Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø og økonomirådgiver Asle Tjeldflåt

2 Kort om barnehagesektoren i Troms
Per : Antall barn i barnehage totalt: 9 094 Antall barnehager totalt: 250 Antall private barnehager: 85 (34 pst.) Antall offentlige barnehager:165 (66 pst.)

3 Finansering av kommunene i 2013

4 Hvorfor rammefinansiering?
Øremerking: Sterk statlig kontroll med kommunene Raskere måloppnåelse Men kan passivere kommunene Feilprioriteringer Rammefinansiering mest kostnadseffektivt Større rom for lokale prioriteringer Mindre administrativt krevende

5 Innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet i 2011
Til sammen 28,05 mrd. kr Driftstilskuddet: 20,7 mrd. kroner Skjønnsmidlene: 6,4 mrd. kroner Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne: 0,9 mrd. kroner

6 Videreføring av øremerking
Tilskudd til tiltak for minoritetsspråklige og lønnstillegget til førskolelærere Investeringstilskuddet og tilskuddet til midlertidige lokaler

7 Inntektssystemet: fordeling av skatt og rammetilskudd
Alle kommuner skal settes i stand til å tilby likeverdige og gode tjenester til sine innbyggere Naturlige forskjeller mellom kommuner: Etterspørsel etter kommunale tjenester Kostnadene ved å produsere velferdstjenester Forskjellig skattegrunnlag Hvorfor oppstår det forskjeller mellom kommunene? Forskjeller i kostnader (bosettingsmønster, befolkningssammensetning o.l) Forskjeller i skattegrunnlag => forskjeller i skatteinntekter Gjennom inntektssystemet utjevnes disse forskjellene – for at alle kommuner skal settes i stand til å tilby likeverdige og gode tjenester til sine innbyggere Utgiftsutjevningen – full utjevning av forskjeller i ufrivillige kostnader Inntektsutjevningen – delvis utjevning av skatteinntektene 60 % symmetrisk inntektsutjevning (fra 2011) Tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet I tillegg gis det tilskudd som er regionalpolitisk begrunnet, og dette gir også inntektsforskjeller. Inntektssystemet består av 2 elementer: En objektiv del – kostnadsnøkkelen - En politisk del – skatteutjevning og regionalpolitiske tilskudd 7 7

8 Utjevning i inntektssystemet
(I prinsippet) full utjevning av innbyggertilskuddet (største elementet i rammetilskuddet) gjennom kostnadsnøkler for hver sektor (barnehage, grunnskole, pleie og omsorg etc.) Tilskudd som er distriktspolitisk begrunnet Delvis utjevning av skatteinntekter

9 Delkostnadsnøkkel barnehage
Hva forklarer variasjon i utgiftene til barnehage mellom kommunene? Forskjeller i kommunens enhetskostnader Variasjon i etterspørsel Ikke funnet systematiske ulemper knyttet til lavt innbyggertall eller spredt bosetning Ufrivillige forskjeller mellom kommunene skyldes forskjeller i etterspørsel etter barnehager 9

10 Delkostnadsnøkkel barnehage
Kriterium Vekt 2013 Barn 2-5 år 0,7056 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 Utdanningsnivå 0,1142 Sum 1,0000 Barnehage KRDS delkostnadsnøkkel for barnehage bygger på nye analyser av variasjonene i kommunenes utgifter til barnehage, utført av Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag fra departementet Det er lagt til grunn de samme metodene for barnehagenøkkelen som for de øvrige delkostnadsnøklene i inntektssystemet, og kriterier og tilhørende vekter er bestemt ut fra statistiske analyser. Barn 1–5 år er målgruppen for barnehagene, og det som betyr mest for kommunenes utgifter. 2 kriterier: Barn 2-5 år og barn 1 år med (full eller delvis) kontantstøtte. Utdanningsnivå (antall innbyggere over 16 år med universitets- og høyskoleutdanning) og kontantstøtte fanger opp at etterspørselen etter barnehageplass varierer mellom kommunene. Høy bruk av kontantstøtte reduserer etterspørselen etter barnehageplass. Høyt utdanningsnivå øker etterspørselen etter barnehageplass. Delkostnadsnøklene summeres sammen til en samlet indeks pr kommune (1 er landsgjennomsnittet) ved bruk av sektorandeler for utgifter (bhg. Litt over 16 % i 2012) Tillegg eller fradrag i forhold til hva gjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger (samlete utgifter i kommunene delt på antall innbyggere). 10

