NAFOL – seminar Bergen 11.nov. 2010 Professor Thorolf Krüger

Presentasjon om: "NAFOL – seminar Bergen 11.nov. 2010 Professor Thorolf Krüger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer – noen forskningsstrategiske overveielser
NAFOL – seminar Bergen 11.nov. 2010 Professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

2 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

3 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen
Innledning – noen ord om temaets aktualitet og hva som trigget interessen for det sen-moderne samfunnstilstand utfordrer utdanningsinstitusjoner til oppmerksomhet mot egen posisjon, virksomhet og funksjon sentrale dokument , eks. Stjernøutv. prof.sidealer, forske mer på seg selv høyere utdanning de senere år som tilbyder/vare, konkurranse om studenter egne forskningserfaringer (MUPYT, Teacher Practice…) NAFOLS grunnbegrunnelse, utvikle bidrag til teori om utdanningsinst. (og i særdeleshet om lærerutdanningen) som danningsarenaer professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

4 Hva innebærer”utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer”?
Problematikk knyttet til: det at utd.sinst. ses som et ”område” (”arena” noe mer klart avgrenset enn ”landskap”) hvor ulike praksiser skapes og utfolder seg og gjennom hvilke individer involveres, gjør erfaringer og skaper mening – og dannes det å forstå dette innebærer også å forstå hvordan danning av institusjoner, kulturer, fag, praksiser etc. muliggjøres og skjer - og med hvilken effekt danning som det ”utformende”, noe utformes slik det utformes danning som kontinuerlig og allestedsvirkende danning som beskrivende – og normativt professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

5 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen
institusjon generelt institusjon brukt i hverdagsspråket et system av regler, forventninger og antakelser – et normsystem – som styrer bestemte grupper eller enkeltpersoners aktiviteter inbyrdes eller…. (S. Kjørup) store institusjoner: bankvesen, rettsvesen, kirke, militærvesen, helsevesen, vitenskapen, utdanningssystemet etc. underinstitusjoner materielle forankringer etc. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

6 utdanningsinstitusjon
utdanningssystemet som institusjon underinstitusjoner: barnehage, grunnutdanning, videregående utdanning, folkehøgskoleutdanning, profesjonsutdanning, høyere utdanning … materielle forankringer: konkrete skoler, lokaliteter, pensum, tilbehør etc. aktører, agendaer, roller etc. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

7 …lærerutdanningen som utdanningsinstitusjon
lærerutdanningen, utdanningsinstitusjon som sosio-kulturelt og politisk arrangement og rom utdanningsinstitusjoner som kunnskapsorganisasjoner institusjoner som ”human technologies”, (Nicholas Rose) ensemble av mer eller mindre bevisste og kalkulerte tilrettelagte praksiser som barnet/eleven/studenten involveres i på visse måter for å gjøre erfaringer og derved utvikle kompetanse/kyndighet i hva som er verdt å vite, gjøre og være professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

8 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen
behov for perspektiv Slike redegjørelser om institusjoner og underinstitusjoner etc. sier ikke noe om hvordan mekanismer opererer i kulturer etc. til å forme subjekter og objekter; hvordan blir ting slik de blir, hvordan de fremstår som normale, fornuftige , hvordan dynamikker i utdanningen reguleres og får betydning, hvorfor og hvordan endringer skjer eller ikke skjer osv. Derfor behov for perspektiv som kan utsi noe om dette….. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

9 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen
Teoretisk orientering: sosial epistemologi (SE) linser og synsfelt - tenkemåte/tenkesett for å forstå institusjonens genesis, virksomhetsmåte og effekt SE opptatt av sammenheng mellom kunnskap og danning (eks….) SE er kritisk til eksisterende kunnskap og kategorisering (eks….) SE som romlig: ønsker å forstå utdanningsfenomen (eks. danning) i den sosio-kulturelle og ideologiske kontekst/rom det eksisterer innenfor (eks….) SE er opptatt av hvordan ting utformes, gjennom teknologier/formende mekanismer (kunnskap som innskriver subjekter) SE er opptatt av sammenhenger mellom kunnskap/makt og hvordan slike sammenhenger får betydning for danningen av objekter og subjekter SE desentrerer subjektet (i noen grad), for å forstå danningskrefter, dvs. vender subjektet fra det autonome som utg.spunkt for handling til effekten av diskurser SE er opptatt av måten man kommer til kunnskap og bruker denne kunnskapen for å intervenere i sosiale sammenhenger 9 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

10 sosial epistemologi forts.
SE fokuserer mot praksiser og vilkår for praksiser SE historiserer kunnskapen; hvordan fortiden trenger inn i og former nåtiden gjennom for eks. tenkemåter, språk, argumentasjonsformer, metaforer og tatt - for - gitte praksiser SE fokuserer på artefaktene, redskapene, språkformene/begrepene, argumentasjonsmåtene, studieformene ting skjer gjennom og ved hjelp av SE vektlegger epistemisk refleksivitet, dvs. stiller også egne forskningsstrategier i kritisk lys SE ser kunnskap som posisjonert i strukturelle relasjoner SE ser vitenskapsteoretiske grep som kunnskapsregulerende teknologier ; dvs. som både muliggjørende og avgrensende på bestemte innsikter 10 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

