Nødnett- Et nett i nød? Steinar Olsen Avdelingsdirektør

Presentasjon om: "Nødnett- Et nett i nød? Steinar Olsen Avdelingsdirektør"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nødnett- Et nett i nød? Steinar Olsen Avdelingsdirektør
Avdeling for medisinsk nødmeldetjeneste

2 St.prp. nr. 30 (2006-2007) – Trinn 1 Prop. 100 S (2010-2011) – Trinn 2
Overordnede mål St.prp. nr. 30 ( ) – Trinn 1 Prop. 100 S ( ) – Trinn 2 Effektivisere nødetatenes arbeid Ivareta kravet til avlyttingssikkerhet Bedre koordinering ved store ulykker Styrke samfunnets sikkerhet og beredskap MÅLSETNING Mer moderne kommunikasjonsnett. Internt i helse og mot de øvrige nødetatene. Effektivisere ikke minst i forbindelse med samvirke mellom ettaer Avlytting Ikke MOBIL etter innføring av nødnett Ref Utøya utfordringer | 2

3 Gamle nett vs. nytt nødnett
Digitalt nødnett Ressursdeling God radiodekning Analoge radionett Egen infrastruktur Egne radiokanaler Begrenset dekning Helse «Landsdekkende» Helseradio-/LA-nett Brann Ca. 230 lokale radionett i kommunene Politi Ett nett pr. politidistrikt Etatsvise talegrupper Felles talegrupper Kryptering HE-nett til utalarmering – mobiltelefon til sensitive opplysninger Etter nødnett vil ikke Datatilsynet ikke anbefale bruk av mobiltelefon Alle fagsentraler Helse får til LV og Am i tillegg Linje tilknyttete fagsentraler, radiotilknyttet løsninger for LV og AM Etatene får sine egne tale grupper Redningstalegrupper Samvirke kanneler med andre aktører i nødnettet

4 Norges største IKT-prosjekt
RADIOER POLITI RADIONETTVERK MED CA BASESTASJONER BRANN HELSE Denne plansjen beskriver omfanget av nødnettprosjektet. Helsetjenestens kontrollrom:233 totalt som skal ha kontrollromsutstyr(ICCS) Totalt 253 (19 AMK, 86 akuttmottak, 128 LV-sentraler) per nov.2011 Politi og brann til sammen: 51 Håndholdte og kjøretøymonterte radioer: 970 i trinn 1 – x tusen i trinn 2 X antall personell må gjennomføre opplæring Radionettverk / infrastruktur Drifts- og vedlikeholdstjenester Utstyr til kommunikasjonssentraler Radioterminaler Opplæring av superbrukere Investeringskostnader Totalt hele landet: 3,6 milliarder kroner (2006) Første fase: 900 millioner kroner (54 kommuner) (2006) KOMMUNIKASJONSSENTRALER HELSE 19 AMK-sentraler 89 Akuttmottak 165 LV-sentraler BRANN 24 fagsentraler POLITI 27 fagsentraler 4

5 Mange mulige brukere Kjernebrukere Viktige samfunns- Andre
messige tjenester Veivesen Trafikketater Havnevesen Teknisk etat i kommunene Pleie- og omsorgstjenesten Vaktselskaper Andre beredskaps- brukere Elforsyning Tollvesen Fengselsvesen Oljevern Brann Politi Helse Kjernebrukere Sivilforsvaret Forsvaret Kommunal beredskap Frivillige hjelpeorganisasjoner Redningsressurser Hovedrednings-sentralene Redningshelikoptre Kystverket Annen statlig beredskap Industrivern De som får kjernebukere Andre potensielle brukere må kjøpe selv

6 Brukervennlige kommunikasjonssentraler og radioterminaler
Viktig egenskaper Brukervennlige kommunikasjonssentraler og radioterminaler Integrert telefoni og radio i et helhetlig system Bedre radiodekning og talekvalitet Robust og avlyttingssikret Felles nett med egne etatsspesifikke ”nett” Samtalegrupper og konferansemuligheter Alarmknapp (sikkerhetsalarm) Bedre ressursoversikt gjennom GPS-posisjonering Etablering av nytt nødnett vil gi ett forutsigbart og moderne samband. Nettet vil gi all nødvendig funksjonalitet og kapasitet nødvendig ved større hendelser/krisehåndtering. MEN: Store krav til kommunikasjonsrutiner Store krav til ett gjennomprøvd planverk Store krav til opplæring og daglig bruk Avlyttingssikret og moderne samband med forbedret dekning, kapasitet og talekvalitet Det nye nødnettet er et bedre, mer brukervennlig og mer moderne verktøy som vil gi sikrere kommunikasjon i hverdag og kriser Bedre tilgjengelighet/styrket beredskap Flere personell er tilgjengelige for hverandre og gir en utvidet helseberedskap Styrket samhandling (internt i helsetjenesten) Dialog, beslutningsstøtte og koordinering gir bedre beslutninger og flere til BEON Sterkere samvirke (mellom nødetatene) Bedret sikkerhet (for personell, pasienter, samfunnet)