11 Målsetninger Enklere system å administrere Færre klagesaker
Frigjøre ressurser til konstruktiv dialog mellom kommuner og private barnehager – mer fokus på kvalitet i barnehager i dialogen KD`s arbeid statet høsten 2009, , høringsnotatet kom 19.april 2010 også med utbyttebegrensninger. Dette var engang ……… 11

12 Barnehageloven § 14 Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Her ligger hjemmelen for forskriften Barnehageloven overlater det helhetlige finansieringsansvaret for de private barnehagene og de kommunale barnehagene til kommunen. Bestemmelsen gir uttrykk for kommunens plikt til å behandle private barnehager likeverdig når det gjelder tilskudd.. Kommunen sin finansieringsplikt begrenser seg til det antall barn den private barnehagen er godkjent for og som er omfattet av den private barnehagens opptakskriterier, Dersom barnehagen søker om utvidelse til flere barn etter 1.januar 2011 vil det være opp til kommunen å vurdere om utvidelsen skal finansieres. Her kommer også forskuddsutbetalingen til uttrykk – forskuddsvis hvert kvartal En hver løsning skal ivareta likeverdsprinsippet.

13 § 14 forts. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen

14 Årshjul Oversikt over oppgaver som er tillagt barnehagemyndigheten i det nye regelverket Aktuelle tidspunkt for de ulike oppgavene Forhold ved kommunale - og private barnehager som påvirker kommunens arbeid med likeverdig behandling

15 Årshjul – normal årssyklus
Årshjul – normal årssyklus Oppgave Tidspunkt Innhold FORHOLD VED KOMMUNALE BARNEHAGER Budsjettering September- oktober Forslag til kommunebudsjett Innstilling til årsbudsjett – kunngjøre forslag til tilskuddsatser drift og kapital November Årsbudsjettet til offentlig ettersyn senest 14 dager før behandling i kommunestyret Budsjettvedtak Desember Vedtatt årsbudsjett med tilskuddssatser gjelder kommende år fra 1.1 til 31.12 Utarbeide nye evt. oppdatere fjorårets lokale retningslinjer for kommende år Innen 31. desember Private barnehager i kommunen bør gjøres kjent med innholdet i dette dok. Gyldighet for ett år av gangen Utbetaling av forskudd på driftstilskudd Januar ¼ av samlet driftstilskudd som året før

16 Årshjul – oppgaver hele året
Årshjul – oppgaver hele året Oppgave Tidspunkt Innhold Kunngjøring av fastsatte tilskuddsatser til private barnehager Innen 1. Februar Tilskuddsatser for drift og kapital underrettes barnehager Beregning og utbetaling av budsjetterte tilskuddssatser til drift og kapital Februar - mars Vedtak med dokumentasjon og konkret begrunnelse om tildeling til den enkelte ikke-komm. barnehage Godkjenning av kommuneregnskapet for foregående år Mai - juni Fastsette endelige tilskuddssatser for fjoråret Fatte endelig vedtak for fjoråret om tildeling av tilskudd Mai- juni Vedtak om etterjustering med dokumentasjon og konkret begrunnelse om tildeling til den enkelte ikke-komm. barnehage

17 Årshjul – oppgaver hele året
Årshjul – oppgaver hele året Oppgave Tidspunkt Innhold Ny beregning av tilskuddssatser og vedtak pga. bevilgningsendringer Hele året Kommunestyrets vedtak om endrede bevilgninger til kommunale barnehager Klagesaksbehandling Saksbehandling av klage i kommunen før evt. oversendelse til Fylkesmannen FORHOLD VED PRIVATE BARNEHAGER Evt. ny tilskuddsberegning pga. endring av minimumstilskuddet Fra 1. August Endring i tilskudd fordi staten øker minimumstilskuddet Ny tilskuddsberegning pga endringer av vedtatt telletidspunkt Iht. kommunens egne retningslinjer Vedtak om tildeling og konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm. barnehage Ny tilskuddsberegning ved store aktivitetsendringer i barnehager

