Brønnsikring f gjere greie for oppbygginga av og verkemåten til ulike typar brønnsikringsutstyr 8   Boreteknologi Brønnkontroll Kap. 2, s 19-25, Kap 14.

Presentasjon om: "Brønnsikring f gjere greie for oppbygginga av og verkemåten til ulike typar brønnsikringsutstyr 8   Boreteknologi Brønnkontroll Kap. 2, s 19-25, Kap 14."— Utskrift av presentasjonen:

1 Brønnsikring f gjere greie for oppbygginga av og verkemåten til ulike typar brønnsikringsutstyr 8 Boreteknologi Brønnkontroll Kap. 2, s 19-25, Kap 14 Gjengi de ulike hovedtypene av brønnsikringsutstyr. Kjenne til havbunnsinstallert BOP og fast installert BOP Kjenne til oppbyggingen av BOP, havbunnsinstallert og fast installert. Diskutere fordeler og ulemper med de to ulike typer BOP Denne presentasjonen skal dekke pensum i LBK mål f. VG 2

2 Plattformens hovedsystemer inkluderer sikkerhetsventil systemet
Brønnsikring Plattformens hovedsystemer inkluderer sikkerhetsventil systemet sikkerhetsventilsystemet er brønnens sikring mot utstrømning reguleres av lover og regler fra det offentlige VG 2

3 Brønnkontrollsystemet skal
Brønnsikring Brønnkontrollsystemet skal kontrollere volumet av borevæske i brønnen stenge brønnen avlede gass og HC som kommer til overflaten VG 2

4 Brønnkontrollsystemet består av
Brønnsikring Brønnkontrollsystemet består av Trip tank BOP Divertersystem Kill and Choke manifold separator VG 2

5 Brønnsikring Trip tank
måletanken brukes til overvåking av væskenivået i brønnen Når vi kjører inn borestrengen vil triptank volumet øke og når vi trekker ut av brønnen vil triptank nivået synke dersom vi får en større økning eller reduksjon av nivået enn vi hadde beregnet, må vi sjekke hva som skjer i brønnen VG 2

6 Brønnsikring Trip tank større økning i trip tanken kan bety?
større reduksjon i triptanken enn beregnet kan bety? økning (gain) er som regel innstrømning av olje/gass fra reservoaret. Betyr at vi har for lavt trykk på mudsøylen, kan justeres ved mer mud i systemet eller med å veie opp tyngre mud i systemet reduksjon av mud i systemet er som regel et tegn på tap til formasjonen. Justeres ved tilsetning av tapsmateriale i mud og sirkulasjon til tapet er fikset. Viktig å sjekke mud-vekt slik at den ikke er kommet ut av grenseverdien (frakking). VG 2

7 Brønnsikring VG 2

8 Brønnsikring BOP sikkerhetsventilsystemet
flere ventiler montert oppå hverandre ulik konstruksjon for havbunn og overflate BOP plasseres på toppen av brønnhodet (SS) eller på toppen av riser på plattformen brukes i forbindelse med boring og brønnservice operasjoner VG 2

9 Brønnsikring BOP tre borerørsventiler (1 blind- og 2 pipe ram)
en kutte ventil (shear ram) to ringromsventiler (annular preventer) VG 2

10 Brønnsikring BOP tre borerørsventiler (1 blind- og 2 pipe ram) VG 2

11 Brønnsikring borerørsventil
stålblokker med pakning som føres inn mot hverandre ram (blokk) tetter mot huset ved hjelp av pakninger pipe-ram er utformet som halvmåne for å tette mot borerør skal være i riktig størrelse for den størrelse borerør som er i bruk blind ram er to flate blokker med pakning som føres mot hverandre og tetter når det ikke er borerør i brønnen begge typene stenges/åpnes ved hjelp av tilført hydraulisk trykk skal kunne låses i stengt posisjon se Brønnkontroll s VG 2

12 kutte ventil (shear ram)
Brønnsikring kutte ventil (shear ram) kraftige stål’kniver’ montert i blokken brukes til å kutte borerøret (i nødfall) henger først av røret i en pipe ram slik at enden ikke faller til bunns dersom røret droppes, må det fiskes ut igjen før boreoperasjonen kan fortsette VG 2

13 Brønnsikring ringromsventil (2 x annular preventer)
er et rundt, fleksibelt gummielement inni ventilhuset gummielementet er forsterket med stålsegmenter som er støpt inn elementet tetter mot røret når det blir klemt sammen av et stempels oppoverbevegelse inni ventilhuset kan justere stengetrykket rundt røret kan tette mot alle størrelser rør i brønnen kan kjøre borestrengen opp og ned mens det tetter kan IKKE stenge uten rør i brønnen VG 2

