=mønstre (for samhandlingen (interaksjonen))

Presentasjon om: "=mønstre (for samhandlingen (interaksjonen))"— Utskrift av presentasjonen:

1 =mønstre (for samhandlingen (interaksjonen))
Å tenke sosiologisk Bauman snakker om menneskene som påvirker oss (enten de er fjerne eller nære) Dette handler om sosiale strukturer. Hvordan vi påvirkes og formes av dem. Strukturbegrepet =mønstre (for samhandlingen (interaksjonen))

2 Økte stereotypier Mindre empati Grovere kategorier Handling (spor, overføring av mine fortolkede verdier Jeget Forgjengere Konsosiater (nære) Etterfølgere Tradisjon / historisk hukommelse Interaksjon / kommunikasjon Påvirkning Sosial avstand Samtidige (fjerne)

3 Brudd i kontinuiteten: Vi og de
Inngruppen Oss og Vi – ofte familien eller andre primærreasjoner Utgruppen De og Dem – andre ofte ”sekundærrelasjoner”

4 Sosial avstand Inngruppen Utgruppen Sosial konstruksjon S Vi / oss Sosial konstitusjon De / dem ”En gruppe jeg hverken kan eller vil tilhøre” Utgruppa gir / representerer Jegets tilhørighet Tilhørighet Trygghet Nærhet Fortrolighet Lojalitet Ro Forutsigbarhet Klart bilde Positive forventninger Mistenksomhet Motvilje Redsel / frykt Uro Uforutsigbarhet Syndebukk for inngruppens sosiale problemer Kan utgjøre et fiendebilde

5 Inngruppe – Utgruppe Omtales i finere, mer nyanserte kategorier
Kan føle seg truet av utgruppa Samlende fiendlighet overfor utgruppa (etablering av fiendebilder av ”dem”) Preget av ideen om klare – statiske skiller mellom oss og dem Språ / uttrykk / beskrivelser av bestemte Handlinger – som representerer forandring ”Frihetskamper” / krig Demonstranter Revolusjon Vagt bilde Negative forventninger Mistenksomhet Motstand Omtales i form av grove Kategorier Generalisert ”Fremmed” Kan representere trussel mot inngruppa Terrorisme Bråkmakere Opptøyer / revolt

6 Motsetningen er uoppløselig. Det ene går ikke uten det andre

7 Mitt klassifiseringsprinsipp for å ordne verden
Bruken av ”oss” eller ”vi”: Det gode – det onde Kjønn Klasse Nasjon

8 Eksempler (husk at grensene mellom inn- og utgruppa er relative og bevegelige, ikke endelige og statiske! Barnet som observerer sin ”inngruppe” fra utsiden Drømmen som løsning – wannabe’s? Vi i prosjektgruppa skulle møte De innsatte VI vant, DE tapte (landslagskampen) JEG FIKK en god karakter, DE GA meg en dårlig VI ansatte, DE pasientene VI elever og DERE lærere Opptattheten av kategorier (Definisjonen av ulike studenter – i en forsamling av studenter – sortere barnevernsstudenter og sosionomstudenter) Hottentott-venus / Darwin: ”Normalitet” – det kjente vs det ”abnorme”, det ukjente Fysisk antropologi / raseforskning / skallemåling

9 Sosiologi / samholdslære (Durkheim)
Integrering – integrasjon – desintegrasjon Hva holder et samfunn sammen? (Durkheim) Høy grad av arbeidsdeling Organisk solidaritet (prinsippet om forskjell, fotballaget) Lav grad av arbeidsdeling Mekanisk solidaritet (prinsippet om likhet, roerne) 2 revolusjoner Franske Trigger / muliggjør sosial / politisk endring Industrielle Trigger / muliggjør teknologisk / økonomisk industriell endring

10 Fig. Normer og roller. Utgangspunkt: Sulkunen (1990)

11 Eks. på avvik som brudd på sosionom-normaliteten (forventningene knyttet til sosionomrollen
Dating av klienter Kriminell sosionom Å være naken på jobben Å jobbe mot de andres måter å utøve yrket på Tilslag på alle søknader Eller avslag Den nye – revolusjonere arbeidsmetoder ”Farlig konformitet”, lite kritisk vurdering / skjønn / bom