18 Årshjul – oppgaver hele året
Årshjul – oppgaver hele året Oppgave Tidspunkt Innhold Tilskuddsberegning for nye barnehager kommunen velger å finansiere Hele året Vedtak om tildeling og konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm. barnehage

19 § 1 Formål og virkeområde
Sikre likeverdighet Gjelder ordinær drift til Ordinære barnehager Familiebarnehager Åpne barnehager Gjelder ikke barneparker Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager § 1 sier noe om kommunens ansvar. Gjelder alle barnehager før 2011, nye som godkjennes og finansieres er også inne i varmen. 14 paragrafer i den nye forskriften. Første ledd: Formålet er å sørge for at private barnehager blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av tilskudd. Forskriften regulerer ikke likebehandling mellom de private barnehagene. Kommunens adgang til å yte tilskudd utover forskriften følger forvaltningsloven og de alminnelige forvaltningsrettslige regler om saklighet, rimelighet og likebehandling. Hvis kommunen vil tildele tilskudd til enkelt barnehager utover det som følger av forskriften, må kommunen kunne begrunne hvorfor. Andre ledd: Med godkjente barnehager menes barnehager som er godkjent etter §§10 eller 11. 19

20 § 2 Kommunens ansvar Kommunen er ansvarlig overfor alle barnehager i kommunen Kommunen skal dokumentere at tilskuddene følger forskriften Forskuddsutbetaling – før hvert kvartal Forskuddsutbetaling – før hvert kvartal inntil kommunen har fattet vedtak om nytt tilskudd. Avregning når vedtaket er fattet. Nye får etter eget budsjett inntil vedtak er fattet. Kommunens finansieringsplikt knytter seg til alle barna som har barnehageplass i kommunen. Hvilken kommune som er barnas hjemkommune er ikke avgjørende. Her ser vi at kommunens generelle dokumentasjonsplikt følger ac § 2. Det påligger kommunen å dokumnetere at enhver tildeling av tilskudd til ordinær drift til private barnehager gjøres i samsvar med forskriften. I alle faser av saksbehandlingen skal kommune gi en begrunnelse og en dokumentasjon som gjør den private barnehagen i stand til å vurdere om forskriftens regler blir fulgt. Eksempel at kommune på en god måte dokumenterer hvordan satsene er beregnet – noe som vil føre til færre klager. Når satsene blir fastsatt har ikke barnehagene klagerett – fastsettelsen er ikke et enkeltvedtak. – så forvaltningsloven kommer ikke til anvendelse her. Men kommunens tildeling av tilskudd eller avslag på tildeling er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Finansiering av private barnehager etter forskriften er en oppgave som ligger til kommunen som barnehagemyndighet og fylkesmannen kan med hjemmel i § 9 føre tilsyn med kommunens praktisering. 20

21 § 3 Ordinær drift Med kostnader til ordinær drift menes: driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader – egne beregningsregler i §§ 4 og 5 Kommunen kan redusere tilskuddet til private barnehager Statlige og fylkeskommunale tilskudd til ordinær drift (gratis lokaler, sykehusbarnehager) Første ledd tydeliggjør at det kommunale tilskuddet skal brukes til å dekke ordinær drift - Kostnader til ordinær drift omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader

22 § 3 Ordinær drift Eksempler på støtte/tilskudd som ikke skal trekkes fra: statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige, bosetting av flyktninger, samiske barnehager) tilskudd/midler som studentsamskipnadene benytter på studentbarnehager personer på attføring eller arbeidstrening direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører støtte til barn med nedsatt funksjonsevne

