Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sentrale begrep i vurdering

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sentrale begrep i vurdering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sentrale begrep i vurdering
”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion

2 Noen sentrale begrep Evaluering - Vurdering
Underveisvurdering - sluttvurdering Læreplan for fag - Kunnskapsløftet Kompetanse og kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Høy, middels, lav grad av måloppnåelse Konsekvenser for undervisningen

3 Vurdering assessment (Shielagh Rixton,2005 UK)‏
Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Form: Karakterer (1-6) Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende) Til forskjell fra evaluering som ser på verdien av et kurs eller et program

4 To former for vurdering
Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering (Robert Stake)‏ Vurdering som skal forme eleven videre Vurdering som skal rangere eleven

5 Underveisvurdering (formativ) -med karakter -uten karakter
Sluttvurdering (summativ) Vurdering for læring Vurdering av læring

6 Underveisvurdering §4-4
Med karakter Læreplan for fag 1,2,3,4,5,6 Terminkarakter Prøver Uten karakter Kunnskapsløftet Kommentar Dokumenteres STFK legger rammene Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring

7 Skal slike vurderinger
God underveisvurdering Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller tidligere ? Hva er hensikten med ”prøver”? Hvor er eleven? Hvor skal eleven? Hvilken vei er best? All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3-3, 4-4) Skal jeg vurdere eleven etter kompetansemålene helt fra starten av kurset, eller tilpasse vurderingen etterhvert som tiden går?

8 Muntlig-karakter med en gang
GF Lese Skrive Muntlig Regne IKT Sluttvurdering Med karakter (high stake) Læreplanen for fag Eksamen - noen kompetansemål Standpunkt - elevens samlede kompetanse Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) §4-5 Muntlig-karakter med en gang (elevene får resultat i munltig rett etter at de har vært inne, ingen sammenligning)

9 Standpunkt NB! Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

10 Presisering av forskriftene
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007 Skoleeier avgjør praksis ved klager!!

11 Eksamen Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling
med vurderingsretledning Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler ( to dagers forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler Vi venter eks Nettverkene er i gang

12 Kompetanse St. meld. nr. 30: Kompetanse er evnen til å møte en
kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Her ligger utfordringen med nye regler for hjelpemidler. Individuell eksamen alle hjelpemidler etc skoleeier bestemmer

13 Kompetansemål i læreplanen for fag
Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad av måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene NB!

14 Kjennetegn på måloppnåelse
Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) Høy Middels lav Alle mål kan nås på flere nivå Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig. 6-5 4-3 2 1 Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart

15 Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
Kjennetegn på måloppnåelse Høyt: bruker tall i mange praktiske situasjoner Middels: bruker tall i noen praktiske situasjoner Lavt: bruker tall i svært få praktiske situasjoner Læringsmål Uttaler tallene forståelig Skriver tallene Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp Kan konvertere kroner til euro etc Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning(Glickman 2001)

16 Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse
En felles standard for vurdering av kompetansemålene i læreplanen for kunnskapsløftet. Undervisning etter læreplanen Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. Læreplanen og ikke eksamen bør styre opplæringen. Vurderingskriterier i forhold til kompetansemålene i læreplanen vil være førende for opplæringen.

17 Konsekvenser for undervisningen
Det legges opp til en ny praksis for: Planlegging Vurdering Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet? Metodefrihet: gjennomføring er som før? ”Ingen reform er så omfattende at den ikke kan tilpasses min egen undervising” - lektor i vgs.

18 Konsekvenser for planlegging - læringsmål
Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Lærerens praksisteori Synliggjøres Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William) Det er viktig å meddele til elevene 1) Hva de skal lære BEVISSTGJØRING - dårlige rapporter på dette i undersøkelser - vi underviser ikke målrettet nok. Det er like viktig å meddele til deg selv 1) Hva skal elevene kunne etter denne undervisningsøkta? Hvorfor bruker du tekstene og oppgavene du gjør

19 Elevens forutsetninger
Konsekvenser for planlegging - læringsmål Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdirektoratet Elevens forutsetninger og interesse avgjør vinklingen på læringsmålene. Yrkesretting? Detter er svar på STFK Nettverk for fremmedspråk sitt brev angående det de anse som manglende yrkesreting i engelsk. Før 40/60& nå ingenting (100%) Kompetansemålene skal tolkes lokalt og tilpasses elevgruppen. Da er det vanskelig å planlegge uten å kjenne klassene!! Planene må tilpasses underveis gjennom tilbakemeldinger på prøver etc.