12 F eks ”kultur”: -Kan ses som mønster av ….
Sosialt avvik =brudd med forventningene knyttet til en rolle / en egenskap, f.eks kjønn: Menn i skjørt Mozart Den kvinnelige soldaten Læreren som sitter under talestolen Bestemor m bukser Langt hår på gutter 60-tallet Gro H. Homofili i USA el N. frem til 70-tallet Espen Esther ”Den første hjemmepappa” Å jobbe som en av få menn i en barnehage -Brudd med forventninger knyttet til helse Sanksjoner / disiplin Mønster = struktur F eks ”kultur”: -Kan ses som mønster av …. Ideer om normalitet – for eks sunne kropper, femininitet, maskulinitet, seksualitet Sosial identitet ( egen oppfatning om hvem vi er ) Normer = regler Verdier = oppfatninger av godt og ondt i et samfunn F. Eks et tradisjonellt heterofilt kjønnsrollemønster som ”idealfamilien” Sosialisering: overføring av kultur –verdier og normer, læring av sosiale ferdigheter Sosial gruppe (lite sosialt system), preget av en fast(ere) interaksjons(samhandlings)struktur Roller = forventninger Knyttet til bestemte posisjoner, oppgaver eller situasjoner i et sosialt system Eks.: i forhold til kjønn Eller førskolelærerprofesjonen Eller foreldrerollen/rollen som mor eller far. Motstand / problem Serie Serialitet

13 Sosiologi: den generelle samfunnsvitenskapen
Avgrensning av sosiologi fra andre fag Ulike forståelser av samfunn Kropp Maskin Summen av all interaksjon Formasjon av institusjoner Sosiale systemer

14 Grupper av mennesker Relasjoner mellom mennesker Sosial konstruksjon "stort kompleks av mellommenneskelige forbindelser..." (Interaksjonssystemer)

15 Interaksjonssystemer
Nasjonalstat Sosialkontoret Det psykiatriske sykehuset Familie Fokus: menneskelige fellesskap ("sosiale systemer") Grupper Organisasjoner

16 Grunnleggende tema: Sosiale relasjoner, interaksjon (samhandling) og sosiale situasjoner
Definisjon av sosiologien: ”Det systematiske studiet av den sosiale virkelighet. Den samfunnsvitenskapen som systematisk empirisk utforsker og beskriver relasjonene mellom individer eller større og mindre grupper av individer. Sosiologiens mål blir dermed den samlede kunnskapen om mønstrene og prosessene i sosialt liv.”

17 Sosiologiens tema og definisjon forts.
Legger vekt på den sosiale situasjonen (Max Weber) "En situasjon der menneskene orienterer sine handlinger mot hverandre . -Det vev av meninger, forventninger og handlinger som er et resultat av slike gjensidige orienteringer...”

18 Virksomheten i barnehagen som eksempel
Sosial samhandling mellom de ulike aktørene Sosial samhandling - Gjensidig påvirkning - sosial og personlig utvikling - sosial identitet Sosial gruppe: preget av regelmessig sosial samhandlig Sosial struktur

19 utvikling av en egen gruppekultur egne normer og verdier, bestemte forventninger som ikke rettes mot folk utenfor gruppa. Gruppa ofte sett på som et ”sosialt system” Mer regelmessig og forutsigbart, tydeligere normer for handlingsmønsteret - tydeligere handlingsmønstre

20 Andre sosiale systemer / fellesskap
organisasjonen storsamfunnet Organisasjon større ofte mer målrettet handling og samhandling

21 Gruppa Minst to personer (dyade) = minst én relasjon ofte definert som mer enn en relasjon (ikke fasitsvar) Samhandlingen i gruppa er preget av noe varighet gjentakelse samhold (integrasjon)

