Fritt Brukervalg Makt og avmakt innen hjemmetjenestene

Presentasjon om: "Fritt Brukervalg Makt og avmakt innen hjemmetjenestene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fritt Brukervalg Makt og avmakt innen hjemmetjenestene
Velferdskonferansen i Hordaland Erlend Steine Lie Universitetet i Bergen Takk for at jeg fikk komme Erlend Lie, sosiolog fra UiB, Skrev i 2011 en masteroppgave om fritt Brukervalg (som jeg skal snakke om i dag) Omsorgsorskning mange års bakgrunn fra arbeid som pleiemedhjelper i bofellesskap, ¨ Gradvise endringer innen organiseringen av hjemmetjenestene fra 70-tallet til i dag Eksempel sosiologisk fokus: Møtet mellom hjelpeapperatet og borgeren En rekke studier har fokusert på hvordan hjelpeapparatets organisering påvirker (strukturerer) dette møtet – det er momenter fra dette jeg vil snakke om i dag. 1

2 Disposisjon: Kort historikk om hjemmetjenestene i Bergen
Funn om brukervalg (Lie 2011; masteroppgave i Sosiologi) Når hjelpen ikke kan vente Saksbehandleres dilemma Håndteringsstrategier blant brukerne Tema: De ansattes handlingsrom og brukernes medvirkning under organisasjonsmodellen 2

3 Bergenshistorikk: Bestiller-utfører organisering (BUM)
Egne forvaltningsenheter i hver bydel (senere 3 soner) Kartlegging og vurdering Hjelp formaliseres i et vedtak Utgangspunkt: Effektivisere saksbehandling, utviske forskjeller mellom gruppene – problematisk med utførelse og tildeling på samme linjeledelse (kommer tilbake til empiriske studier om dette). 3

4 Bergenshistorikk: Kommunalt foretak
Bergen hjemmetjenester KF opprettes med utgangspunkt i BUM (2005). Eget aksjeselskap utenfor kommunens pleie- og omsorgsavdeling. Utfører innen praktisk bistand. Ansatte her har ikke beslutningsmulighet vedr. hjelpebehov Forvaltningsenhetene avgjør hjelpebehov. Arbeidslister avgjør oppgaver og antall minutter det skal ta. 4

5 I Bergen, kort historikk: Brukervalg
Bergen kommune inngår avtaler med private leverandører for praktisk bistand (2005) Avtalene varer 4 år av gangen Virksomhetene får rett til å utføre hjemmetjenester på vegne av kommunen De som får kontrakt med kommunen får konkurrere om brukere gjennom Fritt Brukervalg Nye avtaler inngås i 2009 I dag er det seks slike byrå som de eldre kan velge mellom 5

6 I Bergen, kort historikk: Brukervalg
Brukervalg innføres for hjemmesykepleie i 2010. I starten var det to firma som leverte hjemmesykepleie utenom kommunen; Seniorstøtten og Orange Helse I 2011 ba seniorstøtten om å fritas fra kontrakten Orange Helse leverer i dag hjemmesykepleie og kan velges av brukere gjennom Fritt Brukervalg 6

7 Bestiller- utførerorganisering
Kartlegger behov Skriver vedtak Bestiller Utfører bestillingen Velger leverandør Mottar hjelp i henhold til vedtak 7

8 Et større bilde: New Public Management
Viktig å se på endringene i Bergen som en del av en større prosess i offentlig sektor I 2008 hadde 72 kommuner tatt i bruk bestiller- utførerorganisering på et eller flere områder i kommunen, 33 innen praktisk bistand i hjemmet 14 kommuner hadde innført brukervalgs-ordninger innen hjemmetjenestene. For hjemmesykepleie er brukervalg foreløpig et storbyfenomen; kun Bergen og Oslo, men snart også Drammen Antakelse om at private driver gunstigere enn offentligere - Implementering av virkemidler fra markedet - kontrakter, oppsplitting av sentrale administrasjonsenheter - åpne for aktører på et privat marked Andre land igjen fokus på samordning og økt styring 8

9 Kort om rutiner Forvaltningstjenesten får søknad om hjemmetjenester
Vurderingsmøte Omfang, hyppighet Brukervalg --> Brosjyre Vedtak --> Utfører 9

10 Hjemmesykepleie: Når hjelpen ikke kan vente
Saksbehandler: Du har behov for denne hjelpen, NÅ! Du kommer hjem fra sykehuset(...) eller jeg har kommet ut fra legevakten fordi jeg har ramlet og brukket benet eller noe annet sant? (...) da er det gjerne viktigst for folk AT de får hjelp og ikke hvor de får hjelpen fra. Dilemmaet mellom å handle raskt eller å iverksette brukervalget Når hjelpebehovet er akutt fokuseres det på å gi hjelpen umiddelbart Brukervalget blir i praksis da begrenset til å bytte i etterkant Skille mellom politiske mål og lokale arbeidsforhold: BUM og FB forutsetter at hjelpen kan kartlegges og bestilles på forhånd Selv observerte jeg et vurderingsmøte hvor dette var tilfellet. Bruker lyttet til informasjonen, men fortalte at den igangsatte hjelpen fungerte greit og at hun ikke ønsket et bytte. 10