23 § 3 - videre Fra 1.januar 2013 – det samlede kommunale tilskuddet utgjør minst 92 % og fra 1. august 2013 er minimumssatsen foreslått til 96%. Barnehagen skal ha samme prosentandel av den gjennomsnittlige finansieringen som den prosentandelen barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før. Får tilskudd for antall barn barnehagen er godkjent for. Andre ledd: Barnehagen skal ha samme prosentandel av den gjennomsnittlige finansieringen som den prosentandelen barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før. Fikk en 90% av gjennomsnittet skal en ha 90% av gjennomsnittet i 2012. 23

24 § 4 Tilskudd til drift- og administrasjonskostnader
Barnehager med særskilt høye driftskostnader holdes utenfor (25 pst.) Driftstilskudd per heltidsplass, inkl. administrasjon Skille mellom små og store barn, kostnadsnøkkel 1,8 Nasjonale gjennomsnittssatser i noen kommuner Grunnlaget til driftskostnadene skal være alle netto budsjetterte kostnader for drift i tilsvarende kommunale barnehager. Med tilsvarende menes ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager eid av kommunen. Budsjetterte kostnader til matservering skal inngå i grunnlaget, mens evt kostpenger skal trekkes fra. Sammen med foreldrebetaling. Kostnader kommunen har til forsikring av barnehagebygg er driftskostnader

25 Tolkninger om pensjon Beregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Utgifter til AFP i kommunale barnehager er driftskostnader og skal tas med i grunnlaget.

26 Eksempler på kostnader som ikke skal tas med
tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige bosetting av flyktninger samisk barnehagetilbud lærlinger drift i midlertidige lokaler tiltak knyttet til kommunens rolle som barnehagemyndighet

27 § 5 Tilskudd til kapitalkostnader
Kapitaltilskudd per heltidsplass, ikke skille mellom små og store barn Velge mellom egen beregning eller nasjonale satser Kommunen kan gi høyere tilskudd

28 § 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd
Denne paragrafen er erstattet med Forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) Ikrafttredelse

29 Forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) Sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven Legge til rette for kommunalt tilsyn med bruken av midler Krav til regnskap, bokføring og dokumentasjon Konsern: Barnehagens regnskap kan ikke belastes kostnader på andre vilkår eller beløp enn det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter Forholdsmessig fordeling av adm.- og felleskostnader Rapporterings- og opplysningsplikt til kommunen og KD om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetalingen

30 § 7 Opplysningsplikt Rapportering 15. desember – som før
Kommunen kan velge flere rapporteringer Kommunen kan bestemme hyppigheten på antall rapporteringer i lokal retningslinjer. Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres. Kommunen må legge til grunn samme aldersfordeling av barn over og under tre år som gjøres i kommunens egne barnehager. Asle om å telle barn. Vedtak som fattes skal gjelde fremover – hvis en har stor aktivitetsendring eller flere telletidspunkt, Vedtakene vil ikke være omgjøringsvedtak. Bør telle flere ganger. Må fastsettes lokalt, forskrift eller retningslinjer – kommunen styrer dette. 30

31 Om telling av barn – kommunale bhg.
Ingen uttrykkelig bestemmelse i forskriften om hvilket barnetall kommunen skal legge til grunn ved beregning av tilskuddssatser pr heltidsplass Årsmeldingen: et riktig bilde på antall barn i de kommunale bhg. det kommende året Krav til realistisk budsjettering skal sikre forutsigbarhet for ikke-kommunale bhg. (ikke store endringer i det endelige tilskuddet)

32 Om telling av barn – ikke-kommunale bhg.
Rapportering 15. desember – som før Kommunen kan velge flere rapporteringer Bærende prinsipp: Krav til likeverdighet Må være samsvar mellom aldersinndelingen av barn i de kommunale og ikke-kommunale bhg. Barn som fyller 3 år i løpet av tilskuddsåret anses som store barn ved oppstart av nytt bhg-år i august

33 § 7 Opplysningsplikt - aktivitetsendringer
Rapporteringsplikt for ikke-kommunale bhg. ang. store aktivitetsendringer F.eks. opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe Vil medføre ny beregning av tilskudd Kommunene kan ikke definere «store aktivitetsendringer» i lokale retningslinjer Må vurderes konkret i det enkelte tilfelle

