Fagdidaktikk på kryss og tvers, en utfordring for lærerutdanningen?

Presentasjon om: "Fagdidaktikk på kryss og tvers, en utfordring for lærerutdanningen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagdidaktikk på kryss og tvers, en utfordring for lærerutdanningen?
Tove Brita Eriksen Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

2 Reformer:En lærerutdanning i bevegelse
Lærerutdanningsreformer og nye rammeplaner: 1992, 1998, 2003, 2009/2010? Læreplaner for grunnskolen: M87, L97, LK06, neste? Bolognadeklarasjonen i 1999 Kvalitetsreformen Stortingsmelding nr. 16, Internasjonale tester: Pisa, Kimms m.fl. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

3 Refleksjoner... Når ting står stille og blir statisk, oppstår ingen utvikling. Bevegelse og nyskaping er universets prinsipp. Endringene i lærerutdanningen berører det vi betegner som didaktikk eller undervisningsinnhold. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

4 Didaktiske endringer? “Tiden har ikke stått stille i utdanningssammenheng”, og…. både generell didaktikk og fagdidaktikken påvirkes av endringer i samfunnet gjennom innføringen av nye læreplaner i grunnskolen, ved nye rammeplaner i lærerutdanningen og ved nye tolkninger. Vi påvirkes alle av ulike samfunnsmessige trender i tiden, og akademiske miljøer er en viktig aktør i denne prosessen. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

5 Didaktisk relasjonstenkning
Hva skal lærerstudentene lære? Mål:Generelt og faglig innehold, nivå, tid, teoretisk tilhørighet/litteratur, obligatorisk del og valgfri del av studiet, praksis? Hvordan skal studiet organiseres? Varighet, studiemodell og faglige moduler/læringsaktiviteter, organiseringsform/er, metodevalg, tilrettelegging, veiledning, vurdering, kvalitetssikring? Hvorfor: Tilpasse lærerutdanningen til det moderne samfunnets behov? Utdanne dyktige lærere som fungerer i morgendagens skolesamfunn. Gi studentene en realistisk utdanning. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

6 “Lag på lag av kunnskap og erfaring”/Analyse
Didaktisk relasjonstenkning og en modell for analyse: Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

7 Aktuelle spørsmål for analyse av didaktiske forhold:
Hvilke fagdidaktiske konsekvenser kan utdanningsendringene medføre for fagene, den enkelte student og for lærerutdanningen som sådann? Hva slags profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling blir studentene en del av? Kan vi snakke om en fagdidaktikk på kryss og tvers av studierammer? Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

8 Prosjektet: Internasjonalisering og lærerdanning (2004-2008)
Kvalitativ empiri innsamlet gjennom intervju av ei gruppe studenter (N=10) som gjennomførte deler av grunnskolepraksis i utlandet i 2004. Studentene ble intervjuet i 2004 og i 2006. Fortsatt gjelder samme rammeplan for lærerutdanninga (R2003). Data fra prosjektet kommer ut i bokform høsten 2009 med tittel: “Hva lærer studentene i praksis?” (Fagbokforlaget) Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

9 Faglige tilpasninger Når studenter i Oslo tar deler av studiet i utlandet (eks. 3 måneder), skal studiet i utlandet erstatte studiet i Norge selv om det ikke alltid blir et utenlandsstudium i det samme faget/ene som studenten har i Oslo. Dette krever individuelle didaktiske tilpasninger av rammebetingelsene for den/de studenter dette gjelder som eks. obligatoriske kurs og pensumlettelser. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

10 Studentenes didaktiske praksiserfaringer
Rammebetingelser: Elever i klassen/gruppa: Fra 15 (Oslo) > 50 (Kenya, Namibia) > 70 elever (Indonesia). Skole/klasserom/inne/ute: Fra en flott skole > undervisning under et stråtak med åpne vegger og jordgulv: ”Man behøver ikke å ha en rik skole for å skape god undervisning!” (Studentsitat) Undervisningsmateriell: Meget godt utstyrt/har alt: Sverige og Norge > 1 arbeidshefte pr. elev+ ingen bøker (Namibia) > Ingen arbeidshefter/bøker > arbeid på ark (Indonesia). Digitalt utstyr:”Det virker som om digitalt utstyr har en helt annen betydninger her (i Norge) enn i Ekuador. Skyldes det at vi har stå mye ressurser? I Ekvador blir vi tvunget til å tenke annerledes og alternativt for å skape en god undervisning.” Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

11 Studentenes didaktiske erfaringer
Målrelatert undervisning? Fra bruk av læreplaner med tydelige mål og arbeidsplaner på tvers av aldersgrupper (Sverige), > noe målstyring (Beograd, Namibia) > ingen bruk av læreplaner, men en undervisning som blir styrt av læreren alene (Indonesia, Ekvador). Ressurser: Mye ressurser i den norske skolen > god utnytting av lite i fattige land: “God undervisning behøver ikke å være avhengig av god økonomi!” ( Studentsistat) Organisering: “Med øvingslæreren vår opplevde vi at hun var veldig kvass. Veldig… om elevene kom for sent, så stengte hun døra. Og det reagerte vi veldig på.” (Studentutsagn, Beograd) Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

12 Studentenes didaktiske erfaringer
“Det var mer respekt for læreren der rett og slett. Hun behøvde ikke å mase på elevene. Når Michelle (læreren) var der, så visste alle hva de skulle gjøre, og de arbeidet godt. Læreren delte elevene inn i grupper og brukte en form for belønning etter hvor flinke de var. Det var en type “huspoeng”. Poengene ble skrevet opp på en plakat i klasserommet. Hver måned var det oppsummering for alle klassene. Den klassen som hadde oppnådd flest huspoeng, fikk lov til å ha badebassengparty fk. lørdag. På denne måten fikk elevene en motivasjonskikk.”( Studentutsagn, Kenya) Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