14 Brønnsikring Stenging av brønnen
akkumulatorsystemet leverer hydraulikktrykket til ventilene vi må motvirke kreftene i brønnen ved stenging: Brønntrykk x stempelstangarealet kraften vi stenger med er betinget av: hydraulikktrykk x stempelarealet forholdet mellom brønntrykket og stengetrykket heter: stengeforholdet (closing ratio) utvekslingen ligger i størrelsen på stempelarealet på brønnsiden vs ventilhussiden VG 2

15 Brønnsikring Stenging av brønnen
stengevolumet bestemmes av hvor stort volumet i sylinderen på stengesiden og det samme gjelder for åpnevolumet det er en stempelstang på begge sider av stempelet, den største er på åpnesiden slik at det behøves mindre volum for å åpne enn for å stenge ventilen det totale volumet for å stenge og åpne ventilene beregnes i henhold til myndighetskrav akkumulatorene må kunne levere nok hydraulikkvæske med riktig trykk til å kunne stenge, åpne og stenge hver ventil og i tillegg ha 25% ekstra kapasitet til en stengeoperasjon akkumulatorkrav s. 119 i Brønnkontroll VG 2

16 Brønnsikring Bruk figur 14.8 og 14.9 side 114 i brønnkontroll til å sammenligne de to hovedprinsippene for SS og surface BOP hva er ulikheter? fordeler og ulemper ved hver av disse? SS har to ann preventer ss har kutteventil standard ss har piperam over kutteventil fordeler og ulemper; vedlikehold, tilgjengelighet, horisontale/vertikale, back-up ventiler, personellsikkerhet ved svikt, VG 2

17 Brønnsikring Bruk Brønnkontroll kap. 14 og Boreteknologi kap. 2 til å løse følgende oppgaver: Hva er hensikten med BOP-systemet? Forklar hvordan en BOP er satt sammen (deler og plassering internt), vis både SubSea og overflate BOP. (bruk skisse også) Hvordan fungerer de ulike ventilene i en BOP blokk (stack)? Hva er myndighetskravene til akkumulatorstørrelse for en BOP blokk? Hvordan kan vi beregne hvor mange akkumulatorflasker som behøves for å oppfylle myndighetskravene? VG 2

18 Brønnsikring Avledningssystemet
leder bort gass som kommer til overflaten (på utsiden av borerøret) sammen med mud i forbindelse med boring når BOP ikke er stengt gassen ledes til to sider av plattformen, etter vindretningen se s. 24 fig 2.7 VG 2

19 Kill and Choke manifold
Brønnsikring Kill and Choke manifold (strupe- og drepe manifold) Dersom vi stenger BOP med gass/HC i brønnen ledes væskene over kill and choke line under den stengte BOP. videre ledes væsken til manifolden som struper (choke) strømningen og leder den videre til gass- og væskeseparator systemet (eller til brennerbommen) VG 2

20 Kill and Choke manifold
Brønnsikring Kill and Choke manifold brukes også til å pumpe drepeslam ned i brønnen under stengt BOP for å gjenvinne brønnkontroll VG 2

21 Brønnsikring Separator (poor boy degasser)
har større kapasitet enn vanlig separator skiller ut gass fra slammet gassen ledes videre mens slammet returneres til slamsystemet VG 2

22 Brønnsikring Standpipe manifold
fast rørsystem på boredekk koblet til slamsystemet og leder væsker opp til toppen av borestrengen via ’topdrive’ har flere ventiler for å kunne dirigere væsker fra de ulike slampumpene VG 2

23 Brønnsikring Stigerør (riser)
forbindelsen mellom BOP ventilen og plattformen kan ha oppdriftselementer pga lengde/vekt inkluderer kill and choke line på utsiden kan også ha booster line som brukes til sirkulasjon hjelp (strømningshastighet) når riser er av stor dimensjon VG 2

24 Brønnsikring Fleksible ledd Teleskopledd
montert like over BOP og rett under plattformen for å ta opp sideveis bevegelse Teleskopledd montert som det øverste leddet i riser tar opp vertikale bevegelser og hindrer brudd på riser har låsering og pakning innvendig VG 2

25 Bruk Boreteknologi kap. 2 til å løse følgende oppgaver:
Brønnsikring Bruk Boreteknologi kap. 2 til å løse følgende oppgaver: Hvilke hovedkomponenter består brønnkontrollsystemet av? Hvordan virker triptanken? Nevn fordeler og ulemper ved annular preventer. VG 2