34 Avregning etter faktisk regnskap (mai-juni året etter tilskuddsåret)
§ 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene: 3 runder med tilskuddsberegning Beregning etter budsjetterte utgifter (okt-des. året før tilskuddsåret). Vedtak skal fattes en gang i året og senest innen utgangen av tilskuddsåret Forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid gjelder (vedtak må fattes uten ugrunnet opphold) Kommunens aldersinndeling i egne barnehager følges Én tilleggsjustering, ved endret budsjett i de kommunale bhg. (mai-juni i tilskuddsåret, typisk lønnsoppgjøret) Avregning etter faktisk regnskap (mai-juni året etter tilskuddsåret) Avvik mellom budsjettert tilskudd og avregning skal føres som en inntekt eller en utgift i de kommunale regnskapene for det året avviket gjelder. Det vil si at en foreløpig beregning må gjøres før regnskapet avsluttes, altså innen 15. februar. Utbetaling skjer etter at regnskapet er revidert.

35 § 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene
Utbetaling av tilskudd skjer forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter vedtak om tilskudd Utgangspunkt i utbetalingen av kommunalt tilskudd året før Avregning mellom forskuddsutbetalingen og den vedtatte tilskuddstildelingen gjennom endring i gjenstående utbetalinger

36 § 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene
Beregning av faktisk forbruk pr heltidsplass: finne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året Foreslått metode: Vekte antall små og store barn i budsjett med 7/12 (januar-juli) og antall små og store barn i årsmeldingen for tilskuddsåret med 5/12 (august-desember) Kommunens aldersinndeling av barn ved budsjetteringen legges til grunn i etterjusteringen

37 § 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene
Kommunen kan ved etterjusteringen ikke ta hensyn til sparte utgifter som følge av streik Ville skapt uforutsigbare øk. rammer for de ikke-kommunale bhg.

38 § 9 Vilkår Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår
For å anvende vilkårslæren – begunstigende vedtak som den privat part ikke har krav på etter lov eller forskrift. Bestemmelsen omhandler kommunens rett til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Kommunen har kun adgang til å stille vilkår til den delen som går utover tilskuddet barnehagen har ett på etter forskriften. Det må være en saklig sammneheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles.

39 Eksempler på vilkår som ikke kan stilles private barnehager:
på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil plikter som ikke gjelder for kommunale barnehager å opprette tariffavtale å tilbakeføre eventuelt driftsoverskudd til barnehagedriften følge de kommunale kriteriene for barnehageopptak kommunal representant i barnehagens samarbeidsutvalg ha åpningstid tilsvarende kommunens åpningstid tilsvarende bemanning ikke mottar tilskudd for 0 - åringer

40 Eksempler på vilkår som kan stilles private barnehager:
tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunes egne barnehager at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsen om arealutnytting

41 § 10 Tilbakebetaling Ved barnehagens feil skal det gjøres
Ved kommunens feil følges forvaltningsloven (og den ulovfestede læren om condictio indebiti) En bestemmelse som ikke bør være for mye i bruk. Barnehagen har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når det skyldes feil fra barnehagens side. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger jf § 7 om opplysningsplikt. Feil fra kommunens side da gjelder forvaltningsloven og den ulovfestede læren om condicito indebiti. Med condicito indebiti menes tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale. Spørsmålet avgjøres ved en konkret rimelighetsvurdering i den enklete sak.

42 § 11 Refusjon mellom kommuner
Barn i private barnehager bosatt i annen kommune: Kommunen har krav på refusjon fra bostedskommunen Nasjonale satser benyttes

