Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12

Presentasjon om: "Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12
Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12. oktober 2012 Kristiansand

2 Pensjonsløftet Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %)
Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre Barnepensjon Nettosystem (15 %) Den ansatte har fått et løft om pensjon. 66 % av sluttlønnen ved full opptjening , samordning folketrygd og tjenestepensjon. Finne regnskapsregime, klassifisere løftet (ytelsesplan, flerforetak), verdivurdere og periodiseres for at dette skal kunne regnskapføres. Estimere beløp til utbetaling, estimere når det kommer til utbetaling og hvor lenge. Diskontere til beregningstidspunktet. Pga lange tidshorisonter, liten endring i diskonteringsrente kan gi store utslag. For bruttoytelsene benyttes i oppsettelsestiden en antatt folketrygd. Denne beregnes etter en bransjestandard (FNO).

3 Pensjonsløftet til de ansatte
Hvordan skal dette vises i regnskapet til kommune/bedrift? Finne riktig regnskapsregime Pensjonsløftet må klassifiseres Pensjonsløftet må verdivurderes Kostnaden ved pensjonsløftet må periodiseres TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

4 Regnskapsregimer KLP Forsikringsservice forholder seg til fire regnskapsregimer Kommune- regnskapsregler - GKRS Regnskapsregler for kirkelige fellesråd Norsk regnskapslov NRS Internasjonale regnskapsregler - IFRS GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

5 Pensjonsløftet må klassifiseres
Kirkelige fellesråd - kostnadsføre betalt premie (og løpende utbetalinger). Pensjonsforpliktelsen opplyses om i note. Tilskuddsplan Innskuddsplan Pensjonsløftet sier hvor mye foretaket skal innbetale Kostnadsfører innbetalinger Balansefører ikke Ytelsesplan Foretaksplan Pensjonsløftet sier hvor mye ansatte skal få i pensjon Regnskapsfører kostnad og forpliktelse som bestemt i NRS 6 eller lignende 2 GRAFER (Beige bakgrunn)

6 Pensjonsløftet må verdivurderes
Den viktigste forskjell mellom de forskjellige regnskapsregimene er hvordan pensjonsløftet verdivurderes. Påløpt pensjonsforpliktelse (PBO) er en verdivurdering av opptjent del av pensjonsløftet per beregningstidspunktet . Total pensjonsforpliktelse (TBO) er en verdivurdering av hele pensjonsløftet per beregningstidspunktet (som om det er ferdig opptjent). TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

7 Verdisetting av pensjonsløfte
Det som kjennetegner et pensjonsløfte er at utbetalingen av ytelsen skal skje i framtiden. Dette er betalingsstrømmer med usikker start, størrelser og slutt. Hvordan regne på slike? Estimere beløp som kommer til utbetaling (sluttlønn er usikkert) Estimere når de kommer til utbetaling (uføre og etterlatteytelser) og hvor lenge de utbetales (livsvarig) Diskontere utbetalingene ned til beregningstidspunktet GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn) Pensjon har veldig lang tidshorisont. Dette gjør at små endringer i diskonteringsrenten gir store utslag

8 To forskjellige regelverk
Et regelverk for regnskapsføring Et regelverk for innbetalinger Forsikringslovgivningen (oppbygging av res og beregning av premie) Likviditetsmessig premie KLP kunde Kommuneregnskapregelen (beregning og regnskapsføring av pensjonskostnaden og forpliktelsen) regnskapsmessig pensjonskostnad kommunens regnskap Garantert rente, utbetalingsbeløp estimert av aktuell tid og tjenestetid hittil. Reguleringspremier etter G og lønnsreg. Estimerer når og hvor lenge ved tariffer. Økonomiske forutsetnigner som revurderes hvert år. Forventet lønnsvekst estimeres og gir sluttlønn. Forventet g/Preg gir utbetalingsbeløpene. PBO tjenestetid hittil. TBO tjenestetid totalt. Tariffer uten sikkerhetsmargin. Skal ta inn AFP og turnover. De økonomiske forutsetninger er ulike Grunnlagsrente Økonomiske forutsetninger Det er ulike prinsipper for å måle Framtidig lønn Framtidig G-regulering Det er ulike prinsipper for å periodisere Regnskapsmessig opptjening Likvidmessige innbetalinger Forskjellige regler gir forskjellige resultater; kostnad er ikke lik premie