11 litt nærmere om rombegrepet
med inspirasjon fra Bourdieu og Foucault romlig ethvert fenomen i den sosiale og pedagogiske verden, det være seg på mikro- eller makronivå, må forstås som situert innenfor et mer omfattende, mangedimensjonalt, dynamisk og organisk sosio-kulturelt rom. relasjonelt egenskaper ved disse fenomen ikke må oppfattes som noe nødvendigvis gitt i seg selv, men som noe som blir formet av deres relative posisjon i rommet og av de ulike krefter; kulturelle, ideologiske, estetiske og materielle, som opererer i rommet. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

12 Bourdieu: felt som kampområde
Som sosialt felt kan utdanning også forstås som et ”space of conflict and competition”, et område der personer, grupper eller institusjoner strides om noe som er felles for dem, for eksempel hva som er å forstå som god lærerutdanning og -forskning, og hvor deltakerne strides om å definere hvilke regler og standarder som skal gjelde innenfor feltet. Det kan på en måte sammenlignes med et kampområde hvor deltakerne kontinuerlig kjemper om å etablere monopol over den spesielle form for ”kapital” som eksisterer innenfor det. Denne kontinuerlige kampen om ”distribueringen av den relative vekt av kulturell kapital for å modifisere eller forsterke strukturen i feltet gir en viss form for plastisitet og dynamikk til det” (s.18) Space og sub-spaces med hver sin karakteristiske logikk professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

13 Bourdieu: rommets dynamiske karakter
I feltet, sier Bourdieu, utøves en feltvirkning, en dynamikk, en kraft, som både skaper en kontinuerlig bevegelig struktur og som også former de praksiser som kan foregå. Utfordringer og diskusjonstemaer….som blir brakt inn i feltet, blir oppfattet, tolket, forstått, vektlagt og behandlet i samsvar med dets indre struktur. Forskning som fenomen og virksomhet kan derfor bare forstås ut fra den effekt som feltet utøver på fenomenet. Altså, skal man forstå hvordan ting blir generert og formet innenfor et felt, hva som får status og prestisje, og hvilke krefter og mekanismer som bidrar til dette, så må man hele tiden tenke felt og dynamisk - relasjonelt. Derfor er det også feltet og strukturen i feltet som må være fokus når man skal undersøke bestemte fenomen. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

14 Rommets utstrekning og avgrensning
historisk utstrekning: fagene, autoritets - og meriteringssystem, posisjoner og relasjoner i feltet, kommunikasjonsmodi – dvs. alle elementene har sine (sosio-kulturelle) forhistorier og er del av mer eller mindre befestede tradisjoner. De har fått sin form under bestemte sosiale - kulturelle - politiske vilkår, for eksempel utviklet innenfor bestemte institusjoner og trigget av bestemte interesser. topografisk utstrekning: dvs. det som skjer i utdanningen er ikke uavhengig av hva som skjer ved andre institusjoner (ikke bare de utdanningsmessige) og deres geografiske og faglige - ideologiske plassering i terrenget; utd. er influert av media/presse, av demografi, av ulike trender i tiden osv; hendelser i den store verden bevirker måter ting skjer på det daglige livet i skole - og utdanningssamfunnet. grensene for rommet må bestemmes empirisk, de finnes der hvor kilden til det som påvirker det som skjer i feltet opphører å eksistere. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

15 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen
Foucault: space ”People have often reproached med for these spatial obsessions, which have indeed been obsessions for me. But I think through them I did come to what I have been basically looking for: the relations that are possible between power and knowledge. Once knowledge can be analysed in terms of region, domain, implantation, displacement, transposition, one is able to capture the process by which knowledge functions as a form of power and disseminates the effects of power…” (Foucault: Power/knowledge. Questions on Geography:69) professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

16 Foucault: makt-kunnskap og mulighetsbetingelser for hva som kan skje
Makt er konstruktiv og dynamisk. Den produserer, gir form til/utformer/danner subjekter og objekter og opprettholder bestemte oppfatninger ( f. eks. om fornuft og normalitet) og praksiser. Makt eksisterer i de støtteordninger som styrkeforholdene finner hos hverandre, i de prosedyrer, og tatt-for-gitte strategier som opererer innenfor feltet. Foucault reverserer tradisjonell tenkning om at kunnskap er makt ved å hevde at makt er innskrevet i de måter gjennom hvilke man kommer til kunnskap og i de måter aktører bruker denne kunnskapen til å intervenere i sosiale affærer. Makt er lokal og allestedsnærværende. Den er knyttet til mikrofysikken i utdannings- og forskningspraksiser ved at den sirkulerer gjennom kapillærene i ”kroppen” i tatt-for-gitte praksiser (språklige så vel som ikke-språklige). professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