43 Mer om refusjon Situasjon: Ikke-kommunal barnehage kan ta inn barn fra andre kommuner Kommunen der barnet er folkeregistrert får rammetilskuddet for dette barnet Refusjon ut fra nasjonal gjennomsnittssats Rundskriv: Beregnes ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene en «91 % barnehage» får 91 % av nasjonal sats Kommunen skal refundere kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. § 3. Ikke-kommunale barnehager som har opptakskrets som ikke er i samsvar med kommunegrensen vil derfor kunne ha barn fra andre kommuner i barnehagen. Rammetilskuddet til kommunen utmåles blant annet etter antall barn i barnehagealder i kommunen. Når kommunens barn benytter barnehageplass i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner er det rimelig at barnets hjemkommune betaler for dette. Det er barnets hjemkommune som har ansvar for å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. barnehageloven § 12a, og at utbyggingsmønster og driftsformer er tilpasset brukernes ønsker og behov, jf. barnehageloven § 8 andre ledd. Kommunen skal derfor refundere kostnader til ordinær drift for disse barna som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. § 3. For enkelhets skyld skal refusjonen baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitaltilskudd fastsatt av departementet, men det kan gjøres fratrekk for eventuelle andre offentlige tilskudd barnehagen mottar. Beregningen av refusjonen skal videre gjøres ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene. Beregningen av refusjonen skal videre gjøres ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene.

44 Utdanningsdirektoratets tolkning
Bosatt = faktisk bosted «….barnet er «bosatt» i den kommunen det faktisk bor. Det må foretas en konkret vurdering av hva som er det reelle bostedet for barnet. Begrepet «bosatt» stiller ikke krav om folkeregistrering. I de fleste tilfeller vil imidlertid barnets faktiske bostedsadresse være sammenfallende med folkeregistrert adresse.» «Plikten til å tilby barnehageplass og plikten til å gi refusjon gjelder uavhengig av hvilken kommune som har mottatt rammetilskudd for det aktuelle barnet.» Jf. Brev av (samme tolkning i brev av og )

45 Refusjon Kommune A, der barnet er bosatt (og ofte folkeregistrert)
Kommune B, der barnet går i ikke-kommunal barnehage For eksempel bor i Kvæfjord – går i privat barnehage i Harstad. Kvæfjord må betale refusjon til Harstad for tilskuddet Refusjon

46 Kommune A, der barnet er folkeregistrert
Kommune B, der barnet går i ikke-kommunal barnehage og er faktisk bosatt For eksempel bor i Tromsø med foreldre som er studenter. Foreldrene folkeregistrert i Karlsøy kommune. Karlsøy beholder rammetilskuddet, Tromsø kommune må oppfylle rett til plass og dekke tilskudd for plassene – mao ingen refusjon, Studenter bosatt i samme kommune som barnehagen etter forskriften Kun refusjon der barnet faktisk bosatt i annen kommune enn der dne går i barnehage. Oppfylle rett etter § 12a, pluss dekke tilskudd for plassen Beholder rammetilskudd

47 § 12 Klage til fylkesmannen
Vedtak kan påklages til fylkesmannen Klagen rettes først til kommunen, som vurderer saken på nytt § 12 Klage til fylkesmannen Alle vedak fattet om den konkrete tildelingen av tilskudd innenfor forskriften til de private barnehagene er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vi tar stilling til om kommunen har oppfylt sine plikter etter forskriften og forvaltningsmessige regler. Dersom vi avdekker mulige brudd på annet regelverk gjennom klagebehandlingen må vi vurdere å iverksette tilsyn eller andre tiltak.. Vi kan stadfeste, oppheve eller treffe nytt vedtak eller sende saken tilbake for ny behandling.. Dersom vi har tilstrekkelig grunnlag for å treffe nytt vedtak bør vi fatte et nytt vedtak og ikke sende saken tilbake for ny behandling. Vi har ikke anledning til å overprøve de kommunale prioriteringen som er gjort i kommunens budsjett, men vi kan kontrollere at alle relevante kostnader er tatt med i beregningen. 47

48 § 13 Endringer i forskriften
Kan øke minimumsforpliktelsen i § 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak

49 Nasjonale tilskuddssatser 2013
I kr Per time Per heltids-plass Satser Drift og admin. Kapital Totalt Barnehager små barn 83,80 3,50 87,30 7 500 Barnehager store barn 40,75 44.25 88 000 95 500 Fam. bhag små barn 66,05 5,40 71,45 11 600 Fam. bhag store barn 50,45 55,85 I kr 6-15 t 16+ t Åpne barnehager 15 700 26 400 49


Laste ned ppt "Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google