7 Felles infrastruktur i helse
Legevaktlege Fastlege Radio Innringer Ambulanse Innringer Telefoni Meldinger Annen AMK AMK LV-sentral Sende E- postmeldinger mellom kommunikkasjonssentraler også pasientsensitive opplysninger SDS (SMS) mellom radioer og kontrolllrom Sykehus- avdeling Akuttmottak

8 I forhold til opprinnelig plan for nasjonal utbygging er
Forsinkelser I forhold til opprinnelig plan for nasjonal utbygging er nødnettprosjektet 4 år forsinket … Utfordrende prosjekt med mange forsinkelser. Skulle ha vært i ferd med å ferdigstille radionettet i Finnmark i disse dager. Reguleringssaker Dekning Interferens Ingen erfaringer med refleksjoner fra nakne fjellsider Inens

9 Kritikk mot Nødnett i media
Gammel teknologi Dårlig dekning Lav datahastighet Dårlig lydkvalitet

10 Utbygging og faser Trinn 2 – Nasjonal utbygging (fase 1-5)
Samlet innføring i helse Synkron innføring med brann og politi Innføring pr. AMK-område Ta nettet i bruk straks det er klart Fase 1: Høsten 2013 Fase 2: Våren 2014 Fase 3: Høsten 2014 Nødnett tas i bruk sammen med etatene for å sikre kommunikasjon

11 Utbyggingsplanen Utbyggingsplan for fase 1-5 er omforent med DNK og leverandørene Fase 2012 2013 2014 2015 Q1 Q2 Q3 Q4 1 2 3 4 5 = Kartlegging = Prosjektoppstart = Ibruktakelse av Nødnett

12 Erfaringer med nødnett
Radioen er enkelt å bruke, og ikke minst mye mindre og lettere en HE-radioen. Talekvalitet og radiodekning er bra. Praktisk at radioen kan brukes som mobiltelefon. Jeg ser ingen argumenter for å ta med vanlig mobiltelefon i tjeneste lenger. Enkelt å etablere kontakt mellom vaktlege, AMK/ambulanse og LV-sentral. Nødnett er et ypperlig verktøy for distriktsmedisinen. Innføring av nødnett krever at man er sitt ansvar bevisst og at man involverer seg. Lasse Christensen, kommuneoverlege Aurskog-Høland kommune, Akershus Arealmessig største kommune i Akershus med 962 km² Ca innbyggere

13 Nasjonale prosedyrer

14 Felles «Fleet-map»

15 Felles prosedyrer

16 Nasjonal felles opplæringsmodell
Nasjonale instruktører Områdeinstruktører i hvert AMK / Politi- distrikt Lokale instruktører Lokal sluttbrukeropplæring Opplæring tilpasset den enkelte brukergruppe Fokus på rutine- og prosedyretrening Forutsetning for bruk av Nødnett Nasjonalt Nivå Område Lokalt

17 Er det et nett for nødsituasjoner ?

18 Hendelsene den 22. juli Oppdrags- og styringssystemen taklet ikke oppdragsmengden Køing i mobilnettet forårsaket databasefeil. Fikk ikke sendt oppdrag ut til enhetene Fikk ikke sendt kartmarkering Fikk ikke mottatt status Mistet posisjonene til enhetene Mobiltelefoni var lite tilgjengelig og upålitelig Nødnettet gjorde jobben og taklet trafikken …….

19

20 Et sikkert redundant nett….

21 Kommunikasjon krever organisasjon
Helhetlig planverk Roller Ansvar Kommunikasjonsveier Operasjonalisering Nedbrytning på enhet Opplæring Trening Felles øving Situasjonsforståelse Informasjonsflyt Gjennomføringsevne Læring Øvelse Reelle hendelser

22 Nød situasjoner nett i nød
Vil kreve involvering, planlegging, oppfølging og daglig bruk…

23 Takk for oppmerksomheten !