17 Foucault: makt som kompleks
”Med makt tror jeg man først og fremst må forstå mangfoldet av de styrkeforholdene som er immanent i det feltet hvor de utøves og som er konstitutive for deres organisering. Den er det spillet av uopphørlige kamper og sammenstøt som transformerer, styrker og omvelter styrkeforholdene…. Makten er ikke en institusjon og den er ikke en struktur, den er ikke en bestemt styrke som bestemte personer skulle være utstyrt med: Den er navnet man setter på en kompleks strategisk situasjon i et gitt samfunn” (Foucault, Viljen til Viten: 104) professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

18 diskurser i rommet – som bærere av maktrelasjoner
i rommet sirkulerer diskurser som produserer (og opprettholder) hva som er å forstå som normalt, fornuftig, akseptabelt og legitimt diskurser konstruerer også subjekter (elever, lærere forskere) gjennom måten subjektet blir tilbudt bestemte subjektsposisjoner, modi for involvering og tilskrevet visse forventede kvaliteter og egenskaper. Subjektsposisjoner tilbyr subjektet steder å se, forstå og handle fra. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

19 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen
Governmentality Samlebegrep for de maktteknikker og - mekanismer som opererer innenfor den moderne institusjon vi kaller skole og hvordan mennesker blir styrt eller styrer seg selv (gjennom selvteknologier) innenfor dette maktfeltet. Disse mekanismer fungerer som ”human technologies” (Nicholas Rose) gjennom måten visse former for kunnskap blir muliggjort; former for kunnskap som mennesket internaliserer, disiplinerer og realiserer seg selv gjennom. professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

20 Utdanningsinstitusjoner som curriculære rom - anordninger
underinstitusjoner/organisasjoner materiell/utstyr (inkl.elektr) aktører grunnlitteratur autoritetsstrukturer forlag departement/direktorat tidsbegrep/-regimer skoleeier relasjoner/allianser/forbindelser fagforeninger meritterings- og belønningssystemer gjengse verbale kategorier og distinksjoner administrative ordninger vitenskapelige diskurser presse/media system av ideer/oppfatninger/distinksjoner kommunikasjonsformer/-kanaler arenaer for sosial-faglig utveksling lover, forskrifter, instrukser og arbeidsavtaler fysiske lokaliteter økonomi og budsjettm. Prioriteringer mønstre for samarbeid og undervisningsorganisering arkitektonisk utforming professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

21 professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen
Ulike romnivåer aktører kan også operere innenfor ett eller flere sub-spaces med egen logikk rommet/subspaces såvel som alle elementer i rommet har alle sine forhistorier, utstrekninger, dynamikker og relasjoner DET STORE ROMMET (utd. på nasj./intern. nivå) DET MELLOMSTORE ROMMET (utd. på institusjonsnivå) foreldremøtet etc) Det lille rommet (på fagnivå, klassenivå, lærer-elev...) professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

22 endring av danningsvilkår i et romlig perspektiv
endring som ”ommøblering” av det curriculære rommet endring som brudd i kunnskapssystemer endring som oppløsing av de maktrelasjoner som holder fast eksisterende praksis professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

23 forskningsteoretiske overveielser
hva innebærer det å skjønne institusjoner som danningsarenaer? fremvekst, virksomhet (praksisenes mulighetsbetingelser) , meningsdannelse… overveielser angående danningstemaer danningsarenaer; danningsidealer , danningsagenter, danningsmedier, danningsmekanismer… overveielser angående teoretisk grep situated learning, retorisk, diskursteoretisk, aktivitetsteoretisk, fenomenologisk, semiologisk…. overveielser angående organiseringen av forskningen/forskningsprosessen case studier, intervjustudier, litteraturstudier, aksjonsforskning, designstudier , lesson studies overveielser ang. beskrivende – normativ (proaktiv) professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

24 overveielser angående nivåer/rom
på generelt og overordnet nivå: ”utdanningssamfunnet”, ”utdanning i et globalt perspektiv”, ”utdanning viktig mot fattigdom” etc. på formelt konkret institusjonsnivå: universitets - og høyskoleutdanning på gradsnivåer; eks: bachelor/master/doktorgrad. spesifikk mot fag eller sektor; førskolelærerutdanning, helsefagutdanning, medisinerutdanning, profesjonsutdanning, musikerutdanning, forskerutdanning utdanning som program: - og i tillegg på en rekke utformelle arenaer både innenfor og utenfor disse med institusjonaliserte utdanningen (som førstelektorprogram, veilederutdanning etc.) på utenom - institusjonelt nivå (nettutdanning, ulike typer lederutdanning…) all utdanning – uansett hvilket nivå vi taler om - kan forstås som rom og som situert i curriculært rom professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen

25 overveielser angående tidsperspektiv
Lærerutdanning i fortidig perspektiv (institusjonaliseringen, når ble xxx etablert, etc. ) Lærerutdanning i nutidig perspektiv (praksisorganisering, forskningsformatering, etc.) Lærerutdanning i fremtidig perspektiv (prognoser; kompetanseutvikling, etc.) professor Thorolf Krüger Høgskolen i Bergen