9 Pensjonsløftet må verdivurderes forts.
Slik er tradisjonell premieberegning: Diskonterer med grunnlagsrenten (3 % og 2,5 %) Estimerer utbetalingsbeløpene av aktuell lønn Estimerer utbetalingsbeløpene ut fra tjenestetid hittil Hvert års lønnsøkning og G-regulering utløser engangspremier Estimerer når og hvor lenge utbetalingene skjer ved tariffer GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

10 Pensjonsløftet må verdivurderes forts.
Slik er det for GKRS, NRS og IFRS. I tradisjonell premieberegning er det ikke lov til å ta hensyn til flere av disse forholdene. Fastsetter en egen diskonteringsrente som revurderes hvert år Estimerer utbetalingene ved å estimere sluttlønn og G-regulering Estimerer utbetalingene fra tjenestetid hittil eller total tjenestetid Estimerer når og hvor lenge utbetalingene skjer ved tariffer Alle pensjonsløfter skal estimeres på forhånd – som AFP Det skal tas hensyn til om noen slutter før oppnådd pensjonsalder GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

11 Forutsetninger (aktuarielle)
Hvor mye må settes av i dag for å ha 100 kr om 30 år? - uten rente: 100 kr - med flytende rente: uvisst - med rente på 3,0 %: 41,20 kr - med rente på 2,5 %: 47,67 kr Grunnlagsrente Fram til : 3,0% - Ny opptjening etter : 2,5% Dødelighet og sivilstandselementer - Bransjegrunnlaget K2005 med Finanstilsynets påslag - Benyttes av de aller fleste aktører - Sannsynlig endring fra etter fellesundersøkelser i bransjen Uførhet - Eget grunnlag basert på KLPs data Aktuarielle (henvis til Erik, ta med AFP og turnover)[sjelden endring] og økonomiske foutsetninger (list opp disse)[revurderes hvert år]. Møte I mai/juni med innspill fra leverandører. RKD kommer med rundskriv i august ( I år 10. september) som angir forholdstallet. Tar ikke stilling til de forskjellige økonomiske forutsetningene. F=D/L, AVK = D + 1, G=P=L. Selskapene bestemmer D, e-postrunde, utgangspunkt I veiledningen. KRD har fra 2005 fastsatt forholdstallet. Innstramming hvert år fra 2008.

12 Aktuarielle og økonomiske forutsetninger
Aktuarielle forutsetninger endres sjelden. De økonomiske forutsetningene vurderes hvert år. Aktuarielle forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: 2 GRAFER (Beige bakgrunn) Antagelser om bestanden som AFP-uttak, frivillig avgang, giftesannsynlighet, uførhet og dødelighet. Antagelser om økonomien som diskonteringsrente, forventet avkastning, lønnsvekst, G-regulering og pensjonsregulering.

13 Økonomiske forutsetninger
NRS og IFRS: Ved hvert balansetidspunkt (31.12) skal de økonomiske forutsetningene revurderes. Dette detaljreguleres i en egen veiledning som oppdateres to ganger i året. Skal være realistiske langsiktige vurderinger per balansedato. Ved hvert balansetidspunkt beregnes forpliktelsen per denne dato og neste års kostnad. TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

14 Diskonteringsrenten Utgangspunktet for fastsettelsen:
10 års stat per balansetidspunkt ”30 års perspektivet” Sikre bedriftsobligasjoner Per : Per : 10 års stat 2,41% IFRS 2,6% (ekstrapolert) NRS 3,8% (0,8% i risikopåslag) TEKST & BILDE (Bildet kan endres) 10 års stat 1,88% IFRS 2,2% (ekstrapolert) NRS 4,2% (2,0% i risikopåslag)

15 Økonomiske forutsetninger 2006 - 2012
Diskonteringsrenten skal ta utgangspunkt i den risikofrie renten (i praksis 10 års stat) – ekstrapolere seg til ”30 års perspektivet” og etter NRS6 kan man gjøre ett påslag for risiko (til sikre bedriftsobligasjoner) Viktig at utgangspunktet er DAGSNOTERINGEN av 10 års stat Årstall 2008 2009 2010 2011 2012 2013B Forventet avkastning 5,50 5,80 5,70 5,40 4,10 3,60 Diskonteringsrente 5,30 4,60 3,80 4,20 Forventet lønnsvekst 4,50 4,00 3,50 3,25 Forventet G-regulering 4,25 3,75 3,00 Forventet pensjonsregulering 2,97 2,48 2,23 GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

16 Betydningen av økonomiske forutsetninger
”Nettorenten” er forholdet mellom diskonteringsrenten og reguleringsrentene. Denne bestemmer størrelsen på forpliktelsen. Jo lavere nettorente - desto høyere forpliktelse 2008: 0,80% 2009: 1,80% 2010: 0,90% 2011: 0,60% 2012: 0,30% 2012B: 0,95% GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn) Endres nettorenten med 0,5% Forpliktelsen øker 10–15%. Vil variere fra foretak til foretak etter medlemsmasse.