20 Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Flislegging
Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être - refleksjon, holdning, sammenhenger Vokabular, utstyr, flistyper etc. Vise og forklare flislegging - video el. Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? LÆRINGSMÅL SKAL VÆRE ETTERPRØVBARE OG ENKLE - VERB SOM - FORKLARE, VISE, DEFINERE, / IKKE SKRIV NED FINN UT HVORDAN ETC. KAN DELES INN I FLERE KATEGORIER. 1 HVA DE TRENGER AV BASISKUNNSKAP - PUGGES, LÆRER FORELESER 2HVORDAN DE SKAL VSE KUNNSKAP I TEMA - ARBEIDSPROSESSEN KOMMER FREM elevene velger hvilet rom de vil flislegge 3REFLEKTERE MER OVERLIGGENDE KAN KNYTTES OPP MOT LÆRINGSSYN Flislegging Begrep, teknikk Hvor skal de legge flis, hvilken flis Anslag tiles Kitchen IKT Forum history wiki

21 Konsekvenser for vurdering
Kjente prøver innen flere ferdigheter. Konsekvenser for vurdering Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever og lærlinger kjenner til : formålet med vurdering før arbeidet starter vet nå de vurderes hva de skal vurderes i hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk) Samtidig som vi vi synliggjør arbeidet som skal gjøres må vi synliggjøre hvordan og hva elevene blir vurdert i.

22 Konsekvenser for vurdering
Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte L E svar), begrepsdefinisjoner) 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT E (Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave) 3 Savoir-être Reflektere over, se ELE sammenhenger, ha oversikt, innsikt, filosofere Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, spørsmål Kognitiv - refleksjon og læring ved problemløsning omfattende prøver, individorienterte oppgaver og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) HVORDAN SER PRØVENE UT-UTFORMING Du kan kople læringsmål opp til kjennetegn på måloppnåelse. Vurderingsplanen kan ikke lages 1/2 år på forhånd. Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK06)‏

23 Konsekvenser for vurdering
I forhold til hva: Tema Kompetansemål Læringsmål Konsekvenser for vurdering Kjennetegn på måloppnåelse 1 Savoir ? 2 Savoir faire ?? 3 Savoir-être ??? Alle kompetansemål kan etterprøves og nås i forskjellig grad. Kan alle mål belønnes med 1-6? Utarbeide felles kjennetegn for GF? Lesing - tekstforståelse, hastighet etc Lytting - lytteforståelse, innhold, strategier Skriving - tekstbygging, avsnitt, tekstbindere Muntlig - framføring, dialog, praksis? IKT - definere områder og innhold Her er det vanskelighetene opppstår. NOEN TOLKER DETTE SOM OM KATEGORI 1 SPØRSMÅL ER LAV GRAD AV MÅLOPPNÅELSE, det er ikke riktig.Det dreier seg om forskjellige læringsmål. 2 Savoir faire.tror jeg at min elev vil være i stand til å sette opp et bad for en engelskspråklig kunde med engelskspråklige medarbeidere? Hvor godt vil han beherske den språklige delen??? Vil det oppstå problemer opga språket, hvordan skal det telle? ALLEREDE GJORT FOR SKRIVING I ENGELSK OG KAN BRUKES AV ALLE PÅ AF YF. Skal nivå 3 være med i vurderingsplanen? Skal eleven som forbereder Bruden vite noe om Skal jenta som forberedte bruden ha meninger om ekteskapstyper? Skal flisleggeren ha meninger om utnyttelse av arbeidere i marmorproduksjon? Ja, hvis det ligger I læreplanmålene.

24 Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter
Skjema for egenvurdering: I hvilken grad behersker du læringsmålene? Høy, middels, lav grad (kryss av) språkpermen Skjema for underveisvurdering: Utarbeides av faglærer skriftlig muntlig Utarbeides lokalt Utarbeides nasjonalt Utarbeidet internasjonalt Europarådet/språkpermen

25 Konsekvenser for undervisningen
Kompetansemål Tolke målene i forhold til den enkelte klasse Tema Utvikle læringsmål Angi kjennetegn på måloppnåelse Bestemme vurderingsformer Bestemme arbeidsmåter Evaluere opplegget Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene Tema -

26 Et eksempel: interaktiv underveisvurdering
1 Savoir - interaktive oppgaver på nett 2 Savoir faire - samskriving 3 Savoir-être - forum Spennende og lite rettearbeid for læreren!

27 Et eksempel: underveisvurdering u/ karakter Fransk Nivå 1
Tema Je me presente. Arbeidsplan Blogg Elevproduksjon video Egenvurderingsskjema

28 Eksempel på tre typer læringsmål
Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner Savoir Jeg kan uttale tallene til 100, 1000 etc Jeg kan skrive tallene til 20, 50,100 Savoir faire Jeg kan be om / gi telefonnummer Jeg kan spørre hvor mye noe koster og forstå svaret i euro Jeg kan bestille billetter fly, tog etc. Savoir-être Hva betyr penger som statussymbol og maktfaktor ? Hvilken betydning har alder? Hvilken status har matematikk og algebra og hvorfor?

29 The good teacher discovers the natural
gifts of his pupils and liberates them. Stephen Neil The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards

30 Trailers http://youtube.com/watch?v=RxsOVK4syxU Taylor Mali Teachers
Electoral Campaign 2008 USA


Laste ned ppt "Sentrale begrep i vurdering"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google