Økt fokus på ansvar på egen helse i dagens arbeidsliv. Et nødvendig eller unødvendig sidespor (for BHT)? STAMI 9.04.08 Ebba Wergeland.

Presentasjon om: "Økt fokus på ansvar på egen helse i dagens arbeidsliv. Et nødvendig eller unødvendig sidespor (for BHT)? STAMI 9.04.08 Ebba Wergeland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Økt fokus på ansvar på egen helse i dagens arbeidsliv. Et nødvendig eller unødvendig sidespor (for BHT)? STAMI 9.04.08 Ebba Wergeland

2 Ansvar for egen helse.. •Lettvint for leger – og for arbeidsgiver •Nokså ineffektivt som foreb.strategi

3 Helsepersonell i bedriften •Sagbruk, gruver, soldater, gladiatorer..Rask reparasjon, ansvar for arbeider og familie (paternalisme) •Helsekontroll – del av ”scientific management” (…har å fremstille seg til kontroll) 1920-1975 •Safety movement, Vern og velferd - disiplinering •Forebygging - ”fri og uavhengig stilling” 1975-1990 •”HMS” - ledelsesverktøy - tilbake til 1920 og tidligere? –Rask behandling, kort ventetid 1990- –Kjøp av helsetjenester (IA-avtalen) –Funksjonsvurdering – ”Hjelp-ut-24”

4

5 Deres egen skyld – til det motsatte er bevist • - There is no form of industrial poisoning, from lead to dinitrobenzol, from mercury to carbon tetrachloride and nitric acid, which I have not heard some man attribute to whiskey. (Alice Hamilton. Exploring the dangerous trades. 1943.) •” - påvirkning utenfor trygdepliktig arbeid som helt eller delvis kan ha medvirket til sykdomsutviklingen f.eks. røyking eller alkoholbruk, bør komme fram tidlig under saksbehandlingen”. (Vedlegg 13 til kap.21. Spesielle saksbehandlingsregler ved yrkesskade og yrkessykdommer punkt. 4.5.4. (NAV)

6

7 Forebyggende helsearbeid i arbeidslivet – formålet skifter •Mål i seg selv (AML- formålsparagraf) •”Bedre arbeidsmiljø er lønnsomt for alle”? •Avveining av vern mot verdiskaping (ALLU) •Økt produktivitet –hvis ikke fraværet går ned er arbeidsmiljøtiltaket mislykket –BHT markedsføring:”får sykefraværet ned”

8 Arbeidervern – et spørsmål om makt •Arbetarskyddet som samhällsfråga var och är ytterst en interesse- och maktfråga, även om det inom detta problemkompex alltid har funnits sammanfallande intressen mellan arbete och kapital (s.257). (Annette Thörnqvist i Svenska folkets hälsa i historiskt perspektiv. Statens folkhälsoinstitut, Stockholm 2005.)

9 ”Den ergonomiske fellen” •Bedre ergonomi •Bedre arbeidsmiljøkvalitet (helsegevinst) •Bemanningsreduksjon (rasjonaliseringsgevinst)

10 Strategier for forebygging •Massestrategi vs. høyrisiko •Eksposisjon vs. disposisjon •Individrettet vs. samfunnsrettet •Primær vs. sekundær •”Tiltakstrappa” – –fjerne risiko –begrense skadevirkningene •Forandre menneskene eller forandre verden?

11

12 Virksomheter der arbeidsbelastningen ble redusert etter melding om muskel-skjelett skade/sykdom Kemmlert 1994

13 Exposition vs disposition •Expositionspreventionen …bygger på uppfattningen att sjukdom uppstår när individen utsätts för olika skadliga agens. Genom att förbättra miljön så att expositionen för dessa agens minskar, kan vi alltså förhindra sjukdom../../ •Dispositionsteorin antar at sjukdom i första hand är ett resultat av individens anlag och beteende och att det är här det preventiva budskapet skall fram.” (Diderichsen og Janlert Socialmedicinsk tidsskrift nr 1, 1983.)

14

15

16 Forebyggings policy i bedriften •Leve- og arbeidsvilkår for hele gruppen •Forbedringer for hele gruppen •Fokus på arbeidsvilkår – støy, støv, arbeidstider, tempo, verktøy, utstyr, organisasjon •”Føre var” •Individorientert (klinisk) •Særregler (eldre, allergikere, hyperreaktive) •Hjelper høyrisikoindivider •Fokus på å sortere, oppdra, gi råd, behandle, omplassere •”Etter snar” •Blir lett et managementverktøy

17 Praxis •Eksposisjon •Mål: ”Sikker plass” •Kan være kostbar •Fokuserer på arbeidsgivers ansvar •Stor effekt når den lykkes, men tung å dra –Eks. asbestforbud –Red løsmiddelbruk –Forbud mot barnearbeid –Oppsigelsesvern –Støydemping –Universell utforming •Først når alle er enige… •Disposisjon •Mål: ”Sikker person” •Vanligvis billig •Fokuserer på arbeidstakers ansvar •Typisk: –atferdsbasert sikkerhetsarbeid •Ofte bare sekundær prev. –Begrense skaden •Lite effekt: –mennesker gjør alltid feil •Ofte svak teoretisk basis

18 Eksempler •Riktig valg av utstyr •Tilpasning av tempo og pauser •Reduksjon av helseskadelig eksponering •Opplæring som supplerer endring i arbeidsvilkår •Helsekontroller: –Hørsel –Støvlunge –Spirometri •Seleksjon –Funksjonsvurdering, restarbeidsevne •Pausegym, stressmestring, opplæring i stedet for endring i arbeidsvilkår

19

20 Tabell 2. Locus of control Sosialt liv Søv n Helse og velvær e Arbeids utførels e Når jeg arbeider skift er det jeg som bestemmer om jeg har et fullverdig sosial liv eller ikke 0.880.2 0 0.160.14 Når jeg arbeider skift er det min egen feil hvis mitt sosiale liv lider 0.870.1 9 0.240.14 Mine egne handlinger avgjør om søvnen blir forstyrret eller ikke når jeg arbeider skift 0.100.8 9 0.130.04 Det er min egen feil hvis søvnen min lider når jeg arbeider skift 0.300.8 2 0.200.11 Mitt fysiske velvære er avhengig av hvor godt jeg tar vare på meg selv når jeg arbeider skift 0.150.0 9 0.880.18 Hvis jeg føler meg dårlig når jeg arbeider skift, er det fordi jeg ikke har tatt godt nok vare på meg selv 0.320.4 0 0.650.11 Det er min egen atferd som avgjør min arbeidsprestasjon når jeg arbeider skift 0.290.3 1 0.390.56 Når jeg jobber skift er jeg ansvarlig for kvaliteten på min arbeidsprestasjon 0.110.0 1 0.110.94 Helse, mestring og skiftarbeid. STAMI-rapport Årg. 8, nr. 1 (2007)

21 Mer fokus på eget ansvar? •I pakt med moralistiske og paternalistiske tradisjoner •Billig for arbeidsgiver •Lite effektiv forebyggende strategi •Hvor mye av helsa er ”selvvalgt”? •Make the healthy choice the easiest choice!