17 GKRS -økonomiske forutsetninger
KRD fastsetter forholdstallet for det kommende året i et rundskriv. Forholdstallet er forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst. Forventet G-regulering og forventet pensjonsregulering skal settes lik forventet lønnsvekst. Forventet avkastning skal være et prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten.* * Statens Pensjonskasse + 0,35 TEKST & BILDE (Bilde kan endres)

18 Økonomiske forutsetninger 2002 - 2012

19 Kostnaden må periodiseres
Kirkelige fellesråd – Periodisering er lik med betalte beløp hvert år GKRS/NRS/IFRS - Periodiseres med en lineær andel av total forpliktelse (TBO) SC Rente Forv. avkast Omk. Pensjons-kostnad Opptjeningsperioden er n år: Årets opptjening (SC) + Rentekostnad - Forventet avkastning + Omkostninger +/- Amortisering av avvik = Pensjonskostnad   SC 1/n TBO AGENDA

20 Vi foretar beregninger
Forpliktelser og kostnad Løftet Bestand Forutsetn. Dette sammen med regnskapsregel er utgangspunktet for beregningene vi foretar

21 Vi måler pensjonsmidlene inngående i året
Pensjonsmidlene måles 1.1. og brukes til å estimere pensjonsmidlene AGENDA

22 GKRS kostnad er etter regnskapsprinsippet
GKRS, NRS og IFRS er basert på mye av det samme inkludert regnskapsprinsippet. Hvordan er dette mulig når kommuneregnskap følger anordningsprinsippet? GKRS introduserer begrepet premieavvik: Innbetalt Adm GKRS-kostnad Årets premie-avvik Gjennom året utgiftføres innbetalinger. Ved årets slutt inntektføres (positivt) eller utgiftføres (negativt) årets premieavvik. Dette gir GKRS-kostnad i driftsregnskapet. Påfølgende 15 (eller 1) år utgifts- eller inntekstføres 1/15 (eller hele) av premieavviket fra årene før. Igjen er det innbetalingene som er utgiftsført. AGENDA

23 To typer avvik Premieavvik Årets premieavvik beregnes
Positivt premieavvik inntekt-føres og balanseføres mot kortsiktig fordring Negativt premieavvik utgiftføres og balanseføres kortsiktig gjeld Nettoeffekten blir utgiftsført netto pensjonskostnad Estimatavvik Forskjellen mellom estimert UB og faktisk UB pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse Føres mot balansen TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

24 Et eksempel – 1 års amortisering

25 Et eksempel – 15 års amortisering

26 Regnskapsloven og NRS 6 Regnskapsloven krever at man følger regnskapsstandardene. NRS 6 er en regnskapsstandard om pensjonskostnader. NRS (V) Pensjonsforutsetninger Behandling av estimatavvik Arbeidsgiveravgift TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

27 Pensjonskostnad - NRS PENSJONSKOSTNADER INKL. AGA 2011 2012
BUDSJETT 2013 Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Aga netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført planendring Resultatført andel aktuarielt tap (gevinst) v/avk. Resultatført andel av nettoforpliktelse v/avk. Ekstraordinære kostnader Resultatført pensjonskostnad Herav resultatført aga av aktuarielt tap (gevinst) 68 413 73 612 39 060

28 Balanse -NRS PENSJONSFORPLIKTELSE 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013
BESTE ESTIMAT ESTIMAT Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) ekskl.aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga Ikke resultatført planendringer Balanseført nto forpl./(midler) etter aga Herav balanseført aga

29 Leveransene våre Foreløpig beregning Endelig beregning Budsjett
Leveranseløftet, se leveranseplan på klp.no. Selv I år holdt vi fristen. Legges ut i KLP Nettpensjon. Tilganger ok? Leveranse av hovedtall, beregning, følgeskriv og enten premieoversikt (hva skal med i innbetalt premie/tilskudd, dette skal ikke med) eller premieprognose. Rente, honorar, servicepensjoner, tilskudd sikringsordning og pensjonskontor. Budsjett er stor usikkerhet om bestanden. Oppdatert budsjett bruker faktisk bestand. Usikkerhet om midler. Foreløpig beregning har faktiske mdiler. Usikkerhet om kontantstrømmene. Endelig avstemmer disse.