www.turbok.no  Vi kom langt ned på listen med søkord som ”turbok molde” eller bare ”turbok”  Fikk kommunene til å linke til oss  Linket til vår egen side fra min side på Høgskolen i Molde  Da prioriterte Google siden.