11 Kartlegging: en utfordring
1) Saksbehandler: (..) For det er klart at du, du får en søknad, og det er ikke alltid du kan lese så veldig masse ut av den søknaden. Altså, du kan gjerne få en søknad ifra sykehuset om at vi søker om et hjemmebesøk.(…) Noen ganger så er det det du har. 2) Saksbehandler: Det synes jeg, de var ikke så du måtte liksom nøste litt og prøve å kjenne (… ) Noen er jo veldig flinke til å prate. Så her er det liksom, det var jo litt uoverensstemmelse, sant? Hva illustrerer sitatene? 1) - Saksbehandlerne er avhengige av en rekke opplysninger for å kunne avgjøre hva som er riktig hjelp 2) - Saksbehandlere kommer i løpet av vurderingsmøtet i kontakt med en rekke brukere med ulik rapportering/underrapportering av sitt hjelpebehov - Saksbehandlerne har fått et krevende ansvar når det gjelder utmåling av hjelpebehov 11

12 Kartlegging: Rolleforvirring
Dag: Er ikke du ergoterapeut da? Eksempel på spørmål som måtte avklares hos ektepar Poenget er at man i et fragmentert tjenestetilbud kan måtte bruke noe av vurderingsmøtet til i det hele tatt å måtte avklare for brukere hva en gjør der. Ektemannen som stiller dette spørsmålet forvirres av alle telefoner og besøk de skal ha fra kommunen. Etter saksbehandlers opplysninger tilpasset han imidlertid samtalen og går inn i rollen som ektefelle og hjelpetrengende og hva som gjør at de fyller kriteriene for å få hjelp. 12

13 Praktisk bistand: ... behovet for tilbakemelding
«komplekse» brukere havner i det kommunale foretaket - «Enkle» brukere i private foretak. Utgangspunkt: En kontrakt styrer hjelpebehovet Det er ikke tatt høyde for at brukere kan ha vaklende og usikre hjelpebehov. Dilemma: Forventning om at en følger både organisasjonsmodellen, men også sykepleierrollen når en samhandler med bruker. Handlingsromet er her regulert i lys av organisasjonsmodellen (og kravet til dokumentering), men i sin interaksjon med brukerne forventes det fortsatt at de bruker sin sykepleierfaglige kompetanse. Slik har de rom til å utøve diskresjon, altså rom for å kunne ta beslutninger om brukerne, og dermed også å ta grep i for eksempel valg av leverandør. 13

14 Ulike variasjoner blant brukerne i undersøkelsen
Besluttet seg på stedet Hadde tenketid (leste brosjyren og snakket med saksbehandler over telefon) I overgangssituasjon (mellom sykehus og hjem) Fikk hjelp av pårørende til valget 14

15 Ulike strategier Distanserte seg: Forskjellsjakt Personifisering
Anders: Ja, at det var andre som var utenom har ikke jeg hatt peiling på egentlig. (senere) Nei.. (pause) hm.. jeg hører så mye om de der private her. Arbeidsplasser, det har blitt mye dyrere og.. (stille) Forskjellsjakt Åshild: Ja jeg synes i grunnen det var mye det samme, for.. jaja, noen de hadde id- kort eller sånt og viste for seg og... sånt forskjellig ja.. Dag: Og de er vennlige og hyggelige og samarb.. altså, pliktoppfyllende og ærlige også videre.. Men det er de jo alle sammen det? Personifisering Dag: Ja, altså det var derfor jeg tok den kommunale. For der var så passe, de kunne hjelpe til med så mye. Men det kunne jo en ut av de andre òg … Men det var en ut av de som skriver ... noe om språk. Antageligvis så har de innvandrere med seg som gjør jobben.(…) Som i følge de kan norsk 1) Eldre mann – ville ikke lese brosjyren Leseferdigheterv (har fått hjelp av pårørende med å fylle ut søknad etc?) 2) Selv om Anders ikke hadde hørt om ordningen tidligere, gir han nå uttrykk for dette. Dette kan være for å presisere at ordningen ikke interesserer ham og forsterker inntrykket om at de private ikke er et alternativ. Siden jeg er en fremmed, kan det tenkes at det er lettere å gi uttrykk for noe slikt enn at han ikke har hørt om ordningen og ikke orker å forholde seg til den. 15

16 Ulike strategier Brukerne kan her finne frem til reelle forskjeller; eks. at det de private ofte går hjem til brukerne med én person Også eksempler på at brukerne misforstod og trodde at noen leverandører kunne bidra med hjelp utover vedtaket Felles er at bruker tvinges til å ta en beslutning uten å ha nevneverdig grunnlag for dette 16

17 Oppsummering: Makt og avmakt
Brukervalg kan knyttes til markedstenkning og en større reformbølge (NPM) Rommet for å utøve faglig skjønn mindre blant yrkestakere Avmakt blant brukerne: Ikke passive brukere, men bestemte strategier (distansering, forskjellsjakt). Likevel blir ikke hensikten (medvirkning) oppfylt Uintendert makt: Personifisering – handler ikke lenger om leverandør, men bestemte karakteristika hos personalet 17