22 Gruppa forts. Grunnenhet i all sosial interaksjon Primærgrupper (”Den første”) Vanlig å bruke om familien. P.-preget av følelsesmessig tilknytning, allsidighet, personorientering Sekundærgrupper Integrasjonsfaktoren: bestemt oppgave, sakstilknytning, "spesifisitet", saks (objekts) orientering

23 Inngrupper Utgrupper Referansegrupper Roller, forventninger Kulturbegrepet: normer, verdier rett, galt, stygt, pent, nyttig, unyttig,verdifullt og ikke, skikk og bruk, språk, produkter, Arbeid med barn: kulturoverføring Kultur - áll menneskelig virksomhet som er lært Læres gjennnom sosialiseringsprosessen

24 Andre sentrale fagbegreper / variabler
Sosialisering Sosial ulikhet, klasser og lag Kjønn Det flerkulturelle og multietniske Samfunnsendringer og barns oppvekstvilkår Kulturell frisetting

25 Diskusjon: Etnosentrisk holdning eller kulturrelativistisk?

26 Innse at andres normer, verdier og forestillinger også har noe for seg
= ha flere perspektiver i situasjonsanalyser vi må med andre ord være litt sosiologer i sosialt arbeid Perspektiv-poenget Etnosentrisme og kulturrelativitet

27 Rollebegrepet, rolleforståelse
Avgrensning av rollebegrepet definerer den sosiale interaksjonens former (Sulkunen) Baserer seg på andres forventninger Internalisering Gradvis prosess hele livet, der man stadig bytter roller (Sosialiseringsprosessen) Internalisering som kroppsliggjørin Jfr. visse yrker. Rolleattributter Markering ved hjelp av tegn Overgangsriter

28 Ulike typer roller Erhvervede i størst grad knyttet til hva vi gjør
Situasjonsbundne Preedy Hyggelige, metodiske, fornuftige, katteaktige, skjødesløse og fiskeren Preedy posisjons- el. stillingsroller (f. eks. knyttet til yrker) kan ses i sammenheng med sosial mobilitet - (Linton) både som makrofenomen og mikrofenomen Åpent samf.: stor sosial mobilitet, sosial bevegelse

29 Ulike typer roller, rollekonflikt forts.
Tilskrevne (statusroller (status quo, preget av stabilitet))

30 Rollerepertoaret og dets problemer (sosius)
Rollesettet (settet av forventninger til én og samme rolle) Sosius Rollekonflikter Rollesettkonflikter Sosiuskonflikter

31 Eksempel: førskolelæreren
(Basert på Sataøen og Hyrve, 1994: s. 123)

32 Fig. Skoleelevens rollesett
Referansegruppenes forventninger Inngruppas / ”sammenlikninmgsgruppas” forventninger Utgruppas forventninger En i gjengen Barnet Klasse-kameraten Eleven Korps-medlemmet Kameraten Vennen Naboens barn (Sulkunen, 1990)

33 Sulkunen forts. Referansegrupper
Reransegrupper - bevegelige, det samme med inn/ og utgrupper sender forventninger

34 Rollebalanse og rollekonflikt
fungerer de ulike rollene harmonisk eller står de i motsetning til hverandre? Samme spm. vedrørende forventningene til en rolle innen samme gruppe

35 Rollerigiditet (spesielt innen marginal/grenseroller)
Når sosial mobilitet er umulig, men forventningene om det er sterke fremhevning av rollekjennetegnenes betydning Uniformshysteriet i Frelsesarmeen Vaktmesteruniformen eller de hvite frakkene. "overdrive rollens mest oppskattede sider” Kvinner som nedtoner sin intelligens og fremhever det mannen liker best Avgrensninga av rollen nedover Identifisering med rollen oppover

36 Rolleforståelse og avvik
stempling primær- sekundæravvik Rollen betoner avvik som relasjon, interaksjon, ikke som individuell egenskap

37 Goffman og dramaturgien
Preedy Rollen som iakttatt Rollebevissthet og makt. Definisjon av situasjonen Opptredener. Masken Backstage Frontstage / fasaden Kulisser Om å avgi (ikke-trad) og gi inntrykk (trad.)