13 Studentenes didaktiske erfaringer
Undervisningsmetoder: “Når elevene svarte, svarte de ofte i kor. Det var veldig mye etteraping og kopiering av det læreren har gjort tidligere. Det var egentlig veldig tradisjonell undervisning, og vi så at dette var en type undervisning som Norge hadde forlatt for mange år siden. Vi hadde selvsagt utbytte av å se denne undervisningen,... men jeg tror ikke den var noe forbilledlig.”(Studentutsagn, Ekvador). Konsekvenspedagogikk med bruk av slag, skammekrok og hendene i været (90 min.) når lekser ikke var gjort, setter andre skolesamfunn og kulturer i nye perspektiv for studentene. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

14 Teoretiske begrunnelser (1)
Jeg benytter begrepet ‘didaktikk’ om alle de fenomen som er knyttet til det å være lærer, å lære opp eller å oppdra, men også i forhold til skole, klasse og klasserom (Gundem 1998) Jeg benytter begrepet ‘fagdidaktikk’ i forhold til studentenes refleksjon om “…alle de overveielser som er knyttet til den innholdsmessige siden av skolens undervisning…”(Sjøberg 1998:31) i fag som kroppsøving, språk, musikk, religion m.v. Didaktikken omhandler både mål, rammebetingelser og innhold (Nielsen 2004). Nielsen mener videre at didaktikken i utdanningen kan sees på som et tankekart som på ulike måter går på kryss og tvers i forhold til undervisningens organisering og innhold og den fenomenologiske verden studentene er en viktig del av i sin yrkesutdanning m.t.p. praksisfeltet. På denne måten vil didaktikken og fagdidaktikken som begrep endre seg “og være i bevegelse” fra fenomen til fenomen. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

15 Teoretiske begrunnelser (2)
Det finnes mange måter å planlegge undervisning på, men dersom planleggingen skal være retningsorientert og planmessig, er det viktig å ha en plan eller en modell å gå ut ifra. En av de modellene som er mest brukt i norsk lærerutdanning, er en didaktisk relasjonsmodell som ble konstruert av Bjørndal & Lieberg i Modellen framstilles som en 6-kant hvor ulike utdanningsfaktorer vurderes en og en og i lys av hverandre. Min didaktiske modell “Lag på lag av kunnskap og erfaring” anvender de samme begrepene som Bjørndal & Lieberg gjør, men synliggjør den gjennomgående påbyggingen av kunnskap i forhold til læring, tolkning og forståelse av ulike didaktiske faktorer. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

16 Teoretiske begrunnelser (3)
Gundem (1998) har sett på ulike definisjoner av didaktikk knyttet til tysk og skandinavisk tradisjon (Ongstad 2003). Hun knytter didaktikken til følgende begrep: A) innholdsaspektet - overføringsaspektet og målaspektet i forhold til undervisning, og B) analysekategoriene: et teoretisk nivå, et praktisk nivå og et diskursivt nivå. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

17 Konklusjon: Fagdidaktikk på kryss og tvers
Studentene utvikler en felles didaktisk kompetanse med bakgrunn i den felles utdanningen de er en del av. Studentene utvikler ulike fagdidaktiske kompetanser på kryss og tvers av fag og innenfor den utdanning og det praksisfelt/skole de er en del av basert på den enkelte foreleser, lærer og skolers ulike danningskulturer. Studentene reflekterer over forskjeller og likheter, og stiller mange didaktiske spørsmål om hva-hvordan-hvorfor? Komparativ analyse. Studentene som tar praksisstudier i utlandet utvikler viktig didaktisk kompetanse om undervisnings i andre land og kulturer og ser den norske skolen i nytt lys. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

18 Konklusjon:Fagdidaktikk på kryss og tvers
Utenlandspraksis gir studentene andre didaktiske perspektiv på utdanning, grunnskoleundervisning og skole enn hva de har fått gjennom praksis i Oslo. Utenlandspraksis stimulerer studentene til å stille spørsmål ved norsk skole og økonomiske prioriteringer. Vanlig konklusjon etter hjemkomst er: “Vi er så bortskjemte!” Studenter som tar deler av utdanningen i utlandet, ønsker å lære mer om andre lands skolesystemer enn det norske og reiser ofte ut igjen. Studentene sier at deres erfaringer kan ikke læres i Oslo, og at alle studenter burde ta delstudier i utlandet. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

19 Konklusjon: Fagdidaktikk på kryss og tvers
Hvordan følger hjemmeinstitusjonene opp didaktiske studenterfaringer når studentene er hjemme igjen? Hvordan følger norske grunnskoler opp disse studentenes praksiserfaringer i neste praksisperiode? De allsidige fagdidaktiske studenterfaringene som “ligger” lagret i studentenes bevissthet, bør sees på som en unik didaktisk kompetanse og settes inn i en helhet og anvendes “hjemme”, men blir dette gjort? Det er liten tvil om at både didaktiske og fagdidaktiske erfaringer fra studier utenom det ordinære praksisfeltet gir studentene allsidig og relevant læring og dagens lærerutdanning mange nye utfordringer. Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.

20 Takk for meg! “It’s what set us apart from all the others. Not just that we have a story, but that we live by it.” (Leaon Gorman) Førstelektor Tove Brita Eriksen, Den anden Nordiske Fagdidaktikkonferansen, Middelfart, DK 2009.